Redigerer New Zealand

:''«Newzealandsk» omdirigeres hit, se også [[newzealandsk engelsk]]''
{{Koord|42|S|173|E|type:country_region:NZ|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''New Zealand<br />Aotearoa'''
| norsknavn = New Zealand
| flagg = Flag of New Zealand.svg
| våpen = Coat of Arms of New Zealand.svg
| våpenstørrelse = 77px
| antallspråk = 3
| språk = [[Engelsk]], [[maorisk]] og [[newzealandsk tegnspråk]]
| hovedstad = [[Wellington]]
| innbyggernavn = New- eller nyzealending/nyzealender, new-/nyzealandsk/kiwi
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki|Monarki]]
| leder1t = [[New Zealands monark|Konge]]
| leder1p = [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
| leder2t = [[Liste over New Zealands generalguvernører|Generalguvernør]]:<br />[[Liste over New Zealands statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Cindy Kiro]]<br />[[Christopher Luxon]]
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 2,1
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[6. februar]] [[1907]]
| valuta = [[Newzealandsk dollar]]
| valutakode = NZD
| tidssone = +12
| nasjonaldag = 6. februar
| nasjonalsang = [[God Defend New Zealand|«God Defend New Zealand»]] <br /> og <br /> [[God Save the King/Queen|«God save the King»]]<ref name="National anthems">{{Kilde www|tittel=National anthems|url=https://mch.govt.nz/nz-identity-heritage/national-anthems|utgiver=Ministry for Culture and Heritage New Zealand|besøksdato=2020-10-17}}</ref>
| ISO 3166 = NZ
| toppnivådomene = [[.nz]]
| altplassering = NZL orthographic NaturalEarth.svg
| kart = New Zealand map.PNG
}}
'''New Zealand''', eller '''Ny-Zealand''', er en [[stat|uavhengig stat]] og en del av [[Kongeriket New Zealand]]. Landet ligger i det sørvestlige [[Stillehavet]]. [[Maorier|Maoriene]] kaller landet '''Aotearoa''', som gjerne oversettes «den lange hvite skyens land».<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=New Zealand|url=https://snl.no/New_Zealand|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-07-26|besøksdato=2023-07-31|språk=no|fornavn=Nils Petter|etternavn=Thuesen|sitat=Det maoriske navnet på landet, Aotearoa, oversettes som regel som ‘den lange hvite skyens land’.}}</ref> 

New Zealand består i hovedsak av [[Nordøya (New Zealand)|Nordøya]] og [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]]. Hovedstaden er [[Wellington]], som ligger sør på Nordøya. New Zealand har 4,7 millioner innbyggere (2018). Det bor flere på Nordøya enn på Sørøya, og over 50 % av befolkningen bor i Auckland-regionen på Nordøya.<ref>[http://www.stats.govt.nz/browse_for_stats/population/estimates_and_projections/NationalPopulationEstimates_HOTPAt30Jun15.aspx National Population Estimate: At 30 June 2015], Statistics New Zealand, 14. august 2015. Lest 1. september 2015.</ref> De to øyene er blant de største i verden. Det sammenlagte arealet er sammenlignbart med [[De britiske øyer]].

Landet er et [[parlament]]arisk [[demokrati]]. New Zealand har to avhengige områder, [[Tokelau]] og [[Ross Dependency]]. To stater er [[Assosiert stat|assosiert]] med New Zealand, [[Cookøyene]] og [[Niue]].

== Etymologi ==
I tillegg til Aotearoa finnes det et annet maorinavn for New Zealand: '''Niu Tireni''', en oversettelse av det engelske navnet. Da [[Abel Tasman]] oppdaget New Zealand i 1642 kalte han landet ''Staten Landt''. I 1645 døpte nederlandske karttegnere om landet til ''Nova Zeelandia'' etter den nederlandske provinsen [[Zeeland]]. Den britiske utforskeren [[James Cook]] anglifiserte senere navnet til ''New Zealand''.

== Naturgeografi ==
{{Utdypende artikkel|New Zealands geografi}}
[[Fil:New Zealand 23 October 2002.jpg|thumb|left|Satellittbilde av New Zealand]]
New Zealand består av to hovedøyer og flere mindre øyer. [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]] har det største geografiske arealet. Den er delt på langs av [[Søralpene]] (Southern Alps). Landets høyeste fjelltopp [[Aoraki/Mount Cook]] ligger i denne kjeden med en høyde på 3724 [[moh.]] Det finnes 18 fjelltopper på Sørøya med en høyde på 3000 moh. eller mer. [[Nordøya (New Zealand)|Nordøya]] har færre fjell enn Sørøya, men er preget av vulkansk aktivitet. [[Nordøya (New Zealand)|Nordøya]]s høyeste fjell er den aktive vulkanen [[Mount Ruapehu]] (2797 moh.).

