Redigerer Nikolai von Glehn

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Glehni loss 2011.jpg|thumb|''[[Glehn slott]]'']]
'''Alexander Nikolai von Glehn''' ([[russisk]]: Александр Николай фон Глен; født {{JULGREGDATO|28|7|1841|Link="true"}} i landsbyen Jälgimäe i [[Saku (Estland)|Saku]] i [[Estland]] i [[Tsarrussland]]; død [[7. september]] [[1923]] i [[Ouro Fino]] i [[Minas Gerais]] i [[Brasil]]) var en [[tysk-baltere|tyskbaltisk]] godsherre og  [[arkitekt]].

== Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Nikolai von Glehn var sønn av godsherren Peter von Glehn (1796–1843), som i 1821 kjøpte godset Jälgimäe, og hans hustru Auguste Caroline Marie født [[Both (familie)|Burchart von Bellavary]] (1814–1862), som drev apotek i [[Tallinn|Reval]]. Hans eldste bror, [[Peter von Glehn]] (1835–1876), var forskningsreisende og [[botaniker]].

Nikolai von Glehn studerte [[økonomi]], [[medisin]], [[filosofi]] og [[arkitektur]] ved [[Universitetet i Tartu|Universitetet i Dorpat]] og i [[Tyskland]].

===Godsherre===
Glehn giftet seg i 1866 med Caroline Henriette Berg (1847–1896). Han drev godset som han hadde arvet av sin far, sør i [[Tallinn|Reval]] og grunnla i 1878 bosettingen [[Nõmme]] for bygging av [[datsja]]er ved en holdeplass på jernbanelinjen fra Reval til [[Paldiski]] som var bygd i 1872 nord på godset.<ref>Heinar's Website: [http://heinar2.webs.com/nomme.htm Nõmme] {{Wayback|url=http://heinar2.webs.com/nomme.htm |date=20190420180809 }} (lest 19. januar 2016).</ref>  I 1917 fikk Nõmme stedsrettigheter og i 1926 byrettigheter, og ble slått sammen med [[Tallinn]] i 1940.

Han tegnet og bygde også det landlige herrskapshuset ''Hohenhaupt'', som straks ble bedre kjent som ''[[Glehn slott|Glehns borg]]''. Hovedbygningen, borgen, ble ferdigstilt i 1886 og var omgitt av en park med et palmehus (1900–1910), et [[observatorium]] (1910, nå ''Observatorium Tallinn''), en miniatyrborg for barna hans og  Glehns [[skulptur]]er ''[[Kalevipoeg]]'' og ''Krokodil'' (1908). Som arkitekt ble han sammenlighet med  [[Antoni Gaudí]]. Etter hustruens død anle han en gravlund, ''Glehn'scher Friedhof'', der også to tidlig døde barn av hans sønn Manfred ble begravet.

Etter [[oktoberrevolusjonen]] emigrerte Glehn i 1918 til Tyskland og i 1922 til [[Brasil]], ettersom hans sønn Manfred von Glehn (1867–1924) av helsegrunner burde til et varmt klima.

Den 12. november 2011 ble et minnesmerke, en skulptur av Nikolai von Glehn laget av [[ Seaküla Simson]], innrettet ved en forgjengerbro i sentrum av Nõmme.

== Verker ==
<gallery>
Glehni palmimaja 11.jpg|''Palmehus''
Hohenhaupti lossi vaatetorn.jpg|''Observatorium''
Glehni Kalevipoeg 2.jpg|Glehns '' Kalevipoeg''
Glehni krokodill 2.jpg|Glehns ''Krokodil''
</gallery>

== Litteratur ==
* Anna-Kristiina Einama: [http://www.scribd.com/doc/19100033/Nikolai-von-Glehn-loovisikuna Nikolai von Glehn loovisikuna] (estisk, lest 15. januar 2016).
* Anneli Tuulik, Lilian Kaseväli, Erki Korp: ''Peter von Glehn - ühe paruni lugu''. Viljandi: Print Best, 2013, 328 S. ISBN 9789949333257 (estisk).

== Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Glehn, Nikolai von}}
[[Kategori:Russiske arkitekter]]
[[Kategori:Estlendere]]
[[Kategori:Tysk-baltere]]
[[Kategori:Personer fra Harjumaa]]