Redigerer Niels Randulf

{{Infoboks biografi}}
'''Niels Enevoldsen Randulf''' (født [[19. august]] [[1630]] i [[Roskilde]], død [[14. mai]] [[1711]]) var en danskfødt biskop som satt førtifem år (1665–1711) som biskop i [[Bjørgvin bispedømme]], altså Bergen. Det er den lengste perioden noen biskop har sittet i embetet.<ref>[https://runeberg.org/dbl/13/0399.html Randulf, Niels] i ''Dansk Biografisk Lexicon''</ref><ref>
{{Kilde www|ref=Sogn og Fjordane fylkeskommune |url=http://www.sfj.no/cmssff/cmspublish.nsf/($All)/DCEF1E1FBD78F2B2C125785E002FA269?OpenDocument |tittel=Biskopar i Bjørgvin bispedømme etter reformasjonen - oversyn |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150604222629/http://www.sfj.no/cmssff/cmspublish.nsf/%28%24All%29/DCEF1E1FBD78F2B2C125785E002FA269?OpenDocument |arkivdato=2015-06-04 }}</ref>

Han var sønn av presten Enevold Randulf (1597–1666) og flyttet 1648 efter sin ''attestas'' utenlands for å studere i [[Leiden]] 1651 og [[Orléans]] i 1653. Vel tilbake i fødebyen tok han i 1657 [[magister]]grad (og [[doktorgrad]] i 1675), og etter fire år ble han i 1661 utnevnt til [[sogneprest]] i [[Køge]] og [[prost]] i [[Ramsø]] herred. I 1665 ble han forflyttet til [[Helligåndskirken i København|Helliggejsts kirke]] i [[København]], men samme år ble han biskop i [[Bjørgvin bispedømme]] etter at kongen først hadde tilbudt hans far dette bispesetet. Enevold Randulf unnskyldte seg overfor kongen med at han var blitt for gammel, og ba om at sønnen Niels skulle bli kalt til biskop i stedet for ham. 

Han kalte inn til prestemøte i 1668 og påla presteskapet å føre [[kirkebøker]],<ref>[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/eldre-historie--1814/biskop-randulfs-kopibok «Biskop Randulfs kopibok», ''Arkivverket]</ref> og man har i dag notatene derfra, samt fra fem visitasberetningene fra begynnelsen av hans [[episkopat]]. Niels ble [[dr.theol.]] i 1675. I 1685 preket han i Bergen for kong [[Christian V]] og fikk lagt kongetienden av [[Indre Sogn]] til sitt [[embete]]. 

I [[Bybranner i Bergen|bybrannen den 19. mai 1702]] brant bispegården i Bergen ned. Hele Niels Randulfs eiendom og samlinger, stiftets prestehistorie etter [[reformasjonen]], samt [[bibliotek]] og andre skatter, gikk opp i flammer sammen med gården. Men hans [[kopibok]] med all slags innfløkt korrespondanse ble reddet fra flammenes rov. På side 128 kan man lese om en av feidene han prøvde å mekle i, da presteenken Maren Christensdatter Wittrup, datter av presten [[Christen Søfrenson Wittrup]] og hans beryktede kone «Blodbytta»<ref>[https://web.archive.org/web/20050129020002/http://www.nrk.no/distrikt/sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1686913.html «Blodbytta»,] enken etter [[Christen Søfrenson Wittrup]], ''[[NRK]]s fylkesleksikon</ref> (Anne Abelsdatter (1582–1672) og hennes sønn Hans Samuelsen Bugge, som hadde etterfulgt faren som sokneprest i [[Eid kommune|Eid]]. Enken ville ha kallsinntekter som sønnen mente var urimelige. Biskopen ville «''engang en ende giøre paa den forargelige Vrolighed, som her till dags saa ofte er fornummet imellom Her Hans Bugge oc hans Moder Maren Her Samuels''», og innstevnet mor og sønn for Bergen domkapittel. Han fikk forespørsler om [[trolldom]], [[åpenbaring]]er og sultedød, mengdevis av klager over presters fyll og slagsmål, gjerrighet og tvister. Biskop Randulf ble i en årrekke også motarbeidet og undergravd, bare for å oppdage at hans egen visebiskop stod bak. Da fikk han sendt ham til [[Trondheim]].<ref>[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/eldre-historie--1814/biskop-randulfs-kopibok «Biskop Randulfs kopibok», ''Arkivverket]</ref>