New Zealands totale landareal er {{formatnum:268680}} kvadratkilometer. Dette er omtrent det samme som [[Japan]] eller [[De britiske øyer]]. Landet er mer enn 1600 [[kilometer]] langt målt etter nord-nordøst-aksen det strekker seg etter.

[[Australia]] ligger på den andre siden av [[Tasmanhavet]] 2000 [[kilometer]] unna i nordvestlig retning fra hovedøyene. Eneste landmasse i sør er [[Antarktis]], og i nord er de nærmeste naboene øyene [[Ny-Caledonia]], [[Fiji]] og [[Tonga]].

New Zealands eksklusive [[økonomisk sone|økonomiske sone]] er på 4 millioner kvadratkilometer.<ref>[http://www.linz.govt.nz/about-linz/what-were-doing/projects/new-zealand-continental-shelf-project/map-continental-shelf Map of the Continental Shelf Boundary], Land Information New Zealand. Lest 1. september 2015.</ref>

Det finnes flere [[nasjonalparker på New Zealand|nasjonalparker]] i landet.

* [[Innsjøer på New Zealand]]
* [[Liste over elver på New Zealand|Elver på New Zealand]]

=== Øyer ===
{{Utdypende artikkel|Øyer i New Zealand}}
New Zealand består av flere mindre øyer i tillegg til de to hovedøyene. De mest betydelige av disse er:
* [[Stewart Island]] ligger like sør for Sørøya. Den er den tredje største øya arealmessig og har en fastboende befolkning på rundt 200. 
* [[Waiheke Island]] ligger i [[Haurakigolfen]] utenfor [[Auckland]]. Med 7000 innbyggere er det den tredje i folketall. Om sommeren er innbyggertallet mye høyere.
* [[Great Barrier Island]] ligger øst for Haurakigolfen og er sparsomt befolket. Akkurat som Waiheke Island, er den et populært feriemål om sommeren.
* [[Chathamøyene]] er en frittliggende øygruppe øst for Sørøya med ca. 750 innbyggere.
 
=== Landskap ===
New Zealands varierte landskap har vært med i en rekke [[film]]er og [[TV]]-program. Serier som ''[[Hercules: The Legendary Journeys|Hercules]]'' og ''[[Xena: Warrior Princess|Xena]]'' ble filmet rundt [[Auckland]]. Filmen ''[[Heavenly Creatures]]'' ble filmet i [[Christchurch]], og TV-serien [[The Tribe]] ble filmet i Wellington. [[Peter Jackson]] lagde den episke trilogien ''[[Ringenes herre]]'' på flere lokaliteter rundt om i landet. [[Mount Taranaki]] ble brukt som stand-in for det [[japan]]ske fjellet [[Fuji-san]] i filmen ''[[Den siste samurai]]''. Storfilmene ''[[King Kong (2005)|King Kong]]'' og ''[[Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet]]'' og ''Ringenes Herre'' er spilt inn der.

=== Klima ===
Klimaet på de to øyene er ikke særlig dramatisk, men ofte ustabilt. På breddegradene der Sørøya ligger er det svært lite landområder ellers på jorda, bortsett fra [[Patagonia]], så den vestlige luftstrømmen kan ferdes nesten uforstyrret rundt jorda før den treffer New Zealand, som dermed ofte rammes av [[værfront|fronter]]. Siden landet ligger midt i store havområder blir det ikke så store temperaturendringer i forbindelse med frontene, men ofte kommer det mye [[regn]] og regnbyger, og [[nedbør]] som [[snø]] i de høye fjellene som dekker mye av landet. 

New Zealand dekker et godt stykke fra sør til nord. [[Auckland]] er derfor i snitt et par grader varmere enn [[Christchurch]]. Fjellene har en god del å si for klimaet. Enkelte områder ligger i [[regnskygge]] og får så lite som 400 mm nedbør i året. De fleste områdene får derimot nedbør omtrent hver andre eller tredje dag og litt mer nedbør om vinteren enn resten av året. Vestsiden av øyene er en god del våtere enn de større byene, særlig på Sørøya. [[Hokitika]], som ligger på kysten like vest for [[nasjonalpark]]en Arthur's Pass, har en årlig nedbørsnormal på rundt 2800 mm. [[Isbre]]er og [[snø]] dekker fjellkjeden [[Søralpene]] der den totale årlige nedbøren (inkludert snøsmelting) kommer over 8000 mm. Det faller også snø i de lavereliggende områdene på østkysten et par gangar hver vinter. [[Torden]]vær er sjelden i dette maritime landet. 

