Redigerer No Reply (Beatles-sang)

{{Infoboks musikk
| navn = «No Reply»
| bilde = 
| album = {{flagg|Storbritannia}} ''[[Beatles for Sale]]''<br />{{flagg|USA}} ''[[Beatles '65]]''
| format = 
| artist = [[The Beatles]]
| utgitt = {{flagg|Storbritannia}} [[4. desember]] [[1964]]<br />{{flagg|USA}} [[15. desember]] 1964
| innspilt = {{flagg|Storbritannia}} [[Abbey Road Studios]]<br />[[30. september]] 1964
| sjanger = [[popmusikk|pop]], [[rock]]
| minutter = 2
| sekunder = 17
| plateselskap = {{flagg|Storbritannia}} [[Parlophone]]<br />{{flagg|USA}} [[Capitol]]
| låtskriver = [[Lennon/McCartney]]
| produsent = [[George Martin]]
| anmeldelse = 
}}
'''«No Reply»''' er en sang med [[The Beatles]] som hovedsakelig ble skrevet av [[John Lennon]] med litt hjelp fra [[Paul McCartney]], og offisielt kreditert [[Lennon/McCartney]]. Sangen ble først utgitt [[4. desember]] [[1964]] som åpningsspor på gruppens fjerde britiske album ''[[Beatles For Sale]]''. I [[USA]] ble den utgitt [[15. desember]] 1964 på albumet ''[[Beatles '65]]''; også der var den åpningsspor.<ref>Lewisohn, Mark ([[1988]]). ''The Beatles Recording Sessions''. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 200/201</ref>

== Bakgrunn ==

Tekstens jeg-person prøver å nå kjæresten sin på telefonen, men det er andre i familien hennes som svarer og informerer at hun ikke er hjemme. Dette blir ikke trodd siden hun ble sett mens hun leide en annen mann mens hun var på vei hjem. Teksten var inspirert av «Silhouettes» – en hit med The Rays i [[1957]].<ref>Sheff, David ([[1981]]). ''The Playboy Interviews with John Lennon & Yoko Ono'' ISBN 0-425-05989-8</ref> McCartney hjalp til å skrive sangen ferdig.<ref>Miles, Barry ([[1997]]). ''Paul McCartney: Many Years From Now''. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 176</ref>

Det musikalske i strofene «I saw the light» og «I nearly died» ligner veldig på «Wo-o-ow I» fra «When I Get Home».<ref>MacDonald, Ian ([[2005]]). ''Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties'' (andre utgave). London: Pimlico. ISBN 1-844-13828-3 s. 103</ref>

== Innspilling ==

[[3. juni]] 1964 hadde The Beatles først en foto-session i morgentimene. [[Ringo Starr]] ble syk og ble sendt i full hast til sykehus, mens de øvrige medlemmene Lennon, McCartney og [[George Harrison]] dro til [[Abbey Road Studios]]. I løpet av kvelden lagde de tre blant annet en [[Demo (musikk)|demo]] av «No Reply» som var planlagt at Tommy Quickly skulle gi ut på [[singel (musikk)|singel]]. Quickly spilte den riktignok inn, men den ble aldri utgitt. Men opptaket med Lennon, McCartney og Harrison ble utgitt på ''[[Anthology 1]]'' i [[1995]]. Lennon og McCartney synger hver setning sammen. Instrumentene som høres er [[rytmegitar]], [[Bass (instrument)|bass]] og [[trommer]].<ref>''Anthology 1'' – informasjon i heftet som fulgte med utgivelsen (s. 40/41)</ref><ref>Lewisohn, Mark ([[1992]]). ''The Complete Beatles Chronicle: The Definitive Day-By-Day Guide To The Beatles' Entire Career''. London: Pyramid Books. ISBN 1-855-10021-5 s. 160/161</ref> Det er mest naturlig å tro at den som mestret trommer best etter Ringo Starr i gruppen, var McCartney (han spiller trommer på «[[Back in the USSR]]», «[[Dear Prudence]]» og «[[The Ballad of John and Yoko]]» og hele [[Band on the Run]] albumet til [[Wings]]), og han sitter trolig bak trommene på dette opptaket. Ellers er det et eller annet med ordene «your face» som gjør at Lennon og McCartney drar på smilebåndet sammen.

Innspillingen som ble gitt ut offentlig på ''Beatles For Sale'' og ''Beatles '65'', ble festet til teip [[30. september]] 1964, og det ble spilt inn åtte tagninger. Lennons stemme var sliten etter alt studioarbeidet, derfor var McCartney nødt til å trå til på de høyeste tonene siden Lennon ikke nådde opp (à la «[[A Hard Day's Night]]») Grunnkompet besto som vanlig av trommer, bass, [[akustisk gitar]] og [[elektrisk gitar]]. Etter det la de på [[piano]], [[stortromme]] og symbalkrasj der hvor det ekstra markeres (etter strofer som «I saw the light», «I nearly died» og «no reply»). Vokal fra Lennon og McCartney ble innspilt to ganger, mens håndklapp og mer piano ble lagt på mellomverset.

Harrisons elektriske gitar er nærmest druknet i lydmiksen og høres best rundt strofen «I saw you walk in your door». Gitaren høres bedre på tagning 2 som også ble utgitt på ''Anthology 1'' (i tillegg til demoen fra 3. juni 1964). Til tross for diverse feil, velger de å spille ferdig sangen. Lennon begynner å synge mellomverset enda en gang mens de andre stopper. På tagning fem gjentok de dette mellomverset, og det forlenget sangen med cirka et minutt, men den idéen ble senere sløyfet.<ref>''Anthology 1'' – informasjon i heftet som fulgte med utgivelsen (s. 44)</ref><ref>Lewisohn, Mark (1988). ''The Beatles Recording Sessions'' s. 49</ref>

== Musikere og instrumenter ==

*[[John Lennon]]: akustisk gitar, håndklapp, vokal
*[[Paul McCartney]]: bass, håndklapp, harmonivokal
*[[George Harrison]]: elektrisk gitar, håndklapp
*[[Ringo Starr]]: trommer, håndklapp
*[[George Martin]]: piano

Gruppen spilte aldri «No Reply»  offentlig på konserter.

== Coverversjon ==
* Gary Holton & Casino Steel &ndash; albumet ''[[Part II]]'' fra [[1982]]. Deres versjon ble også utgitt på singel som nådde femteplass to ganger på VG-lista.<ref>[http://lista.vg.no/artist/casino-steel-gary-holton/singel/no-reply/3077 Gary Holton & Casino Steels versjon av «No Reply» på VG-lista.]</ref> De spilte inn en musikkvideo til den også som ble innspilt i Florida i 1981.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=wqyRYaaGFIw Holton/Steels musikkvideo til «No Reply».]</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.thebeatles.com/#/songs/No_Reply2 Sangteksten (presentert på The Beatles' offisielle webside)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:The Beatles-sanger]]
[[Kategori:Britiske sanger]]
[[Kategori:Sanger skrevet av Lennon/McCartney]]
[[Kategori:Sanger fra 1964]]