Redigerer Nikolaikirkeallmenningen (Bergen)

{{Infoboks gate
| bilde = Bergens by nr 20- Kart over Bergen med Omegn, 1864 (Nikolaikirkeallm).jpg
| bildetekst = Utsnitt av kart fra 1864 viser daværende Nikolaikirkeallmenning ovenfor [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]], nedenfor gaten kalles den Smedsmuget. Bredsgården er merket med tallet 90. {{byline|Kartverket}}
| navn = Nikolaikirkeallmenningen
| nrfra = 
| nrtil = 
| bydel = [[Bergenhus]]
| kommune = [[Bergen]]
| land = [[Norge]]
| dato = 
| navnebakgrunn = [[Nikolaikirken i Bergen]]
| tilstotende = 
| forrigegate = 
| nestegate = 
| comcat = 
}}
[[File:Scoleus Nikolaikirken.jpg|mini|[[Scholeusstikket]] fra 1580 viser den forfalne Nikolaikirken og rett nedenfor i en åpning i rekken av bryggehus står (H) «Ingangk der Stat von der [[tysker|Teutschen]] brugk» der Nikolaikirkeallmenningen begynner på Bryggen.]]
'''Nikolaikirkeallmenningen''' er en [[Allmenninger i Bergen|allmenning]] (bred gate) i [[Bergen]] som går fra [[Bryggen]] til [[Steinkjellergaten]] etter å ha krysset [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] som trolig er Norges eldste gate. I middelalder og hansatid var Nikolaikirkealmenningen en viktig ferdselsåre sentralt i byen.

== Navn og trase ==
Allmenningen har fra [[Magnus Lagabøtes bylov]] i 1276 hatt navn etter [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]]<ref name="byleksikon">{{ Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257310360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084 | side = 337}} </ref> som lå omtrent ved Nikolaikirkeallmenningen nr 5b, og i dag gjenfinnes bare som rester i kjellermurene rundt, øverst i Steinkjellerbakken og mellom Øvregaten 17 og Forstandersmuget.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425080 «Nikolaikirken», ''Bergen byleksikon]</ref> Nedenfor Øvregaten går allmenningen i to plan: Ett som stiger jevnt fra Vågen til Øvregaten, og et lavere plan nedenfor Øvregaten som følger de gamle bryggegårdenes nivå.<ref name="byleksikon" /> 

Nikolaikirken sto vinkelrett på allmenningen som da lå litt lenger sør. Brannvakten holdt til kirketårnet og varslet også om innkommende skip.<ref name="Ekroll" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lorentzen, Bernt  | utgivelsesår = 1935 | tittel = Bergens by i svunne dager | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bergens historiske forening | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101105020 | side = }} </ref> Kirken ble reist tidlig på 1100-tallet, og det var trolig et tråkk eller en passasje mellom husene opp til kirken - en forløper for den senere allmenningen. Utbygging av bryggene langs Vågen var trolig godt i gang på 1100-tallet, men langs en [[strandlinje]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Våre første byer | isbn = 8290289480 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090108098 | side = }} </ref> som i tidlig middelalder gikk minst 100 meter lengre inn, til Rosenkrantzgaten eller nesten opp til Øvregaten.<ref>[[Asbjørn Herteig]] (1961): ''Bryggen i Bergen''</ref> I [[borgerkrigstiden]]s første fase 1130-60 var det trefninger på allmenningen og Øvregaten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen | utgivelsesår = 1998 | tittel = Bergen mellom smil og tårer: lokalhistorisk håndbok og fredningsoversikt | isbn = 8299492602 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Dreggen forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082508034 | side = }} </ref>