Vind er en viktig klimatisk faktor på New Zealand, og ofte øker vinden på til [[kuling]] gjennom [[Cooksundet]]. Av og til kan en tørr og varm [[fønvind]] strømme ned på østsiden av Alpene. Her blir denne vinden kalt «norwester», og den fører ofte til langt mildere forhold om vinteren. Om sommeren kan den gi perioder med uvanlig høye [[temperatur]]er. Den mest spektakulære hendelsen var da restene av en [[tropisk syklon]] gikk over Søralpene 7. februar 1973. Christchurch og andre byer fikk da temperaturer opp mot 42&nbsp;°C, langt over den tidligere nasjonale varmerekorden. 

Nordøya ligger nærmere subtropiske strøk og har sjelden slike temperatursvingninger. Ved havnivå går temperaturen sjelden under 0&nbsp;°C eller over 30&nbsp;°C, men frost er mer vanlig i indre områder, og de høye vulkanske toppene er enda kaldere. De østlige områdene kan komme opp i 35&nbsp;°C i fønvindsituasjoner.

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Tokoeka.jpg|thumb|[[Kivier]] er flygeudyktige [[fugler]] som er [[endemisk]]e for New Zealand]]
[[Fil:New Zealand Natural Vegetation.png|miniatyr|Vegetasjonskart
{{legend|#2d5f02| subtropisk regnskog}}
{{legend|#07b5ff| subtropisk laurbærskog}}
{{legend|#026dc1| temperert regnskog}}
{{legend|#00f100| temperert løvskog}}
{{legend|#eee7d1| fjellsteppe}}
{{legend|#a964b2| fjellkratt}}
{{legend|#ffd824| busksteppe}}
{{legend|#ffff00| grassteppe}}
{{legend|#b6fbf7| myr og sump}}]]
Lang isolasjon har gitt New Zealand en unik [[Planter|flora]] og [[fauna]]. Da maoriene ankom New Zealand omkring år 1280<ref name="Wilmshurst">[http://www.pnas.org/content/105/22/7676.full.pdf Wilmshurst, J. M., Anderson, A. J., Higham, T. F. G. & Worthy, T. H. 2008 Dating the late prehistoric dispersal of polynesians to New Zealand using the commensal Paciﬁc rat. Proc. Natl Acad. Sci. USA 105, 7676–7680.]</ref>, var 80 prosent av landarealet skogbevokst. Det fantes ikke landlevende [[pattedyr]], bortsett fra to [[flaggermus]], og skogene var okkupert av [[fugler]], hvorav flere flygeudyktige arter, [[reptil]]er og [[insekt]]er; noen på størrelse med [[Mus (slekt)|mus]], som [[wetaer|wetaene]].

I dag er det anslått at det finnes om lag 116 hekkende fuglearter på New Zealand, hvorav 72 endemiske.<ref>Birds of the World, Lars Larsson, 2001, CD-rom</ref> [[Kivier]] utgjør noen av dem, og alle fem artene er flygeudyktige. Mange forskere mener at siden New Zealand først i nyere tid fikk pattedyr, så har mange fugler i stedet tatt pattedyrenes [[økologisk nisje|økologiske nisje]]. Før de første menneskene kom til øyene regner man med at det var rundt 260 ulike fuglearter på New Zealand.

Da maoriene kom til New Zealand brakte de blant annet med seg [[rotter]] (''[[Polynesiarotte|Rattus exulans]]'').<ref name="WilmshurstJ2008Dating">{{Cite journal| author = Janet M. Wilmshurst, Atholl J. Anderson, Thomas F. G. Higham, and Trevor H. Worthy | title = Dating the late prehistoric dispersal of Polynesians to New Zealand using the commensal Pacific rat | journal = [[Proceedings of the National Academy of Sciences|Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America]] | month = June | year = 2008 | volume = 105 | issue = 22 | pages = 7676–7680 | doi = 10.1073/pnas.0801507105  |issn=0027-8424}}</ref> De begynte også å [[jakt]]e på fuglene, som ikke hadde en naturlige forsvarsmekanisme til beskyttelse mot menneskene. [[Moafugler|Moaene]] og mange andre [[endemisk]]e arter døde derfor raskt ut, eksempelvis [[waitahapingvin]]en. De to siste gjenlevende [[broøgler|broøgleartene]] i verden er også endemiske for New Zealand. Jakttrykket på artene eskalerte ytterligere da [[James Cook|kaptein Cook]] brakte med seg europeerne til øyene i 1769. De introduserte flere [[rovpattedyr]] og [[husdyr]], som [[hund]]er, [[katt]]er, [[tamfe|kveg]] og [[geit]]er med mer.

