Redigerer Nord-Irland

{{Koord|54.58|-5.83|dim:100km|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Northern Ireland<br>''Tuaisceart Éireann''
| norsknavn = Nord-Irland
| bilde = Loch Erne.jpg
| bildetekst = Innsjøen Lough Erne ligger sentralt i Nord-Irland
| flagg = 
| våpen = 
| land = Storbritannia
| plassering = 
| språk = [[Engelsk]], [[irsk]]
| hovedstad = [[Belfast]]
| styreform = Selvstyrt region
| avhengig = [[Storbritannia]]
| leder1t = [[Liste over Nord-Irlands regjeringssjefer|Førsteminister]]
| leder1p = [[Michelle O’Neill]]
| befolkning = 1903100<!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsår = 2021<ref name="population"/><!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| kart = LocationNorthernIreland.png
}}
'''Nord-Irland''' ([[irsk]]: ''Tuaisceart Éireann'')<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/Tuaisceart_%C3%89ireann «Tuaisceart Éireann»], ''Wiktionary''; [https://www.openstreetmap.org/relation/156393#map=8/54.664/-6.628 «Forbindelse: Nord-Irland (156393)»], ''OpenStreetMap''.</ref> er en [[Storbritannias riksdeler|riksdel]] av [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]], og ligger nordøst på [[Irland (øy)|øya Irland]]. Nord-Irland grenser i sør og vest til [[Irland|republikken Irland]]. [[Belfast]] er hovedstad i Nord-Irland. Ved folketellingen i 2021 utgjorde befolkningen 1 903 100,<ref name="population"> Simpson, Mark (24. mai 2022): [https://www.bbc.co.uk/news/uk-northern-ireland-61562493 «Census: Northern Ireland population just under 2m»], ''BBC News''</ref> som utgjør rundt 3% av Storbritannias befolkning og 27% av befolkningen på øya Irland. Den nordirske forsamling (''Northern Ireland Assembly''),<ref>[http://www.niassembly.gov.uk «Northern Ireland Assembly»], offisielt nettsted</ref> etablert ved lov i 1998,<ref>[https://www.legislation.gov.uk/ukpga/1998/47/contents «Northern Ireland Act 1998»], ''Legislation.gov.uk''</ref> har ansvaret for en rekke delegerte politiske saker, mens andre områder er forbeholdt [[Storbritannias regjering|den britiske regjeringen]]. Regjeringen i Nord-Irland samarbeider med [[Irlands politiske system|den irske regjeringen]] på flere områder under betingelsene i [[Belfastavtalen]] av 1998.<ref>Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland; Government of Ireland (1998): [http://peacemaker.un.org/node/1697 ''Northern Ireland Peace Agreement (The Good Friday Agreement)''</ref> Republikken Irland har også en rådgivende rolle i ikke-delegerte statlige saker gjennom den mellomstatlige britisk-irske regjeringskonferansen (BIIG).<ref>Forde, Eoin (2020): [https://www.academia.edu/44210367 «Constitutional Models of a United Ireland»], ''Academia'': 16–17</ref><ref>[https://www.gov.uk/government/news/british-irish-intergovernmental-conference-biigc-june-2023 «British-Irish Intergovernmental Conference (BIIGC)»] (pressemelding), ''GOV.uk'' 2. juni 2023</ref>

