Redigerer Nidarosdomen

{{Infoboks katedral
| bilde = Die Nidaros Kathedrale in Trondheim. 05.jpg
| bildetekst = [[Vestfronten på Nidarosdomen|Nidarosdomens vestfront]]
| sted = Trondheim
| dato = 
| kirkesamfunn = 
| prosti = 
| fellesråd = 
| sogn = 
| byggeår = ca. 1070–ca. 1300
| endringer = Vesentlige endringer i senmiddelalderen, blant annet etter brannene, ombygginger etter reformasjonen, omfattende restaurering 1869–1968, siste skulptur på plass i 1983
| viet til = [[Den hellige treenighet]]
| kirkegård = 
| periode = [[Romansk arkitektur|Romansk]]/[[Gotisk arkitektur|gotisk]]
| arkitekt = Ukjent
| teknikk = Mur, ribbekrysshvelv, åtte traveer i skipet, fem i koret
| materiale = [[Kleberstein]]
| mål = 102m x 50m (med tverrskip) 21m høy under skipets hvelv.
| tårn = Midttårn, to vesttårn
| støpul = 
| takrytter = 
| portal = Tre i vestfronten, én i oktogonen, to i langkoret, nordportal i nordre tverrskip, to i skipet
| kor = Kor og oktogon, ytre diameter 18m, indre 10m
| skip = Midtskip, tverrskip, sideskip.
| prekestol = Ble tatt ned i 1890.
| døpefont = [[Gustav Vigeland|Vigeland]]/[[Nils Ryjord|Ryjord]] (1905)<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wikborg, Tone (1930-) | utgivelsesår = 1992 | tittel = Gustav Vigeland i Nidarosdomen | isbn = 8276930107 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110800107 | side = }} </ref><ref name="TS91"/>
| alter = Hovedalter utformet ved domkirkearkitekt Chr. Christie, altertavle midtrelieff. Motiv: Emmausfarerne, apostelfigurer, englerelieffer, ved Christie, utført av Paul Bøe (1882)
| sitteplasser = 1850<ref name="ks">{{Kirkesøk}}</ref>
| diverse = Glassmalerier av Gabriel Kielland (1908–1934) og Oddmund Kristiansen (1950–1985)
| kategori = Nidaros Cathedral
}}
[[Fil:Vinterdomen.jpg |thumb|Nidarosdomen i vintersol. {{byline|Morten Dreier}}]]
[[Fil:Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken - no-nb digibok 2010030312001-9.jpg|miniatyr|Nidarosdomen på 1700-tallet. Illustrasjon fra [[Gerhard Schøning]]s bok ''Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken'', 1762.]]
[[Fil:Nidarosdomen fra øst.jpg|alt=Bilde av Nidarosdomen |miniatyr|Nidarosdommen fra øst]]
'''Nidarosdomen''', offisielt '''Nidaros domkirke''', i [[Trondheim]] er Norges mest sentrale kirke i kraft av å være [[Olav den hellige]]s gravkirke. Den er [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] [[domkirke]] og menighetskirke og betraktes som Norges nasjonalhelligdom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kulturministerens-tale-til-kirkemotet-2016/id2482274/|tittel=Kulturministerens tale til Kirkemøtet 2016|besøksdato=2016-06-26|dato=2016-04-06|etternavn=Kulturdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no|sitat=Dette er også en nasjonalhelligdom, et levende monument over troen og de verdiene vi som samfunn har arvet fra tidligere slekter og gjort til våre egne.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-1-s-20132014/id739298/?q=&ch=2|tittel=Prop. 1 S FAD (2013–2014) |besøksdato=2016-06-26|dato=2013-10-12|fornavn=|etternavn=Kommunal- og moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no|sitat=Målsettingen med tilskuddene er å styrke den kirkelige og musikalske virksomheten ved domkirkene i Nidaros og Oslo utover det som følger av kommunenes økonomiske ansvar. Tilskuddene har bakgrunn i Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom og i at Oslo domkirke har enkelte riksdekkende oppgaver.}}</ref>

I [[Norges Grunnlov|Grunnloven av 1814]] § 10 (§ 12 i 17. mai-grunnloven) sto det frem til 1908 at Kongen skulle [[Kroning#Kongekroninger i Norge|krones]] og [[Salving|salves]] i «Trondhjems Domkirke».<ref>{{Kilde www  |url = https://grunnloven.lovdata.no/fakta/faktaboks-10|tittel = Kroningsparagrafen|besøksdato = 2023-08-04 |utgiver = Lovdata|dato = }}</ref> Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da [[Haakon VII]] ble kronet. Etter at Stortinget i 1908 avskaffet kroningsseremonien har kirken vært brukt til [[signing]] av [[Olav V|kong Olav]] (1958) og [[Harald V|kong Harald]] og [[Sonja av Norge|dronning Sonja]] (1991).<ref>{{Kilde www  |url = https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27589|tittel = Signingstradisjonen|besøksdato = 2023-08-04 |utgiver = Kongehuset|dato = 03.05.2023}}</ref>

[[De norske kronregaliene]] har vært oppbevart i kirken og er nå utstilt i [[Erkebispegården i Trondheim|Erkebispegården]] like ved.

Eierskapet til Nidarosdomen er uavklart, men ifølge [[Kulturdepartementet]] er det tvilsomt om staten eier den.<ref>{{Kilde avis |url = https://www.nrk.no/trondelag/uklart-hvem-som-eier-nidarosdomen-1.1107704|tittel = Uklart hvem som eier Nidarosdomen. Riksantikvaren har forgjeves forsøkt å få klarlagt hvem som eier Nidarosdomen.|avis = NRK.no|byrå = NTB|fornavn = |etternavn = |dato = 11. okt. 2006|type = |besøksdato = 2023-08-04}}</ref> Historisk sett er Nidarosdomen ansett å være en selveiende [[stiftelse]].<ref>{{Kilde avis |url = https://www.nrk.no/trondelag/_-tvilsomt-om-staten-eier-nidarosdomen-1.12143607|tittel = – Tvilsomt om staten eier Nidarosdomen|avis = NRK.no |byrå = NTB|fornavn = |etternavn = |dato = 11. jan. 2015|type = |besøksdato = 2023-08-04}}</ref> Nidarosdomen har vært regnet som statlig eiendom fordi restaureringsarbeidet siden 1869 har blitt finansiert direkte over statsbudsjettet.<ref name="NOU2006">[[NOU]] 2006:2: ''Staten og Den norske kirke''. [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/2006/nou-2006-2.html?id=156177 Utredning fra Stat – kirke-utvalget]. Avgitt til Kultur- og kirkedepartementet 31. januar 2006.</ref><ref>Statsbudsjettet 2014, Kap. 1592.</ref>

Byggearbeidet begynte omkring år 1070. Bygget er blitt utsatt for en rekke store branner og restaureringer. Det største arbeidet må være gjenoppbyggingen av skipet, som hadde stått som en takløs ruin i nesten fire hundre år etter brannen i 1531.<ref name="rest"/> [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] startet i 1869, og den siste statuen på vestfronten ble satt opp i 1983.

