Redigerer Nils Vibe Stockfleth

{{Infoboks biografi
| navn = Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth
| bilde = Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth.jpg
| bilde_tekst = 
}}
'''Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth''' (født [[11. januar]] [[1787]] i [[Fredrikstad]], død [[26. april]] [[1866]] i [[Sandefjord]]) var en norsk prest, som utøvet kristen misjon blant [[same]]r. Han fremmet samisk språk, oversatte kristne skrifter til nordsamisk og hadde betydning for forskningen på språket.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kautokeinofilmen og læstadianismen|avis=Dagen|dato=8. april 2008|url=https://www.dagen.no/Nyheter/Kautokeinofilmen_og_l%C3%A6stadianismen-38872|etternavn=Dal|fornavn=Olaf B.|besøksdato=2019-10-26|arkiv-dato=2021-04-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210420014554/https://www.dagen.no/Nyheter/Kautokeinofilmen_og_l%C3%A6stadianismen-38872|url-status=død}}</ref> Han var i Kautokeino en periode ikke lenge før [[Kautokeino-opprøret]].<ref name="NBL">{{Webbref|url= http://snl.no/.nbl_biografi/Nils_Stockfleth/utdypning |titel= Nils Stockfleth – utdypning |hämtdatum=14. februar 2012 |efternamn=Niemi |förnamn=Einar |datum= |verk=Store norske leksikon|utgivare=}}</ref>

== Liv og virke ==
Han tjenestegjorde som offiser i den danske arméen i [[1809]] under [[Napoleonskrigene]], og deltok i krigen i Slesvig-Holstein blant annet ved [[slaget ved Sehested]] og inngikk i [[1814]] som offiser i den norske arméen.

I [[1820]] begynte han sine teologistudier. Etter å ha avlagt embedseksamen i [[1825]], ble han sogneprest i [[Vadsø]].

Befolkningen i området bestod av nordmenn, [[kvener]] og [[samer]]. Stockfleth kunne først bare snakke norsk. I sitt første år i tjenesten reiste han rundt i tre måneder og besøkte sine menighetslemmer. Han begynte å engasjere seg i samenes situasjon, og forstod at om han skulle oppnå noe med dem måtte han først lære seg deres språk.<ref name="Zorgdrager">{{Bokref|efternamn=Zorgdrager |förnamn=Nellejet |titel=De rettferdiges strid, Kautokeino 1852: samisk motstand mot norsk kolonialisme |serie=Samiske samlinger, 0581-4480 ; 18 |år=1997 |utgivare=Vett & Viten i samarbeid med Norsk Folkmuseum |utgivningsort=Nesbru |språk=bokmål |isbn=82-412-0300-4 |libris=7296303}}</ref>

Således tok Stockfleth fatt på å lære seg [[nordsamisk]], og snart begynte han å benytte språket både i skolen og i kirken.

I 1828 bad han om å få bli forflyttet til den vakante og mindre arbeidskrevende tjenesten i Lebesby, for å få mer tid til språkstudier og til å oversetta [[Bibelen]] og diverse lærebøker til samisk. Sammen med sin hustru bodde han i noen år hos forskjellige grupper av flyttsamer. i perioden 1826–1830 fikk Stockfleth også fungere som prest i [[Kautokeino]].<ref name="Zorgdrager" /> Han var med til vinterbeitene og forrettet gudstjenester i telt på vidda, for «i alle deler leve som dem og være som en same både i tale og adferd».<ref>Kvammen s.24</ref>

Stockfleth kom til å vie seg stadig mer til samisk språkforskning og mindre til prestegjerningen.

I 1838 søkte Stockfleth avskjed fra sin sognepresttjeneste og viet seg deretter til språkstudier, undervisning og oversettelser, i lange perioder på reise rundt om på [[Nordkalotten]].<ref name="Zorgdrager" />

Nils Stockfleth utviklet det nordsamiske skriftspråk som var blitt grunnlagt av [[Knud Leem]]. Han samarbeidet med professor [[Rasmus Rask]] i [[København]], de [[Finland|finske]] språkforskerne [[Matthias Alexander Castrén]] og [[Elias Lönnrot]], og den finske presten [[Jakob Fellman]], som skrev på [[kemisamisk]]. Stockfleth oversatte blant annae [[Luthers lille katekisme]] og Luthers [[postille]] til samisk, som ble de første samiskspråklige skrifter som ble utgitt i Norge siden 1776. Han utarbeidet også en samisk grammatikk og en norsk-samisk ordbok.<ref name="NBL" /> Med på arbeidet var også samiske Hans Mortensen Kolpus fra Sør-Varanger i Øst-Finnmark, men Stockfleth unnlot å kreditere Kolpus.<ref>{{Kilde www|url=http://www.calliidlagadus.org/web/index.php?leksikon=1&olles=103|tittel=Kolpus, Hans Mortensen|besøksdato=2016-03-16|verk=www.calliidlagadus.org}}</ref>

