Redigerer New Zealand under første verdenskrig

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:1918 NZ troops at French port.jpg|thumb|right|Newzealandske soldater i en fransk havn.]]
{{New Zealands historie}}

Da [[Storbritannia]] erklærte krig mot [[Tyskland]] [[4. august]] [[1914]], fulgte den [[New Zealand|newzealandske]] regjeringen etter, på tross av sin geografiske isolasjon og beskjedne befolkning. Det ble antatt at en britisk krigserklæring også inkluderte New Zealand.

Det totale antallet newzealandske soldater og sykepleiere som tjenestegjorde utenfor New Zealand var 103&nbsp;000, av en befolkning på litt over én million. 42% av alle menn i vernepliktig alder tjenestegjorde i [[New Zealand Expeditionary Force]]. 16&nbsp;697 newzealandere ble drept og 41&nbsp;317 ble såret under krigen, 58 % av mannskapet. Omtrent tusen døde innen fem år etter våpenhvilen som følge av krigsskader, og 507 omkom under rekruttering{{tr}} på New Zealand. New Zealand har en av de høyeste taps- og dødsprosentene blant landene som deltok under første verdenskrig. Under første verdenskrig tjenestegjorde for første gang [[Maorier|māori]]-soldater i den newzealandske hæren (selv om noen få hadde tjenestegjort under [[boerkrigen]] da newzealandske vervingsoffiserer hadde valgt å se bort fra den britiske politikken med å nekte «innfødte» å tjenestegjøre).

==Samoa==

New Zealands første krigshandling kom allerede i august 1914 og besto i å sende en liten militærstyrke for å okkupere den tyske kolonien [[Samoa]]. De newzealandske styrkene landet [[29. august]] og selv om tyskerne nektet å kapitulere offisielt gikk invasjonen for seg uten kamp.

==Midtøsten==
===Egypt===

I oktober 1914 seilte NZEF fra [[Wellington]] og ble sendt til [[Egypt]] istedenfor Europa som var planlagt. I Egypt hjalp newzealanderne med å slå tilbake et [[Ottomanske imperiet|tyrkisk]] angrep mot [[Suezkanalen]] i februar 1915.
De newzealandske soldatene ble i Egypt, sammen med de australske styrkene, og gjennomgikk trening før de skulle skipes videre til [[Frankrike]].

===Gallipoli===
[[25. april]] [[1915]], som del av [[den newzealandske og australske divisjonen]] landet de newzealandske styrkene ved [[Landsettingen ved Anzac Cove|Anzac Cove]] i [[Gallipoli (Tyrkia)|Gallipoli]] og kjempet i [[slaget ved Gallipoli]] under kommando av den britiske general [[Alexander Godley]]. Den kombinerte britisk-franske operasjonen var satt igang for å ta over den tyrkiske hovedstaden [[Konstantinopel]] (dagens Istanbul). På grunn av en navigasjonsfeil ble [[ANZAC]]styrkene landsatt en kilometer for langt nord. I stedet for sandstrender befant de seg på bunn av stupbratte klipper som gav lite ly og gav de tyrkiske forsvarerne ypperlige forsvarsposisjoner. Fremrykning ble umulig. [[30. april]] nådde nyheten om landingen New Zealand og det ble beordret en halv helligdag. Denne helligdagen er opphavet til dagens [[ANZAC Day]] som feires årlig 25. april i både Australia og New Zealand.

På tross av blunderen ved Anzac Cove kjempet de newzealandske soldatene tappert gjennom hele kampanjen. De totale tapene på begge sider er anslått til 392&nbsp;000, derav 131&nbsp;000 døde. De newzealandske tapene lå på 2&nbsp;721 døde og 4&nbsp;852 sårede. De allierte styrkene trakk seg tilslutt ut i desember 1915 og januar 1916. Betydningen av slaget ved Gallipoli var stor for byggingen av newzealandsk nasjonalidentitet.

