Redigerer Nils Kjær

{{Infoboks biografi
| bilde = 
| bildetekst = Tegningen utført av Henrik Lund. Nederst i høyre hjørne har Henrik Lund tegnet inn Huggormen.
| dsted = [[Son]] i [[Vestby kommune]]<ref name="nbl" />
}}
'''Nils Kjær''' (1870–1924)<ref name="nbl">{{Kilde avis|tittel=Nils Kjær – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Nils_Kj%C3%A6r|besøksdato=2017-06-23|språk=no}}</ref> var en norsk [[forfatter]], [[essay]]ist og litterær kritiker. Som en av de første i norsk litteraturhistorie klarte han å leve han av forfatterskapet sitt uten noen fast yrkesmessig tilknytning, og var hyppig gjest på en rekke av [[Kristiania]]s kaféer. Kretsen rundt Kjær ble kalt «etter-[[bohem]]ene». Kjærs mest kjente verk er [[skuespill]]et ''Det lykkelige valg'' fra 1913, en [[satire|satirisk]] [[komedie]] om [[målsaken|målsak]], [[avholdssak]], [[bedehus]]kristendom og politisk spill. Kjær var kjent for sine skarpsindige [[epistel|epistler]], [[kåseri]]er og reisebrev, i tillegg til sine mange litteraturkritikker i hovedstadsavisene.

Kjær var en åpenlys (i [[essay]]s fra rundt 1910) og erklært [[antisemitt]], under påvirkning av blant andre [[Houston Stewart Chamberlain]]. Etter hvert knyttet han alt han foraktet, til [[jøde]]ne. Kjær var motstander av [[avholdsbevegelsen]], av [[målbevegelsen|målsak]], han var antiparlamentariker, antidemokrat og [[antikommunist]].<ref name="Dingstad">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/9788215045320-2021-07|tittel=Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur {{!}} Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|besøksdato=2022-05-07|forfattere=Ståle Dingstad|dato=2021|språk=no|verk=Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|forlag=Universitetsforlaget.|doi=10.18261/9788215045320-2021-07}}</ref> Han introduserte ordet «vestlandsfanden» i et reisebrev til ''[[Verdens Gang]]'' i 1909, hans eget [[nyord]] til beskrivelse av [[fanatisme]]n og sneversynet han opplevde som typisk for [[Vestlandet|vestlandsk]] miljø som brant for [[pietisme]] og avholds- og målsak.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «vestlandsfanden» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 21. januar 2025 fra [https://snl.no/vestlandsfanden]</ref>

== Bakgrunn ==
Nils Kjær ble født i [[Holmestrand]] som sønn av Christine Smestad og [[skipper]] Nils Henrik Kjær. De hadde to døtre. Faren døde av [[tæring]] allerede våren 1873, på hjemreise fra [[Lisboa]] med skipet sitt. Det tidlige tapet av faren kan kanskje forklare Kjærs beundring for sterke mannsskikkelser som for eksempel [[Mussolini]], og Kjærs [[Bifili|bifile]] tilbøyeligheter.<ref>{{Harvnb|Noreng|1995|s=24–25}}</ref> Enkens slekt hadde gode nok kår til å hjelpe Nils Kjær til en universitetsutdannelse. I 1888 begynte han som [[gymnas]]elev ved [[Hauges Minde (Oslo)|Hauges Minde]] på [[Grünerløkka]], et bygg oppkalt etter [[Hans Nielsen Hauge]] og etablert av den kjente presten Johan Storjohann, der det foruten bedehus og presteskole for [[Indremisjonen]] var middelskole og gymnas. Nils Kjær bodde på [[internat]] ved skolen frem til 1890, da han tok [[artium]] med godt resultat. Blant medelevene ble han kjent med landsungdom som var aktive målfolk. Etter hvert ble [[Arne Garborg]] en skikkelse Kjær så opp til.<ref>{{Harvnb|Noreng|1995|s=25}}</ref>

