Redigerer Nikolai Nissen Paus

{{Infoboks biografi}}
[[File:Byste av Nikolai Nissen Paus.jpg|thumb|Nikolai Nissen Paus]]
'''Nikolai [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen]] [[Paus]]''' (født [[4. juni]] [[1877]] i [[Christiania]], død [[23. desember]] [[1956]]) var en norsk [[kirurg]], [[dr.med.]], sykehusdirektør og humanitær leder. Han var direktør for [[Sykehuset i Vestfold|Vestfold fylkessykehus]] fra 1918 til 1947 og bygget opp institusjonen. Han hadde en rekke verv i humanitære organisasjoner, som president i [[Norges Røde Kors]] og president i [[Florence Nightingale]]-komitéen. Han organiserte og deltok i den norske humanitære innsatsen i [[Finland]] under [[Vinterkrigen]] som leder for det norske Røde Kors-feltsykehuset. Han ble æresmedlem av Røde Kors i 1947 og mottok [[St. Olavs Orden]] for «langt og fortjenstfullt humanitært virke» i 1948.<ref>{{Kilde www |url =https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=39050&sek=27337&q=N.N.+Paus&type=&aarstall= |tittel = Overlege, dr.med. N.N. Paus er utnevnt til St. Olavs Orden |besøksdato = 2024-02-08 |utgiver =Kongehuset |dato = }}</ref> Ved sin død ble han omtalt av ''[[Aftenposten]]'' som «en av landets mest fremstående leger».<ref>«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19561224_97_597_1 Overlege, dr. med. Nikolai Paus død]», ''[[Aftenposten]]'', 24. desember 1956, s. 3</ref> Han var i unge år en aktiv idrettsmann og stifter av [[Norske Studenters Roklub]]. Han var far til kirurgen [[Bernhard Paus]], advokat [[Vilhelm Paus]] og kunsthistorikeren Inger-Helvig Paus.

== Utdannelse og yrke ==

Han tok [[examen artium]] ved [[Aars og Voss' skole]] i 1895. Han ble [[sekondløytnant]] i [[Trenkorpset|Trænkorpset]] i 1896 og [[premierløytnant]] i 1905. Han ble utdannet [[cand.med.]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i 1903 og ble dr.med. samme sted i 1916 på en avhandling om [[tuberkulose]], etter flere forskningsopphold i utlandet. Han arbeidet ved [[Rikshospitalet]] som [[reservelege]] i kirurgi 1911–1917 og ble i 1916 ansatt som overlege og direktør for [[Sykehuset i Vestfold|Jarlsberg og Larvik amts sykehus]] (Vestfold fylkessykehus fra 1918), men tiltrådte først i 1918. Han var direktør for Vestfold fylkessykehus til 1947, og bygget i stor grad opp institusjonen.

== Humanitært og samfunnsmessig engasjement ==
Han var visepresident i [[Norges Røde Kors]] 1930–1945 samt fungerende president 1939–1940, og president i Norges Røde Kors 1945–1947. 27. august 1947 ble han utnevnt til æresmedlem av Norges Røde Kors.<ref name="Saeter" />

Han var formann for [[Sykepleielovkomitéen]], oppnevnt av regjeringen i 1939.<ref>Ingrid Wyller (1990). ''Sykepleiens historie i Norge''. Oslo: Gyldendal. S. 179</ref> Under krigen var han medlem av fellesutvalget, dvs. styret, i [[Nasjonalhjelpen]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Kristian Ottosen]] | utgivelsesår = 1997 | tittel = Nasjonalhjelpen: Et lys i mørket | isbn = 8203222188 | utgivelsessted = | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011900065 | side = 11 }}</ref> Han var på 1930-tallet også president i Den nasjonale Florence Nightingale-komité, den norske avdelingen i Florence Nightingale International Foundation som ble etablert i London i 1934 for å hedre minnet til [[Florence Nightingale]] og videreføre hennes arbeid. I 1930 ble han medlem av sentralstyret i [[Den norske lægeforening]].