Fram til [[reformasjonen]] i 1537 hadde kirken også det høystemte tilnavnet ''«Cor Norvegiae»'' (Norges hjerte), fordi [[St. Olavs skrin]] var plassert bak høyalteret. Et vanligere navn var ''Kristkirken i Nidaros''; selv om kirken var sterkt knyttet til Hellig Olav, var den ikke viet til ham, men til [[den hellige treenighet]].

==Navn==
Stortinget vedtok 1. mars 1929 å endre domkirkens navn fra Trondhjems domkirke til Nidaros domkirke, med virkning fra 1. juli 1929.<ref>Stortinget vedtok enstemming: «Domkyrkja i Trondhjem skal frå 1. juli 1929 offisielt heita Nidaros domkyrkja.» (Forhandlinger i Stortinget side 457–458.) [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1925-1934&mtid=64&vt=a&did=DIVL59105 Saksopplysninger].</ref>

==Kirken i middelalderen==
Kirken og Olavs grav ble et viktig [[pilegrim]]smål for hele Nord-Europa, skjønt det også er belagt at det kom pilegrimer fra mange andre deler av den kristne verden. I middelalderen var Nidarosdomen [[katedral]] for en [[den katolske kirke|katolsk]] [[erkebiskop]] (før 1153: [[biskop]]), og [[Nidaros erkebispedømme|erkebispedømmet Nidaros]]' kirkeprovins omfattet [[suffraganbispedømme]]r i hele Norge og på daværende eller tidligere norske skattland. Ansvaret for Domkirkens korbønn ble ivaretatt av [[augustinerkorherrene]] og av sekulargeistligheten, ved at disse to kategorier innen presteskapet utgjorde hver sin halvpart av domherrene. Augustinerkorherrene hadde sitt kloster på [[Elgeseter|Helgeseter]], på den annen side av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelven]]. 

Erkebispegården, som var erkebiskopens residens, ble lagt umiddelbart sør for kirken. 

==Etter reformasjonen==
Etter reformasjonen fortsatte kirken som domkirke i Trondhjems stift for den lutherske superintendent, som erstattet biskopen. Fra 1578 ble kirken menighetskirke for et luthersk kirkesogn – Nidaros Domkirkes menighet – og er det fremdeles. Superintendent-embetet fikk tilbake biskops tittel i 1660 i det [[Nidaros bispedømme|lutherske bispedømmet]], men den lutherske biskop hadde ikke erkebiskops rang og var heller ikke ''primas''. Kongen i [[København]] var kirkens overhode, og Trondheim var ikke lenger Norges kirkelige hovedstad. 

Nidarosdomen er en [[katedral]] i europeisk sammenheng, selv om den i størrelse ikke kan måle seg med de største og prektigste katedralene i [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[England]]. Av de [[Middelalderen|middelalderske]] bispekirkene i den norske kirkeprovins er det ellers bare [[Stavanger domkirke]] og [[St. Magnuskatedralen|Magnuskatedralen]] på [[Orknøyene]] som har overlevd. [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Katedralen i Bergen]] er nesten helt forsvunnet, og [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]] og [[Domkirkeruinene på Hamar|domkirken på Hamar]] er det bare ruiner igjen av. Nidarosdomen er også den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet [[Gotisk arkitektur|gotisk]] [[basilika]]form med [[strebebue]]r.<ref name="HEL69"/> 

Til forskjell fra alle andre lutherske kirkesogn i Norge er det bygningsmessige ansvar ikke et kommunalt ansvar, men fra 1869 ivaretatt over statsbudsjettet, med etableringen av bygghytten [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]].

==Stedsvalg knyttet til Olav den hellige==
Nidarosdomen er bygget over det antatt første midlertidige gravstedet for [[Olav Haraldsson]], som ble drept i [[slaget ved Stiklestad]] i 1030. Han ble først lagt i en sandmæl ved Nidelven litt ovenfor Trondheimskaupangen, angivelig der koret i Nidarosdomen er i dag. Dette er imidlertid diskutert; en mulig alternativ plassering er på mælen ovenfor Olavskilden ved Hadrians plass ved Nidelven. Vannet fra kilden er i nyere tid ført ned til stedet der den i dag kan sees. [[Snorre Sturlason]] beretter inngående om de [[jærtegn]] som hadde funnet sted med kongens hellige levninger: En herlig duft strømmet fra hans legeme. Han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet. Han ble — etter noen måneder — flyttet, men fire år etter helligkåringen 3. august 1031 ble han flyttet tilbake til et kapell som etterhvert vokste og ble Nidarosdomen.{{tr}}

==Nidarosdomen reiser seg, Norge blir egen kirkeprovins==
Omkring 1070 lot kong [[Olav Kyrre]] bygge en større Kristkirke. Den var av stein og stod ferdig om lag i 1090. Olavsskrinet med Hellig-Olavs legeme stod på høyalteret i Kristkirken.<ref name="hist">[http://nidarosdomen.no/nb-NO/nidarosdomen+olavsarven/historie/nidarosdomen/nidarosdomens+historie.html Nidarosdomens historie] {{Wayback|url=http://nidarosdomen.no/nb-NO/nidarosdomen%2Bolavsarven/historie/nidarosdomen/nidarosdomens%2Bhistorie.html |date=20151124221615 }}; nidarosdomen.no</ref>

Det var Olavs helgenstatus som gjorde at pilegrimer flokket til Nidaros. Helgenkongens grav ble en vekstfaktor for byen og gjorde den til det selvfølgelige sete for en biskop nordenfjells. I 1152/1153 ble bispesetet i Nidaros opphøyd til erkebispesete og metropolitansete for den nyopprettede norske kirkeprovins. De to første erkebiskopene, [[Jon Birgersson|Jon]] og [[Øystein Erlendsson|Øystein]], satte i gang et stort byggeprosjekt for å gjøre Kristkirken større. De nye delene ble bygd i anglonormannisk romansk stil.<ref name="NDE95">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Nidaros domkirke og erkebispegården | isbn = 8276930158| utgivelsessted = Trondheim | forlag = Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080610003 | side = }} </ref>

I 1183 kom erkebiskop Øystein hjem fra England. Byggestilen ble lagt om til [[gotikk|unggotikk]]. Kirken sto antakelig ferdig omkring år 1300.<ref name="hist"/>

Ved [[reformasjonen]] forsvant både den norske katolske kirke og dens erkebiskop.