== Målmann og aktivist ==
Nils Kjærs første artikler stod på trykk i ''[[Fedraheimen]]'', [[avis]]en som var grunnlagt nettopp av Garborg. I sine gymnasdager var Kjær aktiv målmann, og skrev 24. februar 1888 i en artikkel rettet mot kirkestatsråd [[Elias Blix]]: «''Naar skal tidi komma, daa «maalet hennar mor» skal verta skulemaalet, og [[norrønt|Oldnorsken]] setjast i høgsætet istadenfyr [[latin]], og den norske soga framfor den [[Romerriket|romerske]]?''» Han var også en skarp kritiker av skolens kristendomsundervisning, og [[Erik Pontoppidan]]s [[katekisme]], som han omdøpte til «Gamle-Erik», et oppnavn på [[djevel]]en. Om bare folk ville tenke selv, mener Kjær at «''det rauk heile stellet, baade den rotne [[statskirken|statskyrkja]] og med henne dei magtsjuke, pengekjære, innfeite prestarne''». Han var talsmann for alminnelig [[stemmerett]] for arbeidere og [[husmann|husmenn]], og for kvinners sosiale rettigheter. I mai 1888 fikk han trykt et innlegg i ''Fedraheimen'' om pengestøtte til de [[streik]]ende arbeiderne, og oppfordrer [[Stortinget]] til å yte dem bidrag, «''men so vidt til karar sit det ikkje i tingsalen''».<ref>{{Harvnb|Noreng|1995|s=26–27}}</ref>

Etter nyttår 1890 gikk Kjær over til å skrive artiklene sine på [[riksmål]], blant annet i ''[[Social-Demokraten]]'', der han tok sterkt til orde mot militær opprustning. Han mente pengene heller burde gått til å avhjelpe fattigfolks nød, i stedet for å ruste ut [[soldat]]er som skal settes inn mot streikende arbeidere. Hans siste innlegg ble trykt i mars 1890. 25. februar var fire skolegutter, trolig fra Hauges Minde, anmeldt for gateuorden. Det kan tenkes at en av disse skoleguttene var Kjær, som støttet streiken ved [[Christiania Seildugsfabrik]] som lå ved [[Akerselven]] i samme strøket som skolen han gikk på. I [[novelle]]n ''Smittekilden'' fra 1900 har Kjær skildret dagliglivet på Hauges Minde, også episoden der eleven Eivind Bjelke blir innkalt til skolens ledelse og truet med utvisning om han ikke slutter med sine radikale aktiviteter. Dette kan være selvopplevd, og forklaringen på at Kjær fra da av brøt med sin radikale fortid.<ref>{{Harvnb|Noreng|1995|s=28–30}}</ref>

Nils Kjære kalte ofte sine artikler «epistler», slik [[Ludvig Holberg]] hadde gjort. [[Francis Bull]] mintes hvordan Kjær frydet seg da han fortalte historien - som Bull mente Kjær selv fant på - om hvordan ''Essays'' ble utsolgt fordi en lur [[kolportør]] i 1890-årene fikk folk i en vestlandsbygd til å tro at boken handlet om [[Jesaja|profeten Esaias]],<ref>[[Francis Bull]]: «Nils Kjær» (s. 281), ''Essays i utvalg'', Gyldendal, Oslo 1964</ref> at tittelen bare var en trykkfeil. I 1896 ble Kjær knyttet til ''Verdens Gang'' og ble nær venn av redaktør [[Ola Thommessen]]. At Kjær forlot ''[[Dagbladet]]'', skyldtes [[Christen Collin]]s angrep på blant annet [[Gunnar Heiberg]]s skuespill ''Balkonen'',<ref>[https://www.nb.no/items/e4af9f30a1741e65c8ab4e3c4c22d073?page=25#9 ''Nils Kjær: fra radikal til reaksjonær'' (s. 22), Oslo 1949] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> som Heiberg selv sa var inspirert av samboerskapet med [[Oda Krohg]]; de levde sammen i [[Paris]] 1897-1902.<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1894/januar/20/gunnar-heiberg-som-na-lever-sammen-med-oda-krohg-i-paris-iscenesetter-sin Heiberg lever sammen med Oda Krohg i Paris, ''tidsaand.no]</ref>
== Kritikervirksomhet ==
I 1890 begynte Kjær sine studier. Han tok etter hvert sterkt avstand fra [[nynorsk]], og huskes for sin slakt av Garborgs ''[[Haugtussa]]'' i 1895. Hans tid som teaterkritiker i ''[[Aftenposten]]'' fra 1909 til 1920 ble et [[korstog]] mot [[nynorsk]] teater, ikke minst mot at [[Det norske teatret]] skulle få statsstøtte, «''denne udgift for at fugte den lille hentørrende maal[[oase]] i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantzgaden]]''». Han tok også til orde mot [[Rettskrivinga av 1917|rettskrivningsreformen av 1917]], og spådde at [[preteritum]]sendelse på ''a'' ville skape kaos, når man samtidig ville ha ''a'' som hunkjønnsendelse i [[substantiv]]. Kjær kritiserte departementets «kjønnsmoral», og den ansette kritiker [[Anders Krogvig]] bør avstå fra å være «hunkjønnskonsulent» og sitte som en slags «over[[evnukk]]» i [[Jørgen Løvland]]s «vidløftige glose-[[harem]]». Kjær beskriver språkpolitikken ført av [[Venstre]]s statsråd Løvland som «rampefornorsking» og «språk[[bolsjevisme]]».<ref>{{Harvnb|Noreng|1995|s=31}}</ref>