I 2016 lanserte regjeringen en plan om å utrydde introduserte rovdyr som rotte, røyskatt, fritte, possum og forvillede katter, innen 2050.<ref>{{Kilde avis|tittel=Government reveals conservation project with aim to be predator free by 2050|avis=New Zealand Herald|url=http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=11681006|besøksdato=2016-07-25|etternavn=|fornavn=|dato=2016-07-25|side=|språk=|issn=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.doc.govt.nz/our-work/predator-free-new-zealand-2050/|tittel=Predator Free New Zealand 2050|besøksdato=25. juli 2016|forfattere=Department of Conservation|dato=|forlag=|arkiv-dato=2016-11-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161102060722/http://www.doc.govt.nz/our-work/predator-free-new-zealand-2050/|url-status=død}}</ref>

== Demografi ==
New Zealands befolkning er på 5,084 millioner mennesker. Omkring 80% av befolkningen er av [[Europa|europeisk]] avstamning. [[Maorier]] er den nest største etniske gruppen med 14,7 % av befolkningen. I tiden mellom [[folketelling]]ene i 1996 og 2001 vokste antallet mennesker med [[asia]]tisk opphav til 6,6 %. De er nå en større gruppering enn de med herkomst fra stillehavsøyene. (Merknad: Folketellingene godtar at folk identifiserer seg med mer enn én etnisk gruppe.)

[[Kristendom]] er den dominerende religionen på New Zealand, selv om mer enn 25 % av befolkningen ikke har noen religiøs tilknytning. Hovedgruppene innenfor [[kristendommen]] er [[anglikaner]]e, [[presbyterianer]]e, [[Den romersk-katolske kirke|romersk-katolikker]] og [[metodist]]er. Den newzealandskbaserte [[Ratana]]-kirken har også mange trofaste tilhengere blant [[maoriene]]. Av minoritetsreligionene er de største [[hinduisme]], [[buddhisme]] og [[Islam på New Zealand|islam]].

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|New Zealands historie}}

New Zealand er den siste av de store landmassene som ble befolket. [[Polynesiere]] ankom omkring år 1280 og utviklet maorikulturen. I 2021 kom det frem nye opplysninger etter undersøkelser av sot fanget i isen i [[Antarktis]]. Undersøkelsen konkludert med at det var en markert økning i sot fra år 1297 og at soten med stor sikkerhet kom fra New Zealand. Konklusjonen var at soten skrev seg fra maorienes skogrydding på New Zealand da de etablerte seg der. Denne dateringen er en av de mest sikre for når maoriene kom til New Zealand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/isen-i-antarktis-hadde-spor-etter-skogbranner_-mennesker-pavirket-klimaet-allerede-pa-1300-tallet-1.15679784|tittel=Isen i Antarktis hadde spor etter skogbranner: Mennesker påvirket klimaet allerede på 1300-tallet|besøksdato=2021-10-17|dato=2021-10-06|fornavn=Eirik Hind|etternavn=Sveen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

De første [[Europa|europeere]] som nådde New Zealand, var ledet av nederlenderen [[Abel Janszoon Tasman|Abel Tasman]] som seilte opp vestkysten av Sørøya og Nordøya i [[1642]]. Nederlenderne kalte landet [[Staten Landt]]. Navnet ble senere endret til ''Nieuw Zeeland'', etter provinsen [[Zeeland]] i [[Nederland]]. I [[1769]] foretok kaptein [[James Cook]] omfattende undersøkelser av New Zealand. Dette førte til [[hvalfangst]]ekspedisjoner og med tiden betydelig europeisk [[koloni]]sering på 1800-tallet

New Zealand ble en britisk koloni ved undertegnelsen av [[Waitangitraktaten]] i [[1840]]. Denne lovet ''Tino Rangatiratanga'' til [[maorier|maori]]stammene på New Zealand. Denne frasen, som ble oversatt ''landforvaltere'' av britene, betyr på [[maorisk]] tilnærmet ''selvstyre''. Forskjellen i oversettelse har forårsaket uenigheter frem til nå.

New Zealand ble en uavhengig [[dominion]] [[26. september]] [[1907]]. Full uavhengighet ble gitt av det [[britiske parlamentet]] med [[Westminster-statutten (1931)|The Statute of Westminster]] i [[1931]]. Denne ble så fullbyrdet av det newzealandske parlamentet i [[1947]]. Siden har New Zealand vært et uavhengig konstitusjonelt monarki, som deler monark med andre [[samvelderike]]r.