==Beskrivelse og bygningshistorie==
Kirken er bygget etappevis over en lang periode. Slik den står nå, er den en restaurert og i store stykker rekonstruert utgave av den tredje kirken som ble reist på stedet.<ref name="HEL69"/>

===Bygningshistorie i middelalderen===
Opprinnelig ble det reist en trekirke, nærmest et kapell, over helgenkongens opprinnelige hvilested (allerede på 1030-tallet). Etter få år ble den erstattet med en lang steinkirke. Av den er det i dag lite eller intet igjen, men fundamenter kan lett identifiseres under gulvnivå.<ref name="HEL69"/>

Mot midten av 1100-tallet begynte byggingen av den kirken som står i dag. Den består av følgende deler:<ref name="HEL69"/>
* Langkoret med tårn, 1220–1240
* Tverrskipet, 1140–1180
* Kapittelhuset, 1170–1180
* Oktogonen, 1183–1210
* Skipet med Vestfronten, 1248–1320

Kirken ble flere ganger herjet av brann i middelalderen, noe som førte til reparasjoner og av og til nybygg. Den brant i 1328, 1432, 1451 (antagelig), og i 1531.<ref name="hist"/> Kirken brant også etter reformasjonen: Under [[Bybrannen i Trondheim 1708|bybrannen i 1708]] brant hele katedralen, unntatt steinmurene. Kirken brant på nytt i 1719 etter lynnedslag.<ref name="hist"/>

===Restaurering i nyere tid===
{{utdypende|Restaureringen av Nidarosdomen}}
[[Fil:Nidaros.jpg|thumb|Rekonstruksjon av østre del av sydsiden av arkitekt Christie.]]

En stor restaurering av katedralen begynte i 1869. Oppdraget ble gitt til arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer|H.E. Schirmer]].<ref name="rest">[http://nidarosdomen.no/nb-NO/ndr+restaurering/restaureringshistorien/restaureringshistorien.html Restaureringshistorien] {{Wayback|url=http://nidarosdomen.no/nb-NO/ndr%2Brestaurering/restaureringshistorien/restaureringshistorien.html |date=20151124213833 }}; nidaorosdomen.no</ref> I perioden 1869&–1871 ledet han restaureringen av kapittelhuset. Det ble reist kritikk mot Schirmer fordi han tok seg for store kunstneriske friheter i restaureringsarbeidet og hans kontrakt ble ikke fornyet. I 1872 overtok arkitekt [[Christian Christie]] arbeidet.<ref name="rest"/>
 
Det ble seinere vedtatt å gjenreise skipet og vestfronten. Fra 1908 ble arbeidet ledet av arkitekt [[Olaf Nordhagen]].<ref name="rest"/> På det meste arbeidet det 90 mann ved restaureringsarbeidene, derav 50 steinhoggere.<ref name="rest"/> Skipet sto ferdig i 1930, og etter å ha fått sitt forslag til utforming av vestfronten godkjent, tok arkitekt [[Helge Thiis]] over arbeidet samme år.<ref name="rest"/> Vestfronten med de to vesttårnene var ferdig i 1965,<ref name="rest"/> og siste statue på vestfronten ble satt opp i 1983. 

Først i 2001 ble restaureringsarbeidene offisielt «avsluttet». Men restaurering av restaureringen er i gang: utskifting av dårlig stein og forsterkning av svake punkter pågår fortsatt, etter en restaureringsplan – utarbeidet i 1998 ved [[Øivind Lunde]] og [[Per Storemyr]] – for perioden 1999–2019.<ref name="ps">{{ Kilde bok | forfatter = Storemyr, Per | utgivelsesår = 1998 | tittel = Restaureringsplan for Nidarosdomen 1999-2019 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Nidaros domkirkes restaureringsarbeider | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021704007 | side = }}</ref>

===De enkelte deler===
====Koret====
[[Fil:Nidarosdomen main room.jpg|thumb|Nidarosdomen interiør {{byline|Einar Faanes}}]]

Koret ble bygget i to perioder; den første fra 1140 til slutten av 1180-åra, den andre fra omkring 1200. Noen mener at kirken først ble påbegynt etter at Nidaros var blitt erkebispesete i 1152. Koret er i gotik og viser stor likhet med [[Lincolnkatedralen]] i England.<ref name="NDE95"/> Bygghytta i Nidaros er trolig gjennom hele 1200-tallet blitt forsynt med håndverkere herfra.  

Koret ble skjønnsomt reparert etter brannen i 1328. Det ble gjort enkelte forsøk på reparasjoner av tårnet og koret etter en ny brann i 1531. I 1708 brant hele katedralen, unntatt de ytre murveggene. Den brant igjen i 1719 som følge av et lynnedslag, og da restaureringsarbeidene tok til i 1869, var tårnet et lappverk av ulike nødreparasjoner, og hvelvene i koret hadde rast sammen.<ref name="HEL69"/>

====Tverrskipet==== 
Tverrskipet er [[romansk arkitektur|romansk]] i stilen. Det er to sidekapell i tverrskipet. 

Kapellet på sørsida kalles ''Johanneskapellet''. En innskrift viser at det ble innviet av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] i 1161 – den eneste innskrift i kirken med et årstall som kan brukes til datering.<ref name="TS91"/> Den latinske innskriften forteller at kapellet ble innviet 26. november 1161 til både [[Døperen Johannes]], den hellige [[Vincent av Saragossa|Vincent av Zaragoza]] og den hellige pave [[Sylvester I (pave)|Sylvester]]. Dette knippet av helgener var et klart og sterkt programmatisk utsagn fra erkebiskopens side om kirkens selvstendighetsambisjoner. Den hellige Johannes Døperen ble myrdet av den urettferdige konge [[Herodes Antipas]], den hellige Vincens ble torturert i hjel av en annen myndighetsperson, den romerske guvernør Dacian i Spania, som gjorde sitt ytterste for å utrydde kristendommen. Om den hellige Sylvester er det nødvendig å kjenne til (den feilaktige, men i middelalderen alminnelig aksepterte) historien om [[Den konstantinske skjenkelse]] ''(Donatio Constantina)'': Den hevdet at keiser [[Konstantin]] overdro til pave Sylvester og hans etterkommere primatet over de store kirkelige patriarkater, men også den verdslige makt og myndighet over byen Roma og alle italienske eller vestlige regioner med tilhørende provinser, byer og steder. Dermed ble middelalderpavenes herskerkrav underbygd.

Ved denne dedikasjonen av det første ferdigstilte kapell i den nye Kristkirken under bygging markerte erkebiskopen overfor den norske kongemakt at den verdslige makt, som stadig hadde latt troens mennesker lide, ville gjøre rett i fullt ut å anerkjenne Kirkens selvstendighet og rettmessige stilling. 