Nord-Irland ble formelt opprettet i 1921, da Irland ble delt opp av lov av 1920<ref>[https://www.legislation.gov.uk/ukpga/1920/67/pdfs/ukpga_19200067_en.pdf «Government of Ireland Act 1920»] (PDF), ''Legislation.gov.uk''</ref> og opprettet en delegert regjering for de seks nordøstlige grevskapene ([[Antrim (grevskap)|Antrim]], [[Armagh (grevskap)|Armagh]], [[Down (grevskap)|Down]], [[Fermanagh (grevskap)|Fermanagh]], [[Londonderry (grevskap)|Londonderry]] og [[Tyrone (grevskap)|Tyrone]]). Som tilsiktet av [[Unionisme (Irland)|unionister]] og deres støttespillere hadde til hensikt i [[Palace of Westminster|Westminster]], hadde Nord-Irland et unionistisk flertall, som ønsket å forbli i [[Storbritannia]];<ref name="McKittrick_5"> McKittrick, David & McVea, David (2002): ''Making Sense of the Troubles''. New Amsterdam Books, s. 5</ref> de var generelt [[Protestantisme|protestantiske]] etterkommere av kolonister fra Storbritannia. I mellomtiden var flertallet i Sør-Irland (som ble [[den irske fristaten]] i 1922), og en betydelig minoritet i Nord-Irland, [[Irsk nasjonalisme|irske nasjonalister]] (generelt [[Katolsk|katolikker]]) som ønsket et forent uavhengig Irland.<ref>Jenkin, Richard (1997): ''Rethinking ethnicity: arguments and explorations'', London: SAGE Publications. Sitat: «In Northern Ireland the objectives of contemporary nationalists are the reunification of Ireland and the removal of British government.»; Dorey, Peter (1995): ''British politics since 1945'', Oxford: Blackwell Publishers. Sitat: «Just as some Nationalists have been prepared to use violence in order to secure Irish reunification, so some Unionists have been prepared to use violence in order to oppose it.»; [https://web.archive.org/web/20060716075752/http://www.sinnfein.ie/policies/document/155 "Strategy Framework Document: Reunification through Planned Integration: Sinn Féin's All Ireland Agenda]. Arkivert fra [http://www.sinnfein.ie/policies/document/155 originalen] 16. juli 2006. ''Sinn Féin''; [https://web.archive.org/web/20090618145438/http://www.sdlp.ie/policy_details.php?id=78 "Policy Summaries: Constitutional Issues], ''Social Democratic and Labour Party''. Arkivert fra [http://www.sdlp.ie/policy_details.php?id=78 originalen] 18. juni 2009.</ref><ref>Merrick, Rob (2. august 2017): [https://www.independent.co.uk/news/uk/politics/united-ireland-referendum-brexit-vote-inevitable-irish-parliament-report-mark-daly-fianna-fail-a7873696.html «United Ireland referendum is inevitable after Brexit, says Irish parliamentary report author»], ''Independent.co.uk''</ref> I dag ser førstnevnte generelt på seg selv som britiske og sistnevnte generelt ser på seg selv som irske, mens en nordirsk eller ulstersk identitet hevdes av en betydelig minoritet fra alle bakgrunner.<ref>[http://www.ark.ac.uk/nilt/2014/Community_Relations/NINATID.html «Which of these best describes the way you think of yourself?»] {{Wayback|url=http://www.ark.ac.uk/nilt/2014/Community_Relations/NINATID.html |date=20210224200622 }}, ''Northern Ireland Life and Times Survey''. 2014.</ref>

[[Fil:Northern Ireland - Counties.png|thumb|left|De tradisjonelle grevskapene i Nord-Irland]]
Opprettelsen av Nord-Irland ble ledsaget av vold både til forsvar for og mot deling. Under konflikten 1920–22 (''The Troubles'')<ref>Concannon, Patrick 7. august (2020): [https://sluggerotoole.com/2020/08/07/the-forgotten-troubles-1920-1922-the-derry-riots-1920/ «The Forgotten Troubles 1920-1922: The Derry Riots 1920...»], ''Sluggerotoole.com''</ref> opplevde hovedstaden Belfast ytterliggående felles vold, hovedsakelig mellom protestantiske unionister og sivile katolske nasjonalister.<ref name="Lynch_11">Lynch (2019), s. 11, 100–101.</ref> Mer enn 500 ble drept<ref name="Lynch_99">Lynch (2019), s. 99.</ref> og mer enn 10 000 ble flyktninger, hovedsakelig katolikker.<ref>Lynch (2019), s. 171–176.</ref> I de neste femti årene hadde Nord-Irland en uavbrutt serie av regjeringer bestående av unionistpartier.<ref>McKittrick & McVea (2002), s. 6</ref> Det var uformell gjensidig segregering av begge samfunnene,<ref>McKittrick & McVea (2002), s. 18</ref> og unionistregjeringene ble anklaget for [[diskriminering]] av den irske nasjonalistiske og katolske minoriteten.<ref>Gallagher, Tom (1983): ''Contemporary Irish Studies''. Manchester University Press, s. 29–32</ref> På slutten av [[1960-tallet]] ble en kampanje for å få slutt på diskriminering av katolikker og nasjonalister motarbeidet av lojalister, som så det som en republikansk front.<ref>Maney, Gregory (2012): "The Paradox of Reform: The Civil Rights Movement in Northern Ireland", ''Nonviolent Conflict and Civil Resistance''. Emerald Group Publishing, s. 15</ref> Denne uroen utløste problemene, en tretti år lang konflikt som involverte republikanske og lojalistiske paramilitære og statlige styrker, som krevde over 3500 liv og skadet 50 000 andre.<ref> [https://cain.ulster.ac.uk/sutton/tables/Status_Summary.html «CAIN: Sutton Index of Deaths»], ''Cain.ulster.ac.uk.</ref><ref name="cain"> [https://cain.ulster.ac.uk/ni/security.htm «CAIN: Northern Ireland Society – Security and Defence»], ''Cain.ulster.ac.uk''.</ref> [[Belfastavtalen]] (på engelsk omtalt som «Langfredagsavtalen») fra 1998 var et stort skritt i fredsprosessen, som innebfattet paramilitær nedrustning og normalisering sikkerheten, selv om [[sekterisme]] og [[segregering]] fortsatt er store sosiale problemer, og sporadisk vold har fortsatt.<ref>Holland, Jack (1999): ''Hope against History: The Course of Conflict in Northern Ireland''. Henry Holt & Company, ISBN 0-8050-6087-1; s. 221. Sitat: «The troubles were over, but the killing continued. Some of the heirs to Ireland's violent traditions refused to give up their inheritance.»</ref>