===Palestina===
Tilbake i Egypt ble NZEF reorganisert i den nye [[New Zealand Mounted Brigade]] og [[New Zealand-divisjonen]], forsterkinger fra New Zealand erstattet den australske brigaden i divisjonen, og divisjonen ble sendt til Frankrike i april 1916. New Zealand Mounted Brigade forble i Egypt som del av [[Anzac Mounted Division]]. I april 1916 ble den beordret til [[Sinaihalvøya]] vor den tok del i [[Sinai- og Palestinakampanjen]] mot tyrkerne. Totalt 17&nbsp;723 newzealandere tjenestegjorde i denne kampanjen med 640 drepte og 1&nbsp;146 sårede.

==Vestfronten==
[[Fil:New Zealand trench Flers September 1916.jpg|thumb|right|Infanteri fra 2. bataljon, [[Auckland Regiment]] i skytergravene i nærheten av Flers, bildet er tatt engang i september [[1916]], etter [[slaget ved Flers-Courcelette]].]]
I Frankrike tok New Zealand Division først del i [[slaget ved Somme]]. Den tok del i [[Fjerde armé (Storbritannia)|den britiske fjerde armé]]s fremrykning [[15. september]]. Da newzealenderne ble avløst [[4. oktober]] hadde de rykket fire kilometer fremover og tatt åtte kilometer med fiendtlig frontlinje. 7&nbsp;048 hadde gått tapt, deriblant 1&nbsp;560 døde. I juni 1917 utmerket newzealenderne seg i [[Slaget ved Messines|stormingen av Messineshøyden]] og erobringen av landsbyen [[Messines]]. Under kampene ved [[Slaget ved Passchendaele|Passchendaele]] i oktober tapte newzealenderne 850 mann for kun 500 meter erobret terreng. Det er fremdeles den verste katastrofen i New Zealands historie målt i menneskeliv.

Divisjonen besto nå av fire brigader, noe som gjorde den til den største på vestfronten. Det var ikke før den tyske [[våroffensiven i 1918]] at de newzealandske styrkene ble brukt i en større trefning. Senere det samme året utmerket de seg under den allierte offensiven ([[Canadas hundre dager]]).

I deres siste krigshandling i krigen erobret de newzealandske styrkene den gamle festningsbyen [[Le Quesnoy]] i et vågalt angrep [[4. november]] [[1918]]. Denne dagen ble divisjonens mest suksessfulle i hele deres tid på vestfronten, de rykket frem østover og avanserte ti kilometer og tok 60 feltartillerikanoner og 2&nbsp;000 tyske soldater til fange. Byen lå på en strategisk posisjon i nordøstlige Frankrike og hadde blitt holdt av tyskerne siden 1914.

==Andre frontavsnitt==
New Zealand bidro også til krigen til sjøs. Rett etter krigsutbruddet ble krysseren [[HMS «Philomel»]] lånt fra Storbritannia til New Zealand som et treningsskip. Skipet eskorterte, sammen med to [[Royal Navy]] kryssere, styrkene som skulle okkupere tysk Samoa. Senere eskorterte disse tre skipene NZEF til Egypt. Fra januar 1915 patuljerte Philomel [[İskenderungulfen]] i det østlige middelhavet, her tok hun del i flere landingsoperasjoner og tapte tre av mannskapet, den ene ble den første newzealander som ble drept i kamp under første verdenskrig. Hun tok også del i forsvaret av Suezkanalen og operasjoner i [[Adengulfen]] og [[Persiabukta]]. Selv om den ble reparert fra tid til annen på [[Malta]] eller i [[Bombay]] ble det klart at skipet var for gammelt og i mars 1917 ble hun sendt hjem til Wellington. 
I juni 1917 begynte et tysk skip å legge miner utenfor kysten av New Zealand som forårsaket tap i handelsflåten. To fisketrålere «Nora Niven» og «Simplon» ble utrustet som [[minesveiper]]e og utførte minesveip i farvannene rundt New Zealand.
New Zealand hadde ikke eget luftforsvar, men i løpet av krigen tjenestegjorde flere hundre newzealandere i [[Royal Flying Corps]], [[Royal Naval Air Service]] og [[Royal Air Force]].

{{Portal|første verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Første verdenskrig for ulike land]]
[[Kategori:New Zealands militærhistorie|Første verdenskrig]]