Redigerer Noli me tangere

[[Fil:Tizian 050.jpg|thumb|200px|right|Noli me tangere! Tizians maleri av [[Maria Magdalena]]s første møte med den oppstandne Jesus Kristus. Fra 1511-1512]]
'''''Noli me tangere!''''' er den [[latinsk]]e oversettelse av den oppstandne [[Jesus Kristus|Jesu]] ord til [[Maria Magdalena]] - (''«Rør meg ikke!»''), fra bibeloversettelsen ''[[Vulgata]]''. På norsk oversettes i 2011-oversettelsen passasjen slik fra [[Det nye testamente]], [[Johannesevangeliet]], kapittel 20, vers 17:
::''Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»''<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/JHN/JHN.20 John 20,17 ''nettbibelen.no]</ref>

Den bibelske betydning av ordene «Rør meg ikke» er omdiskutert.

Ordene som skrevet på [[koinegresk]], Μή μου ἅπτου (''mē mou haptou''), kunne også oversettes omtrent ''«slutt å holde fast ved meg», «slipp meg».<ref>See, for instance, [http://www.dtl.org/bible/article/touch.htm "Touch Me Not" by Gary F. Zeolla] or [http://www.angelfire.com/nt/theology/greekverbs.html Greek Verbs]. In fact the form of the verb used is not the [[aorist]] imperative, which would indicate momentary or point action, but the present, which indicates an action in progress ([http://www.bibletruths.net/Greek%20Course/Lesson%20Five%20of%20Greek%20Course.htm Lesson Five - Greek Verbs]). When, later in the same chapter, Jesus invites Thomas to touch his side, the aorist imperative is used to indicate the proposed momentary action ({{Bibleverse||John|20:27}}). See also [http://books.google.com/books?id=XSFOQJgMgmAC&pg=RA3-PA13&lpg=RA3-PA13&dq=aorist+present+greek+imperative&source=web&ots=lyuIeTGoXY&sig=J2TiQHzGFiCJVxre6HdpPNgn-QE#PRA3-PA13,M1 Jeremy Duff, ''The Elements of New Testament Greek'', 7.2.2. "The difference between the Present and Aorist Imperatives"].</ref>

Maria Magdalenas første møte med den oppstandne Jesus Kristus er et ofte brukt klassisk motiv, og på 1100-tallet ble det et tillegg til kirkespill, der de to kvinnene underveis til graven stanser hos en [[kjøpmann]] for å kjøpe [[krydder]] til den døde. Gradvis fikk også kjøpmannens kone og en hjelpegutt plass i scenen, etterfulgt av et opptrinn kalt ''descencus ad inferos'' («nedstigning til [[helvete]]») der tilskuerne fikk se Jesus befri [[sjel]]ene fra underverdenen.<ref>[[Lennart Breitholtz]]: ''Epoker og diktere'' (s. 137), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref>  

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Gisela Schiller: ''Ikonographie der christlichen Kunst.'' Bd. 3: ''Die Auferstehung und Erhöhung Christi'', Gütersloh 1986 ISBN 3-579-04137-1 S.&nbsp;95-98; Abb. 275-297 (Buchmalerei, Elfenbein u. Goldschmiedekunst, Bronzeguß, Gemälde u. a. von Giotto, Altdorfer, Barocci, Rembrandt)
* Engelbert Kirschbaum u. a. (Hrsg.): ''Lexikon der christlichen Ikonographie. Bd. 3'' Herder-Verlag Freiburg/Br. ISBN 3-451-22568-9 S.&nbsp;333-336.
* G. Becht-Jördens, P. M. Wehmeier: ''Picasso und die christliche Ikonographie. Mutterbeziehung und künstlerische Position.'' Berlin 2003 ISBN 3-496-01272-2, S. 40 ff.; Abb. 1-4.
* Jean-Luc Nancy/Christoph Dittrich: ''Noli me tangere. Aufhebung und Aussegnung des Körpers.'' Diaphanes Verlag, Zürich-Berlin 2008. ISBN 978-3-03734-046-2

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk fra Vulgata]]
[[Kategori:Jesus]]
[[Kategori:Påske]]
[[Kategori:Johannesevangeliet]]