Redigerer New Zealands historie

[[Fil:Cook new zealand.jpg|thumb|Første kart over New Zealand, tegnet av James Cook.]]
{{New Zealands historie}}

'''New Zealands historie''' går tilbake minst 700 år da landet ble oppdaget og bosatt av [[Polynesia|polynesiere]] som utviklet en særegen [[maorier|maorikultur]] sentrert rundt slektforbindelser og landområder. Den første [[Europa|europeiske]] utforskeren som fikk se [[New Zealand]] var [[Nederland|nederlenderen]] [[Abel Janszoon Tasman]] den [[13. desember]] [[1642]].<ref>Wilson, John: [http://www.teara.govt.nz/en/european-discovery-of-new-zealand/2 «European discovery of New Zealand — Abel Tasman»]. ''Te Ara — the Encyclopedia of New Zealand''. New Zealand: Ministry for Culture and Heritage / Te Manatū Taonga. Sitat: «On 13 December 1642 the Dutch sighted 'a large land, uplifted high' – probably the Southern Alps...»</ref> Den [[England|engelske]] kaptein [[James Cook]], som nådde New Zealand i oktober [[1769]] på den første av hans tre sjøreiser,<ref>[http://southseas.nla.gov.au/journals/cook/17691007.html «Cook's Journal, 7 October 1769»], ''National Library of Australia'' </ref> var den første europeer som seilte rundt og kartla landet.

Fra slutten av [[1700-tallet]] ble landet jevnlig besøkt av utforskere og andre sjøfolk, misjonærer, handelsmenn og eventyrere. I [[1840]] ble [[Waitangi-avtalen]] signert mellom [[Storbritannia|den britiske kronen]] og ulike høvdinger for maoriene, noe som forte New Zealand inn under [[det britiske imperiet]] og ga maoriene like rettigheter som britiske borgere. Det var deretter en omfattende britisk bosetning over hele landet. Krig og innføring av det europeiske og juridiske system førte til at det meste av eierskapet til New Zealands landområder gikk fra maoriene og til ''pākehā'' (europeere), og de aller fleste maorier ble svært fattige.

Fra [[1890-tallet]] innførte parlamentet i New Zealand en rekke progressive initiativ, blant annet [[kvinnelig stemmerett]] og alderdomspensjoner. Fra [[1930-tallet]] ble økonomien sterkt regulert og omfattende [[velferdsstat]] ble utviklet. I mellomtiden gikk maorikulturen gjennom en renessanse og fra [[1950-tallet]] begynte også maorier å flytte til de store byene. Det førte til utviklingen av en maorisk protestbevegelse som igjen førte til en større anerkjennelse av Waitangi-avtalen på slutten av 1900-tallet. En rekke sosialliberalistiske politiske vedtak, som blant annet avdiskriminering av [[homofili]], ble innført. Utenrikspolitikken involverte støtte for Storbritannia i de to verdenskrigene, og nære politiske forbindelser med [[USA]] og [[Australia]] etter 1940. Utenrikspolitikken etter 1980 har derimot tatt en mer uavhengig retning, særlig i å fremme en atomfri sone. De påfølgende regjeringene har opprettholdt denne politikken.

==Før europeisk ankomst ==
[[File:Giant Haasts eagle attacking New Zealand moa.jpg|thumb|left|Kunstners gjengivelse av en moaørn, også kalt for Haasts ørn, som angriper [[moa]]er.]]
New Zealand ble opprinnelig oppdaget og bosatt av polynesiere en gang mellom år [[1000]] og [[1300]] e.Kr. Noen historiske bevis tyder likevel på at det kan ha skjedd før dette. Menneskene som slo seg ned på hovedøyene ble til [[maori]]folket. En annen befolkning som bosatte seg på [[Chathamøyene]] øst for New Zealand ble til maorifolket. Det er usikkert om maorienes forfedre kom direkte fra [[Polynesia]] eller om de var maorier fra hovedøyene som dro øst.

Noen av maoriene, særlig på [[Nordøya (New Zealand)|Nordøya]], kalte sitt nye hjemland «[[Aotearoa]]». Dette blir ofte oversatt som «Den lange hvite skyens land» 

De opprinnelige beboerne var [[moa]]-jegere. Moa var en stor fugl som veide opp til 250 [[kilo]] og som hadde mistet evnen til å fly. Den døde ut på 1700-tallet eller tidligere da den ikke greide å tilpasse seg jakt fra mennesker og andre pattedyr. Før menneskene ankom var moa byttedyret til den nå utdødde moaørnen. Moa-jegerne kan ha assimilert med senere ankomne innvandrere fra Polynesia som ifølge maorisk tradisjon ankom mellom år [[952]] og [[1150]] e.Kr.

