Redigerer Nicolas-Henri Jardin

{{Infoboks akademiker
| stilling = Leder av [[Marmorkirken]]-prosjektet 1.4.1756 - 1.11.1770<ref name="Weilbach">[https://www.kulturarv.dk/kid/VisKunstner.do?kunstnerId=7556 Nicolas-Henri Jardin] fra Weilbachs Kunstnerleksikon</ref><br />
Professor i arkitektur ved Kunstakademiet i København 1755-1771<br />Sjef for det kongelige bygningsvesen i Danmark 1760-1770
| verk = Prosjekter til Marmorkirken<br />[[Bernstorff slott]]<br />[[Sølvgades kaserne]]<br />[[Det gule palé]]<br />[[Almindelig Hospital (København)|Almindelig Hospital]]<br />
[[Glorup|Herregården Glorup]]
}}
[[Fil:Jardin_elevation.jpg|thumb|left|Jardins prosjekt til [[Marmorkirken]]]]
[[Fil:Jardin_section.jpg|thumb|left|Jardins kirkeforslag]]
'''Nicolas-Henri Jardin''' (født [[22. mars]] [[1720]] i Saint-Germain-des-Noyers, [[Frankrike]], død  [[31. august]] [[1799]] i [[Paris]]), var en fransk [[arkitekt]], som i sin karriere var hoffarkitekt i Danmark og Frankrike. Han introduserte [[Klassisistisk arkitektur|klassisismen]] i [[Danmark]].

[[Glorup|Herregården Glorup]], som han lot ombygge ved sin elev [[Christian Joseph Zuber]], er med i [[Danmarks kulturkanon|Kulturkanonen]].<ref name="Kulturkanon">{{Kilde www
 |url=http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf 
 |tittel=Kulturkanonen, Arkitektur 
 |besøksdato=2015-10-28 
 |format=PDF 
 |utgiver=[[Kulturministeriet]] 
 |sider=9–10 
 |språk=dansk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131023055612/http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf 
 |arkivdato=2013-10-23 
 |url-status=død 
}}</ref>

== Ungdom i Paris og Roma ==
Ifølge Jardin begynte han arkitekturstudier som 10-åring. Han studerte ved ''Académie française'' (''Académie Royale d'Architecture'') i Paris før 1738. Han studerte under A.C. Mollet og vant [[Prix de Rome]] i 1742 for et prosjekt til et kor/[[apside]] i en [[katedral]]. Han bodde derfor i [[Roma]] fra 1744, hvor klassisismen på dette tidspunktet var under utvikling. 

I Roma studerte han ved [[Det Franske Akademi i Roma]] i perioden 1744-1748, finansiert med understøttelse fra Akademiet. Han studerte matematikk og geometri hos [[Jesuittordenen|jesuittpresten]] [[Ruggero Joseph Boscovich]] og muligens grafikk hos tegneren [[Giuseppe Vasi]]. I [[Italia]] ble han venn med sin landsmann billedhuggeren [[J.F.J. Saly|Jacques-François-Joseph Saly]], og begge ble betatt av [[Giovanni Battista Piranesi]]s kobberstikkserier, som dengang  satte dramatisk fokus på Romas ruiner.

Tilbake i Paris var han tegner hos [[Michel Tannevot]] 1753-1754.

== Invitasjon til Danmark ==
Saly var blitt kalt til Danmark i 1752 og etter [[Nicolai Eigtved]]s død i 1754 foreslo han for kong [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] at vennen Jardin kunne overta stillingen som arkitekt for Frederiks kirke ([[Marmorkirken]]). Kongens toneangivende rådgivere, [[J.H.E. Bernstorff]] og [[Adam Gottlob Moltke|A.G. Moltke]], var franskorienterte og har muligens også støttet saken. Det ble inngått  kontrakt med Jardin og broren [[Louis-Henri Jardin]], som også var arkitekt, 12. oktober 1754. Avtalen ga en betydelig årlig inntekt til de to arkitektbrødrene, som ble medlemmer av [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]] 15. januar 1755. Jardin ble professor i arkitektur og broren i perspektiv. Louis-Henri døde allerede 1759 av barnekopper.

Sammen med Saly var Jardin med på å lede Akademiet opp til et høyt faglig nivå. Hans største betydning for ettertiden fikk han nok gjennom elevene på Kunstakademiet som kom til å definere den danske klassisismen; først og fremst [[C.F. Harsdorff]], [[Georg Erdman Rosenberg]], [[Christian Joseph Zuber]] og [[Hans Næss (arkitekt)|Hans Næss]].

