Redigerer Nicolai Eigtved

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Marmorbroen-03-2007.jpg|thumb|Marmorbroen sett fra Frederiksholms Kanal inn mot ridebanen. Broen ble oppført i årene [[1739]]– [[1745]] med Eigtved som hovedarkitekt. Den er sandstenskledd med utsmykkinger av billedhuggeren [[Louis-Augustin le Clerc]] og er belagt med norsk [[marmor]].{{Byline|Henrik Jessen}}]]
[[Fil:Christian VII's Palæ.jpg|thumb|left|Christian VIIs palé eller Moltkes palé på [[Amalienborg]]{{Byline|PodracerHH}}]]
'''Nicolai Eigtved''' (født [[4. juni]] [[1701]], død [[7. juli]] [[1754]]) var en [[Danmark|dansk]] [[arkitekt]], født i [[Egtved kommune|Egtved]] i [[Vejle amt|Vejle]].  Han er særlig kjent for å ha brakt [[Rokokko|rokokkoen]]s formspråk til Danmark. 

Han sto bak planleggingen og utformingen av [[Frederiksstaden]]. Frederiksstaden er tatt opp i [[Danmarks kulturkanon|Kulturkanonen]].<ref name="Kulturkanon">{{Kilde www|url=http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |tittel=Kulturkanonen, Arkitektur |besøksdato=2015-10-28 |format=PDF |utgiver=[[Kulturministeriet]] |sider=11–12 |språk=dansk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131023055612/http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |arkivdato=2013-10-23 |url-status=død }}</ref>

Eigtved var født inn i en [[Bonde|bondefamilie]] og fikk navnet Niels. I ungdommen arbeidet han som [[Anleggsgartner|gartner]] og det antas at han først har gått i lære på godset Skjoldenæsholm som ligger i nærheten av Egtved, men det vet man ikke. Først da han var 22 år gammel og fikk kongelig reisepass for å dra til utlandet fremgår det at han i noen år har arbeidet under slottsgartneren på [[Frederiksberg Have]].<ref>[http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/e/kko_e-3.html Kulturhistorisk opslagsbog] {{Wayback|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/e/kko_e-3.html |date=20100908235434 }}</ref>

== Utenlandsreisen ==
Hensikten med utenlandsoppholdet fra [[1723]] var at han skulle utvikle seg innen gartnerfaget. Som første stopp på reisen kom han til [[Schloss Charlottenburg|Charlottenburg slott]] i [[Berlin]] og noe senere til [[Warszawa]].<ref>[http://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbachRefresh.do?kunstnerId=6489&wsektion=biografi Weilbach, utvidet biografi]</ref>
Eigtved utviklet mer og mer sin interesse for [[arkitektur]] og i [[1726]] sluttet han helt med gartnerfaget. Han fikk ansettelse hos arkitekten Carl Friedrich Pöppelmann som blant annet er kjent for ombyggingen av [[Det saksiske palass]] i Warszawa på midten av 1700-tallet.

I [[1730]] fikk han en av sine første oppgaver for ingeniørkorpset. Her traff han [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]]s fortrolige [[Poul Vendelbo Løvenørn]] som på dette tidspunkt var gesandt i Berlin.<ref>[https://runeberg.org/dbl/10/0616.html Løvenørn hos Dansk Biografisk Leksikon]</ref> Løvenørn skaffet han penger slik at han kunne reise videre for å studere. Bekjentskapet skulle også få betydning for Eigtved når han etter mange år returnerte til Danmark. 
Eigtved reiste til [[Roma]] i [[1733]]. På hjemveien et par år etter foretok han oppmålinger av flere slott. I [[München]] hadde han fått klar ordre om å foreta oppmålinger, bl.a. i Nymphenburg og Schleissheim. Det var her han gjorde bekjentskap med arkitekt [[François de Cuvilliés (den eldre)|François de Cuvilliés]] og rokokkoen og dette påvirket han i stor grad og ble av største betydning for utviklingen av arkitekturen i Danmark.

== Tilbake i Danmark ==
[[Fil:Christians_Kirke_Copenhagen.jpg|thumb|left|[[Christians kirke (København)|Christians kirke]] oppført etter tegninger av Eigtved. Selve byggingen sto svigersønnen [[Georg David Anthon|G.D. Anthon]] for{{Byline|Ib Rasmussen}}]][[Fil:Kgl Teater 1748.jpg|thumb|Eigtveds teaterbygning, [[Det Kongelige Teater]], 1748]]
[[Fil:Prinsens_Palae_Copenhagen.jpg|thumb|left|[[Prinsens palé]] oppført av i [[1743]]&ndash;[[1744]] som bolig for [[Frederik V av Danmark og Norge|kronprins Frederik]] (Frederik V). Senere  bygget om og restaurert.{{Byline|Ib Rasmussen}}]] 
=== Arkitekten ===
Kort etter hjemkomsten til Danmark i [[1735]] ble Eigtved utnevnt til kongelig hoffbyggmester. Det byggelystne kongeparet [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] og [[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|Sophie Magdalene]] ga han mange oppgaver i årene som kom. 

