Redigerer Nitrogenmonoksid

[[Fil:Nitric-oxide-3D-vdW.png|thumb|Nitrogenmonoksid, NO]]
'''Nitrogenmonoksid''' [[Nitrogenmonoksid|NO]] er et nitrogenoksid NO<sub>x</sub>. Et [[molekyl]] <ce inline>NO</ce> er satt sammen av ett [[nitrogen]]atom og ett [[oksygen]]atom som danner en [[kovalent binding]] ([[elektronparbinding]]) mellom [[atom]]ene, på grunn av lav forskjell i [[elektronegativitet]] mellom atomene.

== Eksponering ==
Det finnes en rekke [[nitrogenoksid]]er i [[atmosfære]]n. De to viktigste, [[nitrogenmonoksid]] ([[Nitrogenmonoksid|NO]]) og nitrogendioksid (NO<sub>2</sub>) blir til sammen omtalt med [[fellesbetegnelse]]n NO<sub>x</sub>. NO dannes både ved frigjøring fra [[Naturlig kilde|naturlige kilder]] og ved [[forbrenning]] av [[fossilt materiale]]. Det skjer også en viss egendannelse i [[kropp]]en. Sammen med NO dannes det mindre mengder NO<sub>2</sub> direkte ved [[forbrenningsprosess]]er (10 [[%]]). På [[bakgrunnsstasjon]]er utgjør derfor NO ofte mindre enn 50 % av NO<sub>x</sub>. Ettersom NO<sub>2</sub>-forurensning i [[uteluft]] hovedsakelig er knyttet til biltrafikk vil nivåene i store [[by]]er og [[tettsted]]er variere med [[trafikktetthet]]en. Videre er [[Konsentrasjon (kjemi)|konsentrasjonene]] avhengig av [[meteorologiske forhold]]. Spesielt høye nivåer er observert på kalde dager med lite [[vind]]. I noen områder i [[Oslo]] har konsentrasjonen oversteget 300 [[μg/m3|μg/m³]] i [[timesmiddel]], mens [[halvårsmiddel]]et ligger under 50 μg/m3. I [[tunnel]]er kan konsentrasjonen av både NO<sub>2</sub> og NO bli svært høy. Konsentrasjoner over 5 mg/m3 NO<sub>2</sub> er blitt målt.

== Helseeffekter ==

=== Effekter av egendannet NO ===
Det skjer en [[Egendanning|egendannelse]] av NO i mange [[celle]]r i [[kropp]]en via spesielle [[enzym]]er ([[NO-syntase]]r). NO er til nå vist å ha flere ulike funksjoner i kroppen. Det fungerer som [[signalsubstans]] i [[nervesystem]]et, som [[blodkarutvidende stoff]], som [[celledrepende stoff]] og som deltaker i [[immunforsvaret]]. Lave konsentrasjoner NO (dannet av [[Ustimulert enzym|ustimulerte enzymer]]) er viktige i [[Nervecelle|nerve]]- og [[blodkarveggceller]], mens høyere konsentrasjoner NO dannet ved stimulering av NO-syntase er viktig for å drepe [[bakterie]]r og andre uønskede [[organisme]]r, og muligens også ved [[veksthemming]] av [[kreftcelle]]r. Det er foreløpig uklart om [[Innånding|innåndet]] NO påvirker funksjonen til egendannet NO.

=== Effekter av innåndet NO ===
Det finnes få [[Toksikologisk studie|toksikologiske studier]] av innåndet NO sammenlignet med NO<sub>2</sub>. Årsaken er dels at NO<sub>2</sub> regnes å være av størst helsemessig interesse, dessuten at det er problematisk å finne situasjoner med ren NO i [[luft]] uten at NO<sub>2</sub> er til stede.

==== Befolkningsundersøkelser ====
I [[befolkningsundersøkelse]]r av [[nitrogenoksid]]er har [[helseeffekt]]ene i de fleste tilfeller vært knyttet til NO<sub>2</sub>-nivåene, selv om det også har vært en NO-eksponering.