I de følgende 15 årene preget Jardin alle nybygg av betydning. Han var blant de mange arkitektene som leverte utkast til Marmorkirken, det sentrale monumentet i [[Frederiksstaden]]. Han overtok ledelsen av oppføringen 1. april 1756. Planene for kirken var særdeles innovative og foregrep elementer av den senere «revolutionsarkitektur» ved [[Claude-Nicolas Ledoux]] og [[Étienne-Louis Boullée]]. Planene ble imidlerid avvist på grunn av de ekstremt høye utgiftene og Jardin leverte et mer beskjedent utkast.

Etter [[Laurids de Thurah]]s død ble Jardin i 1760 hoffbyggmester med ansvar for de kongelige slott; herunder Fredensborg slott, som han bygget om i 1756. Jardin innehadde denne posten inntil 1770.

Allerede i 1756 hadde Jardin utført det første danske interiør i [[Louis-seize-stil]], nemlig spisesalen i Moltkes palé (det senere Christian VIIs palé på [[Amalienborg]]). Han fullførte også [[riddersal]]en med pietet overfor Eigtveds [[rokokko]]stil.

Innen 1760 var han blitt æresmedlem av akademiene i [[Firenze]] og [[Bologna]] og i 1762 ble han korresponderende medlem av Académie Française. Samme år og året etter oppholdt han seg i Frankrike. 

I 1769 ble han æresmedlem av akademiet i [[Marseille]] og samme år mottok han den franske [[Sankt Michaels orden]]. 1768-69 reiste han sammen med [[Johannes Wiedewelt]] i [[Frankrike]], [[England]] og [[Nederland]].

== Struensee-tiden og avskjed med Danmark ==
I 1765 publiserte han et kobberstukkent verk av Frederiks Kirke: ''Plans, coupés et elevations de l'église royale de Frédéric V''. Den ustabile perioden under [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]], som var blitt konge i 1766, fikk imidlertid avgjørende betydning for Jardins karriere. I 1770 ble det anslått at det ville ta 27 år å fullføre Marmorkirken hvis byggingen fortsatte i samme tempo. Interiøret ville ta ytterligere 50 år. Spareiveren hos landets reelle hersker, [[Johann Friedrich Struensee]], rammet derfor Jardin. Ved kongelig resolusjon av [[9. november]] 1770 løste Struensee Jardin fra hans forpliktelser og solgte stillas m.m. på kirkens byggeplass på offentlig auksjon.

[[C.F. Harsdorff]] leverte et nytt forslag til kirken i [[1795]], men byggingen kom først i gang igjen i 1874 da [[Carl Frederik Tietgen|C.F. Tietgen]] finansierte arkitekt [[Ferdinand Meldahl]]s reduserte prosjekt.

Struensees fall første til en generell utrensking av utlendinger i dansk tjeneste. Det gikk ut over Jardin, som tok avskjed [[26. mars]] [[1771]], samt hans franske kollega, billedhuggeren Saly (som tok avskjed tre måneder senere). De måtte begge to forlate Danmark og vende tilbake til Frankrike. [[23. desember]] samme år ble Jardin medlem av det franske akademi, og [[10. mars]] [[1792]] ble han medlem av første klasse av akademiet. [[11. mai]] [[1778]] ble han utnevnt til hoffarkitekt for kong [[Ludvig XVI av Frankrike]]

Under [[skrekkveldet]] under [[den franske revolusjon]] (1793–94) trakk han seg tilbake til sin hjemby. Han døde i sin leilighet i rue du Doyenné i Paris 1799 (etter revolusjonskalenderen den 14. fructidor i år syv).<ref>Kjær, Ulla: ''Nicolas-Henri Jardin – en ideologisk nyklassicist'', Nationalmuseet 2010</ref>  

Det finnes et maleri av Jean Barbault, som gjengir Jardin som ambassadør av [[Persia]], nå i Beauvais, musée départemental de l'Oise, utført til [[maskerade]]n i 1748.

