Redigerer Nils-Aslak Valkeapää

{{Infoboks kunstner}}
'''Nils-Aslak Valkeapää''' (1943–2001), også kjent som '''Áillohaš''', var en [[samer|samisk]] forfatter, komponist, musiker, joiker og illustratør. Han bodde som barn i Ádjagorsa og Beattet (Pätikkä), der han også bodde som voksen før han flyttet til Skibotn. Valkeapää ble født inn i en reindriftsfamilie, men valgte selv å ta lærerutdanning før han etablerte seg som multikunstner. Han mottok Nordisk råds litteraturpris for [[Beaivi, áhčážan]] (norsk tittel: ''Solen, min far'') i 1991.

== Liv og virke ==
Nils-Aslak Valkeapää uttrykte seg gjennom flere kunstarter, og var kjent som multimediaartist. Om dette brukte han selv å si at det var umulig for ham å bestemme hvilket uttrykk som kom til ham først; diktet, joiken eller bildene.

Hans første utgivelse var den kunstneriske og politiske pamfletten ''Terveisiä Lapista'' (1971), som ble utgitt på finsk. Boka kom i nynorsk oversettelse Helsing frå Sameland i 1979. Senere ga han ut ni poesisamlinger. Han ble tildelt [[Nordisk råds litteraturpris|Nordisk Råds litteraturpris]] i 1991 for boka [[Solen, min far]]. Hans dikt er oversatt til en rekke språk, deriblant engelsk, tysk, fransk, japansk, færøysk, norsk og svensk. Hans poesi beskrives som naturnær og ekte, og det henvises ofte til hans lyrikk som uttrykk for urfolks tenkning og verdensanskuelse. Valkeapää skrev også et skuespill, ''Ridn'oaivi ja Nieguid oaidni'' (norsk tittel: ''Den rimhårede og Drømmeseeren''). Stykket er inspirert av den japanske teatertradisjon ''Noh'', og ble uroppført i [[Japan]] i 1995.

Maleriene hans tok ofte utgangspunkt i samiske mytologiske skikkelser, mens blyanttegningene ofte har fugler, folk og rein som motiv. Valkeapää var en fremragende fotograf, noe som gjenspeiles i flere av hans bokutgivelser. Han laget også skulpturer av bearbeidede trestammer, drivtømmer og dyrebein. Han ga 30 kunstverk til [[Kautokeino|Kautokeino kommune]]. Denne samlingen vises ved en permanent utstilling på [[RiddoDuottarMuseat|RDM]] [[Kautokeino bygdetun|Guovdageainnu gilišillju / Kautokeino bygdetun.]] I tiden 23. oktober 2020 - 2. mai 2021 ble det avholdt en stor retrospektiv utstilling av Valkeapääs arbeider på [[Henie Onstad Kunstsenter]] i Oslo, i samarbeid med [[Nordnorsk kunstmuseum]].<ref>[https://hok.no/utstillinger/nils-aslak-valkeapaa-aillohas Nils-Aslak Valkeapää Áillohas] - Henie Onstad Kunstsenter 2020</ref><ref>[https://klassekampen.no/utgave/2020-10-17/pa-tvers-av-alle-grenser På tvers av alle grenser - den samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää vies en stor utstilling på Henie Onstad Kunstsenter] - Klassekampen 17. oktober 2020</ref>
  
Valkeapää var en sentral aktør i revitaliseringa av den tradisjonelle samiske joiken. Flere av hans utgivelser kan betegnes som joikekomposisjoner. Han sto bak 14 musikkutgivelser i sin levetid, og ble tildelt [[Prix Italia]] for komposisjonen ''Goase dušše'' (norsk tittel: ''Fuglesymfonien'') i 1993. Joiken "[[Sámi eatnan duoddariid]]" (opprinnelig utgitt på LPen ''Sápmi lottážan'' i 1979) oppnådde etter hvert klassikerstatus blant samene. Joiken ble utnevnt til nasjonaljoik på den 22. Samekonferansen, som ble avholdt i Váhtjer ([[Gällivare]]) i 2022.

Valkeapää medvirket i den Oscar-nominerte filmen ''Ofelaš'' (norsk tittel: ''[[Veiviseren]]'')(1987) i rollen som ''Siiddaisit'' (leder for siidaen). Han komponerte også musikk til filmen. Han spilte også i TV-serien ''Solens sønn og månens datter'' (1993), i rollen som sjamanen ''Agimiela''. Han var også med i radioteaterforestillingen ''Dola fámuin'' (norsk tittel: Med ildens makt).