== Rådhuset ==
men også stedet der byloven av 1276 hadde bestemt at et byråd skulle møttes i en stor steinbygning. Bergens første [[rådhus]] lå ved allmenningen fra omkring 1300 til 1558, og torget til 1470.<ref name="byleksikon" /> Allmenningens løp var da litt lengre sør, og rester av rådhuset ble påvist i 1980 og er delvis bevart under nyere bygg. Rådhuset er omtalt som stevnestove eller rådstue. Rådhuset hadde i første etasje lager og skjenkested for vin (noe som var byrådets [[privilegium]]) og [[fengsel]] («mørkestove»). I etasjen over var det møterom for byrådet og festsal for borgerne. Denne kombinasjonen av vinkjeller og rådhus var en nordtysk tradisjon og trolig inspirert av [[Lübeck]]. Gulatinget holdt møter i lokalet på 1400-tallet. I rådhuset eller stevnestova ble det trolig i 1507 holdt fest for [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]] der han trolig møtte [[Dyveke Sigbrittsdatter|Dyveke]]. Rådhuset var nesten 30 meter langt og 12 meter bredt. Vinkjelleren påvist under parkeringshuset i Rosenkrantzgate kan ha vært del av et bygningskompleks med stevnestova i overetasjen eller vinkjelleren kan ha stått tett inntil stevnestova.<ref>{{Kilde bok | forfatter = [[Øystein Ekroll]]  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen | isbn = 8252147542 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304094 | side = }} </ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.grind.no/midthordland/bergen/stevnestova-vinkjelleren-0|tittel=Stevnestova og vinkjelleren|besøksdato=2024-09-14|dato=2019-09-13|etternavn=administrator|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland}}</ref>

== Torget ==
Torget var på selve allmenningen eller langs bryggen nedenfor. I [[middelalderen]] var Nikolaikirkeallmenningen byens midtpunkt.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Helle, Knut | utgivelsesår = 1995 | tittel = Under kirke og kongemakt: 1130-1350 | isbn = 8203220282 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022800047 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Lorentzen, Bernt  | utgivelsesår = 1952 | tittel = Gård og grunn i Bergen i middelalderen | utgivelsessted = Bergen | forlag = John Griegs boktrykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537 | side = }} </ref> Geir Atle Ersland tror at byens første torg lå omtrent i krysset mellom Øvregaten og Nikolaikirkeallmenningen.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = By og land i middelalderen | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908054 | side =16 }} </ref> 

Vinkjelleren på allmenningen var i 300 år et felles møtested for alle ved det tyske kontoret. Der møttes også nordmenn og [[hanseat]]er som ellers levde i adskilte deler av byen. Området ble undersøkt arkeologisk 1978-83, og ble undersøkt av [[Christian Koren Wiberg]] omkring 1908. Det er uklart om dagens Nikolaikirkeallmenning følger Breidaallmenningens løp, eller om Bredsgårdens<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420560 «Bredsgården», ''Bergen byleksikon]</ref> sørlige del ble bygget på Breidaallmenningen etter [[bybranner i Bergen|brannen i 1702]]. Ifølge Ekroll var Breidaallmenningen navnet på en annen allmenning lengre nord som ble nedlagt (eller omdøpt) da Nikolaikirkeallmenningen overtok navnet etter en sterk utvidelse i middelalderen. Navnet Nikolaikirkeallmenning ble tatt i bruk på nytt på 1800-tallet. Ekrolls kart viser at restene av vinkjelleren ligger under Rosenkrantzgaten 4, der det (i 2023) er et [[parkering]]shus (Rosenkrantz p-hus) oppført i 1982. Tomten ble undersøkt [[arkeologi]]sk i årene før, av blant andre [[Øystein Ekroll]].<ref name="Ekroll" /> 

Bredsgården ligger 80 meter nord for Nikolaikirkeallmenningens løp og omkring 100 meter nord for Nikolaikirken. Koren Wiberg konkluderte derfor med at det hadde skjedd et forvirrende navnebytte, og at Breidaallmenningen nevnt i Magnus Lagabøtes bylov lå ved Bredsgården, og dermed ikke er den samme som Nikolaikirkeallmenningen.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Koren-Wiberg, Christian | utgivelsesår = 1908 | tittel = Bidrag til Bergens kulturhistorie | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062306063 | side = }} </ref>

