Redigerer Nils Edén

{{Infoboks biografi}}
'''Nils Edén''' (født [[25. august]] [[1871]] i [[Piteå]], [[Sverige]], død [[16. juni]] [[1945]]) var en svensk politiker. Han var Sveriges statsminister 1917–1920.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Edén ble født som sønn av rektor Per Olof Edén (1830–1903) og Matilda Kristina Clausén (1838–1921). Slekten Edén er kjent fra 1600-tallet, med dens [[stamfar]], den lutherske sognepresten i [[Njurunda socken]], Jöns Svenonis Edenius (1597–1687).{{tr}} Edén giftet seg i 1904 med Marja Wallmark.

=== Utdannelse, akademisk virke ===
Etter maturaeksamen i [[Luleå]] ble Edén student ved [[Uppsala universitet]], der han studerte under [[Oscar Alin]]. Han ble [[filosofie kandidat]] i 1892, [[filosofie licentiat]] 1897, [[filosofie doktor]] og [[dosent]] i historie i 1899.

I 1902 ble han lektor i historie ved [[Uppsala högre allmänna läroverk]]. Deretter var Edén 1903–1909 ''extraordinarie'' og fra 1909 ''ordinarie'' [[professor]] i [[Uppsala]] 1909.{{tr}} 

=== Politisk karriere ===
==== Til Riksdagen ====
Han ble høsten 1908 innvalgt som ''Uppsalavänsterns'' riksdagskandidat i ''[[andra kammaren]]''. Som [[Liberala samlingspartiet]]s gruppeleder i andra kammaren fra 1912 ble han en av fem i det fortroenderåd som ledet partiet etter [[Karl Staaff]]s død i 1915.{{tr}}

Han satt i riksdagens andre kammer 1909–1924, årene 1909–1911 for [[Uppsala stads valkrets]], 1912–1921 for [[Uppsala läns valkrets]] og 1922–1924 for [[Stockholms stads valkrets]]. I årene 1913 til 1917 var han ordførende i Konstitutionsutskottet, ordførende i folkomröstningskommissionen 1920–1923, i statens tvångsarbetsanstalter (för menn) 1920, i statens vårdanstalt för alkoholister (i Venngarn) 1921, samt i kommisjonen for granskning av Genèveprotokollen 1924–1925.{{tr}}

Han ble juridisk æresdoktor i 1928.{{tr}}

==== Valget 1917 ====
Ved valget til andra kammaren i 1917 tapte [[Högerpartiet]] stort. Liberaler og [[Socialdemokraterna (Sverige)|sosialdemokrater]] hadde fremganger. Men kongen og dronningen forsøkte i det lengste å unnvike en regjering med disse begge antirojalistiske partiene.{{tr}} Sittende statsminister [[Carl Swartz]] utarbeidet en «Stoppa Edén»-plan i tre steg: kongen skulle 1) kalle Edén som regjeringsdanner på betingelse av at sosialdemokratene ble holdt utenfor, 2) Edén skulle ikke akseptere disse innskrenkninger, 3) Swartz skulle få fortsette etter å ha lovet kvinnelig stemmerett.{{tr}} Den tidligere statsministeren [[Arvid Lindman]] var med på notene, men ville når Edén hadde avvist vilkårene la budet om å danne regjering gå til andra kammarens respekterte talsmann, moderat-liberalen [[Johan Widén]], med baktanken at han skulle mislykkes.{{tr}} Da skulle kongen kunne anse seg nødt til atter å kalle Swartz som statsminister.{{tr}}
[[Fil:Nils Edén med hustru Marja född Wallmark och barn..JPG|miniatyr|Nils Edén og hustru Marja, født Wallmark, og barna.]]

[[Gustaf V]] lyttet delvis på disse råd, og til allmenn overraskelse holdt Widén på å lykkes med å danne en bred samlingsregjering etter at han hadde presset kongen til å si ja til en forfatningsutredning med sikte på allmenn og lik stemmerett.{{tr}} Widén strandet imidlertid på at ingen ledende høyremann var beredt til å bli minister, selv om kronprins [[Gustaf VI Adolf|Gustaf Adolf]] aktivt forsøkte å bryte dødleiet.{{tr}}

Da gjenstod ingen annen mulighet for kong Gustaf V enn å kalle den ledende liberalen Edén til å danne koalisjonsregjering med liberalere og sosialdemokrater.{{tr}} Og dermed la [[parlamentarisme]]n få sitt endelige gjennombrudd i Sverige.{{tr}}

Sosialdemokratene var det større partiet med 31,1 prosent av stemmene mot liberalernes 27,6 prosent, men alle inklusive sosialdemokratene selv anså det som selvsagt at statsministeren skulle hentes hos de liberale.{{tr}} Å ta plass ved den fortsatt formelt eneveldige kongens rådsbord var ingen lett sak for sosialdemokrater.{{tr}} Motstanden mot parlamentarisme og borgerlig demokrati var så stort innen sosialdemokratiet at det tidligere under 1917 hadde ført til partisplittelse. [[Sosialistinternasjonalen]] var imot at sosialdemokratiske partier overhodet gikk i regjering. Man ville heller ha revolusjon og styrte [[monarki]]ene.{{tr}}

