Redigerer Nikolaus von Falkenhorst

{{Infoboks militær person
| tjenestetid = [[1904]]–[[1944]]
}}
[[Fil:Falkenhorst ja Siilasvuo2.jpg|mini|Nikolaus von Falkenhorst (til venstre) og den finske general [[Hjalmar Siilasvuo]].]]
<onlyinclude>'''Paul Nikolaus von Falkenhorst''', egentlig '''Paul Nikolaus von Jastrzembski'''<noinclude><ref name="arneberg300">Svein T. Arneberg, [[Kristian Hosar]]: ''Vi dro mot nord'', side 300-306, Vega Forlag, 2012 ISBN 978-82-8211-236-9</ref></noinclude>, (1885–1968) var en [[Tyskland|tysk]] [[general]] under [[andre verdenskrig]]. Han er best kjent for å ha planlagt og gjennomført den [[Angrepet på Norge i 1940|tyske invasjonen]] i Danmark og Norge i 1940. Han var også øverstkommanderende for de tyske styrkene i Norge fram til 1944.

Falkenhorst ble etter krigen dømt til døden for [[krigsforbrytelser]]. Straffen ble omgjort til 20 års fengsel, men han ble løslatt allerede i 1953.</onlyinclude>

== Bakgrunn ==
Han kom fra en gammel [[Schlesien|schlesisk]] [[offiser]]s- og adelsfamilie uten jordeiendommer, hvor både faren og bestefaren var offiserer, men ikke spesielt velstående.<ref name="arneberg300" /> Tolv år gammel ble han tatt opp på [[kadett]]skolen i [[Wahlstatt]] og ble offisersaspirant i Grenaderegiment nr. 1 i [[Liegnitz]]. Han gikk deretter på krigsskolen i [[Potsdam]] i 1904 som [[sekondløytnant]].<ref name="arneberg300" /> 8. oktober 1908 giftet han seg med Margarete Dorette Elise Ulrich (født 14. mars 1885 i Holzminden).<ref name="nbl">[http://nbl.snl.no/Nikolaus_Von_Falkenhorst Biogtafi] [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> Hans familienavn var '''Jastrzembski''' (ref. [[Jastrzębie-Zdrój]]), men han valgte selv som ung offiser i 1911 under ''[[Kulturkampf]]'' å oversette sitt [[Schlesisk|slavisk-schlesiske]] familienavn til dets [[Germanisme|germaniserte]] form '''Falkenhorst'''<ref name="arneberg300" /> («falkerede»).

== Første verdenskrig ==
Etter krigsskolen vendte han som offiser tilbake til Grenaderegiment nr. 1, hvor han ble utnevnt til [[oberleutnant]] 18. april 1913. Han var kompanisjef da [[første verdenskrig]] brøt ut i 1914, og regimentet ble sendt i felttjeneste i [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]]. 24. desember samme år ble han forfremmet til [[Kaptein (grad)|kaptein]].<ref name="arneberg300" /> I løpet av verdenskrigen ble han tildelt flere oppgaver i regimentsforband og forskjellige stabsfunksjoner på [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]].

== Den finske borgerkrigen ==
Etter at kampene på østfronten var over, ble han overført fra Øst-Galicia til Østersjødivisjonen og satt inn i [[Den finske borgerkrigen]] hvor han var ledende generalstabsoffiser (''Erster Generalstabsoffizier'') for grev [[Rüdiger von der Goltz]].<ref name="arneberg300" /> Her fikk Falkenhorst erfaring med både krigføring i polare strøk og med [[Amfibisk krigføring|amfibieoperasjoner]] som gjorde at han senere ble valgt til å lede invasjonen av Norge i 1940.<ref name="arneberg300" />

== Under Weimarrepublikken ==
Etter krigen tjenestegjorde han i den sammensatte militære styrken [[Grenzschutz Ost]] som besto av ulike [[frikorps]]-enheter og frivillige mannskaper, før han i februar 1920 gikk inn som stabsoffiser i 6. Reichswehrbrigade som fra 1. oktober ble innlemmet i det nyopprettede [[Reichswehr]]. Fra mars 1922 tjenestegjorde han i [[Tysklands generalstab|Riksvernsministeriets Truppenamt]] («Troppekontor»), fra 1. februar 1925 som [[major]]. Fra 1928 var han sjef for en bataljon i et prøyssisk infanteriregiment, og ble 1. januar 1930 utnevnt til [[oberstløytnant]]. 1. oktober 1931 ble han stabssjef for 4. divisjon, fra 1. oktober 1932 som [[oberst]].<ref name="arneberg300" />

== Under nasjonalsosialistene ==
Etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] ble han sendt som [[militærattaché]] ved ambassadene i [[Tsjekkoslovakia]], [[Jugoslavia]] og [[Romania]]. 1. juli 1935 ble han utnevnt til [[generalmajor]] og stabssjef for 3. arme, fra 1. august 1937 som [[generalløytnant]]. 