Stockfleths mente at såvel samer som kvener hadde en «hellig rett» til sitt språk og sin nasjonalitet. Derfor måtte de prester som skulle arbeide blant samer og kvener beherske deres språk. Takket være Stockfleth ble det innført undervisning i samisk og finsk ved [[universitetet i Kristiania]]. Nils Stockfleth underviste selv teologistudenter i disse språk fram til 1851, da han overlot oppgaven til sin elev [[Jens Andreas Friis]].

Stockfleth fikk audiens hos kong Carl Johan i 1840, der kongen snakket om «Neede og bevaagenhet for det lappiske folk» og at undervisning i samisk var viktig. Han mente videre at det var lett å gjøre «urinnvånere» urett. Stockfleth og andre stod for en linje med røtter fra 1700-tallets styre, der nasjon, frihet og rettferdighet betydde at også samer og kvener hadde rett til å videreføre språk og kultur. Språk og kultur ble oppfattet som «gudommelige» størrelser som ikke kunne skaltes og forvaltes. Allikevel måtte samene «siviliseres», men det skulle skje på deres egne kulturs premisser.<ref>{{ Kilde bok | forfattere = [[Astri Andresen|Andresen, Astri]]; Evjen, Bjørg og Ryymin, Teemu | utgivelsesår = 2021 | tittel = Samenes historie fra 1750 til 2010 | isbn = 978-82-02-23554-3 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen Damm Akademisk | url = | side =126–128}} </ref>

I 1851 reiste Stockfleth for siste gang til Finnmark. Han ble straks oppfordret til å reise til Kautokeino, der den [[læstadianismen|læstadianske]] vekkelse hadde ført til åndelig uro. Biskopen håpet at Stockfleth kunne greie å lede vekkelsen inn på et sunnere spor, siden Stockfleth kunne samisk, og alle de åndelig vakte samene kjente bøkene hans. Men i møte med en fremmed kristendom greide han ikke å temme sitt temperament. Han møtte samene i deres forsamling, men da mange i møtet ble grepet av ekstase, gav han seg til å slå rundt seg både med hendene og med stokken sin for å få dem til sans og samling.

Selv om det første møtet ble skremmende, fortsatte de åndelig vakte samene å møte Stockfleth, men det kom lite ut av samtalene. Han reiste fra Finnmark i april 1852 i og med at en av hans elever, [[Fredrik Waldemar Hvoslef]], tiltrådte prestetjenesten. Få måneder etter Stockfledt var reist sørover, fant [[Kautokeino-opprøret]] sted.

Fra 1853 mottok han pensjon fra staten.

== Utvalgt bibliografi ==
* [[Det nye testamentet]] på samisk ([[1840]])
* ''Bidrag til kundskab om finnerne i kongeriget Norge'' ([[1848]])
* ''Bidrag til kundskab om qvenerne i kongeriget Norge''
* ''Norsk-lappisk ordbog'' ([[1852]])
* ''Dagbog over mine missionsreiser i Finmarken'' ([[1860]]) ([http://www.altabibliotek.net/finnmark/Stockfleth/Dagbog.php I fulltekst] {{Wayback|url=http://www.altabibliotek.net/finnmark/Stockfleth/Dagbog.php |date=20150402121541 }})

== Se også ==
* [[Stockfleths gate (Oslo)|Stockfleths gate]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* '''Kvammen, Kåre:''' «Presten som nesten ble same» i ''Vår kirke i nord. Årbok for Hålogaland 1987''
* [https://runeberg.org/nfcf/0777.html Nordisk familjebok]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stockfleth, Nils}}
[[Kategori:Samisk historie]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske leksikografer]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske bibeloversettere]]
[[Kategori:Norske misjonærer]]
[[Kategori:Lutherske misjonærer]]
[[Kategori:Misjonærer i Norge]]
[[Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune]]