Økonomien i Nord-Irland var den mest industrialiserte i Irland på tidspunktet for delingen, men begynte snart å avta, en nedgang som ble forsterket av den politiske og sosiale uroen under voldskonflikten (''The Troubles'').<ref>McCourt, Malachy (2004): ''History of Ireland''. New York: MJF Books, Fine Communications. ISBN 978-1-60671-037-1; s. 324.</ref> Økonomien har vokst betydelig siden slutten av [[1990-tallet]]. [[Arbeidsledighet]]en i Nord-Irland nådde en topp på 17,2 % i [[1986]], men falt tilbake til under 10 % på [[2010-tallet]],<ref>[http://www.detini.gov.uk/economic_overview___8211__october_2014.pdf?rev=0 Trade, and Investment: Full Economic Overview] {{Wayback|url=http://www.detini.gov.uk/economic_overview___8211__october_2014.pdf?rev=0 |date=20141107220447 }} (PDF), Department of Enterprise, 15. oktober 2014</ref> på samme måte som resten av [[Storbritannia]].<ref>Elliott, Larry (17. september 2014): [https://www.theguardian.com/business/2014/sep/17/uk-unemployment-rate-falls-lowest-level-2008-financial-crisis «UK unemployment rate falls to lowest level since 2008 financial crisis»], ''The Guardian''</ref> Kulturelle forbindelser mellom Nord-Irland, resten av Irland og resten av Storbritannia er komplekse, med Nord-Irland som deler både Irlands kultur og Storbritannias kultur. I mange idretter er det et styrende organ All-Ireland eller lag fra hele [[Irland (øy)|den irsk øya]]; det mest bemerkelsesverdige unntaket er vanlig [[fotball]]. Nord-Irland konkurrerer separat på [[Samveldelekene]], og folk fra Nord-Irland kan konkurrere for enten Storbritannia eller Irland ved [[Olympiske leker|de olympiske leker]]. 

== Historie ==
Nord-Irland var under den tidlige [[britisk]]e [[okkupasjonen]] fra 1600-tallet det området av [[Irland (øy)|Irland]] som utviste størst motstand mot okkupasjonsmakten, og det ble derfor en styrt politikk å sende britiske, i hovedsak [[Skottland|skotske]], og [[protestantisme|protestantiske]] nybyggere til provinsen [[Ulster]] for å endre befolkningssammensetningen og derved redusere den lokale motstanden mot den britiske okkupasjonsmakten.

Nord-Irland som politisk enhet ble opprettet i 1921, da den til da britisk-okkuperte øya [[Irland (øy)|Irland]] ble delt i det britisk styrte Nord-Irland og det etter hvert selvstendige [[Sør-Irland]]. I motsetning til den sørlige delen av øya, som skulle bli til [[Den irske fristaten|den irske fristaten]] i 1922, ønsket flertallet av befolkningen i Ulster å forbli i [[Storbritannia]]. De fleste av disse var protestantiske etterkommere av kolonister fra [[Skottland]]. Et betydelig mindretall ønsket et forent Irland uavhengig av britisk styre og de fleste av disse var katolikker.