==== Statsminister ====
Edén avkrevde kongen løfte om å ikke stoppe et regjeringsforslag om allmenn stemmerett og at han uten egne synspunkter godkjente de statsråd som statsministeren foreslo.{{tr}} Da regjeringen hadde drevet gjennom kvinnelig stemmerett og avskaffet den 40-graders stemmeskalaen i kommunalvalget begynte yngre sosialdemokrater å kritisere regjeringen for at den ikke gjorde nok.{{tr}} Regjeringen ble også svekket av at [[Hjalmar Branting]], som mot sin vilje var blitt tvunget av Edén til å bli finansminister, bare noen måneder etter tiltredelsen fratrådte av personlige grunner.{{tr}} Til slutt falt koalisjonen på motsetninger i kommunalskattespørsmålet.{{tr}} Finansminister [[Fredrik Thorsson]], som hadde etterfulgt Branting på den posten, foreslo en progressiv kommunalskatt som rettet seg mot bønder og forretningsdrivende.{{tr}} Liberalerne sa nei. Regjeringen gikk av. 

==== Senere politisk virke ====
I de følgende år fortsatte Edén å rette skarp kritikk mot sosialdemokratenes økonomiske politikk.{{tr}}

Edén tilhørte byliberalerne og gav et kjølig, litt upersonlig inntrykk, noe som mer kan ha bunnet i blyghet.{{tr}} Han var motstander av alkoholforbud men hadde en majoritet innen den egne riksdagsgruppen mot seg.{{tr}} Etter folkeavstemningen om alkoholforbud i 1922, der Edén tilhørte den seirende side, ble motsetningene akuktte, og i mai 1923 sprakk partiet og forbudsmotstanderne dannet eget parti, [[Sveriges liberala parti]]. Edén fulgte med utbryterne, men bestemte seg snart for å forlate politikken og helt overgå til [[landshövding]]eoppdraget i [[Stockholms län]] (1920–1938).

=== Annet virke ===
Edén ledet redaksjonskomitéen for det omfattende bokverk om den svenske riksdagens historie ble utgitt i forbindelse med riksdagsjubiléet i 1935, under medvirken av en rekke av Sveriges fremste historikere og statsvitere. Edén skrev selv en sammanfattende bok om riksdagens utvikling og Sveriges forfatningshistorie. 

En av de mer kjente beslutninger som Eden fattet under sin periode som landshövding var å stanse den i Stockholm forberedte obduksjonen av [[Ivar Kreuger]]s kropp.{{tr}} Grunnen til att obduksjonen mot familiens vilje ble stanset med dette lar seg ikke fastslå - de relevante papierene er forsvunnet.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Nils Edén'', nekrolog i årsskriften Uppland 1945 av Nils Sundquist.
* {{Bokref|efternamn=Edén |förnamn=Nils |medförfattare=[[Leif Kihlberg|Kihlberg, Leif]] |titel=Minnen |år=1969 |utgivare=Bonnier |utgivningsort=Stockholm |libris=8076863}}
* {{Bokref|efternamn=Gerdner |förnamn=Gunnar |titel=Det svenska regeringsproblemet 1917-1920: från majoritetskoalition till minoritetsparlamentarism |serie=Skrifter utgivna av [[Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala]], 0346-7538 ; 25 |år=1946 |utgivare=Almqvist & Wiksell [distributör] |utgivningsort=Uppsala |libris=8074760}}
* {{Bokref|efternamn=Johanson |förnamn=Gösta |titel=Liberal splittring, skilsmässa - och återförening: 1917-1934 = [Swedish liberalism 1914-1934] : [from Karl Staaff to Carl Ekman] |år=1980 |utgivare=Folk & samhälle (distr.) |utgivningsort=Stockholm |isbn=91-7222-309-X |libris=7625611}}
* {{Bokref|efternamn=Norberg |förnamn=Anders |medförfattare=Asker, Björn; Tjerneld, Andreas |titel=Tvåkammarriksdagen 1867-1970: ledamöter och valkretsar. Bd 1, Stockholms stad, Stockholms län, Uppsala län, Södermanlands län, Västmanlands län |år=1988 |utgivare=Almqvist & Wiksell International |utgivningsort=Stockholm |isbn=91-22-01286-9 |libris=498953 |sid=305}}
* {{Bokref|titel=Svenska polisen. [del I] |år=1933 |utgivningsort=Natur o. kultur |kapitel=Stockholms län |libris=8081639}}
* ''Sveriges statskalender [med bihang] för skottåret 1924'', utgifven efter Kungl. Maj:ts nådigste förordnande av dess Vetenskapsakademi, Uppsala & Stockholm 1924 ISSN 0347-7223, s. 413, 414, 725, 737.
* {{Bokref|redaktör=Winge, Erik |titel=Sveriges styresmän 1937: Konungens statsråd, riksdagsmän, landstingsmän, stadsfullmäktige, överståthållaren, landshövdingar och borgmästare : jämte historiker över regeringsmakten, Sveriges riksdag, landstings- och stadsfullmäktigeinstitutionerna |år=1938 |utgivare=Vepe |utgivningsort=Stockholm |libris=8198943 |sid=66}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Carl Swartz]]|Hva=[[Liste over Sveriges statsministre|Sveriges statsminister]]|Startår=[[1917]]|Sluttår=[[1920]]|Etterfølger=[[Hjalmar Branting]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Eden, Nils}}
[[Kategori:Svenske statsministre]]
[[Kategori:Landshøvdinger i Stockholms län]]
[[Kategori:Personer fra Piteå]]
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]