New Zealand har ingen innfødte landpattedyr bortsett fra to [[flaggermus]]arter. Etter at moaen var utdødd spiste maoriene for det meste [[kumara]], en type søtpotet de hadde med seg fra Polynesia. [[Kannibalisme]], som andre steder i stillehavsområdet, utgjorde en meget begrenset del av dietten.

==Europeiske oppdagelsesreisender==
[[Fil:Captainjamescookportrait.jpg|thumb|[[James Cook]]]]
De første europeere vi vet nådde New Zealand ble ledet av den [[Nederland|hollandske]] oppdageren [[Abel Janszoon Tasman|Abel Tasman]]. De ankom med skipene ''Heemskerck'' og ''Zeehaen'', som ankret opp i nordenden av [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]] i desember [[1642]] men som seilte nord til [[Tonga]] etter et sammenstøt med lokale maorier. Tasman tegnet skisser av hovedøyenes vestkyster og kalte dem «Nova Zeeland». Navnet «Nieuw Zeeland» finnes på sjøkart over området like etter dette. Tidligere beskrev sistnevnte en øy nær [[Ny-Guinea]]. Løytnant [[James Cook]] gjennomførte en full oppdagelsesferd av begge øyers kyster i [[1769]] og [[1770]]. Cook vendte tilbake til New Zealand i løpet av begge sine to senere reiser til Stillehavet.

==Hval- og selfangere==
Fra [[1790-årene]] ble New Zealand besøkt av britiske, franske og amerikanske hvalskuter. Mannskapene deres kom iblant i konflikt med maoriene. Fra rundt 1800 ankom handelsmenn og [[misjonær]]er og forsterket konfliktene. Den første «fullblods»-europeeren født på territoriet var Thomas King i [[1815]] i [[Bay of Islands]]. Dette ble fulgt av stor europeisk innvandring og i [[1839]] kjøpte «The New Zealand Company» mye land. Samtidig viste franskmennene interesse for øyene. Disse faktorene gjorde at den britiske regjeringen bestemte seg for å ta kontroll.

==Koloni==

New Zealand ble en britisk koloni i [[1840]] da [[Waitangi-traktaten]] ble underskrevet av maorihøvdinger og den britiske monarks stedfortreder. Den britiske monark var representert av [[William Hobson]], som var viseguvernør av New Zealand. På denne tiden var New Zealand underordnet og styrt fra [[New South Wales]], [[Australia]].

Storbritannias motivasjon for å kolonisere var å komme andre europeiske nasjoner i forkjøpet. Frankrike hadde i 1840 opprettet en liten bosetning på [[Banks Peninsula]] på [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]]. Samtidig var det mye lovløshet blant de hovedsakelig britiske hvalfangere og handelsmenn. Maorihøvdingene skrev under fordi de søkte beskyttelse for sine eiendeler og eiendommer (noe som bare ble delvis gjennomført). En annen årsak var løftet om beskyttelse mot andre maoristammer som angrep med [[muskett]]er kjøpt fra europeiske hvalfangere og handelsmenn. Foranledningen for sistnevnte var de såkalte «Musket Wars» eller «muskettkrigene» i [[1820]] og [[1835]]. En tidlig kolonist, [[Frederick Edward Maning]], skrev to fargerike samtidige bøker om livet i New Zealand på denne tiden. ''Old New Zealand'' og ''History of the War in the North of New Zealand against the Chief Heke'' er senere blitt regnet som klassikere i newzealandsk litteratur. 

En betydelig europeisk kolonisering fulgte. Disse innvandrerne var hovedsakelig fra [[England]], men også mange fra [[Skottland]] og [[Irland]] foretok den lange reisen og opprettet etterhvert provinser. Disse var fra sør til nord:

* På Sørøya: 
** [[Otago]] (bebodd fra 1848), hovedstad [[Dunedin]]
** [[Canterbury, New Zealand|Canterbury]] (bebodd fra 1850), hovedstad [[Christchurch]]
** [[West Coast, New Zealand | Westland]]
** [[Nelson (New Zealand)|Nelson]]
** [[Marlborough (region)|Marlborough]], hovedstad [[Blenheim (New Zealand)|Blenheim]]
* På Nordøya:
** [[Wellington]] (bebodd fra 1840), hovedstad [[Wellington]]
** [[Taranaki]], hovedstad [[New Plymouth]]
** [[Auckland]] (bebodd fra 1840), hovedstad [[Auckland]] 

Provinsen [[Southland, New Zealand|Southland]] (hovedstad [[Invercargill]]) brøt først med Otago for så senere å gå under denne igjen.

Kolonistene (kalt ''pākehā'' (europeere) av maoriene som igjen ble kalt newzealendere av kolonistene) var allerede i [[1859]] i flertall. I [[1911]] hadde disse igjen mangedoblet til å overskride en million.