Etter brannen i 1702 måtte biskopen i en alder av nesten 72 legge ut på reise til København og be kongen om penger til gjenoppbyggingen av [[Domkirken i Bergen|domkirken]], [[Korskirken i Bergen|Korskirken]], [[Bergen katedralskole|katedralskolen]] og [[St. Jørgen hospital]]. Disse byggene ble gjenreist så raskt at Randulf fikk gleden av et gjensyn før han døde, nesten 81 år gammel. Men bispegården ble aldri gjenreist. Biskopen hadde vært historisk interessert, og planla å skrive Bergen stifts prestehistorie. Alt kildematerialet han hadde kjøpt i dyre dommer til dette arbeidet, gikk tapt i brannen; men hans andre lidenskap, hagen, var i behold med en mengde utenlandske trær og vekster.<ref>[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/eldre-historie--1814/biskop-randulfs-kopibok «Biskop Randulfs kopibok», ''Arkivverket]</ref>

Han etterlot seg et par «likpredikener» ([[preken]]er som ble holdt ved [[begravelse]]n av kongelige, adelige eller andre fremstående personer, og deretter trykket og distribuert) fylt av kompliserte og dogmatiske utlegninger, som bærer preg av at han var elev av københavnerprofessoren [[Jesper Rasmussen Brochmand]] (1585–1652).

== Ekteskap og barn ==
Niels Randulf giftet seg [[10. november]] [[1661]] med Mette Pedersdatter (1643-79), datter av [[borgermester]] i København, Peder Pedersen (død i 1669) fra [[Horsens]], som også var [[assessor]] i høyesterett og lånte kongen store beløp. Pedersens fem døtre ble alle godt gift, slik at Niels Randulf giftet seg inn i en slekt med et vidt forgrenet nettverk: Mettes søster Elisabeth giftet seg med [[etatsråd]] Hans Nansen den yngre (1635–1713); Sophia med en mann som het Peder Pedersen liksom hennes far, men ble opphav til [[stamhus]]et Lerche<ref>Bratberg, Terje: «Lerche» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. mai 2022 fra [https://snl.no/Lerche]</ref> av Lerchenborg utenfor [[Kalundborg]];<ref>[https://www.slotsferiedanmark.dk/vores-boliger/lerchenborg-slot/ Lerchenborg slott]</ref> Else med [[Brochmann (slekt)|Rasmus Brochmand (1619–64)]], [[professor]] i veltalenhet; og Anna med [[godseier]] Karl Rosenmeier til Totterupholm og Lystrup.<ref>[https://books.google.no/books?id=qeuXDgAAQBAJ&pg=PT153&lpg=PT153&dq=niels+randulf+biskop+brochmand&source=bl&ots=EsCLqJxwVU&sig=ACfU3U1F732QlbgW-toQQyaLs2v3AoUVxA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwja1ILk-8D3AhUMzIsKHWEcCwgQ6AF6BAgcEAM#v=onepage&q=niels%20randulf%20biskop%20brochmand&f=false Jens Kruuse: ''Min hat sidder skævt]</ref> 

Biskop Randulfs andre ekteskap ble inngått [[15. desember]] [[1680]] med Dorothea Cathrine Wandal (1660-1708), datter av teologiprofessor og biskop [[Hans Wandal]] (1624-75). 

Hans eldste datter ble gift med biskop Ole Bornemand i Bergen, den yngste med sogneprest Albertsen With i [[Slagelse]].<ref>[https://books.google.no/books?id=BQ0yAQAAMAAJ&pg=PP55&lpg=PP55&dq=niels+randulf+biskop+brochmand&source=bl&ots=7IXkjl5hpu&sig=ACfU3U0NalCfAgdtfMiSGCDSVCYYBr7VWw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwja1ILk-8D3AhUMzIsKHWEcCwgQ6AF6BAgbEAM#v=onepage&q=niels%20randulf%20biskop%20brochmand&f=false] [[Treschow|Gerhard Treschow (1703–1765)]]: ''Danske jubel-lærere'', 1753</ref>

Randulfs datter Margrete (1662–1711/22) var først gift med presten i [[Selje (kommune)|Selje]], Peder Harboe (1635–1703). Som enke giftet hun seg igjen i 1704 med den nytilsatte presten i Eid, [[Peder R. Finde]] (1675–1739), som tidligere hadde vært kapellan i Selje.

Randulfs datter Marie (1675–1757) ble gift med professor og [[rektor]] ved [[Bergen katedralskole]], [[Søren Lintrup]] (1669-1731).

==Referanser==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Randulf, Niels}}
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Personer fra Roskilde]]
[[Kategori:Nordmenn født i Danmark]]