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende artikkel|Newzealandsk politikk}}
New Zealand er et [[konstitusjonelt monarki]] og parlamentarisk demokrati. Ifølge ''Royal Titles Act 1974'' er [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] konge av New Zealand. Monarken blir representert som statsoverhode av [[New Zealands generalguvernør|generalguvernøren]].

New Zealands [[parlament]] består av 120 representanter i [[New Zealand House of Representatives]]. Fra disse utpekes et kabinett med om lag 20 ministere. Det finnes ingen skriftlig [[konstitusjon|grunnlov]].
 
New Zealands kabinett er ledet av [[statsminister]]en. Fra november 2023 er dette [[Christopher Luxon]], som også (fra 2023) er leder for New Zealand National Party.

På New Zealand blir valg avholdt hvert tredje år. Det er fem politiske partier representert i nasjonalforsamlingen, kalt House of Representatives. Ved valget i 2020 fikk New Zealand Labour Party rent flertall med 65 av nasjonalforsamlingens 120 seter.

New Zealand er medlem av [[De forente nasjoner|FN]] og [[Samveldet av nasjoner]]. Landet har inngått sikkerhetspakten [[ANZUS]] med [[Australia]] og [[USA]]. Fra [[1985]] har New Zealand nektet amerikanske atomdrevne fartøyer å ankomme landets havner. I [[1986]] frasa derfor USA seg sine ANZUS-forpliktelser overfor New Zealand. New Zealand har ikke formelt brutt pakten.

New Zealand er medlem av [[APEC]] og [[OECD]].

=== Rettssystem ===
I [[2003]] ble loven om opprettelsen av en ny høyesterett vedtatt i landets parlament med godkjennelsen av Supreme Court Act. Tidligere var landets høyeste rettsinstans [[Privy Council]] i [[London]]. Fra og med [[2004]] er [[Supreme Court of New Zealand]] i [[Wellington]] høyeste rettsinstans.

=== Lokale styresmakter ===
I begynnelsen av kolonitiden ble New Zealand delt opp i provinser. Av finansielle grunner ble disse avskaffet i [[1876]] slik at makten kunne bli sentralisert. Resultatet av dette er at New Zealand ikke har noen forvaltningsnivå mellom riksnivå og lokalnivå. Folk identifiserer seg imidlertid ennå med provinsene, og det er rivalisering mellom disse på idrettsarenaene.

Siden 1876 har det vært kommunalt selvstyre. På grunn av sin arv fra den [[britisk]]e kolonitiden, har de kommunale enhetene vært basert på britisk modell. I årenes løp har en del av disse lokale enhetene blitt slått sammen eller fått nye grenser. Noen få nye områder er også blitt opprettet. I [[1989]] reorganiserte regjeringen det lokale styresettet. Dette er det nåværende todelte systemet med regioner, [[Regioner på New Zealand|regional councils]] og mindre geografiske områder kalt territorial authorities.

New Zealand har tolv regional councils som har som hovedoppgave å administrerer miljø og transport. Det finnes 74 territorial authorities som administrerer veinett, kommunale tjenester og har andre lokale ansvarsområder. Av de 74 territorial authorities er det 16 bystyrer, 57 distriktstyrer og [[Chatham Islands Council]].

Regionene er: 
* [[Northland]]
* [[Auckland (region)|Auckland]]
* [[Waikato]]
* [[Bay of Plenty]]
* [[Gisborne (region)|Gisborne]]*
* [[Hawke's Bay]]
* [[Taranaki]]
* [[Manawatu-Wanganui]]
* [[Wellington (region)|Wellington]]
* [[Tasman (region)|Tasman]]*
* [[Marlborough (region)|Marlborough]]*
* [[Nelson (region)|Nelson]]*
* [[West Coast (New Zealand)|West Coast]]
* [[Canterbury (region)|Canterbury]]
* [[Otago]]
* [[Southland]]
* [[Chathamøyene]]*
<br /><small>(Regioner markert med * utgjør en [[enhetlig myndighet]].)</small>

== Næringsliv ==

New Zealand har en moderne og velutviklet økonomi. Landets primære [[eksport]]industrier er [[jordbruk]], [[hortikultur]], [[fiske]], [[skogbruk]] og [[informasjonsteknologi]]. Andre viktige næringer inkluderer [[turisme]] og internasjonale studenter/eksport av utdanning. To nye og lovende inntektskilder er industriene [[film]] og [[Vin på New Zealand|vin]].