Nils-Aslak Valkeapää var sentral i etableringa av [[Samisk forfatterforening]] og [[Samisk kunstnerforbund]]. Han var i en periode kultur-koordinator for Verdensrådet for urfolk (WCIP). Han sto bak det som betegnes som verdens første kulturfestival for urfolk, Davvi Šuvva i Karesuando i 1979, og også da festivalen ble arrangert på nytt i 1992.
Valkeapää var mentor, forlegger og inspirator for mange unge joikere og forfattere. I 1984 var han hovedpersonen bak etableringen av det samiske forlaget DAT, som har gitt ut de fleste av hans bok- og musikkverk etter den tid. Han var selv redaktør for flere av DATs bokutgivelser. 

Han høstet mye anerkjennelse for sitt arbeid, og ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i [[Uleåborg|Oulu]] i 1994 og ved Lappi universitetet i [[Rovaniemi]] i 1996. I 1995 fikk han æresordnenen Hvite Stjerne i Republikken [[Estland]]. 

Valkeapää fikk norsk statsborgerskap i 2001<ref>{{Kilde www|url=http://www.valkeapaa.no/Portals/0/Vedlegg/John%20Gustavsen%20tekst%20.pdf|tittel=Valkeapää fanget verden|besøksdato=26.3.2019|forfattere=John Gustavsen|dato=|forlag=Troms fyklkeskommune / Romssa fylkkasuohkan|sitat=Forfatteren rakk å flytte inn i sitt hjem samme år som han fikk norsk statsborgerskap og døde.|arkiv-dato=2016-06-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160627040745/http://valkeapaa.no/Portals/0/Vedlegg/John%20Gustavsen%20tekst%20.pdf|url-status=yes}}</ref> og ble [[Begravelse på statens bekostning|begravet på den norske stats bekostning]] i [[Birtavarre]] i [[Kåfjord]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nils-Aslak Valkeapää|url=http://nbl.snl.no/Nils-Aslak_Valkeap%C3%A4%C3%A4|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-03-26|språk=no|fornavn=John|etternavn=Gustavsen}}</ref>

== Priser og anerkjennelser ==
* Joiket under åpningen av de [[olympiske vinterleker]] på [[Lillehammer]] i 1994
* [[Nordisk råds litteraturpris]] (1991), for ''Beaivi áhčážan'' (norsk tittel: ''Solen, min far'')
* [[Tidningen VIs litteraturpris]] (1987)
* [[Nordisk sameråd]]s ærespris (1985)
* Prix Italia for komposisjonen ''Goase dušše'' (norsk tittel: ''Fuglesymfonien'') (1993)
* Æresdoktor ved Universitetet i Oulu (1994) 
* Æresdoktor Lappi universitetet i Rovaniemi (1996) 
* Mottaker av æresordenen ''Hvite Stjerne'' i Republikken Estland (1995)

== Karriere ==
* Utdannet som lærer
* Den første sekretæren i [[Verdensrådet for urbefolkninger]] (WCIP)
* Lenskunstner i Lappi län (1978-1983)
* Etablerte det samiske forlaget DAT sammen med Ánde Somby, Per-Ludvig Boine og Kristina Utsi (1984)
* Skuespiller i rollen som ''Siiddaisit'' (i lederen for siidaen) i filmen ''Ofelaš'' (norsk tittel: Veiviseren) (1987)
* Skuespiller i rollen som sjamanen ''Agimiela Áilu'' i TV-serien ''Solens sønn og månens datter'' (1993)

== Verk ==
=== Politisk pamflett === 
* 1970 – ''Terveisiä lapista'' (Norsk tittel: Helsing frå Sameland, engelsk tittel: Greetings from Lapland)<ref>{{Kilde www|url=http://www.lassagammi.no/terveisia-lapista.5148029-281333.html|tittel=Terveisiä Lapista - Stiftelsen Lásságámmi|besøksdato=2019-03-27|verk=www.lassagammi.no}}</ref>