Paus organiserte og deltok i den norske humanitære innsatsen i [[Finland]] under [[Vinterkrigen]], som leder for det norske Røde Kors-feltsykehuset. Han fungerte samtidig som president i Norges Røde Kors etter at presidenten, [[Jens Meinich]], hadde blitt langvarig syk i september 1939. Han avslo å bli ny Røde Kors-president i 1940, ettersom han hadde mange andre oppgaver, men ble valgt til vervet i 1945.<ref>Dag Fr. Chr. Schilling, Kåre Ottersen (1995). ''Barmhjertighetsfronten : Norges røde kors under krigen 1940–1945''. Oslo: Norges Røde Kors.</ref>

Han var også frimurer av XI. grad og [[Den_Norske_Frimurerorden#Ordenens_H.C3.B8ye_R.C3.A5d|stormesterens stattholder]], det tredje høyeste vervet i [[Den Norske Frimurerorden]].<ref>Tjøstolv Vittersø, ''St. Johs. logen St. Michael til det lysende kors, Tønsberg : 70 år'', 1996</ref>

Under andre verdenskrig var han ledende i motstandsarbeidet i Tønsbergdistriktet, herunder gjennom å hjelpe forfulgte jøder.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2022 | tittel = Jødene som ble innlagt i sykehus for å unngå deportasjon | isbn = 9788292871744 | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000019566 | side =48, 141, 148 }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Q77KK8/minst-150-joeder-ble-innlagt-i-sykehus-for-aa-gjemme-seg-for-nazistene |tittel =Minst 150 jøder ble innlagt i sykehus for å gjemme seg for nazistene |besøksdato = 2024-01-02 |verk =Aftenposten |dato = }}</ref>

== Familie ==
[[File:Karoline Louise Paus, Henriette Wegner Paus, Augustin Paus, Nikolai Nissen Paus, George Wegner Paus.jpg|thumb|Nikolai (andre fra høyre) med søskenene Louise, Henriette, [[Augustin Paus|Augustin]] og [[George Wegner Paus|George]]{{byline|[[Gustav Borgen]]}}]]

Han tilhørte «drammensgrenen» av slekten [[Paus]], og var sønn av den kjente skolemannen og teologen [[Bernhard Cathrinus Pauss|Bernhard Pauss]] og skolekvinnen og redaktøren [[Henriette Pauss|Henriette f. Wegner]], som var pionérer i utbyggingen av [[jenters og kvinners utdanning]] på alle nivåer. Han vokste opp i toppetasjen på [[Nissens Pikeskole]] ([[Gamle Nissens Pikeskole]] i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]), som foreldrene eide og ledet gjennom flere tiår.

Moren var født på [[Frogner Hovedgård]] og tilhørte en familie med store eierinteresser innen trelast, bergverk og bankvirksomhet i Norge og Hamburg. Hun var datter av industriherren [[Benjamin Wegner]] og [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]], som tilhørte en [[Hanseater (samfunnsklasse)|hanseatfamilie]] i Hamburg som eide [[Berenberg Bank]]. Nikolai Nissen Paus var oppkalt etter farfaren, skipsreder Nicolai Nissen Pauss (1811–1877).

I 1907 ble han gift med Sofie Amalie Brandt Ødegaard, datter av oberst [[Vilhelm Christian Marius Ødegaard|Vilhelm Ødegaard]] og barnebarn av trelasthandler og stortingsrepresentant [[Frederik J. Holst]]. De var foreldre til kunsthistorikeren, [[mag.art.]] Inger-Helvig Paus (f. 1909), gift med advokat [[Jens Christian Rogstad]], kirurgen og stormesteren i Frimurerordenen [[Bernhard Paus]] (f. 1910), gift med [[Brita Collett Paus|Brita Collett]], og [[advokat]] [[Vilhelm Paus]] (f. 1915), gift med Anne [[Collett]]. De har etterkommere med slektsnavn Paus, Rogstad, Falck, [[Wessel]], von [[Pirquet]] o.a. Blant deres etterkommere er kirurg [[Albert Collett Paus]], konsernsjef [[Nikolai Bent Paus]] og statssekretær [[Lucie Paus Falck]].