Fra slutten av 1960-årene fulgte en tre tiår lang [[Konflikten i Nord-Irland 1968–1997|voldelig konflikt]] mellom de to samfunnsgruppene og den britiske stat. Konflikten krevde mer enn {{formatnum:3500}} menneskeliv.<ref>[http://cain.ulst.ac.uk/sutton/tables/Status_Summary.html Malcolm Sutton's Index of Deaths from the Conflict in Ireland: Status summary] {{Wayback|url=http://cain.ulst.ac.uk/sutton/tables/Status_Summary.html |date=20150824193436 }}, Conflict Archive on the Internet (CAIN). Lest 14. september 2014.</ref> [[Langfredagsavtalen]] i 1998 var et stort skritt fremover i fredsprosessen, selv om sekterisme fremdeles er et stort samfunnsproblem.

== Demografi ==
[[File:Northern Ireland – religion or religion brought up in (Christianity; 2011).png|thumb|Fra folketellingen i 2011: forskjeller i andeler av de som er, eller ble oppdratt som, enten katolske (jo mer rødt) eller protestantiske/andre kristne (jo mer blått)]]

Befolkningen i Nord-Irland har vokst årlig siden 1978. Befolkningen på tidspunktet for folketellingen i 2021 var 1,9 millioner, etter å ha vokst 5 % i løpet av det foregående tiåret.<ref> [https://www.nisra.gov.uk/system/files/statistics/census-2021-main-statistics-for-northern-ireland-phase-1-statistical-bulletin-demography-and-households.pdf «Main statistics for Northern Ireland»] (PDF). ''NISRA''.</ref> Befolkningen i 2011 var 1,8 millioner, en økning på 7,5 % i løpet av det foregående tiåret.<ref name="nisra_2012">[https://www.nisra.gov.uk/publications/2011-census-key-statistics-northern-ireland «Census Key Stats bulletin»] (PDF), ''NISRA''. 2012.</ref> Den nåværende befolkningen utgjør 2,8% av [[Storbritannia]]s befolkning (67 millioner) og 27% av [[Irland (øy)|øya]] Irlands befolkning (7,03 millioner). Befolkningstettheten er 135 innbyggere / km2.

Fra folketellingen i 2021 er befolkningen i Nord-Irland nesten helt hvit (96,6%).<ref name="statistics"> [https://www.nisra.gov.uk/system/files/statistics/census-2021-main-statistics-for-northern-ireland-phase-1-statistical-bulletin-ethnic-group.pdf «Main statistics for Northern Ireland»] (PDF), ''NISRA''.</ref> I 2021 var 86,5 % av befolkningen født i Nord-Irland, med 4,8 % født i Storbritannia, 2,1 % født i Irland, og 6,5 % født andre steder (mer enn halvparten av dem i et annet europeisk land).<ref name="statistics"/> I 2021 var de største ikke-hvite etniske gruppene svarte (0,6 %), [[India|indiske]] (0,5 %) og [[Kina|kinesere]] (0,5 %).<ref name="statistics"/> I 2011 var 88,8% av befolkningen født i Nord-Irland, 4,5% i Storbritannia og 2,9% i Irland. 4,3 % ble født andre steder; tredoblet beløpet det var i 2001.<ref name="migrant"> [https://www.bbc.co.uk/news/uk-northern-ireland-66297150 «NI migrant population triples in decade, says study»], ''BBC News''. 26. juni 2014.</ref>

=== Identitet og statsborgerskap ===
I Nord-Irlands folketellinger kan respondentene velge mer enn én nasjonal identitet. I 2021:<ref name="statistics"/>

* 42,8% identifisert seg som britiske, utelukkende eller sammen med andre nasjonale identiteter
* 33,3% identifisert seg som irsk, utelukkende eller sammen med andre nasjonale identiteter
* 31,5 % identifisert seg som nordirsk, utelukkende eller sammen med andre nasjonale identiteter

De viktigste nasjonale identitetene gitt i de siste folketellingene var:

{| class="wikitable sortable" style="text-align:right"
|-
!colspan=4|Nasjonal identitet til innbyggere i Nord-Irland<ref name="SummaryReport">[https://www.nisra.gov.uk/sites/nisra.gov.uk/files/publications/2011-census-results-key-statistics-summary-report.pdf «Northern Ireland Census 2011 Key Statistics Summary Report»] {{Wayback|url=https://www.nisra.gov.uk/sites/nisra.gov.uk/files/publications/2011-census-results-key-statistics-summary-report.pdf |date=20220922201937 }} (PDF), ''NISRA''.</ref><ref name="statistics"/>
|-
!rowspan="2"|Identitet
!rowspan="2"|2011
!rowspan="2"|2021
|- style="font-size:85%"
|-
|style="text-align:left"| Kun britisk || 39,9% || 31,9%
|-
|style="text-align:left"| Kun irsky || 25,3% ||29,1%
|-
|style="text-align:left"| Kun nordirsk || 20,9% || 19,8%
|-
|style="text-align:left"| Britisk og nordirsk || 6,2% || 8,0%
|-
|style="text-align:left"| Irsk og nordirsk || 1,1%|| 1,8%
|-
|style="text-align:left"| Britisk, irsk og nordirsk || 1,0% || 1,5%
|-
|style="text-align:left"| Britisk og irsk || 0,7% || 0,6%
|-
|style="text-align:left"| Engelsk, skotsk, eller walisisk || 1,6% ||1,5%
|-
|style="text-align:left"| Alle andre || 3,4%|| 6,0%
|}