Kapellet i den nordre tverrskipsarmen – ''lektoriet'' – ble fullført omkring 1130–1150.<ref name="TS91">{{ Kilde bok | forfatter = Suul, Torgeir (1921-2006) | utgivelsesår = 1991 | tittel = Nidarosdomen i farger: norsk - English - Deutsch - français | isbn = 8299077303| utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Nidaros domkirkes restaureringsarbeider | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007113000011 | side = }} </ref> 

Tverrskipene ble noe modifisert i retning av gotikk for å tilpasse dem til det tilbygde koret, og de viser interessante overgangsformer mellom romansk og gotisk arkitektur.<ref name="NDE95"/>

==== Kvinnenes Minnekapell i lektoriet, Nordre tverrskip ====
Etter andre verdenskrig ønsket Norske Kvinners Nasjonalråd å hedre de norske kvinnene som hadde mistet livet som følge av okkupasjonen. Etter å ha vurdert ulike alternativer, besluttet Rådet å innrede et av de tomme kapellene i Nidarosdomen. Valget falt på lektoriet i Nordre tverrskip. Den 6. desember 1952 startet Nasjonalrådet en innsamlingsaksjon for å finansiere minnekapellet. I desember året etter ble pengeinnsamlingen avsluttet med en matiné. Til sammen lyktes Nasjonalrådet å samle inn {{formatnum:52000}}&nbsp;kroner, som i sin helhet ble brukt til innredningen av lektoriet i Domen. Kunstneren [[Asbjørg Borgfelt]] fikk oppdraget med å utsmykke kapellets alter. Hun modellerte et [[alterfrontal]] bestående av ti relieffer utført i forgylt bronse. Videre ble det innkjøpt et krusifiks laget i Limoges på 1400-tallet, og selve alteret ble bygget i grå og hvit Fauske-marmor. Det ble bestilt puter i blått vevet stoff, og Bærum Kvinneråd skjenket en alterduk med broderte, brennende hjerter i hvitt og gyldne toner. Lysestakene til alteret ble tegnet av domkirkearkitekten. Kapellet ble utstyrt med en minneplate med påskriften ''Dette kapell er viet minnet om de kvinner og menn som ofret sitt liv for fedrelandet 1940-1945.'' Nasjonalrådet hadde under innsamlingen opprettet en ''Givernes bok'' som viste hvem som hadde bidratt til å realisere minnesmerket. Det ble også laget en annen bok, den såkalte ''Gylne boken'', der navnene på 11.000 falne ble oppført. Dette skrivearbeidet påtok en frivillig ved navn Herman Matzow seg. Begge bøkene ble bundet inn i pergament dekorert med gullskrift og blå emaljerammer, og lagt til forvaring i minnekapellet. Kapellet ble innviet den 26. februar 1957.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022301092|tittel=Norske kvinners nasjonalråd 1904-1954|etternavn=|fornavn=|dato=|utgiver=NKN|år=1957|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=268-273|kapittel=Kvinnenes Minnekapell|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007113000011|tittel=Nidarosdomen i farger: norsk - English - Deutsch - français|etternavn=Suul|fornavn=Torgeir 1921-2006|etternavn2=Aarseth|fornavn2=Ivar Joys.|etternavn3=Kjenstad|fornavn3=Nils Kolbjørn.|etternavn4=Mogstad|fornavn4=Egil.|dato=1991|utgiver=Nidaros domkirkes restaureringsarbeider|isbn=8299077303|utgivelsessted=Trondheim}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021308025|tittel=Nidarosdomen i tekst og bilder|etternavn=Fischer|fornavn=Dorothea P. 1903-1992|dato=1969|utgiver=Nidaros domkirkes restaureringsarbeider|år=|isbn=|utgivelsessted=Trondheim|side=16|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

==== Samisk alter i Søndre tverrskip ====
På [[Samenes nasjonaldag|Samefolkets dag]], 6. februar 2017, innvies et samisk alter i Nidarosdomen. Innvielsen skjer under en gudstjeneste som inngår i markeringen av [[Tråante 2017]] (100-årsjubileet for samenes første landsmøte). Utsmykkingen har fått plass i Søndre tverrskip, til siden for Johanneskapellet. Alteret er utformet av kunstneren [[Folke Fjällström]], som vant en utsmykkingskonkurranse om oppdraget i mars 2015. Alteret er laget i oljet [[Bjørkeslekten|bjørk]], prydet med samisk ornamentikk. Midt på alteret står en treskulptur som er 85&nbsp;cm høy. Hele alteret har en høyde på 2,35&nbsp;m.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nidarosdomen.no/kalender/gudstjeneste-med-innvielse-av-samisk-alter|tittel=Gudstjeneste med innvielse av samisk utsmykking - Tråante 2017 - Nidarosdomen|besøksdato=2017-02-04|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.nidarosdomen.no|forlag=|sitat=Det var biskop [[Tor Singsaas]] og daværende prest i Samisk menighet i sør-samisk område (Saamien Åålmege), [[Bierna Biente]], som tok initiativ til en samisk utsmykning i Nidarosdomen. I desember 2014 ble det så utlyst en konkurranse blant samiske kunstnere. I alt sju forslag var sendt inn, og en enstemmig jury valgte i mars 2015 en treskulptur av den sør-samiske kunstneren Folke Fjällstrøm fra Vålådalen i Sverige.  Kunstverket er laget i bjørk, det er oljet og bearbeidet etter samiske tradisjonskunnskaper, og har samisk ornamentikk som budskapsbærende og identitetsskapende element. Det har en høyde på 2,35&nbsp;m inkludert sokkel, og den midstilte figuren er 85&nbsp;cm.|arkiv-dato=2017-02-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170205013444/http://www.nidarosdomen.no/kalender/gudstjeneste-med-innvielse-av-samisk-alter|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Historisk alter inn i Nidarosdomen|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/trondelag/historisk-alter-inn-i-nidarosdomen-1.13359998|besøksdato=2017-02-04|etternavn=NRK|fornavn=|dato=4. februar 2017|side=|språk=no|sitat=Historisk alter inn i Nidarosdomen: For alle første gang får et samisk alter plass i Nidarosdomen i Trondheim.}}</ref>[[Fil:Nidarosdom 1857.jpg|thumb|Nidarosdomen 1857, kapittelhuset og Oktogonen nærmest]]