Han var oppkalt med både fornavnet og mellomnavnet Nissen fra den [[sønderjylland|sønderjyske]] slekten [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen]], et navn som kom inn i slekten med hans tipp-tipp-oldemor Andrea Jaspara Nissen (1725–1772), gift med sorenskriver i Øvre Telemark [[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1774). Navnet går tilbake til landsdommer og krigskommissær i Jylland [[Nikolaj Nissen (1627–1684)|Nikolaj Nissen]] (1627–1684).

Han var bror av advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]], industrilederen [[Augustin Thoresen Paus]], Henriette Wegner Paus og Karoline Louise Paus, samt halvbror av [[Evald Pauss]] som døde tragisk som medisinstudent etter å ha blitt smittet av sykdom i forbindelse med studiet. Han var fetter til grossererne og fabrikkeierne [[Alf Paus]] og [[Nicolay Nissen Paus]] (f. 1885) som bl.a. startet industrikonsernet [[Paus & Paus]].
<!-- {{Ahnentafel
|collapsible = yes
|boxstyle_1=background-color: #fcc;
|boxstyle_2=background-color: #fb9;
|boxstyle_3=background-color: #ffc;
|boxstyle_4=background-color: #bfc;
|boxstyle_5=background-color: #9fe;
|boxstyle_6=background-color: #fcc;
|1= 1. '''Nikolai Nissen Paus'''
|2= 2. [[Bernhard Cathrinus Pauss]] (1839–1907), cand.theol., eier av [[Nissens Pikeskole]], Oslo
|3= 3. [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]] (1841–1918)
|4= 4. Nicolai Nissen Pauss (1811–1877), skipsfører og skipsreder, [[Tangen (Drammen)|Tangen]]
|5= 5. Caroline Louise [[Salvesen (slekt fra Hesnes)|Salvesen]] (1812–1887)
|6= 6. [[Benjamin Wegner]] (1795–1864), godseier, verkseier, trelasthandler, Aker/Oslo
|7= 7. [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]] (1805–1875)
|8= 8. Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780–1849), skipsfører og skipsreder, [[Tangen (Drammen)|Tangen]]
|9= 9. Marthe Marie Beck
|10= 10. [[Bent Salvesen]] (1787–1820), skipsfører og [[månedsløytnant]], [[Tangen (Drammen)|Tangen]]
|11= 11. Goron Cathrine [[Fegth]] (1785–1838)
 
|14= 14. [[Ludwig Erdwin Seyler|L.E. Seyler]] (1758–1836), bankier, [[Hamburg]]
|15= 15. Anna Henriette [[Gossler]] (1771–1836)
|16= 16. Nicolai Nissen Paus (1751–1841), lensmann, [[Kviteseid]]
|17= 17. Marte Isaksdatter
|18= 18. Lars Gundersen Beck, skipsfører, [[Strømsø]]
|19= 19. Sara Christiansdatter
|20= 20. Salve Olsen Hesnes (1749–1813), skipsfører, Hesnes i [[Grimstad]]
|21= 21. Louise Bentsdatter (1760–1814)
|22= 22. [[Jacob Fegth]] (1761–1834), trelasthandler, [[Tangen (Drammen)|Tangen]]
|23= 23. Karen Sophie Mathisdatter Westbye (1761–1796)