Han bygget om [[Prinsens palé]] som bolig for [[Frederik V av Danmark og Norge|kronprins Frederik]] (den senere Frederik V) og oppførte lystslottet [[Sophienberg]] ved [[Rungsted]] for dronning Sophie Magdalene. Eigtvedt la ned et stort arbeide i sin medvirkning ved oppføringen av det første [[Christiansborg|Christiansborg slott]] hvor blant annet [[Marmorbroen (København)|Marmorbroen]] er et av hans verker. Han oppførte det gamle [[Det Kongelige Teater|Kongelige Teater]], bygget om  [[Bregentved]] og [[Fredensborg slott]]. Da [[Frederiksstaden]] ble grunnlagt i [[1749]] var Eigtved blant hovedkreftene i byplanleggingen. Han sto bak utformingen av hele området. Det sentrale punktet ble [[Amalienborg]] slott med sine fire paléer. Eigtvedt står bak de fleste av bygningene som ble oppført i området. Av bydelens paléer og hus er henholdsvis seks og tolv av dem blitt til på hans tegnebrett. I de andre tilfellene sto han bak godkjenningen av tegninger og oppføring.

Til kvarteret i nærheten av Amalienborg tegnet han et omfattende prosjekt til [[Marmorkirken]], som imidlertid aldri ble realisert.

=== Kunstakademiet ===
Eigtved fikk avgjørende betydning for [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]]. Den gamle kunstskolen hadde eksistert i noen år, men fikk lite midler til driften. Da den ene av lederne ved skolen forlot Danmark i [[1745]], ble ledelsen overdratt til Eigtved.<ref>[http://www.karch.dk/dk/Menu/Om+skolen/Historie Kunstakademiets Arkitektskoles historie] {{Wayback|url=http://www.karch.dk/dk/Menu/Om+skolen/Historie |date=20100219112631 }}</ref> Han sendte inn et forslag til omorganisering og dette ble godkjent av Frederik V i 1748. Kunstakademiet ble grunnlagt i mars [[1754]] som en gave til kongen på hans 31 års fødselsdag og Eigtved regnes som dets første direktør. Kunstakademiet ble samme dag flyttet til [[Charlottenborg (Danmark)|Charlottenborg]], men Eigtved selv fikk lite glede av dette. Han ble avsatt bare noen dager etter<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0464.html Prosjekt Runeberg om Eigtved]</ref> til fordel for [[Frankrike|franskmannen]] [[J.F.J. Saly]].

=== Privatliv og død ===
Eigtved giftet seg [[24. mai]] [[1743]] med Sophie Christine Walther (f. 1726) som var kammerjomfru hos prinsesse Louise.<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0464.html Prosjekt Runeberg]</ref> Eigtved hadde satt noe av lønnen sin fra byggeprosjektene for kongeparet i et [[Norge|norsk]] [[Marmor|marmorbrudd]], noe som var med på å redde enken økonomisk de første årene etter at han døde allerede i 1754.

Enken ble tilstått en kongelig pensjon på 300 [[riksdaler]]. Etter noen år opphørte inntektene fra marmorbruddet å komme og enken levde sine siste år i fattigdom. Hun døde i [[1795]].

== Verker – utvalg ==
* Det første [[Christiansborg]] med ridebaneanlegget
* [[Marmorbroen (København)|Marmorbroen]] (1741)
* [[Sophienberg]] ved [[Rungsted]] (1744)
* [[Prinsens palé]] (1743–44)
* [[Det kongelige Teater]] [[1748]]
* Anleggelsen av [[Frederiksstaden]] med [[Amalienborg]] (1749–54)
* Det kongelige [[Frederiks Hospital]] (nå [[Designmuseum Danmark]]) (påbegynt 1752 – hospitalet åpnet 1757)
* Utvidelsen av [[Fredensborg slott]] med fire hjørnetårn (1753)
== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* [[Knud Voss]] ''Arkitekten Nicolai Eigtved : 1701–1754'', Nyt Nordisk Forlag, 1971. ISBN 87-17-01465-4.
* Hanne Raabyemagle: ''Eigtved'' Aristo Bogforlag 2006, ISBN 87-989303-9-7
== Eksterne lenker ==
* {{Kid navn|6489}}
{{Direktører ved Det Kongelige Danske Kunstakademi}}
{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark|Arkitektur}}
__NOTOC__
{{STANDARDSORTERING:Eigtved, Nicolai}}
[[Kategori:Danske arkitekter]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*