Redigerer Nils Arne Sørensen

{{Infoboks biografi}} 
'''Nils Arne Sørensen''' (født [[1956]]), er [[professor]], [[Lisensiat|lic.phil.]] i moderne europeisk [[historie]] ved [[Syddansk Universitet]]. I 1980–årene ble Sørensen utdannet [[Candidatus philologiæ|cand.phil.]] i historie fra [[Aarhus Universitet|Århus Universitet]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://portal.findresearcher.sdu.dk/da/persons/nils|tittel=Nils Arne Sørensen|besøksdato=31. juli 2023|forlag=Syddansk Universitets Forskerportal}}</ref> Siden 1992 har han vært ansatt ved universitetet i [[Odense]].<ref>{{Kilde www|url=https://brugere.lex.dk/2549|tittel=Nils Arne Sørensen|besøksdato=31. juli 2023|forlag=Danmarks nationalleksikon, Lex.dk|sitat=Nils Arne Jørgensen har siden 1992 været ansat ved Institut for Historie, Kultur og Samfundsbeskrivelse ved Syddansk Universitet (tidligere Odense Universitet).}}</ref>

== Liv og virke ==
Til Sørensens forskning og undervisning hører blant annet [[Storbritannia]]s historie, herunder New [[Labour Party|Labour]], [[Tony Blair]], [[Gordon Brown]]<ref>{{Kilde www|url=https://tidsskrift.dk/temp/article/view/24810|tittel=POST MORTEM OVER NEW LABOUR|besøksdato=31. juli 2023|forfattere=Nils Arne Sørensen|dato=28. november 2011|forlag=Temp – tidsskrift for historie}}</ref> og [[Brexit]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/indland/se-svarene-eu-professor-theresa-may-vil-goere-op-med-camerons-regerings-politik|tittel=SE SVARENE EU-professor: Theresa May vil gøre op med Camerons regerings politik|besøksdato=31. juli 2023|forfattere=Hisar Sindi|dato=13. juli 2016|forlag=Danmarks Radio}}</ref> Men også [[første verdenskrig]] og [[Danmark under andre verdenskrig]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Narrating the Second World War in Denmark since 1945|publikasjon=Contemporary European History|url=https://www.researchgate.net/publication/231952662_Narrating_the_Second_World_War_in_Denmark_since_1945|dato=august 2005|forfattere=Nils Arne Sørensen|sider=295-315|sitat=After the liberation in 1945, two conflicting narratives of the war experience were formulated. A consensus narrative presented the Danish nation as being united in resistance while a competing narrative, which also stressed the resistance of most Danes, depicted the collaborating Danish establishment as an enemy alongside the Germans. This latter narrative, formulated by members of the resistance movement, was marginalised after the war and the consensus narrative became dominant. The resistance narrative survived, however, and, from the 1960s, it was successfully retold by the left, both to criticise the Danish alliance with the ‘imperialist’ United States, and as an argument against Danish membership of the EC. From the 1980s, the right also used the framework of the resistance narrative in its criticism of Danish asylum legislation. Finally, liberal Prime Minister Anders Fogh Rasmussen started using it as his basic narrative of the war years (partly in order to legitimise his government's decision to join the war against Iraq in 2003). The war years have thus played a central role in Danish political culture since 1945, and in this process the role of historians has been utterly marginal.}}</ref> 1940-1945<ref>{{Kilde www|url=https://jyllands-posten.dk/premium/kultur/ECE3876659/Evig-kulturkamp-om-Bes%C3%A6ttelsen/|tittel=Evig kulturkamp om Besættelsen|besøksdato=31. juli 2023|forfattere=Tom Hermansen|dato=5. mai 2007|forlag=Jyllandsposten}}</ref> opptar Sørensen. Sørensen underviser også i historiske metoder, blant annet [[kildekritikk]]<ref>{{Kilde www|url=https://fagbesk.sam.sdu.dk/?fag_id=40135|tittel=Metode 2 Problemstillinger, kilder samt teori- og begrebsrammer / Historical Methods and Theory|besøksdato=31. juli 2023|dato=2018|forlag=Syddansk Universitet|sitat=Den studerende skal efter endt kursus:

