Redigerer Nigger

{{andre betydninger}}
'''Nigger''', i moderne tid ofte omtalt som '''«n-ordet»''' og også skrevet '''nigga''', er et kontroversielt [[engelsk]] ord som i moderne tid brukes med svært forskjellige konnotasjoner i to kontekster. Ordet forstås tradisjonelt primært som et rasistisk og [[nedsettende]] begrep for [[afroamerikanere]] og sjeldnere også eventuelt andre personer med opphav i Afrika sør for Sahara. Begrepet har røtter i uttalen av ordet ''negro'', som selv er kognat med [[neger]], i de amerikanske [[sørstatene]]; dette begrepet stammer fra det latinske ordet ''niger'' og henviser til fargen. I USA var nigger tidligere et av flere vanlige begreper for [[afroamerikanere]], men gjennom assosiasjonen med slaveri og senere [[Jim Crow-lovene]] og den statsstøttede diskrimineringen i sørstatene som varte til 1960-årene ble begrepet etterhvert oppfattet som nedsettende, [[rasisme|rasistisk]] og [[Etnofaulisme|uttrykk for hvitt rasehovmod]]. I løpet av andre halvdel av 1900-tallet gikk begrepet derfor ut av vanlig språkbruk i USA, og det har i lang tid blitt oppfattet som et eksplisitt rasistisk begrep når det blir brukt av [[Den kaukasoide rase|hvite]].

Blant store grupper av afroamerikanere har imidlertid det [[pejorativ]]e ordet fra slutten av 1900-tallet fått ny mening som et vanlig tiltaleord til hverandre, og har i denne sammenhengen ofte nøytrale eller positive konnotasjoner, på linje med ord som kamerat eller bror/søster. Begrepet er også i utbredt bruk i populærkultur med røtter i afroamerikansk kultur, særlig innen musikksjangeren [[hiphop]], og innen film og TV med handling som involverer afroamerikanere. I denne nyere betydningen blir begrepet delvis også skrevet ''nigga''. Selv om begrepet ''nigger'' eller ''nigga'' i dag er relativt vanlige som kameratslige eller ironiske tiltaleord mellom afroamerikanere og brukt i musikk og film i tilsvarende betydning er de nesten aldri brukt av hvite. Ordets tabustatus har ført til at offentlige personer, medier og hvite personer generelt i USA ofte omtaler ordet med eufemismen ''n-ordet''. Selv om ordet er avledet av ''negro'' har disse ordene helt forskjellig status i amerikansk engelsk, da ''negro'' lenge ble regnet som et høflig og ikke-rasistisk begrep, og i dag bare oppfattes som utdatert, mens ''nigger'' utviklet seg til et spesifikt rasistisk begrep før det fikk ny betydning mellom afroamerikanere.

==Opprinnelse==
[[Fil:1890sc Artwork 02.jpg|thumb|300px|''Last one in's a nigger'' («sistemann uti er en neger»), humoristisk amerikansk tegning fra [[1890-årene]]]]
Nigger har sin opprinnelse i dialekter av amerikansk engelsk som tradisjonelt ble brukt i [[sørstatene]], og tilsvarte ordet ''negro'' (engelsk for neger) i standard engelsk. Negro stammer fra det [[latin]]ske ''niger'' som betyr [[svart]]. Etterhvert ble negro og nigger forstått som to distinkte ord i amerikansk engelsk, med svært forskjellige konnotasjoner, og bruken av ordet nigger spredte seg til andre deler av USA enn bare sørstatene.

==Bruk av ordet i USA==
[[File:Frank Green TLN 1869.jpg|thumb|''Ten Little Niggers'', barnebok med Frank J. Greens barneregle, utgitt i USA 1869. Den populære regla gav navn til [[Agatha Christie]]s berømte krimroman fra 1939 (utgitt på norsk som ''Ti små negerunger'' i 1947) som seinere ble omdøpt til ''And Then There Were None''.]]
[[File:Why the nigger is not fit to vote.jpg|thumb|''Why the nigger is not fit to vote'' («Hvorfor niggeren ikke egner seg til å stemme»), amerikansk [[avistegning]] som antyder at [[Det demokratiske parti|demokratene]] ikke ønsket [[stemmerett]] for [[afroamerikaner]]e av frykt for at de ville stemme [[Det republikanske parti (USA)|republikansk]] i [[Presidentvalget i USA 1868]].]]
Det er en lang rekke eksempler på bruk av ordet nigger og liknende betegnelser samt latterlige bildeframstillinger av svarte afrikanere i vestlig [[populærkultur]] på 1800- og 1900-tallet. Dette gjelder særlig i [[USA]], der en stor underklasse av etterkommere etter [[slaveri|slavene]] ofte ble framstilt som barnslige, dumme og morsomme i den dominerende hvite herskerkulturen.