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  103,9 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst)
|  1,9%
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|-
| Industriproduksjon
|  
|   
|  
|-
| Konsumpriser
|  2,3%
|   
|  2004, ''UNDP Database''
|-
| Renter 3 mnd
|  8,25 %
|  
|  Jul 2007, ''Forex''
|-
| Arbeidsløshet
| 4,0 %
|
| 2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
| -2,54 mrd $ 
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
|  -9,62 mrd $
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|-
| Budsjettbalanse
|  
|  
|  
|-
| Utviklingshjelp 
|  - 0,22 mrd US$
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb 
|  27.209 US$
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|}

Siden [[1984]] har alle regjeringer bidratt til stor [[økonomi]]sk restrukturering. Dette har ført til at New Zealand har gått fra å være en lukket og regulert økonomi, til en liberalisert [[frihandel]]søkonomi. Til tross for perioder med dynamisk vekst på midten av 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet har den gjennomsnittlige økonomiske veksten vært lavere enn forventet. Landet har derfor vært avhengig av stor innvandring for å styrke [[BNP]]. Siden 1999 har forøvrig New Zealand nytt godt av en sterk økonomisk vekst.

Et av målene for den sittende regjeringen er å heve landet opp fra den nedre delen av listen over [[OECD]]-land rangert etter økonomi, til en plass på den øvre halvdel av listen. Strategiene for å lykkes med dette er å inngå frihandelsavtaler, å «lukke gapet» mellom etniske grupper samt å bygge en «kunnskapsøkonomi».

Til forskjell fra tidligere tiår har New Zealand nå innført [[inflasjon]]sdempende verktøy, noe som betyr at tosifrete inflasjonstall hører fortiden til.

New Zealand er tungt avhengig av [[handel]], spesielt innenfor jordbruk, for å fremme veksten. Landet har derfor blitt påvirket av den globale økonomiske mangelen på vekst og fall i [[råvare]]priser. Siden jordbrukeksport er sensitiv til [[valuta]]kurser og en stor andel av konsumentvarer er importert, fører dette til at den minste endring i kursen på newzealandsk dollar har en stor innvirkning på økonomien.

I [[2004]] begynte New Zealand å forhandle om frihandel med [[Kina]] som et av de første landene i verden.

På slutten av [[1980-tallet]] solgte den newzealandske staten mange av sine største bedrifter. Dette inkluderte det statlig eide [[telekommunikasjon]]sselskapet, [[jernbane]]verket, flere [[radiostasjon]]er og finansinstitusjoner. Den newzealandske stat eier fremdeles et betydelig antall bedrifter. Disse blir kollektivt beskrevet som State-Owned Enterprises. De blir imidlertid holdt på arms avstand gjennom aksjeeierskap. Det blir også krevd at de greier å operere med profitt, akkurat som privateide selskap. Forskjellige beskyttende lover gjør at regjeringen ikke kan blande seg inn i den daglige driften av sine bedrifter. Post, elektrisitetsverk, [[TV]]- og [[radio]]kringkastere, og [[sykehus]] drives på denne måten. De grunnleggende tjenestene som staten direkte involverer seg i er, [[statsdepartement]]er, [[justis]]- og [[politi]]- samt [[sosialtjenester]].

== Samfunn ==
=== Utdanning ===
I 1877 ble det innført obligatorisk og avgiftsfri skolegang for alle barn mellom 7 og 13 år. Dette har senere blitt endret til alle barn mellom 6 og 16 år, men det fins også barn som begynner i 5-årsalderen. 99 prosent av den voksne befolkningen kan lese og skrive, og over halvparten av befolkningen i alderen 15-29 har skolegang ut over grunnskolen. I den voksne befolkningen har 14,2 prosent har en [[bachelorgrad]] eller høyere, 30,4 prosent har en form for videregående utdanning som høyeste kvalifikasjon og 22,4 prosent har ingen formell kvalifikasjon.

=== Transport ===
New Zealand har et veinett av statlige veier med totalt litt i underkant av {{formatnum:11000}} km lengde, hvorav 170 km er motorvei. Dessuten er det cirka {{formatnum:80000}} km lokale offentlige veier. Landet har [[venstrekjøring]]. Det [[Jernbane på New Zealand|newzealandske jernbanenettet]] er på cirka 4 000 km og når alle hoveddeler av landet. Jernbanedriften står det statlige selskapet [[KiwiRail]] for. Det er ingen fast forbindelse mellom Nordøya og Sørøya, men det er en fergeforbindelse som tar passasjerer, kjøretøy og tog. Fergen tar cirka tre timer mellom havnene. Det finnes ingen bilferger fra andre land, men det går andre fraktfartøy. Nesten alle besøkende fra andre land kommer med fly, et transportmiddel som også er viktig for innenriksreiser, framfor alt mellom de to hovedøyene. New Zealand har over hundre flyplasser og sju av dem er internasjonale, men i dag er det bare to av dem som tar imot trafikk fra andre land enn Australia og [[Fiji]].