==== Kapittelhuset====
Kapittelhuset ligger som et frittstående tilbygg på nordsiden av koret; bygd som en miniatyrkirke med kor, tverrskip og skip.<ref name="NDE95"/> Utvendig er det helt romansk, med tykke murer og rundbuete vinduer. Men innvendig har det spissbuer i hvelvene. Kapittelhuset er etter nordiske forhold et uvanlig tidlig eksempel på det forestående stilskiftet.<ref name="HEL69"/> Det omtales også som Mariakapellet.<ref name="TS91"/>

==== Oktogonen====
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-315.jpg|miniatyr|Det indre af Trondhjems domkirke, fra "Norge fremstillet i Tegninger"  1848]]

[[Oktogon]]en er den åttekantede avslutningen av kirken mot øst. Fischer mener at biskop Øystein (Erlendsson) fikk ideen til denne uvanlige koravslutningen i sitt eksil i England i 1180–1183. Ved [[Canterburykatedralen]] var et [[martyrium]] for [[Thomas Becket]] under oppføring på denne tida, og dette kan ha gitt en impuls til oktogonen.<ref name="NDE95"/> Den kan også ha vært inspirert av strukturen rundt Jesu grav i [[Den hellige gravs kirke|Gravkirken i Jerusalem]], eller av [[Aachenkatedralen]].<ref name="NDE95"/> [[Øystein Ekroll]] sier at rotunden i gravkirken og oktogonen har nøyaktig samme utvendige diameter. Mange hadde besøkt Jerusalem, blant annet [[Sigurd Jorsalfare]], og oktogonen er eksempel på internasjonal påvirkning. Ekroll tror at den åttekantede [[Klippedomen]], som etter [[det første korstog]] ble brukt som kirke og oppfattet som etterfølger til [[Tempelet i Jerusalem|det jødiske tempelet]] - «Templum Domini», har blitt kombinert med rotunden i gravkirken. [[Salomos tempel]] ble i middelalderen vanligvis fremstilt som en oktogonal bygning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mener Nidarosdomens historie må skrives om|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/trondelag/xl/mener-nidarosdomens-historie-ma-skrives-om-1.12750469|besøksdato=2017-07-29|etternavn=|fornavn=|dato=17.01.2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref>Museum, ''NRK P2'', 29. juli 2017 (opprinnelig sendt 2016).</ref><ref>Ekroll, Øystein (2015): ''[https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2372702 The Octagonal Shrine Chapel of St Olav at Nidaros Cathedral: An Investigation of its Fabric, Architecture and International Context]{{Død lenke}}.'' dr.philos. thesis, NTNU.</ref>

Innvendig har oktogonen en blindarkade – dvs. en dekorativ buegang som springer fram i relieff på hel vegg – med spissbuer med blondeutsmykning og [[Kapitél (arkitektur)|kapitél]]er med bladutsmykning. Utvendig dominerer figurative utsmykninger – dyrekropper, menneskemasker og bladverk. Et par mannshoder i naturalistisk stil finnes bevart.<ref name="HEL69"/>

[[Fil:Trondheim, Domkirken 2.jpeg|thumb|Nidarosdomen 1892, Oktogonen har fått nytt tak<ref>[http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?id=45616&skjema=2&fm=4 Nidarosdomen 1070], [[Nasjonalbiblioteket]] (Galleri NOR), [[Norsk Folkemuseum]]</ref>]]

Hensikten med denne utformingen var å skape et ambulatorium, en koromgang, for de mange pilegrimer som slik kunne komme nær opptil Olavsskrinet, som var anbragt på høyalteret. På sin gang rundt høyalteret kom pilegrimene også til en brønn inkorporert i sørøstveggen, over kirkens olavskilde.<ref name="TS91"/>

Mye tyder på at det under arbeidet med oktogonen utover på 1200-tallet oppsto en egen steinhoggerskole i Nidaros, med figurframstillinger som det hverken i Frankrike eller England finnes direkte forbilder for.<ref name="HEL69"/>

Etter brannen i 1328 ble det utført omfattende reparasjonsarbeider inne i oktogonen. Det ble også oppført en gjennombrutt skillevegg (screen) ut mot koret. Denne ble vakkert restaurert under erkebiskop [[Erik Walkendorf]] mellom 1510 og 1521, det siste arbeidet som ble utført på Nidarosdomen før forfallet satte inn i etterreformatorisk tid. Ettersom denne delen av kirken tok mindre skade av seinere branner, framstår oktogonen i dag som den mest autentiske delen av Nidarosdomen.<ref name="HEL69"/>

I Olavskapellet, i den østligste del av koromgangen, er Olavskapellet, og der er [[Olavsantemensalet]] anbragt. Dette ble til i Norge sannsynligvis meget tidlig på 1300-tallet. I dansketiden ble det bragt til Danmark, men ble skjenket til Nidarosdomen av danskene i 1930, til 1900-årsminnet om Hellig Olavs død. Olavsfrontalet har et stort midtfelt i full høyde samt seks mindre sidefelt. I midtfeltet står Olav den hellige under en [[baldakin]] med krone på hodet, fremstilt som aristokratisk. I venstre hånd holder han [[rikseple]]t og i den andre hånden holder han [[stridsøks]]en med hvilken han fikk banesåret. 

I to av sidefeltene er det bilder med de fire [[evangelistsymboler]]. I det øvrige er det fire fremstillinger - som skal leses mot klokken -av hendelser: Olavs drøm, Olav som deler ut sølvpenger før slaget ved Stiklestad, Olavs fall på Stiklestad, Olavs helgenkåring og skrinlegging den 3. august 1031, med bilder av undre som inntraff etter kongens død.

====Skipet med Vestfronten====
[[Fil:Nidaros domkirke - Nidarosdomen, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0315.jpg|thumb|Kun få statuer gjensto på vestfronten.]]

Skipet utgjorde en storstilt utvidelse av kirken da det ble påbegynt under erkebiskop [[Sigurd Eindridesson]] i 1248. Stilen karakteriseres som høygotikk, med klare engelske forbilder. Blant annet kan englerelieffene på buegangene referere til «englekoret» i Lincolnkatedralen og til [[Westminster Abbey]], som ble påbegynt i 1245. I løpet av 1700-tallet raste hvelvene i skipet sammen, slik at bare en del av ytterveggene sto igjen midt på 1800-tallet.<ref name="HEL69"/>

På 1800-tallet var Vestfronten svært redusert og ødelagt. Bare fem av de opprinnelig 30–40 statuene var i behold. Det var derfor stor tvil om hvordan veggen kunne ha sett ut i middelalderen. En tegning av [[Jacob Mortenssøn Maschius|Jacob Maschius]] fra 1661 viser én skulpturrekke og to lave tårn over arkaden, og det ga noen holdepunkter. Men da restaureringsarbeidet tok til, oppsto en langvarig ekspertstrid som ikke ble avsluttet før [[Helge Thiis]]' forslag med tre skulpturrekker over arkaden ble godkjent i 1928.<ref name="NDE95"/>