I USA ble negre i offisielle sammenhenger ofte omtalt som ''negroes'' eller ''coloreds'' frem til 1970-årene. ''Colored'' er i dag stort sett erstattet med ''African American'', ''Afro-American'' eller ''Black American'', det vil på norsk si [[afroamerikaner]].

Lista under inneholder et ørlite utvalg av eksempler på bruk av ordet «nigger» i USA og andre steder:
# Den amerikanske forfatteren og fotografen [[Carl van Vechten]] utgav i 1926 den kontroversielle romanen ''Nigger Heaven''. Boka kom på norsk som ''Niggerhimlen'' i 1933.
# [[Agatha Christie]]s klassiske kriminalroman ''Ten little niggers'' fra 1939 ble omdøpt til ''And Then There Were None'' av amerikanske forleggere allerede året etter den britiske utgaven. Boka kom ut på norsk i 1947 under tittelen ''Ti små negerunger'', et navn som seinere ble oppdatert til ''Ti små negerbarn'' og til ''Og dermed var der ingen'' i 2006. En svensk lydbokutgave fikk på tilsvarende måte tittelen ''Och så var de bara en'' i 2006 istedenfor den gamle ''Tio små negerpojkar''. ''Ten little niggers'' var en populær barnsang av engelskmannen Frank Green, som baserte sin versjon på det amerikanske barneverset ''Ten Little Indians'' skrevet av amerikaneren Septimus Winner i 1860-årene.
# Den svenske folkeskolesangboka ''[[Nu ska vi sjunga]]'' som ble utgitt i [[1943]] på initiativ av [[Alice Tegnér]] og som i [[2004]] hadde kommet i et samlet opplag på rundt 2 millioner medregnet seinere utgaver, inneholder fortsatt visa «Familjen Krokodil» der Afrika omtales som ''«Niggerland»''. Seinere i barnesangen står det at krokodillene skal ''«dra åstad, vandra i rad till gamle niggerdoktor Pillerman»'' og at ''«solen den skiner på negerlandet ner»''.
#Den meget populære{{tr}} [[Panama|panamanske]] [[reggaeton]]artisten [[Flex (sanger)|Félix Danilo Gómez]] benyttet tidligere «Nigga» som sitt artistnavn.

I 2002 utga Randall Kennedy boken ''[[Nigger (bok)|Nigger &ndash; the strange career of a troublesome word]]'', som handler om ordets historie og sosiologi.

Bystyret i [[New York]] vedtok [[28. februar]] [[2007]] symbolsk å forby bruken av ordet «nigger», i et håp om fjerne den rasistiske betegnelsen fra hiphop-musikken og annen populærkultur.<ref>{{Kilde www| utgiver=[[Aftenposten]]| forfatter=[[Norsk Telegrambyrå|NTB]]| utgivelsesdato=2007-03-01| tittel=New York forbyr «nigger» | url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1666641.ece | besøksdato= 2007-03-01| kommentar=«Bystyret i New York vedtok onsdag et symbolsk forbud mot ordet «nigger», i et håp om fjerne den rasistiske betegnelsen fra [[hiphop]]-musikken og annen [[populærkultur]].»}}</ref>

==Bruk av ordet i Norge==
Ettersom ''nigger'' er et engelsk ord med røtter i dialekter i de amerikanske sørstatene er ordet ikke brukt i tradisjonell norsk før 1900-tallet. Først på 1900-tallet, og spesielt i [[mellomkrigstiden]], ble ordet noen ganger brukt som et amerikansk og uhøytidelig [[fremmedord]], hovedsakelig i diskusjon om forhold i USA, f.eks. i forbindelse med [[jazz]]musikk som kunne bli omtalt som «niggermusikk». Ordet kunne i denne sammenhengen oppfattes som lett nedsettende, men ikke mer eksplisitt rasistisk enn den alminnelige diskursen i Norge på den tiden, som riktignok har blitt oppfattet som relativt rasistisk i ettertiden. Etter mellomkrigstiden gikk ordet stort sett ut av bruk igjen i Norge; i den grad ordet er brukt siden er det utelukkende forstått som et rasistisk skjellsord.