== Andre verdenskrig ==
=== Polenfelttoget ===
I 1939 ble han overført til XXI. armékorps og ledet dette i [[Felttoget i Polen i 1939|angrepet mot Polen]]. Etter at dette felttoget gikk mot sin slutt, ble han 1. oktober 1939 forfremmet til infanterigeneral (General der Infanterie). Han ble deretter sammen med XXI armekorps forlagt ved [[Bacharach|Bacharach am Rhein]], som en del av ''[[Phony War|Sitzkrieg]]'', i påvente av et felttog vestover.

=== Norge ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-12, Norwegen, Besuch Himmler, Terboven und Quisling.jpg|thumb|Ministerpresident [[Vidkun Quisling]], Reichsführer der SS [[Heinrich Himmler]], [[Reichskommissar]] für Norwegen [[Josef Terboven]], generaloberst Nikolaus von Falkenhorst og offiserer fra [[Waffen-SS]], [[Heer]] og [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] 1941. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
{{Utdypende|Operasjon Weserübung}}
21. februar 1940 gav [[Adolf Hitler]] Falkenhorst i oppdrag å forberede invasjonen i [[Danmark]] og [[Norge]], [[operasjon Weserübung]]. Ved hjelp Karl Baedekers [[Reisehåndbok]] for Norge<ref>[[François Kersaudy|Kersaudy, Francois]]: ''Norway 1940'' ss. 45–47.</ref><ref name="arneberg17">Svein T. Arneberg, Kristian Hosar: ''Vi dro mot nord'', side 17, Vega Forlag, 2012 ISBN 978-82-8211-236-9</ref>, en turistbok han kjøpte i en bokhandel, la han opp en plan som Hitler godkjente. Som Wehrmachtbefehlshaber Norwegen sørget han for at besettelsen av Norge og Danmark ble gjennomført i henhold til de fastlagte planene, og de eneste større tyske tapene under invasjonen var da den tunge [[krysser]]en [[«Blücher»]] ble senket i [[Oslofjorden]]. Den [[10. april]] fløy Falkenhorst fra [[Hamburg]] til [[Fornebu]]. 

Ved seiersfesten 19. juli ble han forfremmet til [[generaloberst]] – hans siste avansement. Fra  juni til desember 1941 ledet han operasjonene i det [[Murmanskfronten|tyske angrepet mot Murmansk]],<ref name="nbl" /> men nye britiske raid mot [[norskekysten]] gjorde at han ble beordret tilbake til Oslo, og kommandoen på [[Murmanskfronten]] ble overtatt av general [[Eduard Dietl]]<ref name="nbl" />