=== Religion ===
Ved folketellingen i 2021 identifiserte 42,3% av befolkningen seg som [[Den katolske kirke|romersk-katolske]], 37,3% som [[Protestantisme|protestanter]]/andre [[Kristendom|kristne]], 1,3% som andre religioner, mens 17,4% identifiserte seg uten religion eller ikke oppga en.<ref name="Religion"> [https://www.nisra.gov.uk/system/files/statistics/census-2021-main-statistics-for-northern-ireland-phase-1-statistical-bulletin-religion.pdf Main statistics for Northern Ireland Statistical bulletin – Religion] (PDF), ''NISRA''.</ref> Den største av de protestantiske/andre kristne kirkesamfunnene var [[Presbyterianisme|Presbyteriansk kirke]] (16,6%), den [[Den anglikanske kirke|anglikanske]] [[Irlands kirke]] (11,5%) og [[Metodisme|Metodistkirken]] (2,3%).<ref name="Religion"/> Ved folketellingen i 2011 identifiserte 41,5 % av befolkningen seg som protestanter/andre kristne, 41 % som romersk-katolske, 0,8 % som andre religioner, mens 17 % identifiserte seg uten religion eller ikke oppga en. Når det gjelder bakgrunn (det vil si religion eller religion oppfostret i), ved folketellingen i 2021 kom 45,7% av befolkningen fra katolsk bakgrunn, 43,5% fra protestantisk bakgrunn, 1,5% fra annen religiøs bakgrunn og 5,6% fra ikke-religiøs bakgrunn.<ref name="Religion"/> Dette var første gang siden Nord-Irlands opprettelse at det var flere mennesker med katolsk bakgrunn enn protestanter.<ref> [https://www.bbc.com/news/uk-northern-ireland-62980394 «Census 2021: More from Catholic background in NI than Protestant»], ''BBC News'', 22. september 2022</ref> Ved folketellingen i 2011 kom 48 % fra protestantisk bakgrunn, 45 % fra katolsk bakgrunn, 0,9 % fra annen religiøs bakgrunn og 5,6 % fra ikke-religiøs bakgrunn.

I nyere folketellinger oppga respondentene sin religiøse identitet eller religiøse oppfostring som følger:<ref>[https://www.nisra.gov.uk/sites/nisra.gov.uk/files/publications/2001-census-results-key-statistics-report-tables.pdf «Key Statistics Table»] (PDF), ''NISRA''.</ref><ref name="SummaryReport"/><ref name="Religion"/>

{| class="wikitable sortable" style="text-align:right"
|-
!colspan=5|Religion eller religiøs bakgrunn for innbyggere i Nord-Irland
|-
!rowspan="2"|Religion / religion oppdratt i
!rowspan="2"|2001
!rowspan="2"|2011
!rowspan="2"|2021
|- style="font-size:85%"
|-
|style="text-align:left"| Katolsk || 43,8 % || 45,1 % || 45,7 %
|-
|style="text-align:left"| Protestantiske og andre kristne || 53,1 % || 48,4 % || 43,5 %
|-
|style="text-align:left"| Andre religioner || 0,4 % || 0,9 %|| 1,5 %
|-
|style="text-align:left"| Ingen religion eller religiøs oppvekst || 2,7 % || 5,6 % || 9,3 %
|}

== Politikk og administrasjon ==
Siden undertegnelsen av Langfredagsavtalen i 1998, er Nord-Irland i stor grad selvstyrt. I henhold til avtalen kan Nord-Irland samarbeide med resten av Irland på enkelte politiske områder, mens andre felt fremdeles er forbeholdt den nasjonale regjeringen i [[Storbritannia]]. Nord-Irland sender 18 representanter til parlamentet i London.

