Redigerer Nidelven stille og vakker du er

{{sitat|<poem>Nidelven stille og vakker du er
Her hvor jeg går og drømmer.
Drømmer om deg
som jeg hadde så kjær,
Nu er det bare minner.</poem>|Fra ''Nidelven stille og vakker du er''|align=right}}
[[Fil:Oldbridgetrondheim.jpg|miniatyr|«''[[Gamle Bybro|Den gamle bybro]] er lykkens portal …''»{{byline|Elizabeth B. Thomsen}}]]
[[Fil:Oskar_og_Inger_Hoddø_(28972406421).jpg|miniatyr|Brudebilde av Oskar og Inger, jenta han drømte om og hadde så kjær, som det står i sangteksten{{byline|ukjent/Åsen Museum og Historielag}}]]
'''«Nidelven stille og vakker du er»''' er omtalt som en «halvoffisiell bysang» for Trondheim.<ref>Dahl (1986), s. 126</ref> Den er skrevet både som en hyllest til en kjæreste og til [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelven]] som renner gjennom Trondheim. Hoveddelen av sangen ble diktet og komponert i 1940 av namsosingen og [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsmannen]] [[Oskar Hoddø]]. I 1941 ble den fullstendige sangen ferdigstilt, inkludert et fire linjer langt vers («Langt i det fjerne bak fjellene blå …») antagelig skrevet og komponert av [[Christian Christensen]], som, ved siden av Hoddø, har rettigheter både som tekstforfatter og komponist til sangen i [[Norsk forening for komponister og tekstforfattere|TONOs]] verksregister. [[Kjell Rian]] har, ifølge samme register, rettigheter som arrangør, mens forlagsrettighetene innehas av Musikk-husets forlag.<ref>Informasjonen er offentlig tilgjengelig ved å ta direkte kontakt med TONO</ref>

== Opphavsmenn ==
Historiene om ''Nidelven''s tilblivelse og opphavsmenn kan se ut til å være motstridende. I enkelte kilder står det at Oskar Hoddø skrev og komponerte sangen i 1940. Dette er omtalt i [[Asbjørn Øksendal|Asbjørn Øksendals]] bok ''Operasjon Oleander''<ref name=":2">Øksendal (1989)</ref> og bekreftet av Hoddøs datter i et intervju med ''Adresseavisen'' i 2014<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ga verden «Nidelven»|publikasjon=Adresseavisen|url=|dato=17. november 2014|forfattere=Nergård, Halldis|via=|bind=|hefte=|sider=9|sitat=}}</ref>. Datteren har også fortalt at faren ikke kunne noter selv, så han nynnet melodien for sin bror, som skrev ned notene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jeg har alltid savnet pappa. Jeg blir aldri ferdig med det|publikasjon=Namdalsavisa|url=|dato=7. desember 2018|forfattere=Sandmo, Mats Ivar|via=|bind=|hefte=|sider=4 –9|sitat=}}</ref>

I andre kilder står det at sangen ble skrevet i 1941. Enkelte steder står Christensen og Kjell Rian som komponister og Hoddø som tekstforfatter. I ''Norsk visebok'' er både tekst og melodi kreditert Hoddø. Ved siden av notene står denne teksten: «Både Chr. Christensen og Kjell Rian står også vanligvis oppført som opphavsmenn, men begge har bare bidratt med musikalske arrangementer».<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112001004|tittel=Norsk visebok|etternavn=|fornavn=|utgiver=Aventura|år=1993|isbn=8252525318|utgivelsessted=Oslo|side=235|sider=|kapittel=Nidelven|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref> Det siste er nok ikke helt riktig (se ovenfor om TONOs verksregister og nedenfor om brevet fra 1950).

I 1950 kom antagelig forklaringen på de de tilsynelatende motstridende opplysningene. Signaturen «Nils» (Nils Hallan) skrev i januar dette året en artikkel i ''Arbeideravisa'' om suksessen ''Nidelven''. Han siterte her fra et brev han hadde mottatt fra Christian Christensen. I brevet skrev Christensen at han hadde vært i Trondheim på turné i 1941, og at han der ble kjent med Oskar Hoddø. Christensen var på den tiden i gang med å skrive en sang. Han hadde skrevet tekst og musikk til et vers på fire linjer («Langt i det fjerne bak fjellene blå …») «men manglet refreng. Da kom Hoddø med en strofe om «Nidelven stille og vakker du er», og til slutt blev det en vals ut av det».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nidelven (tittel usikker)|publikasjon=Arbeideravisa|url=|dato=14. januar 1950|forfattere=Hallan, Nils|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>

Litteraturprofessor Willy Dahl har analysert sangteksten, og påpeker at Christensens brev forklarer hvorfor det er en forskjell i språktone mellom første vers («Langt i det fjerne, bak fjellene blå, ligger et sted jeg har kjær. Dit mine  tanker og drømmer vil gå, alltid du er meg så nær») og resten av sangen. Dahl skriver at Hoddø nok var en bedre lyriker enn Christensen, og mener også at hvis sangen er skrevet av to ulike forfattere, blir de ulike betydningene av «du» i teksten (elva eller jenta) enklere å forklare. Christensens fire linjer følger «tradisjonen staden-som-er-tapt-og-langt-borte». Hoddø skrev sin tekst bokstavelig talt på selve stedet for minnene, ''om'' henne, den tapte.<ref name=":1">Dahl (1986), s. 137</ref>

Dahls analyse og TONOs verksregister, sannsynliggjør og omtaler altså to opphavsmenn til sangen, med Hoddø som den som har skrevet mesteparten, både av tekst og melodi.