=== Poesi === 
* 1974 – ''Giđa ijat čuovgadat'' (Finsk tittel: ''Kevään yöt niin valoiset'' 1980)
* 1976 – ''Lávllo vizar biello-cižáš''
* 1981 – ''Ádjaga silbasuonat''
* 1985 – Ruoktu váimmus (Norsk tittel: ''Vindens veier'' 1990)
* 1988 – ''[[Beaivi, Áhčážan]]'' (Norsk tittel: ''Solen, min far'' 1990)
* 1994 – ''Nu guhkkin dat mii lahka – Så fjernt det nære''
* 1996 – ''Jus gazzebiehtár bohkosivččii''
* 1999 – ''Girddán, seivvodan''
* 2001 – ''Eanni, eannážan'' (Norsk tittel: ''Jorda, min mor'' 2006)

=== Dramatikk ===
* 1995 – [[Ridn'oaivi ja Nieguid oaidni]] (norsk tittel: Den rimhårede og Drømmeseeren)
* 2020 – ''Ritnoaivi ja nieguid oaidni : Shirashimo gashira to yumemiru wakamono : The frost-haired and the dream-seer'' – dikt/skuespill, parallelltekst på nordsamisk, japansk og engelsk

=== Musikk ===
* 1968 – ''Joikuja'' 10" EP
* 1973 – ''Juoigamat'' LP
* 1974 – ''Vuoi Biret-Máret, vuoi'' LP
* 1976 – ''De čábba niegut runiidit'' LP
* 1976 – ''Duvva, Áilen Niga Elle ja Áillohaš'' LP
* 1978 – ''Sámi eatnan duoddariid'' LP
* 1982 – ''Sápmi, vuoi Sápmi!'' LP
* 1982 – ''Davas ja geassái'' LP
* 1988 – ''Beaivi, Áhčážan'' CD (Nils-Aslak Valkeapää & Esa Kotilainen)
* 1989 – ''Eanan, Eallima'' CD (Nils-Aslak Valkeapää & Esa Kotilainen)
* 1992 – ''Beaivi, áhčážan'' 4xCD
* 1992 – ''Sápmi lottážan'' CD
* 1994 – ''Goase Dušše (Loddesinfoniija/The Bird Symphony)'' CD
* 1994 – ''Dálveleaikkat'' CD
* 2009 – ''Vuoi, Biret-Máret, vuoi!'' CD
* 2010 – ''Alit Idja Lahkona – Blue Night Moving Closer)'' CD

=== Filmmusikk ===
* 1987 – [[Veiviseren|Ofelaš]] (norsk tittel: Veiviseren)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{BLF|4929|Nils-Aslak Valkeapää}}
* {{Kilde www|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080311160812/http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1466850.html |url=http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1466850.html |tittel=Nils-Aslak Valkeapää |forfatter=[[NRK|NRK Forfattere]] |url-status=død |arkivdato=2008-03-11 }}
* [http://www.nrk.no/sapmi/er-vi-de-samme-i-morgen_-1.7889359 «- Er vi de samme i morgen?»]; NRK Sápmi, 26.11.2011 - tilbakeblikk 10 år etter hans død
* [http://www.lassagammi.no/nils-aslak-valkeapaa.519252-81899.html Nils-Aslak Valkeapää] – biografi skrevet av Harald Gaski på stiftelsen Lásságámmi hjemmeside
* [http://www.snl.no/Nils-Aslak_Valkeapää Nils-Aslak Valkeapää] – artikkel i Store norske leksikon
* [http://www.discogs.com/artist/Nils-Aslak+Valkeapää Nils-Aslak Valkeapää] – diskografi
* [http://www.valkeapaa.no Nils-Aslak Valkeapää] - biografisk nettsted knyttet til forestillingen S''adji''; fra Troms fylkeskommune
* [http://nordnorskdebatt.no/article/ein-ukjent-valkeapaa Ein ukjent Valkeapää] {{Wayback|url=http://nordnorskdebatt.no/article/ein-ukjent-valkeapaa |date=20180324201443 }} - Nordnorsk debatt
* {{Filmperson}}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Tomas Tranströmer]]|Pris=[[Nordisk råds litteraturpris|Vinner av Nordisk råds litteraturpris]]|År={{LÅ|1991}}|Neste=[[Frida A. Sigurdardottir]]}}
{{Sluttboks}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Valkeapææ, Nils-Aslak}}
[[Kategori:Finske forfattere]]
[[Kategori:Finske kunstnere]]
[[Kategori:Samiske lyrikere]]
[[Kategori:Samiske forfattere]]
[[Kategori:Samiske kunstnere]]
[[Kategori:Vinnere av Nordisk råds litteraturpris]]
[[Kategori:Personer fra Enontekis]]
[[Kategori:Personer fra Storfjord kommune]]
[[Kategori:Samer i Finland]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]