=== Tidssone ===
{{Utdypende artikkel|Tid på New Zealand}}
New Zealands standardtid er [[UTC+12]], det vil si 12 timer foran [[UTC]]. Mellom den siste [[søndag]]en i [[september]] og den første søndagen i [[april]] det følgende året brukes [[sommertid]], og New Zealand ligger da 13 timer foran UTC. [[Chathamøyene]] har sin egen tidssone, 45 minutter foran standard- og sommertid for resten av landet.

=== Offentlige helligdager ===
Disse helligdagene er lovfestet av det newzealandske parlamentet.

{| class="wikitable"
! Dato
! [[Helligdag]]
|-
| [[1. januar]]<sup>1</sup>
| [[Nyttårsdag]]
|-
| [[2. januar]]<sup>2</sup>
| Andre nyttårsdag
|-
| [[6. februar]]
| [[Waitangi day]] - [[Nasjonaldag]]
|-
| Fredag før [[påskedag|første påskedag]]
| [[Langfredag]]
|-
| Første søndag etter [[fullmåne]]<br /> etter [[høstjevndøgn]] ([[vårjevndøgn]] i Norge) 
| [[Første påskedag]]
|-
| Dagen etter [[påskedag|første påskedag]]
| [[Andre påskedag]]
|-
| [[25. april]]
| [[ANZAC-dagen]]
|-
| Første mandag i juni
| [[Dronningens fødselsdag]]
|-
| Fjerde mandag i oktober
| [[Arbeidernes dag]]
|-
| [[25. desember]]<sup>1</sup>
| [[Første juledag]]
|-
| [[26. desember]]<sup>2</sup>
| [[Andre juledag]]
|-
| colspan="2" align="left" | <span style="font-size:90%;">('''1''') eller den følgende mandag om dagen faller på en helg.</span>
|-
| colspan="2" align="left" | <span style="font-size:90%;">('''2''') eller den følgende mandag eller tirsdag hvis den faller på en lørdag eller søndag</span>
|}

Det er også provinsielle helligdager, Provincial Anniversary Days, der man feirer opprettelsesdagen, eller dagene de første kolonistene ankom de forskjellige provinsene på New Zealand. Feiringen av slike helligdager varierer til og med innenfor samme provins. Dette henger sammen med lokal skikk, fritid og hvor nær dagen er andre sesongbetonte arrangementer eller helligdager. Markeringsdagen kan derfor være en annen enn den historiske eller de hendelser som blir feiret.

== Kultur ==
Newzealandsk [[kultur]] er en sammensmelting mellom maorikultur og den som de hovedsakelig [[britisk]]e innflytterne brakte med seg. Britisk kultur på New Zealand er mindre preget av klasseforskjeller enn i Storbritannia.

Selv om britisk kultur er den dominerende, er maorikultur i fremvekst og blir ofte identifisert med New Zealand. Dette kan sees i sammenheng med [[haka]]-framvisningen utført av newzealandske idrettslandslag og de titusener av besøkende som hvert år opplever, filmer og fotograferer maoritilstelninger på steder som [[Rotorua]].

Britisk kultur på New Zealand har også opplevd betraktelig påvirkning fra maoriske og andre polynesiske kulturer. Den [[Skottland|skotske]] innflytelsen er sterk på [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]] med hovedsete i områdene rundt [[Otago]] og [[Dunedin]]. Tidlige innvandrere fra andre deler av [[Europa]], [[Asia]] og flyktninger etter andre verdenskrig (spesielt [[Nederland|nederlendere]]) ble raskt assimilert.

Små lommer av disse tidlige immigrantkulturene består den dag i dag som øyer i en sjø av britisk kolonikultur. Til forskjell fra [[Australia]] har ikke New Zealand opplevd særlig immigrasjon fra middelhavslandene i [[Sør-Europa]] og [[Lilleasia]]. I de senere år har det vært en strøm av immigranter fra [[Asia]]. Disse utgjør nå en betydelig del av befolkningen, spesielt i [[Auckland]].

Etter andre verdenskrig begynte en utstrakt immigrasjon fra stillehavsøyene. Dette har ført til at det i dag er flere mennesker fra enkelte øyer som bor på New Zealand enn på opprinnelsesøyene. Denne store sammensmeltningen av stillehavskulturer har utviklet seg til en distinkt [[subkultur]] som er avskilt fra maorikulturen.

Av forskjellige grunner har mange maorier og stillehavs-immigranter blitt sosiale tapere og en underklasse i enkelte områder. For å rette på dette har nå kultursensitive innflytelser blitt vektlagt innen utdanning og helsevesen i en politisk manøver kalt «closing the gaps». Dette gjelder spesielt i områder med høy konsentrasjon av disse befolkningsgruppene.
 