=== Administrativ inndeling ===
Administrativt er Nord-Irland delt i 26 distrikter. Distriktene er fordelt på seks av ni grevskap (counties) i den tidligere irske provinsen [[Ulster]]. De seks grevskapene er:

* [[Antrim (grevskap)|Grevskapet Antrim]]
* [[Armagh (grevskap)|Grevskapet Armagh]]
* [[Down (grevskap)|Grevskapet Down]]
* [[Fermanagh (grevskap)|Grevskapet Fermanagh]]
* [[Londonderry (grevskap)|Grevskapet Londonderry]] 
* [[Tyrone (grevskap)|Grevskapet Tyrone]]

== Større byer ==
{| class="table" style="text-align:center; margin-right:10px; font-size:90%"
|-
! colspan=6 style="background:#f5f5f5; font-size:130%; padding:0.3em" |Større byer ved befolkning<ref> [https://build.nisra.gov.uk/en/custom/viewdata?d=PEOPLE&v=SETTLEMENT15&~SETTLEMENT15=N11000151+N11000243+N11000438+N11000447+N11000218+N11000564+N11000559+N11000099+N11000040+N11000537+N11000153 «Settlement 2015»], ''NISRA''</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20140401113858/http://www.nisra.gov.uk/archive/demography/publications/urban_rural/ur_gaz.pdf «Statistical Classification and Delineation of Settlements»] (PDF), ''Northern Ireland Statistics and Research Agency''.</ref>
|- style=vertical-align:top
! rowspan=21|[[Fil:Belfast City Hall, October 2010 (01).JPG|frameless|upright=0.7]]<br />[[Belfast]]<br /><br />[[Fil:Guildhall in Derry City as of August 2016.jpg|frameless|upright=0.7]]<br />[[Derry]]<br />
! style="background:#f5f5f5; text-align:center"| #
! style="background:#f5f5f5; text-align:left"| Større byer ved befolkning
! style="background:#f5f5f5; text-align:center"| Befolkning (2021)
! style="background:#f5f5f5; text-align:center"| Storby-<br />befolkning
! rowspan=21|[[File:Lisburn Market House.JPG|frameless|upright=0.7]]<br />[[Lisburn]]<br /><br />[[Fil:Newry Townhall - geograph.org.uk - 1476695.jpg|frameless|upright=0.7]]<br />[[Newry]]
|-
| 1 ||style=text-align:left |'''[[Belfast]]'''|| 293 298|| 639 000
|-
| 2 ||style=text-align:left |'''[[Derry]]'''|| 85 279 ||
|-
| 3 ||style=text-align:left |'''Større Craigavon'''|| 72 301
|-
| 4 ||style=text-align:left |'''[[Newtownabbey]]'''{{efn|name=BelfastMetro}}|| 67 599
|-
| 5 ||style=text-align:left |'''[[Bangor (Nord-Irland)|Bangor]]'''{{efn|name=BelfastMetro}}|| 64 596
|-
| 6 ||style=text-align:left |'''[[Lisburn]]'''{{efn|name=BelfastMetro|Del av Belfasts storbyområde}} || 51 447 || 84 090
|-
| 7 ||style=text-align:left |'''[[Ballymena]]'''|| 31 205
|-
| 8 ||style=text-align:left |'''[[Newtownards]]'''|| 29 677
|-
| 9 ||style=text-align:left |'''[[Newry]]'''|| 28 530
|-
| 10 ||style=text-align:left |'''[[Carrickfergus]]'''{{efn|name=BelfastMetro}}|| 28 141
|}

== Økonomi ==
[[Fil:Belfast Titanic.jpg|thumb|right|[[Titanic Belfast]], besøksenteret, åpnet i 2012, hvor blant annet [[RMS «Titanic»]] ble bygget]]
[[Fil:Harlandandwolffcranes.JPG|thumb|right|Skipsverftet [[Harland & Wolff]] med heisekranene kalt «Samson» og «Goliat»]]
[[File:Northern side of the Ochil Hills - geograph.org.uk - 3005538.jpg|thumb|Landbruk i Nord-Irland er blant annet drift av sauer, her fra nordsiden av Ochil Hills]]
Nord-Irland hadde tradisjonelt en industriell økonomi, særskilt med [[skipsbygging]], [[tau]]produksjon og [[tekstil]]er, men mest [[tungindustri]]en har siden blitt erstattet av [[Tertiærnæring|servicenæring]].<ref> [https://www.nisra.gov.uk/sites/nisra.gov.uk/files/publications/BESES-Purchases-and-imports-Publication-2018_0.PDF «Northern Ireland Broad Economy Sales and Exports Statistics: Purchases and Imports Results 2018»] (PDF), ''Nisra.gov.uk''.</ref> I 2019 ble 53 % av brutto verdiskapning generert av tjenester, 22 % av offentlig sektor, 15 % av produksjon, 8 % av bygg og 2 % av landbruk.<ref>[https://www.nisra.gov.uk/sites/nisra.gov.uk/files/publications/NI-Composite-Economic-Index-Q1-2021.pdf «Economic Activity in Northern Ireland Q1 2021»] (PDF), ''Nisra.gov.uk''</ref>