|28= 28. [[Abel Seyler]] (1730–1801), bankier i Hamburg, senere teaterdirektør
|29= 29. Sophie Elisabeth [[Andreae & Co.|Andreae]] (1730–1764)
|30= 30. [[Johann Hinrich Gossler]] (1738–1790), bankier, Hamburg
|31= 31. [[Elisabeth Berenberg]] (1749–1822), bankier, Hamburg
|32= 32. [[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1774), sorenskriver i Øvre Telemark
|33= 33. Andrea Jaspara [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen]] (1725–1772)
|34= 34. Isach Frandsen Ager, capitaine des armes, [[Bygland]]
|35= 35. Agnete Andersdatter
|36= 36. Gunder Larssen
|37= 37. Berthe Trygsdotter Sparbæken (1707–1782), fra Modum
|38= 38. Christian Gotliebsson, sjømann, Drammen
|39= 39. Sara Olsdatter
|40= 40. Ole Salvesen Huseland (1692–1755), skipsfører, Hesnes i [[Grimstad]]
|41= 41. Maren Johnsdatter Nærebø (1788–1788)
|42= 42. Bent Pedersen Kolbjørnsvik (1724–1781), skipsfører, [[Kolbjørnsvik]] i [[Arendal]]
|43= 43. Johanna Knudsen (1725–)
|44= 44. Christian Nicolay [[Fegth]] (1722–1766), parykkmaker, [[Strømsø]]
|45= 45. Sara Jacobsdatter
|46= 46. Mathias Westbye (1724–1802), kjøpmann, Drammen
|47= 47. Goro Cathrine Bøyesen (1724–1796)

|56= 56. Abel Seyler (1684–1767), dr.theol., sogneprest i Frenkendorf-Muntzach, [[Liestal]]
|57= 57. Anna Katharina [[Burckhardt]] (1694–1773)
|58= 58. Leopold [[Andreae & Co.|Andreae]] (1686–1730), hoffapoteker i Hannover
|59= 59. Katharina Elisabeth Rosenhagen (–1752)
|60= 60. Johan Eibert [[Gossler]] (1700–1776), kjøpmann og herreskjenk i Hamburg
|61= 61. Catharina Lucretia Boedecker (1694–1773)
|62= 62. [[Johann Berenberg]] (1718–1772), bankier, Hamburg
|63= 63. Anna Maria Lastrop (1723–1761)	
}} -->

== Annet ==
[[File:Nikolai Nissen Paus and Olaf Tandberg.jpg|thumb|Nikolai Nissen Paus (venstre) og [[Olaf Tandberg (lege)|Olaf Tandberg]]]]
[[File:Nikolai Nissen Paus.jpg|thumb|Maleri av Nikolai Nissen Paus av [[Erik Werenskiold]]]]

Han ble kalt «sterke-Paus» i studiedagene, var en aktiv roer og stiftet i 1897 [[Norske Studenters Roklub]] sammen med kameraten Peter Torgersen. Han var sammen med studiekameraten [[Olaf Tandberg (lege)|Olaf Tandberg]] modell for romanfiguren [[Jonas Fjeld (bokserie)|Jonas Fjeld]], «en høy, atletisk ung norsk lege, nærmest en Fridtjof Nansen-type som klarte seg gjennom alle vansker».
:«Et av høydepunktene i historiene om Jonas Fjeld er ved et åsted i London, der Fjeld prøver å bane seg vei gjennom menneskemengden. Det var ikke så lett å komme fram, men så står det å lese: 'Jeg er norsk læge', sa han enkelt, 'og mengden vek til side!'»<ref>Stein Husebø (1992). ''Medisin : kunst eller vitenskap?'' Oslo: Ad Notam Gyldendal. S. 166.</ref>

I 1922 ble det ferdigstilt en egen overlege/direktørbolig for ham på sykehusområdet i [[Fylkesvei 459 (Vestfold)|Halfdan Wilhelmsens allé]] 17, med venteværelse og legekontor for privatpraksis, der han bodde med sin familie til 1947. Etter 1947 ble boligen omgjort til tomannsbolig, og rommer nå kun kontorlokaler for klinikkledelse og leger. Boligen er fredet som «typisk og godt bevart eksempel på overlegevilla fra 1920-tallet med kombinasjon av representativ bolig og separat legepraksis».