Politisk separasjon av de to hovedøyene var et hett tema i [[1860-tallet]]. Den befolkningsrike [[Nordøya (New Zealand)|Nordøya]] var splittet av krig og politiske tumulter mens [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]] ble velstående. Spesielt gjorde dette seg gjeldende i [[1861]] da et gullfunn ble gjort i [[Gabriel’s Gully]] i [[Central Otago]].

Mange beboere på Sørøya så seg lei av å støtte Nordøya finansielt uten å få noe særlig igjen for det. Spesielt var bitterheten mellom de to provinsene Auckland og Otago stor da Dunedin-journalisten [[Julius Vogel]] startet en kampanje for å gjøre Sørøya uavhengig. Den [[19. september]] [[1865]] stemte 17 medlemmer av [[parlament]]et for oppløsning mens 31 stemte for samhold. New Zealand forble dermed samlet. Vogel ble senere [[statsminister]] for et samlet New Zealand.

Sørøya hadde det meste av den hvite befolkningen fram til rundt 1900 da Nordøya overtok. Denne har også hatt en stadig voksende andel av hele landets befolkning gjennom hele nittenhundretallet og fram til i dag. 

Maoribefolkningen sank drastisk etter [[1820]] som følge av stammekriger (''muskettkrigene'') og på grunn av nye sykdommer smittet fra kolonistene. [[Meslinger]], [[kikhoste]], [[influensa]] og senere [[tyfus]] reduserte en opprinnelig maoribefolkning fra rundt 100&nbsp;000&ndash;120&nbsp;000 til kun 62&nbsp;000 i [[1857]] og 44&nbsp;000 i [[1891]]. Veksten begynte sakte å tilta etter [[spanskesyken]] i [[1918]]. Rundt [[1900]] hadde maoriene mistet det meste av eiendommene sine gjennom salg, konfiskeringer og etter væpnet konflikt med kolonistyret.

I [[1841]] ble New Zealand en selvstendig koloni. Før det hadde den vært en del av og blitt administrert av den Australske kolonien [[New South Wales]]

[[Selvstyre]] ble gitt til nybyggerbefolkningen i [[1852]] under det britiske parlamentets ''New Zealand Constitution Act 1852''. I 1867 fikk maoriene et reservert antall plasser i parlamentet.  I denne perioden begynte kvegindustrien å utvikle seg og fundamentet for New Zealands moderne økonomi tok form. På slutten av 1800-tallet gjorde den nye skipstrafikken det mulig å drive eksport i stor skala av ull, kjøtt og meieriprodukter.

I 1890-årene hadde et parlamentarisk styre langs demokratiske linjer slått rot og New Zealands sosiale institusjoner fikk sin nåværende form. I [[1893]] ble New Zealand det første vestlige landet i verden som ga kvinner rett til å stemme i nasjonale valg. På begynnelsen av 1900-tallet ble det gjennomført store sosiale reformer som la fundamentet for New Zealands versjon av [[velferdsstat]]en. 

Maoriene ble gradvis flere og gjennom sosialt samvær og giftemål med kolonister og misjonærer tok de til seg mye av den europeiske kulturen. I de senere årtier har maoriene blitt mer og mer urbanisert. Samtidig er mange blitt politiske aktive og kulturelt bevisste.

==Dominion og domene==
New Zealand (som [[Fiji]]) bestemte seg for ikke å gå inn i et samvelde med Australia i [[1901]]. I stedet gikk landet fra å være en koloni til å bli en egen [[dominion]] i [[1907]] med samme status som Australia og [[Canada]]. New Zealand beholdt en sterk lojalitet til [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]] som det utgjorde en del av. Landet bidro med befolkningsmessig proporsjonale tropper til [[boerkrigen]] ([[1899]]&ndash;[[1902]]), [[første verdenskrig]] og [[andre verdenskrig]]. New Zealands fulle uavhengighet ble formalisert av ''Balfour-deklarasjonen'' i [[1926]] og ''Statue of Westminster'' i [[1931]]. Sistnevnte ble ratifisert [[25. november]] [[1947]]. Samveldets monark er fremdeles også New Zealands majestet, som har vært et uavhengig konstitusjonelt monarki. I [[1951]] ble det legislative tinget ''Legislative Council'' avskaffet da det ble oppfattet som ineffektivt. Derav har New Zealand bare et parlamentarisk nivå. (En sammenligning kan være Over- og Underhuset i britisk styresett, der Overhuset ville blitt avskaffet.)