=== Teknologi ===
[[Belfast]] er Storbritannias nest største knutepunkt for [[teknologi]] utenfor London, med mer enn 25 % av jobbene deres er knyttet til teknologi. Mange etablerte multinasjonale teknologiselskaper som [[Fujitsu]], SAP Research, [[IBM]] og [[Microsoft]] har tilstedeværelse her. Det anses som et attraktivt sted å bo for tekniske fagfolk og har lave levekostnader sammenlignet med andre byer.<ref>[https://growthbusiness.co.uk/a-guide-to-the-belfast-tech-hub-2560721/ «A guide to the Belfast tech hub»], ''Growth Business'', 27. oktober 2022</ref><ref>[https://www.gov.uk/government/news/more-than-100-investors-confirmed-for-summit-in-northern-ireland «More than 100 investors confirmed for summit in Northern Ireland»], ''GOV.uk'' 13. august 2023</ref>

=== Turisme ===
I 2019 tok Nord-Irland imot 5,3 millioner [[Turisme|turister]] og besøkende, som brukte over 1 milliard pund. Totalt 167 cruiseskip la til ved havner i Nord-Irland i 2019.<ref>[https://www.tourismni.com/research-insights/tourism-performance-statistics/ «Tourism Performance Statistics»], ''Tourisme Northern Ireland''</ref> Turisme de siste årene har vært et stort vekstområde med nøkkelattraksjoner som blant annet [[Giant’s Causeway]] og de mange [[festning]]ene og [[slott]]ene i regionen, med de historiske byene [[Belfast]], [[Derry]] (Londonderry), [[Armagh]] og [[Enniskillen]] som er populære blant turister. Underholdningsarenaer som blant annet SSE Arena i Belfast (tidligere Odyssey Place), Waterfront Hall, [[Grand Opera House (Belfast)|Grand Opera House]] og et utendørs musikkarrangement ved Custom House Square (CHSq). Turister bruker ulike transportmidler rundt i Nord-Irland som bilutleie, guidede turer, [[taxi]]turer, [[Elsykkel|elsykler]], [[elbil]]er og offentlig transport.<ref>[https://discovernorthernireland.com/blog/read/2020/06/getting-around-northern-ireland-b89 «Getting around Northern Ireland»], ''Discover Northern Ireland'', 25. juni 2020.</ref>

=== Skipsbygging ===
Belfast har i dag et 81 mål stort verft som ble utviklet med hensikt for å kunne ta noen av verdens største fartøyer. Den har den største [[tørrdokk]]en for skip i Europa som måler 556 ganger 93 meter og har 106 meter høye [[Heisekran|kraner]], den har en relativ ideell beliggenhet mellom [[Atlanterhavet]] og [[Nordsjøen]].<ref>[https://www.harland-wolff.com/facilities/belfast/ «Harland & Wolff Facilities»], ''Harland-wolff.com'' Belfast</ref> Verftet kan bygge skip og fullføre vedlikeholdskontrakter som kontraktene tildelt av P&O og Cunard cruiseskip i 2022.<ref>Leebody, Christopher (12. april 2022) [https://www.belfasttelegraph.co.uk/business/northern-ireland/harland-and-wolff-secures-contract-to-carry-out-work-on-cruise-liners-queen-victoria-and-aurora/41547352.html «Harland and Wolff secures contract to carry out work on cruise liners Queen Victoria and Aurora»]. ''Belfasttelegraph.co.uk''.</ref>

