Redigerer Nikolaj Nissen

:''Se også sønnen, [[Nicolai Nissen (1664–1717)]]
{{infoboks biografi}}
'''Nikolaj Nissen''' (født [[29. mai]] [[1627]] på Oldemorstoft i [[Sønderjylland]], død [[19. april]] [[1684]] i [[Hamburg]]), også skrevet '''Nicolaus Nissen''' eller '''Nicolai Nissen''', var en dansk godseier, embedsmann og dommer. Han var bl.a. [[krigskommissær]] i [[Jylland]] og ble utnevnt til [[landsdommer]] i [[Nørrejylland]] i 1680. Han eide familiegodset Vestre Oldemorstoft i Sønderjylland, og godsene [[Lerbæk]] og [[Rugballegaard]] i dagens [[Vejle kommune]].

==Biografi==

Han tilhørte slekten [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen fra Bov]] og var sønn av godseier og herredsfogd Lorentz Nissen til Vestre Oldemorstoft (1603–1655) og Anna Nissen (1595–1654). Han fikk en grundig skolegang og studerte fra 1643 i knapt fem år ved [[Universitetet i Helmstedt]]. Mellom 1647 og 1649 oppholdt han seg i Frankrike, bl.a. som student i [[Caen]]. Han ledsaget deretter stattholderen [[Christian Rantzau (1614–1663)|Christian Rantzau]] på en sendeferd til Oldenburg, deretter til København og rundt i landet. Fra slutten av 1649 deltok han i følget til hertug Franz Philip av Glücksburg på en reise i Tyskland og Italia. Sammen med grev Rantzau og andre adelige besøkte han en rekke hoff i Tyskland i de følgende år. I 1655 fikk han så bud om at hans far var død, og overtok familiegodset Oldemorstoft, og fikk konfirmasjon på [[frigård]]sprivilegiene (som stamfaren Henrik Schack hadde fått i 1484) av kong Frederik III i 1660 og kong Christian V i 1670. I 1656 ble Nikolaj Nissen også beskikket til herredsfogd, men allerede året etter fikk han overlatt bestyrelsen av embedet til den yngre broren Hans Nissen (1630–1660).

Nikolaj Nissen var en aktiv deltager i de mange krigene på dansk jord i hans levetid. Under [[Karl Gustav-krigene]] var han stasjonert på [[Fyn]] som zahlmeister (pengemester) ved armeen. Etter [[freden i Roskilde]] ble Nissen kommissær for å føre de svenske troppene ut av Danmark. Senere var han proviantkommissær ved Ebersteins kurfyrstelige tropper under gjenerobringen av Fyn i 1659. Han ble deretter utnevnt til [[krigskommissær]] for Jylland.
== Familie ==
7. mai 1661 ble Nikolaj Nissen gift med Magdalene Boysen (1644–1676), som var barnebarn av borgermester i [[Flensborg]] Johannes Boysen og borgermester i [[Wilster]] Titus Thomsen, samt tippoldebarn av den kjente juristen [[Christian Beyer]]. I 1674 kjøpte Nicolaus Nissen sammen med svigermoren Margrethe herregården [[Lerbæk]]. Senere var han eneeier av både Lerbæk og nabogodset [[Rugballegaard]], som han hadde kjøpt tidligere. I 1680 ble han utnevnt til landsdommer i [[Nørrejylland]] med sete i [[Viborg]]. Han døde under hjemreisen fra et kuropphold i [[Pyrmont]].

Nikolaj og Magdalena Nissen hadde tre barn: 
* krigskommissær, [[etatsråd]] og godseier Herman Lorentz von Nissen (1663–1717), som ble adlet i 1710,<ref>(von) Nissen and (von) Nissen-Benzon, ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'', 1927 II, 73; 1929, 312; 1944, 112; 1953, 44</ref>. Herman Lorentz von Nissen var gift med Ida Sophie Amalie Glud (1672–1703), datter av Viborgs biskop [[Søren Glud]] (adlet 1679) og Ida Christine Moth, en søster av kongens elskerinne [[Sophie Amalie Moth]]. 
* krigskommissær og godseier [[Nicolai Nissen (1664–1717)|Nicolai Nissen]] (1664–1717). Nicolai Nissen (d.y.) var gift med Elisabeth Sophie [[Høeg (adelsslekt)|(Banner-)Høeg]] (1669–1739) fra Nord-Jylland, datter av Gregers [[Ulfstand]] (Banner-)Høeg til [[Vang Hovedgård]] og hans andre ektefelle Birgitte («Birthe») [[Kaas]] («Kaas med muren»). Nikolaj Nissen var farfar til bl.a. høyesterettsdommer, guvernør på [[Trankebar]] og stiftamtmann [[Christian Ulrich von Nissen-Benzon]], generalmajor [[Christian Siegfried von Nissen-Benzon]], kaptein Nicolai von Nissen og guvernør på [[St. Croix]] [[Gregers Høeg Nissen]]. En lang rekke av hans etterkommere helt til våre dager har blitt oppkalt etter ham, særlig etterkommere av sønnesønnen Nicolai von Nissen, hvis eneste datter var gift med sorenskriver [[Hans Pedersson Paus]] i Telemark. Blant deres etterkommere er kirurg [[Nikolai Nissen Paus]] og grosserer [[Nicolay Nissen Paus]].
* Magdalene Catharina Nissen (f. 1665), gift med Jacob von Holten. 

Nikolaj Nissen forfattet en selvbiografi, som er bevart i avskrift av genealogen Olaus Moller. Slektsvåpenet, en hjort fremspringende av tre trær, er første gang dokumentert i segl på brev fra Nikolaj Nissen, tidligst i et brev fra 1659 til grev Gerhard von Dernath og videre på flere brev til riksfeltherre [[Hans Schack]]. Prekestolen i [[Hover kirke (Vejle kommune)|Hover kirke]] ble skjenket av Nikolaj og Magdalena Nissen og bærer fortsatt deres navn og våpen.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*«Nicolaus Nissen til Lerbæk og Rugballegaard», i [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og [[Gunnar Brun Nissen]], ''Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland'', Trondheim, 1978, s. 13–23.
*Karl Alnor: «Die Lebensbeschreibung des Kriegskommissars Nikolaus Nissen von Waldemarstoft 1627–1684. Ein Beitrag zur schleswigschen Familiengeschichte». ''Deutcher Volkskalender Nordschleswig'' 1932 s. 87–98.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nissen, Nikolaj}}
[[Kategori:Danske dommere]]
[[Kategori:Fødsler i 1627]]
[[Kategori:Dødsfall i 1684]]
[[Kategori:Personer fra Aabenraa kommune]]