Det er enighet om at Vestfronten har vært en skjermfront («screen wall») av dekorativ art foran skipet, og at denne også har dekket nedre del av vesttårnene. Inspirasjonen til en slik skjermfasade kom fra England, særlig [[Lincolnkatedralen]] og [[Wellskatedralen]].<ref name="NDE95"/>

====Kapeller i triforiehøyde====
I «annen etasje» av kirken, det som på arkitektspråket kalles [[triforium|triforiet]], er det tre kapeller som vanligvis ikke er tilgjengelige for besøkende. Det mest forseggjorte er Mariakapellet på nordre tverrskips østside. Kapellet er istandsatt med moderne glassmalerier av kunstneren [[Oddmund Kristiansen]].<ref name="TS91"/> Kristiansen har også laget glassmaleriene i Olavskapellet, som har tilsvarende plassering i søndre tverrskip.<ref>[https://nkl.snl.no/Oddmund_Kristiansen Oddmund Kristiansen]; Norsk kunstnerleksikon</ref>

Det tredje kapellet er svært lite og ikke videre klargjort for liturgisk bruk. Det er Mikaelskapellet, helt mot nord i nordre tverrskip, over inngangspartiet. Det er i katolske land vanlig å se Mikaelskapeller på sørsiden av større kirker, ettersom [[Erkeengelen Mikael]] ble anropt som vern mot helvetes makter.<ref name="NDE95"/>

====Glassvinduene====
'''Rosevinduet:''' I 1903 forelå et utkast til utforming av vestfronten fra arkitekt Christie. Dette var uten [[rosevindu]], men Jens Thiis mente at et slikt var nevnt i 1500-talls kilder. Dette førte til en heftig debatt som etterhvert ble kalt ''rosekrigen''. Problemet var at en ikke hadde arkeologisk belegg for hvordan vestfronten hadde sett ut. Til slutt godkjente Stortinget Olaf Nordhagens vestfrontutkast fra 1911 med rosevindu.<ref name="HEL69"> Lidén, Hans-Emil (1981). Norges Kunsthistorie, 2. side 69-84 </ref>

Glassmaleriene ble utført av [[Gabriel Kielland (1871-1960)|Gabriel Kielland]] i perioden 1907–1934.<ref name="ps27"/><ref name="NDE95"/> Han hadde også ansvaret for vinduene i skipet og rosevinduene i sør og nord.<ref name="vest">[http://nidarosdomen.no/nb-NO/nidarosdomen+olavsarven/vestfronten/vestfronten.html Vestfronten] {{Wayback|url=http://nidarosdomen.no/nb-NO/nidarosdomen%2Bolavsarven/vestfronten/vestfronten.html |date=20151124223941 }}; nidarosdomen.no</ref> Vinduet i vestfronten har temaet [[dommedag]] fordi det er vendt mot solnedgangen.<ref name="suul">{{ Kilde bok | forfatter = Suul, Torgeir (1921-2006) | utgivelsesår = 1983 | tittel = Nidarosdomen: glassmaleriene | isbn = 8290536003 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101802001 | side = }} </ref> I nord finner vi [[jomfru Maria]] med barnet omgitt av forfedre og gammeltestamentlige konger. I vinduene under det nordlige rosevinduet finner vi gammeltestamentlige profeter.<ref name="suul"/> I syd er temaet [[Jesus|Den oppstandne Kristus]] omgitt av scener fra evangeliene. [[Apostel|Apostlene]] er i vinduet under.<ref name="suul"/>

Vinduene er inspirert av de franske katedralene, spesielt [[Chartres-katedralen]].<ref name="ps27">{{ Kilde bok | forfatter = Storemyr, Per | utgivelsesår = 1998 | tittel = Restaureringsplan for Nidarosdomen 1999-2019 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Nidaros domkirkes restaureringsarbeider | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021704007 | side = 27-28}} </ref> De ble laget i glasshytten ved Nidarosdomen og er ikke direkte kopier av noen bestemte glassmalerier fra middelalderen.<ref name="suul"/>

====Skulpturene====
{{utdypende|Vestfronten på Nidarosdomen}}
<div style="float:right;clear:right;">[[Fil:Nidarosdomen vestfronten.jpg|thumb|Vestfronten på Nidarosdomen. {{byline|E. Dreier}}]]
[[Fil:Lichfield.jpg|thumb|Vestfronten på Lichfieldkatedralen, et mulig forbilde for Nidarosdomen. {{byline|Nina Aldin Thune}}]]</div>

'''Vestfronten''' har 76 skulpturer; bare fem av dem er bevart fra middelalderen.<ref name="vest"/> Under restaureringen måtte en skaffe til veie skulpturer for å fylle vestfronten. Det ble laget et skulpturprogram som var inspirert av middelalderens stil.<ref name="HEL69"/>
  
Over midtportalen står en fremstilling av korsfestelsen ved [[Wilhelm Rasmussen]], i gavlen over rosevinduet en dommedagsscene, og øverst i den øverste gavlen Kristus i triumf ved [[Kristofer Leirdal]].<ref name="HEL69"/>

Skulpturene fyller tre etasjer. Her finner vi helgener med tilknytning til Norge, som [[Olav den hellige|St. Olav]] og [[St. Sunniva]], apostlene, biskoper og patriarker.

Mange av disse skulpturene er portretter av kjente personer i billedhuggernes samtid. St. Klemens er et portrett av dikteren [[Olav Aukrust]]. Biskop [[Sigurd Eindridesson|Sigurd]] har tre avhugne hoder på et fat, og de har trekk fra arkitektene [[Gudolf Blakstad]], [[Herman Munthe–Kaas]] og [[Helge Thiis]]. Bronseskulpturen av [[Erkeengelen Mikael]] som kneiser helt øverst over nordre vestfronttårn, modellert av [[Kristofer Leirdal]], bærer [[Bob Dylan]]s ansiktstrekk.

Bakgrunnen for å la billedhuggerne ta seg slike friheter var at forgjengerne i middelalderen også hadde moro av å lage portretter av samtidige biskoper, byggmestre og arkitekter. I middelalderen laget en ikke realistiske portretter ved å overføre modellenes ansiktstrekk til skulptur eller maleri, men snarere typeportretter som fortalte noe om personenes samfunnsposisjon som biskoper eller konger.