Etter at torget og rådhuset, «stemnestova», ble flyttet på 1500-tallet, ble Bryggen et helt tyskdominert område. Dermed mistet allmenningen mye av sin betydning. Bryggegården Kappen ble utvidet sørover på allmenningen som dermed ble vesentlig smalere og fikk navnet Smedsmuget.<ref>«Tillegg til kulturminnelag, bybanen sentrum-Åsane, delrapport 1: Kaigaten-Sandbrogaten» (s. 10), Bergen kommune, byantikvaren 2018-3</ref> (Trolig var det [[gullsmed]]ene som holdt til der; grovsmeder drev et ildsfarlig yrke som ble henvist til mer perifere bydeler.) Kommunen vedtok i 1852 å utvide Smedsmuget til 60 alen «når leilighet dertil gives». I 1865 kjøpte kommunen Kappen (nord for allmenningen) og rev bygget, samt Kjøpmannsstuen (sør for allmenningen) for å utvide gateløpet, som så fikk navnet Nikolaikirkeallmenningen tilbake også nedenfor Øvregaten.<ref name="byleksikon" /><ref>{{Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor | utgivelsesår = 1947 | tittel = Norsk trearkitektur | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030701013 | side = }} </ref><ref name="Ekroll">{{Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein  | utgivelsesår = 1990 | tittel = Byens herlighed | isbn = 8275740010 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Riksantikvaren | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082408000 | side = }} </ref> På torget kunne alle varer omsettes, unntatt plasskrevende gjenstander som tømmer og [[kvernstein]]er. Byen hadde vokst sørover, og utover [[Strandsiden]] av Vågen (dvs. [[Nordnes]]), slik at det var behov for en mer sentral plassering av torget, som nå ble flyttet med kongens tillatelse.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Solberg, Per  | utgivelsesår = 1983 | tittel = Vågen: Bergen havn 1070-1800 : [utstillingkatalog] : Bryggens museum | isbn = 8290289111 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Museet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108044 | side = }} </ref>
[[Fil:102 Bergen - no-nb digifoto 20160114 00110 bldsa PK16236 (cropped) (Nikolaikirkeallmenningen).jpg|mini|Bryggen deles i to av Nikolaikirkeallmenningen som går mellom den høye og nyere murbebyggelsen til høyre. og de eldre lavere bryggegårdene til venstre. Foto fra etter 1910 da halve allmenningen ble hevet som en rampe til Rosenkrantzgatens nivå. {{byline|Mittet/Nasjonalbiblioteket}}]]

== Moderne tid ==
Nikolaikirkeallmenningen deler Bryggen i to: Nord for allmenningen er den gjenværende trebebyggelsen reist etter brannen i 1702, sør for allmenningen ble handelsgårdene i tre revet i 1901 og nye bygg i mur reist på tomtene til 1913.<ref>Trebbi, Marco (1997): ''Bryggen i Bergen.'' Oslo: ARFO.</ref> Murbyggene ble oppført i fire etasjer på til sammen 16,5 meter. Planen medførte også etablering av tre nye gateløp, hvorav Rosenkrantzgaten munner ut i Nikolaikirkeallmenningen. I 1910 ble den sørlige halvdel av allmenningen nedenfor Øvregaten hevet 4,5 meter til Rosenkrantzgatens nivå. På samme tid ble det foran disse anlagt en steinkai som var både høyere og gikk lenger ut i Vågen enn den gamle.<ref name="byleksikon" /> 

[[Bergens Privatbank]] begynte i 1856 sin virksomhet i nummer 4.<ref>http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422456</ref> [[Holmedalsgården]] ligger på Bryggen på allmenningens nordside.

==Referanser==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Bergen]]
[[Kategori:Plasser i Bergen]]