Det [[norsk]]e ordet [[neger]] er kognat med ''negro'' i engelsk, som har en helt annen status i engelsk enn ''nigger''.<ref>{{Kilde www| utgiver=Union College| forfatter=Anne V. Benfield| utgivelsesdato=2009| tittel=The N-Word - Comprehending the Complexity of Stratification in American Community Settings | url=https://digitalworks.union.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=2572&context=theses | besøksdato= 2024-05-23}}</ref><ref>{{Kilde www| utgiver=National Park Service| forfatter=Randall Kennedy| utgivelsesdato=2002| tittel=A note on the word "nigger" | url=https://www.nps.gov/ethnography/aah/aaheritage/intro_furthRdg1.htm | besøksdato= 2024-05-23}}</ref> Mens ''nigger'' i amerikansk engelsk lenge har blitt oppfattet som et av de mest rasistiske ordene, ble ''negro'' frem til 1970-årene forstått som det mest høflige begrepet; ordet ble brukt av borgerrettsforkjemperen [[Martin Luther King jr.]], er også brukt i institusjonsnavn som [[United Negro College Fund]] og ble brukt i folketellingen i USA i 2010 fordi noen eldre fortsatt foretrekker begrepet. Til tross for at ''negro'' aldri har vært oppfattet som rasistisk i USA,{{omstridt}} ble ordet fra 1970-årene i økende grad sett på som utdatert. I slutten av 1990-årene og i 2000-årene ble også det norske ordet neger problematisert i debatter i media, med delte meninger om ordet. Språkrådet anbefalte i 2001 at «neger har vært normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det fremdeles nøytralt. Men i det siste har det gått frem av pressen at mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikke liker å bli kalt neger, mens andre mener at det er greit, så det er delte meninger om dette blant de det gjelder. Likevel er det grunn til å være varsom. Språkrådet må anbefale folk å tenke seg om før de benytter slike sensitive ord».<ref>«Sensitive ord», ''Språknytt'' (utg. [[Språkrådet]]), 2001, nr. 3</ref> Språkrådet uttalte i 2008 at «den generelle avvisningen av 'neger' [bygger kanskje] på språkbrukstradisjoner i engelsk mer enn i norsk».<ref>Dag F. Simonsen: «Sensitive ord», ''Språknytt'', 2008, nr. 2</ref> En undersøkelse i 2007 fant at 60&nbsp;% av Norges befolkning mente neger er et nøytralt ord for personer med opphav i Afrika sør for Sahara.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/--greit-a-si-neger-1.3781150 - Greit å si neger]</ref>

===Eksempler===
# Den norske forfatteren [[Marthine Mordt Rygh]] utgav barneboka ''Nigger Rasks dagbok – en puddels oplevelser'' i 1923.
# [[Ingvar Ambjørnsen]] utgav romanen ''Hvite niggere'' i 1986. Den handler om tre unge outsidere på leting etter en identitet i det industrialiserte Norge.
# Visesangeren [[Jørn Simen Øverli]] utgav visa ''Jim Nigger'' på albumet ''Pengenes oppmuntrende virkning'' i 2003. Sangen er en norsk [[oversettelse]] av den tyske ''Ballade vom Nigger Jim'' fra 1930 skrevet av komponisten [[Hanns Eisler]] og tekstforfatteren [[David Weber]]. Den handler om den amerikanske raseskillepolitikken.
#Den norske forfatteren [[Mads Larsen]] utgav i 2007 den humoristiske romanen ''Lesbisk nigger'' som handler om «en lesbisk mann, (...) en overflødig taper som menn flest, en kjønnslivets nigger.»
# Det har vært norske [[poesi|dikt]] der ordet nigger har blitt brukt. Av de mer kjente kan nevnes [[Olaf Johnsen]]s ''Niggervise'' fra 1910 og [[Nordahl Grieg]]s ''Sprinterne'', der det heter «Niggeren Owens sprinter/ germanerne stuper sprengt./ Det blonde Stadion undres,/ og Føreren mørkner strengt./ Men tenk da med trøst på alle/ jødiske kvinner og menn/ som sprang for livet i gaten -/''dem'' nådde dere igjen.» Dette var et dikt som angrep nazistenes raselære og ble utgitt i diktsamlingen ''Håbet'' i 1946.
# Filmen ''[[Svidd neger]]''

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
*[[Afroamerikaner]]
*[[Neger]]
*[[Kaffer]]
*''[[Nigger (bok)]]''

==Eksterne lenker==
{{wiktionary2}}
* Søk på ordet «nigger» i norske ordbøker: {{ordbok-søk|nigger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Afrika]]
[[Kategori:USA]]
[[Kategori:Engelske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Nedsettende ord og uttrykk om etnisitet]]
[[Kategori:Nedsettende uttrykk om personer]]