'''Skulpturene på oktogonen:''' Oktogonen er det rikest dekorerte middelalderske arkitekturverk i stein som fremdeles eksisterer i Norge. Skulpturer er plassert i et bånd under vinduene, og under gesimsen finner vi konsoller som er hugget ut som manns- og kvinnebyster.<ref name="HEL69"/>

Søylene i eksteriøret har ingen statisk funksjon, men er rent dekorative elementer. De er av hvit trøndersk marmor. I engelsk gotikk var det vanlig å bruke mørkegrønne søyler i kontrast til den lyse kalksteinen. Dette var et tema innført av arkitekt [[Guillaume de Sens]] i Canterburykatedralen (1174–1178). På Nidarosdomen laget man den omvendte kontrastvirkningen med hvite søyler mot den grågrønne klebersteinen.<ref name="HEL69"/>

====Portaler====
Kirken har fem portaler, tre i vestfasaden, en i nord og en i sør.<ref name="NDE95"/>

Portalen i nordre tverrskip kalles ofte ''nordportalen'' og er i anglonormannisk stil, den utgaven av romansk arkitektur som ble utviklet i [[Normandie]] og [[England]] på 1000-tallet. Portalen har sik-sak-border (''chevron''), foldekapiteler og løvemasker.<ref name="HEL69"/>

====Orgler====
Nidarosdomen har to store [[pipeorgel|pipeorgler]].<ref>[http://nidarosdomen.no/nb-NO/musikk/wagner-orgelet/ Orgler] {{Wayback|url=http://nidarosdomen.no/nb-NO/musikk/wagner-orgelet/ |date=20151006032656 }}; nidarosdomen.no</ref> Det eldste ble bygd av den [[Tyskland|tyske]] orgelbyggeren [[Johann Joachim Wagner]] i 1738–1739 og ble satt opp av mestersvennen [[Peter Migend]] i 1741. Det har 30 stemmer, 2 manualer og pedal, og står på et galleri i det nordlige tverrskipet. Etter å ha vært lagret i kirken fra 1930 ble det i 1994 restaurert og satt opp igjen av [[Jürgen Ahrend]]. Galleriet er utformet av domkirkearkitekt [[Arne Gunnarsjaa]].

Til 900-årsmarkeringen av [[slaget på Stiklestad]] i 1930 ble et nytt stort orgel bestilt fra den tyske orgelfabrikken [[Steinmeyer]]. Da det stod ferdig, hadde det 127 stemmer, 4 manualer og pedal. Under en svær ombygging på 1960-tallet ble Steinmeyer-orgelet flyttet til et nytt galleri i vestenden av kirken, og mange stemmer ble fjernet. Dette ødela mye av helheten i instrumentet. Det har lenge vært strid i miljøet rundt Domkirken om «orgelsaken». Orgelet ble restaurert i 2013–2014, og ble gjeninnviet 18. mai 2014 i forbindelse med grunnlovsjubileet.<ref>[http://nidarosdomen.no/nb-NO/musikk/innvielse+steinmeyerorgelet/innvielse+steinmeyerorgelet+.html Innvielse Steinmeyerorgelet] {{Wayback|url=http://nidarosdomen.no/nb-NO/musikk/innvielse%2Bsteinmeyerorgelet/innvielse%2Bsteinmeyerorgelet%2B.html |date=20151006153536 }}; nidarosdomen.no</ref>

=== Inskripsjoner ===
Det er påvist 42 innskrifter med [[runer]] på bygget. Til sammen er det flere tusen riss av ulike slag i steinen. En innskrift på latin fra 1300-tallet er beskyldninger om at en prest er homofil, trolig risset inn som del av en svertekampanje. Nidarosdomen er for en stor del oppført i myk stein som det er lett å risse i.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/xl/nidarosdomen-_-ei-skikkeleg-arrete-kyrkje-1.16850503|tittel=Nidarosdomen – ei skikkeleg arrete kyrkje|besøksdato=2024-04-20|dato=2024-04-20|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

==Påvirkning fra andre kirker==
[[Fil:EngelLincoln.jpg|thumb|left|Relieff fra Englekoret i Lincolnkatedralen. {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Nidarosdomen engel høyre2.jpg|thumb|Relieff fra Vestfronten på Nidarosdomen {{byline|Morten Dreier}}]]

Sannsynligvis er det mange kirker som har tjent som forbilder for Nidarosdomen. Hovedtrekkene i kirken følger et vanlig domkirkeskjema, men den har bare ett tverrskip. Det var vanlig med to i engelske kirker. Den mangler også et ''retrokor'' eller ''Lady Chapel''. I stedet har den oktogonen som koravslutning i øst. Dette er spesielt for Trondheim, selv om oktogonformen har sine forbilder på kontinentet og i Gravkirken i Jerusalem. En rekke små middelalderkirker bygget i Midt-Norge og annetsteds i Norge har former som er blitt inspirert av oktogonen i Nidarosdomen.<ref name="HEL83">Lidén, Hans-Emil (1981). Norges Kunsthistorie, 2. side 83 </ref>

Imidlertid kan det påvises sterk påvirkning fra [[katedralen i Lincoln]] og fra koret i [[katedralen i Canterbury]]. I skipet finnes likhetspunkter med «englekoret» i Lincoln. Men murene i Trondheim er tynnere, noe som er mer vanlig i franske kirker.<ref name="HEL83"/>

Det som voldte restaureringsarkitektene mest bry, var vestfronten. Én engelsk katedral har en vestfront som ligner litt på Trondheim, [[Lichfieldkatedralen]]. Den er en syntese mellom de franske totårnsfasadene og den engelske skjermfasaden. Noen forskere mener at Nidarosdomens vestfront kan ha hatt likheter med denne, men at det er to bygninger med ulik byggehistorie som heller må betraktes som paralleller.<ref name="HEL83"/>

Nidarosdomen kan også ha fellestrekk med Christ Church Cathedral i den eldste del av [[Dublin]] (som fra 800-tallet inntil 1170 i hovedsak var en norrøn by (Østmannabyen - Oxmanstown)<ref>{{Kilde www |url=http://www.cccdub.ie/history/rsai-talk.html |tittel=Christ Church Cathedral |besøksdato=2005-12-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060210214449/http://www.cccdub.ie/history/rsai-talk.html |arkivdato=2006-02-10 |url-status=død }}</ref> Nidarosdomen kalles også Kristkirken i Nidaros, som er et tvillingnavn til Kristkirken i Dublin.  Kristkirken i Dublin ble bygget fra 1030-tallet av etterkommerne etter vikinger som bosatte seg omkring Irskesjøen, og sto i nær kontakt med Norge til godt etter svartedauden.  Den som oppsøker Christ Church i Dublin, vil kjenne igjen byggemåte og stil.

==Nidarosdomens grunnplan==
[[Fil:Nidarosgrunnplan.jpg|thumb|550px|center|Grunnplan med gravstedene avmerket. Merk: ''Sør'' er ''opp'' på denne tegningen.]]