Thore Lie og Kjell M. Paulsen nevner i sin humoristiske bok ''Blant lærde og ulærde'' en episode der Paus deltok på en legekongress i Stockholm:
:«På avslutningsdagen ble det holdt en stor fest, og Paus danset en smektende vals med en svært attraktiv legefrue. Etter å ha danset lenge og vel, følte kvinnen seg litt sliten og spurte kokett sin norske dansepartner: 'Skall vi inte göra en liten paus nu?'»<ref>Thore Lie og Kjell M. Paulsen (1999). ''Blant lærde og ulærde. Anekdoter og episoder fra hovedstadens akademiske liv''</ref>

Paus medvirket bl.a. i filmen ''[[Marianne på sykehus]]'' fra 1950.<ref>F Weium, [http://tidsskriftet.no/article/942959 Marianne på sykehus], ''[[Tidsskrift for Den norske lægeforening|Tidsskr Nor Lægeforen]]'' 2003; 123:3585 –7</ref> [[Nissen Paus og Kolstads fond til medisinsk forskning]] er oppkalt etter ham.

== Kunstneriske portretter ==

Det eksisterer en tegning i brunkritt (trolig fra 1934) og et oljemaleri av ham av [[Erik Werenskiold]] (1934), en byste i gips og bronse av [[Wilhelm Rasmussen]] (1939), og en byste i gips og bronse av [[Carl E. Paulsen]] (1947). Bronsebysten av Rasmussen er utstilt i parken ved Sykehuset i Vestfold, mens en gipsbyste av Rasmussen ble eid av kunstneren.<ref>Arvid Møller (1996). ''Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen. En søyle i skyggeland''. Oslo: Grøndahl Dreyer. S. 34.</ref><ref>«Videnskapsmenn», ''Norske portretter'', [[Riksantikvaren]], 1965, med innledning av [[Francis Bull]]</ref>

== Utmerkelser ==
* {{Flagg|Belgia}} Belgisk orden (1939)<ref>''[[Aftenposten]]'' 28. juni 1939</ref>
* {{Flagg|Finland}} [[Frihetskorsets orden]] med sverd, 3. klasse (1941)
* {{Flagg|Frankrike}} [[Ordenen for folkehelse (Frankrike)|Ordenen for folkehelse]], for Røde Kors' hjelp til vanskeligstilte franskmenn (1947)
* {{Flagg|Finland}} {{Ikkerød|Finlands Røde Kors' fortjenstkors}} (1947)<ref>''[[Aftenposten]]'' 17. september 1947</ref>
* {{Flagg|Norge}} Ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] for «langt og fortjenstfullt humanitært virke» (1948)
* Det belgiske Røde Kors' hederstegn av 1. klasse (1938)
* Æresmedlem av [[Norges Røde Kors]] (1947)<ref name="Saeter">Martin Sæter (1965). ''Over alle grenser : Norges røde kors 100 år''. Oslo: Aschehoug</ref>
* Den Norske Frimurerordens hederstegn

== Publikasjoner ==
* ''Vom Übergang der Tuberkelbazillen ins Blut und der Bedeutung der Tuberkulinreaktionen bei der Knochen- und Gelenkstuberkulose'', Leipzig, 1916, doktorgradsavhandling (dr. med.), Det Kongelige Frederiks Universitet.<ref>{{Arkivportalen|no-a1450-01000000477335}}</ref>

== Litteratur ==
* [[Fredrik Grøn|Fr. Grøn]]: «[http://www.nb.no/nbsok/nb/f2f101a42158cf69a7d5ad4083d1dafa?index=10#631 Paus, Nikolai Nissen]», i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', bd. 10, s. 627–628, Aschehoug, 1949
* «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052606011#384 Paus, Nikolai Nissen]», i [[Øivind Larsen]] (red.), ''Norges leger'', bd. 4, s. 383–384, 1996.
* Nekrolog av [[Anton Jervell]], Nord Med. 1957 Mar 14;57(11):401

== Referanser ==
<references />

{{Presidenter for Norges Røde Kors}}
{{Paus}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paus, Nikolai Nissen}}
[[Kategori:Norske kirurger]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norges Røde Kors]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Frihetskorsets orden]]
[[Kategori:Norske frimurere]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*