New Zealands immigrasjonspolitikk har ofte vært kontroversiell. Enkelte politikere hevder at innvandringsstrømmen er for stor til å bli absorbert i det newzealandske samfunnet og at nye immigranter har problemer med å bli assimilert. Dette er av andre sett på som en kynisk appell for å samle stemmer rundt valgtider. Generelt sett er heller ikke dette synet støttet av flertallet i den newzealandske befolkningen.

=== Idrett ===
New Zealands mest populære [[sport]] er [[rugby (idrett)|rugby]], primært [[rugby union]]. Men også [[rugby league]] er populært. [[Fotball]] (den mest populære sporten blant barn), [[cricket]] (de blir også kalt som Black Caps), og [[netball]] (sporten med flest aktive utøvere) vinner stadig ny grunn. Ellers praktiseres sportsgrener som [[golf]], [[tennis]], [[roing]], [[seiling]], [[slalåm]] og [[snøbrett]] av en del. New Zealand har en bronse og to sølvmedaljer i Oseaniamesterskapet i [[New Zealands herrelandslag i håndball|håndball for herrer]].

Dessuten har New Zealand et kjent internasjonalt navn innenfor [[hest]]esport, med storheter som [[Mark Todd]].

==== Rugby ====
[[Rugby (sport)|Rugby]] er som sport nært knyttet til landets identitet. Det nasjonale rugbylaget går under navnet [[All Blacks]] og har flest seire av noe internasjonalt rugby lag i verden. «All Black» eller «helsvarte» på norsk har bestemt navnestilen for andre sportslag fra New Zealand. Fargene på New Zealands sportsdrakter er ikke hentet fra flagget, men er svart og hvitt. Hvitt er hentet fra nasjonalplanten [[sølvbregne]]. 

Før sportsstevner eller kamper starter blir ofte en [[haka]] utført. Dette er en tradisjonell maori-utfordring.

==== Yachting, America's Cup ====
Seiling er en av nasjonalidrettene på New Zealand og seierne i [[America’s Cup]] i [[1995]] (San Diego, USA) og [[2000]] (Aukland) var store nasjonale begivenheter. I 2003 tapte man imidlertid i Aukland til båten [[Alinghi]] fra [[Sveits]]. På dette laget ledet av [[Ernesto Bertarelli]] var [[styrmann]]en [[Russel Coutts]] og [[navigatør]]en [[Brad Butterworth]], to tidligere Team New Zealand-medlemmer. Disse var i stor grad å takke for de to foregående
 seirene til Team New Zealand i 1995 og 2000. Deltagelsen deres på det sveitsiske laget var derfor kontroversiell blant mange newzealendere.

== Oppføring på UNESCOs liste ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Te Wahipounamu]] ([[Aoraki/Mount Cook nasjonalpark]], [[Westland nasjonalpark]], [[Mount Aspiring nasjonalpark]] og [[Fiordland nasjonalpark]])
* [[Tongariro nasjonalpark]]
* [[New Zealands subantarktiske øyer]] ([[Snares Islands]], [[Bounty Islands]], [[Antipodeøyene]], [[Aucklandøyene]] og [[Campbelløyene]])

== Bilder ==
<gallery>
Taranaki_hills.jpg|Taranakifjellene på Nordøya
Cook Strait.jpg|Utsikt over Wellington og Cooksundet
Mt Cook LC0247.jpg|[[Mount Cook]] (3&nbsp;724&nbsp;[[moh]]) er New Zealands høyeste fjell
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{wikivoyage}}
* [http://www.teara.govt.nz/ Te Ara, newzealandsk leksikon]
* [http://www.govt.nz/ Newzealandske myndigheters portal]
* [http://www.newzealand.com/ Turisme på New Zealand]
* [http://webdirectory.natlib.govt.nz/index.htm Te Puna webkatalog ] En katalog over newzealandske websider
* [http://nzmusic.com/ Aktuell newzealandsk musikk]
* [http://www.stats.govt.nz/ Offisiell statistikk] {{Wayback|url=http://www.stats.govt.nz/ |date=20110226234248 }}
* [http://www.metservice.co.nz/ Newzealandsk værtjeneste]
* [http://www.nzhistory.net.nz/Gallery/Anzac/memorial/index.htm Krigsminnesmerke fra første verdenskrig]
{{Globalis|New-Zealand}}

{{New Zealands regioner}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{Oseania}}
{{WTO}}
{{APEC}}
{{OECD}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:New Zealand| ]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]
[[Kategori:Øystater]]
[[Kategori:Polynesia]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]