Viden
have en teoretisk forståelse af forskellige typer historiske spørgsmål, og deres konsekvenser for valg og anvendelse af kildemateriale samt af teori og begrebsramme
viden om de centrale teoretiske traditioner og analysemetoder i historiefaget samt fagets tematiske bredde

Færdigheder
kunne anvende historisk kildekritik i besvarelsen af konkrete problemstillinger, og kunne argumentere for det hensigtsmæssige ved valget af en kildekritisk analysestrategi
kunne anvende mindst to yderligere analysestrategier på et grundlæggende niveau med afsæt for eksempel i samfundsteoretiske tilgange, begrebshistorie eller fortællingsteori, og kunne argumentere for det hensigtsmæssige ved valget. Den ene af disse analysestrategier skal eksplicit lægge op til spørgsmål der fokuserer på, hvordan fortiden fremstilles
kunne vurdere kvaliteten af historiefaglig forskning

Kompetencer
kunne overskue og systematisere et komplekst stofområde
kunne udvikle viden gennem opstilling og løsning af nye problemstillinger på basis af kvalificerede valg af teori og metoder inden for historiefaget}}</ref> og erindringssteder.<ref>{{Kilde www|url=https://emu.dk/sites/default/files/2022-03/Nils%20Arne%20S%C3%B8rensen%20Erindringssteder%20%281%29.pdf|tittel=Erindringssteder|besøksdato=31. juli 2023|forfattere=Nils Arne Sørensen|forlag=SyddanskUniversitet|sitat=Det tog knap ti år fra den franske historiker Pierre Noraud gav det første bind af Les lieux de mèmoire i 1984 og til begrebet ”erindringssted” havde vundet pondus nok til at blive optaget i Grand dictionnaire Robert de la langue francaise. Den oplysning formidler Nora selv i sit forord til den engelske udgave af værket, og stoltheden er ikke uforståelig. For da Nora skrev, var ordet ikke blot blevet optaget i den store franske ordbog, men også blevet en central reference blandt det stærkt voksende antal af historikere og andre kultur- og samfundsforskere, der med mange forskellige udgangspunkter interesserede sig for hvordan (og hvorfor) fortid er blevet brugt og bruges i identitetspolitiske projekter. Allerede i 1989 blev Noras programmatiske indledningsartikel oversat i det indflydelsesrige, tværfaglige tidsskrift Representations’ temanummer om ”Memory and Counter-Memory”, og i 1996-98 fulgte den engelske oversættelse af værket i udvalg under titlen Realms of Memory: The Construction of the French Past i tre bind. Denne oversættelse er i sig selv et vidnesbyrd om begrebets tiltrækningskraft. Det samme er ambitiøst anlagte
”kopi-produkter” i Italien (I luoghidellamemoria, 1-3, 1996-97) og Tyskland (Deutsche Erinnerungsorte, 1-3, 2001).}}</ref>

== Bibliografi ==

=== Eneforfatter ===
* ''Den store krig – europæernes første verdenskrig'' (3. rev. udgave, 2014)
* ''Evighedernes by Rom'' (2019)

=== Bidrag ===

* ''Konfliktzonen Danmark'' (2018)
* ''Schleswig as Contested Place'' (2013)
* ''tidsportrætbogen 1950’erne'' (2012)
* ''Gads Historieleksikon'' (2009)<ref name=":0" />
* ''Transnationale historier'' (2004)

== Pris ==
I 2008 mottok Sørensen Research Council for Humanities.<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==

* [https://www.sdu.dk/en/forskning/forskningsenheder/samf/cws/people/cws-members/nils-arne-soerensen «Nils Arne Sørensen»], nettside, [[Syddansk Universitet]]

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sørensen, Nils Arne}}
[[Kategori:Danske professorer]]
[[Kategori:Danske historikere]]
[[Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt]]