I [[1983]] ble ordet [[dominion]] erstattet med ''realm'' eller [[domene]] og dronningen ble gitt et formelt forhold til det [[Executive Council of New Zealand|Executive Council]] som er det samme som det forholdet hun har til [[Privy Council]] i [[Storbritannia]]. I [[1986]] ble loven  ''The Constitution Act 1986'' vedtatt. Denne ugyldiggjorde ''Statue of Westminster'' fra 1931 og trådte i kraft [[1. januar]] [[1987]]. Fram til dette tidspunktet kunne det britiske parlamentet vedta lover for New Zealand hvis det ''ettertrykkelig var slått fast i loven at New Zealand hadde bedt om og godtatt dette.'' 

Akkurat som Australia innså New Zealand at Storbritannias dager som en førsterangs verdensmakt var talte. I [[1951]] skrev de derfor under [[ANZUS]]-pakten med Australia og [[USA]]. Men i [[1986]] frasa USA seg sine forsvarsforpliktelser overfor New Zealand da den daværende arbeiderpartiregjeringen forbød atomdrevne fartøy å fortøye i landets havner. 

Frem til [[1973]] hadde New Zealand nære økonomiske forbindelser med Storbritannia. Dette innebar at de var et foretrukket land for eksport av lam og meieriprodukter. Dette samarbeidet endte brått da Storbritannia ble en del av [[EU]] og New Zealand ble tvunget til å se til nabostatene i stillehavsregionen av Asia for eksportmarkeder. I [[1985]] inngikk New Zealand en økonomisk samarbeidsavtale med Australia kalt ''Closer Economic Relations'' eller bare ''CER''. Landet har også deltatt i økonomiforumet ''Asia Pacific Economic Cooperation (APEC)'', og var vert for dets møte i [[1999]].

Den asiatiske stillehavsregionen har også overtatt for Storbritannia som kilde for immigranter. Tradisjonelt har New Zealand betraktet seg som ''bi-kulturelt'', satt sammen av de av europeisk avstamning (pakeha) og maori. Dette i motsetning til land som Australia og Canada som ser seg selv som [[multikulturelle]]. Selv om de kulturelle båndene til Storbritannia fremdeles er sterke, og de fleste pakeha har røtter derfra, er det nesten ingen som fremdeles ser på det som «hjemme» eller «moderlandet». Da statsministeren i [[1994]] [[Jim Bolger]] foreslo at New Zealand skulle kutte alle bånd til det britiske monarkiet og bli en [[republikk]] fant dette liten støtte i befolkningen.

I de senere år har de fleste regjeringer forsøkt å rette på klagene fra maorier som har blitt urettferdig behandlet. I [[1975]] ble tribunalet [[Waitangi Tribunal]] opprettet. Dette skulle høre klager på brudd på [[Waitangi-traktaten]] fra statens side. I [[1985]] fikk tribunalet også makt til å høre klager mot staten så langt tilbake som til [[1840]].

Under arbeiderpartiregjeringen fra [[1984]] til [[1990]] begynte en omlegging av økonomien mot frimarked og privatisering av offentlig eierskap. I [[1986]] trådte loven [[Constitution Act]] i effekt og i [[1993]] stemte flertallet av innbyggerne for å forandre et britisklignende valgsystem til et basert på proporsjonal representasjon som i Norge. Dette ble kalt [[Mixed Member Proportional]] eller MMP.

I 1996 ble MMP for første gang tatt i bruk ved et valg. Systemet er laget slik at mindre partier har større mulighet for å få representanter valgt til parlamentet. Det virker også å ha fungert slik i praksis etter som de tradisjonelt to største partiene arbeiderpartiet ''Labour'' og høyre partiet ''National'' ikke har fått absolutt majoritet siden den gang. Siden har også New Zealand hatt mindretallsregjeringer bortsett fra ett år. Den nåværende Labour-regjeringen fikk 41&nbsp;% av stemmene mot National sine 21&nbsp;% i valget i [[juli]] [[2002]]. Etter valget dannet Labour en mindretallsregjering med det venstreorienterte fremskrittspartiet [[Progressive Coalition]]. Regjeringen fører et løst samarbeid med det [[kristenkonservativ]]e partiet [[United Future]] for å skape flertall. 

New Zealand ble brukt som setting for ''[[Midgard (Tolkien)|Midgard]]'' i trilogien ''[[Ringenes herre]]'' basert på [[J.R.R. Tolkien|Tolkiens]] bøker. Dette har brakt mange ekstra turister til landet i den senere tid.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.newadvent.org/cathen/11040a.htm New Zealand] &ndash; Oppslag om New Zealand fra 1907-utgaven av ''Catholic Encyclopedia''.
* [https://web.archive.org/web/20050901010905/http://www.historyofnations.net/oceania/newzealand.html History of New Zealand] &ndash; New Zealands historie
* [http://history-nz.org/ New Zealand in History] &ndash; Et overblikk som dekker prehistorisk, koloni og moderne historiske perioder.

{{Oseanisk historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:New Zealands historie| ]]