== Nidarosdomen ==
<gallery>
Fil:Nidarosdom 03.JPG|Portal i Nidarosdomens skip på nordsiden den såkalte pilegrimsportalen. {{byline|Finn Bjørklid}}
Fil:Nidarosdom 04.JPG|Statuer, venstre, Nidarosdomen.{{byline|Finn Bjørklid}}
Fil:Nidarosdom 05.JPG|Statuer, høyre, Nidarosdomen.{{byline|Finn Bjørklid}}
Fil:Nidarosdom 06.JPG|Utsnitt vestfronten, Nidarosdomen.{{byline|Finn Bjørklid}}
Fil:Nidarosdom 09.JPG|Kongerekke inne i Nidarosdomen.{{byline|Finn Bjørklid}}
Fil:Nidarosdom 10.JPG|Tårnet, Nidarosdomen.{{byline|Finn Bjørklid}}
Fil:Nidaros_cathedral_side.jpg|Nordsiden fotografert i den "blå timen". {{byline|Knut Arne Gjertsen}}
Fil:Nidaros_cathedral_front.jpg|Vestfronten fotografert i den "blå timen". {{byline|Knut Arne Gjertsen}}
Fil:5 Døpefonden, Trondhjems Domkirke - no-nb digifoto 20150629 00122 bldsa PK19538.jpg|Døpefonten. {{byline|C.A Erichsen}}
Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-315.jpg|Interiør fra Nidarosdomen<br /><small>Illustrasjon hentet fra boka "[[Norge fremstillet i Tegninger]]" av Asbjørnsen, P.Chr. og utgitt av Chr. Tønsberg (1848)<br />[[Nasjonalbiblioteket]]</small>
Nidaros Cathedral Ceiling 01.jpg|Taket
Nidaros Cathedral Interior.jpg|Interiøret
Nidaros Cathedral Interior 2.jpg|Interiøret
Nidaros Cathedral Interior 3.jpg|Interiøret, baksiden
</gallery>

== Bruken av kirken i dag ==
Nidarosdomen er i dag menighetskirke i Nidaros domkirke og Vår Frue menighet.<ref>[http://nidarosdomen.no/nb-NO/menighet+gudstjenester Menigheten] {{Wayback|url=http://nidarosdomen.no/nb-NO/menighet+gudstjenester |date=20151006025039 }}; nidarosdomen.no</ref> Kirkemusikk er en viktig del av gudstjeneste- og musikklivet i kirken. Kirken har fem kor: [[Nidaros domkor]], [[Nidarosdomens Guttekor]], [[Nidarosdomens jentekor]], [[Nidarosdomens oratoriekor]] og [[Schola Sanctae Sunnivae]]. Det er stor konsertaktivitet i kirken året rundt, både ved korene, kantorene og andre utøvere fra inn- og utland.

==Se også==
* [[Liste over prester i Nidaros domkirke]]
* [[Munken i Nidarosdomen]]
* [[Domkirkegården]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*{{Kilde bok|forfatter=[[Gunnar Danbolt|Danbolt, Gunnar]]|tittel=Nidarosdomen, fra Kristkirke til nasjonalmonument|utgivelsesår=1997|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-7694-024-2}}
* [[Audun Dybdahl|Dybdahl, Audun]], red. (2002): ''Nidaros Domkirkes og geistlighets kostbarheter. Belyst ved 17 skriftlige kilder 1307 - 1577 med oversettelser og kommentarer.'' Trondheim. ISBN 82-519-1817-0
*{{Kilde bok|forfatter=[[Ekroll, Øystein]]|tittel=Trondhjemske samlinger|artikkel=Arkeologi og myter. Hva skjedde omkring Nidarosdomen før år 1200?| utgivelsesår=2006|utgivelsessted=Trondheim|side=7–30|isbn=82-997479-0-2}}
*{{Kilde bok|forfatter=Ekroll, Øystein|tittel=Nidaros domkirke : Norges nasjonalhelligdom| utgivelsesår=2002|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag|isbn=9788276930528}}
*{{Kilde bok|forfatter=Ekroll, Øystein  Stige, Morten Havran, Jiři|tittel=Kirker i Norge|bind=1|utgivelsesår=2000|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-91399-09-3}}
*{{Kilde bok|forfatter=Fischer, Gerhard|tittel=Domkirken i Trondheim, Kirkebyggeriet i middelalderen|bind=1-2|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1965}}
*{{Kilde bok|forfatter=Hauglid, Kjartan Magnus Prøven|tittel=Romanske konsollfriser og en tolkning av konsollfrisen på Nidarosdomens oktogon|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=2007|kommentar=Hovedoppgave i kunsthistorie ved [[Universitetet i Oslo]]|url=https://www.duo.uio.no/handle/10852/24703?show=full}}
* Krüger, Sverre (2006): ''Elefantene i Nidarosdomen. Fra steinhuggerlivet ved St. Olavs katedral.'' Trondheim. ISBN 82-92400-24-9
*{{Kilde bok|forfatter=Lidén, Hans-Emil|tittel=Norges Kunsthistorie|bind=2|utgivelsesår=1981|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-12266-0}}
*{{Kilde bok|forfatter=Lysaker, Trygve|tittel=Domkirken i Trondheim Fra Katedral til Sognekirke 1537-1869|bind=3|utgivelsesår=1973|utgivelsessted=Oslo}}
* [[Gerhard Schøning|Schøning, Gerhard]], (1762): ''Beskrivelse over Den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, Egentligen kaldet Christ-Kirken.'' Throndhjem, Trykt hos Jens Christensen Winding. 
* Suul, Torgeir Flekk (1983): ''Nidarosdomen - glassmaleriene.'' Trondheim. ISBN 82-90536-003

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|85130}}
* [http://www.nidarosdomen.no Nidarosdomen – Trondheim Mirakuløst til alle tider!]
* [https://brittarnhildshouseinthewoods.typepad.com/life_close_to_the_cathedr/ Nidarosdomen i fotoblogg]
* [http://www.gotik-romanik.de/TrondheimThumbnails/Thumbnails.html Bilder]

{{Kirker i Nidaros domprosti}}
{{Kirker i Trondheim}}
{{Norske domkirker}}
{{Kirkearkitektur}}
{{Nidarosdomenserie}}

{{anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nidarosdomen| ]]
[[Kategori:Severdigheter i Trondheim]]
[[Kategori:Norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Nidaros erkebispedømme]]
[[Kategori:Katolske valfartsmål]]
[[Kategori:Kulturminner i Trondheim]]
[[Kategori:Korskirker i Norge]]
[[Kategori:Basilikaer i Norge]]
[[Kategori:Romanske kirker i Norge]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]
[[Kategori:Kirkebranner i Norge]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]