Han var fram til han ble pensjonert [[Armee-Oberkommando Norwegen|øverstkommanderende for de tyske styrkene i Norge]]. Etter stadige konflikter med den tyske sivile administratoren [[Josef Terboven]],<ref name="arneberg300" /> ble Falkenhorst avløst av generaloberst [[Lothar Rendulic]] 18. desember 1944, og en måneds tid senere overtok [[general]] [[Franz Böhme]]. Falkenhorst mente selv at han ble avsatt som følge av at etter at de tyske styrkene under ledelse av Rendulic måtte trekke seg ut av Finland, var det to tyske øverstkommanderende i Norge, og at Rendulic ble foretrukket framfor ham da han var en «partigeneral».<ref name="nbl" /> Falkenhorst ble deretter pensjonist og hadde ikke flere kommandoer under krigen.
[[File:Bundesarchiv Bild 101I-759-0139N-28A, Norwegen, Oslo, deutsche Offiziere vor Nationaltheater.jpg|thumb|Falkenhorst og andre offiserer (Karl Kitzinger, Hermann Boehm, Hans Joachim von Neuhaus) foran Nationaltheateret i anledning Hitlers fødselsdag. Bildet brukt i artikkel i ''Aftenposten'' 20. april 1940]]
[[Arvid Brodersen]] beskriver Falkenhorst som en soldat av «den gamle skole, nøysom og uredd, noe primitiv i sin tenkning, men ærekjær og opptatt av at han selv og hans tropper skulle gjøre en korrekt og disiplinert inntrykk i befolkningens øyne». Falkenhorst var rendyrket militær, og han var verken nazist eller antinazist. Han avslo Terbovens tilbud om å bo på slottet, og ble i stedet innkvartert på [[KNA-hotellet]]. Forholdet mellom de to var spent, og Falkenhorst var nøye med at [[Terboven]] eller [[Gestapo]] ikke trengte seg inn på Wehrmachts ansvarsområde. Samtidig blandet han seg ikke i politikk og det som angikk den ikke-militære okkupasjonsmyndighet, men reagerte i noen tilfeller på overgrep fra Reichskommissariats og Gestapos side. Falkenhorst hadde lite til overs for Quisling og NS.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/2a992f5ca785cd5ee5c288f416685f70?index=9#59|tittel=Mellom frontene|etternavn=Brodersen|fornavn=Arvid|utgiver=Cappelen|år=1979|isbn=8202044332|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Etter krigen ==
I september-oktober 1945 kom Falkenhorst til avhør i [[Oslo]]. En britisk militærdomstol dømte ham til døden i 1946, hovedsakelig på grunn av behandlingen av britiske [[krigsfange]]r etter at han hadde overlatt britiske kommando-soldater til [[Gestapo]], som henrettet dem. Straffen ble omgjort til 20 års fengsel etter appell fra blant andre [[Sven Hedin]].<ref>''Sven Hedin's German Diary 1935–1942'', Dublin 1951, ss. 204–217</ref> Han ble løslatt fra fengselet i [[Werl]] av helsemessige grunner 23. juli 1953. I 1957 flyttet han til [[Detmold]], og senere til [[Holzminden]] ved [[Weser]], nord for [[Kassel]], hvor han døde i 1968<ref name="arneberg300" /> som en følge av et [[hjerteinfarkt]].<ref>[http://time-demo.newscred.com/article/4a03820c710f01af3bb2f90d3edd37ef.html/edit Milestones]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, [[Time (magasin)|Time Magazine]], 5. juli 1968.</ref>

== Utmerkelser ==
* [[Den dobbelte drageorden]], 4. klasse (Kina)
* [[Jernkorset]] (1914) 2. og 1. klasse<ref name="rangliste118">''Rangliste des Deutschen Reichsheeres'', Mittler & Sohn Verlag, Berlin, S.118</ref>
* Militärverdienstkreuz(Mecklenburg-Schwerin), 2. klasse<ref name="rangliste118" />
* [[Såretmerket]] (1914) i sort<ref name="rangliste118" />
* [[Wehrmacht tjenestemedalje]], 4. til 1. klasse
* [[Frihetskorsets orden]] 2. klasse (Finland)
* [[Johanniter-ordenen]]
* [[Æreskorset]]
* [[Finlands hvite roses orden]], kommandør av 1. klasse
* Den jugoslaviske krones orden
* [[Stjerneordenen]] (Romania)
* [[Jernkorset|Spenne til Jernkorset]] 2. og 1. klasse
* [[Det tyske kors]] i sølv (20. januar 1945)<ref name="rkt" />
* [[Jernkorsets ridderkors]] (30. april 1940)<ref name="rkt">Veit Scherzer: ''Die Ritterkreuzträger 1939–1945'', Scherzers Militaer-Verlag, Ranis/Jena 2007, ISBN 978-3-938845-17-2, s.302</ref>
* [[Krigsfortjenestekorset]] 2. og 1. klasse med sverd
* [[Finlands hvite roses orden]], storkors
* Nevnt i [[Wehrmachtbericht]] 10. april 1940<ref>''Die Wehrmachtberichte 1939–1945'', bind 1, ss. 101–102, ISBN 3-423-05944-3</ref>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* [[Alf R. Jacobsen]], ''Miraklet ved Litza : Hitlers første nederlag på Østfronten'', Vega forlag, 2014, ISBN 9788282114271

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20131202234042/http://www.bam-portal.de/search.html?q=Nikolaus+von+Falkenhorst Om Nikolaus von Falkenhorst], fra BAM-portal (tysk)

{{Portal|den andre verdenskrig}}
{{Norge under andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Falkenhorst, Nikolaus von}}
[[Kategori:Personer fra Wrocław]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Finlands hvite roses orden]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Frihetskorsets orden]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell i det tyskokkuperte Norge]]
[[Kategori:Vinterkrigen]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt til døden]]