== Verker ==
[[Fil:Helsingoer Schloss Marienlyst.jpg|thumb|Marienlyst slott]]
[[Fil:Bernstorff Slot Feb06.jpg|thumb|[[Bernstorff slott]]]]
[[Fil:Det Gule Palae Copenhagen.jpg|thumb|[[Det Gule Palé]] (Bargums Palé ) i [[Amaliegade]]]]
[[Fil:Kongens Nytorv 4 Copenhagen.jpg|thumb|Thotts Palé, nå ambassade. [[Kongens Nytorv]]]]
[[Fil:DSB headquarters 1.JPG|thumb|Sølvgades kaserne, i dag hovedsete for [[DSB (jernbaneselskap)|DSB]]]]
* Konduktør på bl.a. et landhus i nærheten av [[Dammartin]], [[Frankrike]], muligens [[Château de Dammartin-en-Goële]], [[Seine-et-Marne]] (senest 1754)
* 4 prosjekter til [[Frederiks kirke (København)|Marmorkirken]], [[København]] (1755-56, kirken påbegynt av [[Nicolai Eigtved]] 1749)
* Oppføringen av samme inntil byggingens stopp (1756–70)
* Tegning til modell av samme (1756, arbeidet utført av bl.a. [[C.F. Lehman]] 1758-60, forsvunnet)
* Interiørarbeider i [[Adam Gottlob Moltke|A.G. Moltke]]s, nå Christian VIIs Palé på [[Amalienborg]] (modernisering av [[riddersal]] (1756–59) og innredning av spisesal (1757), fredet)
* Ombygning og innredning av Lundehave, nå [[Marienlyst slott]], ved [[Helsingør]] (1758-62, det indre først ferdig 1764, fredet)
* Haveanlegg med bl.a. treillagelysthus ved Marienlyst (nå revet)
* Landstedet [[Bernstorff slott]], [[Gentofte]], for [[J.H.E. Bernstorff]] (1759-65, fredet)
* [[Bernstorffsparken]] samme sted (ferdig 1768, sammen med [[Joachim Wasserschlebe]])
* Omlegging av [[Fredensborg slottshave]], [[Fredensborg]] (1759-66, sammen med [[Johannes Wiedewelt]], bl.a. anleggelse av kjempealleen og av marmorhaven og oppføring av treillagelysthus (revet)
* Ombygging av eremitagepaviljongene (1765-66, fredet)
* Volière i hjørnet av haven bak A.G. Moltkes Palé på Amalienborg (antagelig 1761, fredet)
* Ombygging og nyinnredning av A.G. Moltkes leilighet i marskallhuset, [[Fredensborg slott]] (1761-62 og 1763-64, fredet)
* Interiørarbeider på det første [[Christiansborg|Christiansborg slott]] (1761–67): Særlig innredning av riddersalen (1765-66, brent ned 1794) og av Hofteatret (1766-67, bygget om i 1842, nå [[Teatermuseet]], fredet)
* Interiørarbeider på [[Bregentved]] og omleggingsarbeider, bl.a. en kaskade i haven, for A.G. Moltke (1762–64)
* Ombygging av Moltkes fynske herresete [[Glorup]] og omlegging av haven (1763-65, arbeidet ledet av [[Christian Joseph Zuber]])
* Modernisering av [[Otto Thott]]s Palé, nå [[Frankrike]]s ambassade, [[Kongens Nytorv]] 4 (ca. 1763)
* Sjøsettingspaviljong ved spantehuset på [[Nyholm]] (1763-64, revet 1875)
* [[Sølvgades kaserne]], i dag hovedsete for [[DSB (jernbaneselskap)|DSB]], Sølvgade/Øster Voldgade (1763-71, arbeidet ledet av [[Christian Carl Pflueg]], fredet)
* [[Det gule palé]], nå [[Hofmarskallatet]], [[Amaliegade (København)|Amaliegade]] 18, for H.F. Bargum (1764-67, fredet)
* Kong [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]]s [[castrum doloris]] (1766)
* Støtte til minne om [[C.G. Stolberg]], [[Hørsholm]] (1766, fornyet 1895)
* [[Almindelig Hospital (København)|Almindelig Hospital]], Amaliegade (1766-69, arbeidet ledet av [[Johan Christian Conradi]], revet 1895)
* Transportabelt teater til kong Christian VII (1767, nå forsvunnet)
* Omlegging av haven ved Bernstorffs herresete [[Wotersen]] i [[Lauenburg]] (1771)
* Hospital i [[Lagny]], Frankrike (1776-86, revet)
* Prosjekt til modernisering av rådhuset i [[Cambrai]], Frankrike (1786-91, sammen med J.-D. Antoine)
* Landsted med have ved [[Ivry]], [[Val-de-Marne]], for Mme. Vielland (før 1792)
* Dessuten en rekke møbler, spesielt speil med toppdekorasjoner, skjenker, konsoller og stoler med løse, ovale ryggfyllinger.
;Tilskrivinger 
* H.-A.-M. de Verrayons hus, Lille Strandstræde 6, København (1769, fredet)
* Herresetet [[Heiligenstätten]], [[Holstein]] (etter 1769, fullstendig ombygget 1851-53)
;Prosjekter 
* Ombygging av Fredensborg slott og av partier av haven og volière (mellem 1759 og 1766)
* Nyanlegg av Frederiks Kirkeplads og av [[Sankt Annæ Plads (København)|Sankt Annæ Plads]] (o. 1769)
* Ombygging av herresetet [[Løvenborg]] (1771)

== Referanser ==
<references />
== Kilder ==
* {{Kid navn|7556}}
{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Jardin, Nicolas-Henri}}
[[Kategori:Franske arkitekter]]
[[Kategori:Danske arkitekter]]
[[Kategori:Klassisisme]]
[[Kategori:Prix de Rome]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Danske frimurere]]
[[Kategori:St. Martin (frimurerlosje)]]
[[Kategori:Personer fra departementet Seine-et-Marne]]