Det var ikke bare målsaken Kjær endret oppfatning av. Kristentroen fant han etter hvert støtte i, mens han tok avstand fra kvinnefrigjøringen.<ref>{{Harvnb|Noreng|1995|s=32}}</ref> 

Under [[første verdenskrig]] var Kjær i likhet med [[Hamsun]], [[Hjalmar Christensen]], [[Tryggve Andersen]] og [[Sigurd Bødtker]] sterkt tyskvennlig. Han var tidlig blitt oversatt til [[tysk]], og han var blitt spilt på tyske scener. Han kjente samhørighet med tysk kultur, og etter det tyske nederlaget mente han at Tyskland likevel hadde «''bevart det aandelige førerskap blandt folkene''», som han skrev i en artikkel om [[Oswald Spengler]]s ''[[Der Untergang des Abendlandes]]'', der han slutter seg til Spenglers budskap om et [[Vesten]] i forfall. I 1921 introduserte han med glede sine norske lesere for [[Mussolini]]s bevegelse. På reise i [[Italia]] hyllet han den fremvoksende [[fascisme]]n: «''Kommunisterne har til sin skade gjort den erfaring, at dette folk ikke er tilsinds at la seg underkue paa ordre fra [[Moskva]], saalidt som det lar seg søndersnakke av sine egne parlamentariske storsvindlere.''» Men han ytret aldri noe ønske om en tilsvarende bevegelse i Norge; det ville vært en «forloren imitasjon». Det var en sterk mann ved roret han ønsket, og da så han for seg en lederskikkelse, slik [[Fridtjof Nansen]] hadde vært, i spissen for en samlingsregjering.<ref>{{Harvnb|Noreng|1995|s=33–35}}</ref>

===Antisemittisme===
Nils Kjær uttalte i sitt [[essay]] «Ghetto» til ''Aftenposten'' april 1917, at «den [[jødisk]]e befolkningen synes at utsondre smuds som [[snegl]]ene svetter slim, gaten yrer av mennesker som en kloakk av rotter». Riktignok tok han parti for [[jøder]] som [[Alfred Dreyfus]] og [[Maximilian Harden]], og hadde ingenting til overs for den typen [[antisemittisme]] som resulterer i [[pogrom]]er, men i likhet med fattige jøder kunne han heller ikke utstå «børsjøden», som stod for vestlig handel og industri, og skapte en europeisk «blandingsrase» av folkene, de var for ham en av menneskehetens «motbydeligste oppfinnelser». Jøden eide [[pressen]], mente Kjær: «''Han fodrer os med sin golde Skepsis, han intimiderer os med sin frække [[hån|Haan]].''» Denne motviljen kan bunne i en [[feide]] med den dansk-jødiske litteraten [[Georg Brandes]], som Kjær i 1892 hadde ønsket skulle bli [[professor]] i litteraturhistorie ved [[Universitetet i Oslo]]. I 1910 kom det til et ordskifte i [[Det Norske Studentersamfund]] i Oslo, der Brandes offentlig beskyldte Kjær for å ha vært for beruset til å forstå hva Brandes sa. I 1914, da ''Det lykkelige valg'' ble oppført på [[Nationaltheatret]], gav Brandes stykket en blandet mottakelse med ufine hentydninger til Kjærs [[alkoholisme]]. Til gjengjeld kom Kjær i sine artikler med stikk til Brandes, som han engang hadde beundret. Kjærs uvilje mot en borgerlig [[liberalisme]] av jødisk opphav ble i hans senere år avløst av frykt for en [[Kommunisme|kommunistisk]] [[revolusjon]] i jødisk regi.<ref>{{Harvnb|Noreng|1995|s=32}}</ref>

== Siste år ==
Han etterlot seg ett barn, Ebba, (1898–1972) som ble gift med forfatteren [[Ørnulf Ree]]. Et annet barn de fikk, døde bare noen dager gammelt i 1903. Naturmaleren [[Viggo Ree]] er Kjærs oldebarn. Familien hadde alltid levd et meget omflakkende liv, aldri bofast. Ifølge Kjærs kone Margretes biografi, bodde de de siste årene fast i villa «Pjåken» i [[Son]]s strandkant i [[Vestby kommune]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kjær, Margrete | utgivelsesår = 1950 | tittel = Nils Kjær og hans samtidige: erindringer 1895-1924 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800018 | side = 227}}</ref> 