=== Jordbruk ===
Nord-Irland mater rundt 10 millioner mennesker selv om deres egen befolkning bare er 1,8 millioner.<ref>[https://www.daera-ni.gov.uk/news/minister-poots-serves-100-years-food-history Minister Poots serves up 100 years of food history], ''Daera-ni.gov.uk'' 15. oktober 2021</ref> Den dominerende aktiviteten på gårder i Nord-Irland i 2022 var [[storfe]] og [[sau]]. 79 prosent av gårdene i Nord-Irland har noen storfe, 38 prosent har noen sauer. Over tre fjerdedeler av gårder i Nord-Irland er svært små, i 2022 var det 26 089 gårder i Nord-Irland med omtrent en million [[hektar]] dyrket land.<ref>[https://www.daera-ni.gov.uk/sites/default/files/publications/daera/Agricultural%20Census%202022%20Publication_1.pdf «Agricultural Census in Northern Ireland 2022»] (PDF), ''NISRA''</ref>

=== Dualistisk markedstilgang ===
Nord-Irland er i en unik posisjon der de kan selge varer til resten av Storbritannia og [[EU]] tollfritt, fri for tolldeklarasjoner, opprinnelsesregler og uten tollmessige barrierer for salg av varer til begge regioner.<ref> [https://www.investni.com/media-centre/features/northern-ireland-market-access-great-britain-and-european-union «Northern Ireland: Market Access to Great Britain and the European Union»], ''Invest Northern Ireland'' 15. februar 2021.</ref><ref>Hammond, Andrew (16. september 2023): [https://www.arabnews.com/node/2374801 «Northern Ireland puts itself on the global map»], ''Arab News''</ref>

=== Sammenligning for Nord-Irlands handel ===
Nedenfor er en sammenligning av varene som selges og kjøpes mellom Nord-Irland og Storbritannia, sammenlignet med varene som eksporteres og importeres mellom Nord-Irland og Irland:

<div style=display:inline-table>
{| class=wikitable style="text-align: center; margin-right:2em;"
|+ Nord-Irlands salg/eksport<ref name="nitrade"> [https://www.nisra.gov.uk/sites/nisra.gov.uk/files/publications/Overview-of-NI-Trade-April-2023.pdf «Overview of Northern Ireland Trade»] (PDF), ''NISRA''</ref>
! scope="col" style="width: 50px;" |
! scope="col" style="width: 150px;"| Storbritannia
! scope="col" style="width: 150px;"| Republikken Irland

|-
! 2020
| £11,3 milliarder || 4,2 milliarder pund
|-
! 2021
| 12,8 milliarder pund
| 5,2 milliarder pund
|}
</div>
<div style=display:inline-table>
{| class=wikitable style="text-align: center; "
|+ Kjøp/import fra Nord-Irland<ref name="nitrade" />
! scope="col" style="width: 50px;" |
! scope="col" style="width: 150px;"| Storbritannia
! scope="col" style="width: 150px;"| Republikken Irland

|-
! 2020
| £13,4 milliarder || 2,5 milliarder pund
|-
! 2021
| 14,4 milliarder pund
| 3,1 milliarder pund
|}
</div>

== Noter ==
{{notelist}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Bardon, Jonathan (1992): ''A History of Ulster'', Belfast: Blackstaff Press, ISBN 0-85640-476-4
* Barton, Brian E. (1980): ''The Government of Northern Ireland, 1920–1923'', Athol Books
* Bew, Paul; Gibbon, Peter; Patterson, Henry (1979): ''The State in Northern Ireland, 1921–72: Political Forces and Social Classes'', Manchester: Manchester University Press.
* Geraghty, Tony (2000): ''The Irish War''. Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-7117-7.
* Kee, Robert (1972–2000): ''The Green Flag: A History of Irish Nationalism'', Penguin, ISBN 0-14-029165-2
* Lynch, Robert (2019): ''The Partition of Ireland: 1918–1925'', Cambridge University Press, ISBN 978-1107007734
* Morton, Osborne (1994): ''Marine Algae of Northern Ireland'', Belfast: Ulster Museum, ISBN 0-900761-28-8
* Patterson, Henry (2006): ''Ireland Since 1939: The Persistence of Conflict'', Penguin, ISBN 978-1-84488-104-8
* Hackney, P., red. (1992): ''Stewart's and Corry's Flora of the North-east of Ireland'', 3. utg., Institute of Irish Studies, Queen's University of Belfast, ISBN 0-85389-446-9(HB)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Storbritannia}}
{{Irlandstater}} 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nord-Irland|  ]]
[[Kategori:Irland| Nord-Irland]]
[[Kategori:Storbritannia| Nord-Irland]]
[[Kategori:Undernasjonale områder i Storbritannia]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1921]]
[[Kategori:1921 i Storbritannia]]