==== [[Kontrollert studie|Kontrollerte studier]] på mennesker ====
[[Blodkarutvidelse]] ser ut til å være den mest følsomme effekten av NO. Hos mennesker synes 12 270 [[μg/m3|μg/m³]] (10 [[ppm]]) i innåndingsluften å være den laveste konsentrasjon som gir blodkarutvidende effekt.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Frostell C, Blomquist H, Hedenstjerne G, Lundberg J, Zapol WM.
| redaktør= 
| utgivelsesår=1993
| artikkel=78
| tittel=Inhaled nitric oxide selectively reverseses human pulmonary vasoconstriction without causing systemic vasodilation.
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=Anaestesiology
| side=427-435
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref> Det er ikke klart om en slik effekt av innåndet NO i lungene er en skadelig eller en gunstig effekt. Denne effekten av innåndet NO (2-20 ppm) er utnyttet ved behandling av enkelte [[lungesykdom]]mer uten at [[bivirkning]]er er observert<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Sellden H, Winberg P, Gustavson L, Lundell B, Böök K, Frostell CG.
| redaktør= 
| utgivelsesår=1993
| artikkel=78
| tittel=Inhalation of reduced pulmonary hypertension after cardiac surgery in a 3,2 kg infant.
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=Anaestesiology
| side=577-580
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref>,.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Roberts JD, Polander DM, Lang, P, Zapol WM.
| redaktør= 
| utgivelsesår=1992
| artikkel=340
| tittel=Inhaled nirtic oxide in persistent pulmonary hypertension of the newborn.
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=Lancet
| side=319-320
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref> En studie har imidlertid vist sammentrekninger av [[luftrør]]ene ved 20 ppm NO og høyere<ref>{{Kilde bok
| forfatter= von Nieding G.
| redaktør= 
| utgivelsesår=1973
| artikkel=
| tittel=Investigation of the acute effect of nitrogenmonoxide on lung function in man.
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=In: VDIVerlag Gmbh. Proceedings of the third International clean air congress, Düsseldorf: A14-A16
| side=
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref>, og dette er en uønsket effekt. Spesielt hos [[individ]]er med nedsatt [[lungefunksjon]] ([[astmatiker]]e, [[eldre]]) bedømmes [[akutt eksponering]] for nivåer over 20 ppm å kunne utløse alvorlige pusteproblemer.

=== Andre undersøkelser ===
[[Forsøksdyrstudie]]r viser svært store [[artsforskjell]]er i akutt følsomhet for effekter av NO. [[Environmental Protection Agency]] ([[USA]]) beskriver at NO er omtrent 30 ganger mindre skadelig enn NO<sub>2</sub> ved akutt eksponering.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Environmental Protection Agency.
| redaktør= 
| utgivelsesår=1993
| artikkel=Report No.: EPA/600/8-91/049CF;ECAO-R-0082-V3.
| tittel=Air Quality Criteria for oxides of nitrogen
| bind=Volume 3 of 3
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=In: Environmental Protection Agency, Research Triangle Park, NC.
| side=
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref> Ved langtidseksponering finnes også artsforkjeller i følsomhet.

== Risikokarakterisering ==
For NO er det ikke fastsatt noe luftkvalitetskriterie/[[grenseverdi]] verken fra [[Statens forurensningstilsyn|SFT]] eller [[WHO]]. Dette skyldes dels manglende [[data]] (spesielt [[Epidemiologiske data|epidemiologiske]]), dels at NO regnes for å være betydelig mindre skadelig enn NO<sub>2</sub>. Ved bruk av luftkvalitetskriteriet/grenseverdier for NO<sub>2</sub> regner en samtidig å beskytte mot NO. I enkelte tilfeller, som i lange [[tunnel]]er, er imidlertid forholdet NO/NO<sub>2</sub> svært høyt, noe som nødvendiggjør en evaluering av mulige [[Toksisk effekt|toksiske effekter]] av NO. De data som finnes tilsier at personer ikke bør utsettes for høyere [[konsentrasjon]]er enn 20 ppm NO ved akutt eksponering (15 min). Spesielt hos individer med nedsatt lungefunksjon (astmatikere, eldre) bedømmes nivåer over 20 ppm å kunne utløse alvorlige pusteproblemer.

== Normer/grenseverdier/standarder==
Ikke fastsatt for NO.

== Se også ==
* [[Nitrogendioksid]]

==Referanser==
<references/>

{{Helsenotis}} 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nitrogenforbindelser]]
[[Kategori:Oksider]]
[[Kategori:Innemiljø]]
[[Kategori:Gasser]]
[[Kategori:Gift]]