Kunstnervenner gikk sammen om en pengegave som gjorde det mulig å bli bofast. Kjær fikk en nyresykdom. Hans enke Margrete («Maggen») forteller i sin biografi at hun den siste tiden prøvde å trøste ham med at døden ikke kunne bli så vanskelig for ham som trodde på [[Gud]]. Kjær svarte: «''Jeg har egentlig trodd mer på kristendommen enn på Gud.''» Margrethe oppdaget at han var plaget av en forestilling om at hans far, som han ikke hadde noe minne om, ville kreve ham til regnskap.<ref>{{Harvnb|Noreng|1995|s=35–36}}</ref> I sin siste tid skal han ha sagt om seg selv: «''Jeg var aldri en Guds gave blant poeter, men jeg var poet!''»<ref>Gylseth, Christopher Hals; ''Norsk biografisk leksikon; Store norske leksikon'' (2005-07): «Nils Kjær» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 21. januar 2025 fra [https://snl.no/Nils_Kj%C3%A6r]</ref>

Nils Kjærs gravstøtte skal ha blitt fjernet fra [[Østre Aker kirke]]gård, Oslo, ved en feiltagelse.<ref>''[[Aftenposten Aften]]'', 3. mai 1991</ref>

Både i [[Sandnessjøen]] og i [[Stavanger]] er han hedret med ''Nils Kjærs gate ''.

== Bibliografi ==
* [[1895]]: ''Essays. Fremmede Forfattere'' – essays
* [[1898]]: ''Bøger og billeder'' – essays
* [[1902]]: ''Regnskabets dag'' – drama
* [[1903]]: ''I Forbigaaende'' – essays
* [[1907]]: ''Mimosas hjemkomst'' – drama
* [[1907]]: ''De evige Savn'' – [[novelle]]r
* [[1908]]: ''Smaa Epistler'' – essays
* [[1912]]: ''Nye Epistler'' – essays
* [[1913]]: ''Det lykkelige valg'' – drama
* [[1917]]: ''For træet er der haab'' – drama
* [[1920]]: ''Svundne Somre'' – essays
* [[1924]]: ''Siste epistler'' – essays
* [[1995]]: ''Ukjente epistler'' – essays

==Gatenavn ==
Nils Kjær er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Margrete Kjær|Kjær, Margrete]]: ''Nils Kjær og hans samtidige''. Oslo: Gyldendal, 1950.
* [[Harald Noreng|Noreng, Harald]]: ''Nils Kjær. Fra radikal til reaksjonær''. Oslo: Gyldendal, 1949.
* [[Bernt Rougthvedt]]: ''Riverton. Sven Elvestad og hans samtid''. Oslo: Cappelen, 2008. ISBN 978-82-02-24724-9
* <span class="citation" id="KILDEREFNoreng1995">Noreng, Harald (1995) [1975]. «Fra Marx til Mussolini. Nils Kjær som politisk polemiker». I: Birkeland, Bjarte; Kittang, Atle; Larsen, Stein Ugelvik & Longum, Lief. ''Nazismen og norsk litteratur''. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. {{ISBN|82-00-22406-6}}.</span>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Bibsys|Kjær, Nils}}
* [http://www.lokalmagasinet.no/ipub/pages/lavpuls/litteraert/julibrev_fra_son.php Epistelen Julibrev fra Son i original språkdrakt, med fotografi av Sturla Strand] {{Wayback|url=http://www.lokalmagasinet.no/ipub/pages/lavpuls/litteraert/julibrev_fra_son.php |date=20140715000841 }}
* [https://web.archive.org/web/20070822194421/http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/forfattere/kjaer1.htm Grundig presentasjon på Vestfoldportalen]
* [http://www.krus.com/kunst/kunstnere/kjar.html Nils Kjær som Akershus-kunstner]
* [https://web.archive.org/web/20070822194256/http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/forfattere/kjaer2.htm Om Nils Kjær som Vestfolds første moderne forfatter]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:%22kj%C3%A6r,nils%22 Digitaliserte bøker av Kjær] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
{{Wikikilden forfatter|Nils Kjær}}
{{Wikiquote}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kjær, Nils}}
[[Kategori:Norske dramatikere]]
[[Kategori:Norske essayister]]
[[Kategori:Personer fra Holmestrand kommune]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Antisemittisme]]