Sangen har vært arrangert av flere, blant annet for kor. Kjell Rian var den første som arrangerte den, for orkester. Han skal, etter krigen, ha forsøkt å få Hoddøs enke med på å utgi melodien, men hun følte at den var for personlig. Etter hvert hørte hun den «overalt», og ga sin tillatelse til at den kunne utgis, og den ble snart en suksess både i inn- og utland.<ref name=":1" />

== Tekstvarianter ==
Teksten i sangens andre [[Strofe|vers]], tredje [[Vers|linje]], finnes i to varianter: «drømmer ''om deg som'' jeg hadde så kjær»,<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072703002|tittel=De Gode gamle Trøndervisan … og 15 nye|etternavn=N.N.|fornavn=|utgiver=Adresseavisens forlag|år=1996|isbn=8271640461|utgivelsessted=Trondheim|side=|sider=64–65|kapittel=|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref> og «drømmer ''om henne'' jeg hadde så kjær»<ref name=":2" />.

I tidlige utgaver av teksten, siste vers, lyder de to første linjene: «Den gamle bybro er lykkens portal, sammen vi seiler i stjerners [[koral]]». Da ''Adresseavisen'' utga en LP-plate med trønderviser julen 1978, het det, både i den trykte teksten og i sangen, «sammen vi seiler i stjernekorall». Korall rimer ikke på portal, og man kan vanskelig seile i en korall. «Derimot kan du, metaforisk, segle i korsongen til stjernene».<ref>Dahl (), s. 17</ref> Tekstversjonen med «stjernekorall» er senere brukt både i sangbøker og noter.<ref name=":0" /><ref name=":3" />

Sangteksten har gitt opphav til begrepet «Lykkens portal» om [[Gamle Bybro]] som binder sørenden av [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] til [[Bakklandet]].

== Utenlandske versjoner ==
I Danmark er det elven Mølleåen som blir besunget til ''Nidelven''s melodi, i [[Benelux|Benelux-landene]] ble den en suksess med hollandsk tekst, tittelen var Waterval.<ref name=":1" />

Bo Andersson har skrevet en kristen [[svensk]] tekst. Tittelen er «Jublande, sjungande går jag». Bo Andersson och Per-Göran Ekeroos, duett, med ensemble spilte den inn 3. desember 1962. Sangen ble utgitt på EP-platen Harmoni HEP&nbsp;264.

Jimmy Kennedy skrev en engelskspåklig tekst under tittelen «Why Did You Call Me Sweetheart». Den ble spilt inn av [[Sven Ingvars|Sven Ingvars kvartett]] på EP-platen ''Te dans mä Karlstatösera'' (Philips 421&nbsp;593&nbsp;PE).

== Innspillinger (i utvalg) ==

* Kjell Rians sekstett Sang: Egil Jacobsen. Utgitt på 78-platen Musica A&nbsp;8930 i 1948
* [[Nora Brockstedt]] og [[Kurt Foss]], [[Egil Monn-Iversen|Egil Monn-Iversens]] ensemble. Utgitt på 78-platen og singlen [[RCA]] NA&nbsp;1100
* The Vampires. Som «River Twist». Innspilt 1. oktober 1962. Utgitt på singlen Columbia 45GN&nbsp;1707 og på EP-platen Columbia SEGN&nbsp;72
* [[Finn Eriksen]], Kjell Karlsens orkester. Utgitt på singlen Fontana 269&nbsp;061&nbsp;TF i 1966
* [[De Syngende Husmødre]] på platen ''[[Husmødrenes favoritter]]''
* [[Heidi Hauge]]. Utgitt på platen ''Country På Norska'' i 2000

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102407067|tittel=Trivialiteter : fra den norske masselitteraturs historie|etternavn=Dahl|fornavn=Willy|utgiver=Aschehoug|år=1986|isbn=8203152570|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=126–138|kapittel=Den stille og vakre Nidelv som litteratur : sosiologisk lesing av en slagertekst|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041608152|tittel=Lurøy-affæren – Operasjon Oleander : Gestapo i Trondheim og Leksvik-affæren 1942-44|etternavn=Øksendal|fornavn=Asbjørn|utgiver=Nordenfjelske forlag|år=1989|isbn=9788270050239|utgivelsessted=|side=|sider=168–169|kapittel=|sitat=I 1940 var de ringforlovet. Så kom en liten knute på tråden. Da stod han en sommernatt på Gamle Bybro og skrev Nidelven på baksiden av en konvolutt. Den lyder slik: «Langt i det fjerne, bak fjellene blå, ligger et sted jeg har kjær, dit mine tanker og drømmer vil gå, alltid du er meg så nær. Nidelven stille og vakker du er, her hvor jeg går og drømmer, drømmer om henne jeg hadde så kjær, nu er det bare minner. Den gamle bybro er lykkens portal, sammen vi seiler i stjerners koral. Nidelven stille og vakker du er, her hvor jeg går og drømmer». Før Oskar sovnet den sommermorgenen, hadde han nynnet melodi til strofene. Ikke visste han at han hadde gjort seg udødelig, og at hans egen stemningsstund og Nidelven skulle bli kjent over hele verden.|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur i Trondheim]]
[[Kategori:Bypatriotiske sanger]]