Redigerer Neustria

[[Fil:Frankish Empire 481 to 814-NO.svg|thumb|400px|Diakronisk framstilling av [[Frankerriket]] med hovedstad i [[Tournai]] (431–508) og fra [[Paris]] (508–768). Området til Neustria sees midt på kartet med [[Bretagne]] vest for seg i hvitt.]]
'''Neustria''' (i betydningen «ny [vestlig] land»<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/Reconstruction:Proto-Germanic/niwjaz Reconstruction: Proto-Germanic/niwjaz], ''Wiktionary''</ref><ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/Reconstruction:Proto-Germanic/westraz Reconstruction: Proto-Germanic/westraz], ''Wiktionary''</ref> i motsetningen til Austrasia, «østlig land», jf. [[Østerrike]]) var den vestlige delen av [[Frankerriket|kongeriket]] til [[frankerne]],<ref>[http://www.1911encyclopedia.org/Neustria Neustria]   {{Wayback|url=http://www.1911encyclopedia.org/Neustria |date=20080222235455 }}, ''Encyclopædia Britannica'' 1911</ref> som ble opprette i 511 ved delingen av [[Merovingene|merovingerriket]] til [[Klodvig I]]. Tradisjonen krevde at farens kongerike ble fordelt likt ved hans død mellom hans fire sønn: [[Kildebert I]] arvet kongeriket Paris (nå sørlige Frankrike), mens [[Orléans]] gikk til [[Klodomer]], Austrasia gikk til [[Teoderik I]], og [[Soissons]] gikk til [[Klotar I|Klotar]], den yngste av brødrene.<ref name="franks">[http://www.historyfiles.co.uk/KingListsEurope/FranceNeustria.htm Merovingian Kingdom of Paris / Neustria], European Kingdoms, The Franks. ''The History Files''</ref> Paris var ved et tidspunkt et uavhengig kongerike, men i 561 ble det slått sammen med Orléans til hva som ble kjent som Neustria, det nordvestlige landet, lokalisert nord og vest av dagens Frankrike.<ref name="franks"/>

Neustria utgjorde regionene fra [[Aquitaine]] til [[Den engelske kanal]], omtrent hele den nordlige delen av dagens [[Frankrike]] med [[Paris]] og [[Soissons]] som sine viktigste byer. Dermed utgjorde Neustria den vestlige delen av kongedømmet til [[frankerne]] under styret til [[merovingerne|merovinger]]&ndash;dynastiet i fra det [[500-tallet]] til det [[700-tallet]]. Senere refererte Neustria til regionen mellom elvene [[Seinen]] og [[Loire]], kjent som ''regnum Neustriæ'', et konstituerende underkongerike av det karolinske rike, og deretter som [[Vestfrankerriket]]. De karolinske kongene opprettet også en ''marche'' Neustria, tilsvarende det norsk ordet [[markgrevskap]], som var et grenserike som skulle fungere som en buffersone mot [[Bretagne|bretonere]] og [[viking]]er som varte fram til [[Huset Capet|kapetiske]] monarkiet på slutten av 900-tallet da betegnelsen opphørte.<ref>''Marche'', tilsvarende mark, har gitt adelstitlene ''markgreve'' på norsk, jf. [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=markgreve&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=nynorsk markgreve] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=markgreve&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=nynorsk |date=20200921123859 }}, ''Bokmålsordboka'', og ''marquis'' på fransk, jf. [http://www.etymonline.com/index.php?term=marquis&allowed_in_frame=0 marquis (n.)], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

== Historie ==
Stadig omorganisering av områdene ved Klodvigs etterkommere førte til mange rivaliseringer som i mer enn to hundre år holdt Neustria i bortimot konstant krig med Austrasia, den østlige delen av det frankiske kongeriket. Til tross for krigene var Neustria og Austrasia gjenforent kortvarig ved flere anledninger, første gangen under [[Klotar I]] under hans styre fra 558 til 562. Maktkampen fortsatte med dronning [[Fredegund]] av Neustria, enke av [[Kilperik I]], som førte til en bitter krig.<ref>Gilman, D. C. et al, red. (1905): [https://en.wikisource.org/wiki/The_New_International_Encyclopædia/Fredegunda «Fredegunda»] i: ''New International Encyclopedia'', 1. utg. New York: Dodd, Mead.</ref> Hun var mor til [[Klotar II]], som styrte fra [[584]] til [[628]].<ref>Geary, Patrick J. (1988): ''Before France and Germany: The Creation and Transformation of the Merovingian World''. Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-504458-4.</ref>

Etter morens død og gravleggelse i [[klosterkirken Saint-Denis]] i Paris i 597, fortsatte [[Klotar II]] sin kamp mot Austrasia og dets dronning [[Brunhilda av Austrasia|Brunhilda]], og lyktes til sist i 613 da hennes egne forrådte henne ved å overgi den gamle dronningen til ham. Klotar bant henne til en pinebenk for å bli [[tortur]]ert i tre dager før han lot fire hester slite henne i stykker, i henhold til ''[[Liber historiae Francorum]]''.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/brynhild Brynhilda av Austrasia, dronning (~543-613)], ''Katolsk.no''</ref> Klotar styrte da over et forent rike, men for en kort tid da han gjorde sin sønn [[Dagobert I]] til konge av Austrasia. Sønnens tiltredelse som konge av Neustria ved farens død i 629 førte til en ny midlertidig forening av frankernes rike.<ref name="franks"/>

[[Liste over frankiske rikshovmestre|Rikshovmesteren]] [[Grimoald den eldre]] forsøkte å gjennomføre et statskupp i Austrasia. [[Klodvig II]] fikk ham fjernet og gjenforente kongeriket fra Neustria, men på nytt kun kortvarig. Under eller kort tid etter styret til Klodvigs sønn [[Klotar III]], avga kongen i Neustria, slik som Austrasia tidligere hadde gjort, makt og autoritet til sin egen rikshovmester.

I 678 ble Austrasia underkastet Neustria ved rikshovmesteren [[Ebroin]] for en siste gang. Ebroin ble myrdet i 681. I 687 ble Neustria beseiret [[Pipin av Herstal]], rikshovmesteren av kongen i Austrasia, i slaget ved [[Tertry (Somme)|Tertry]] i [[Somme]], noe som forente Austrasia og Neustria fra den andre siden. Pipins etterkommere, [[karolingerne]], som fikk navn Pipins sønn utenfor ekteskap, den dyktige hærføreren [[Karl Martell]], fortsatte å styre de to rikene, Austrasia og Neustria, som rikshovmestre. Med velsignelse og godkjennelse av pave [[Stefan II]], som inngikk en strategisk allianse med herskerne i Frankerriket, ble merovingerne formelt avsatt etter 751 av [[Pipin den yngre]], sønn av Karl Martell, og tok kontroll over riket for seg selv og sine etterkommere som konger. De tidligere rikshovmestre var blitt et kongedynasti.

Neustria, Austrasia, og [[Burgund]] ble deretter forent under en autoritet, og navnene «Neustria» og «Austrasia» forsvant gradvis.

== Karolingske underkongerike ==
I 748 ga brødrene Pipin den yngre og [[Karloman, sønn av Karl Martell|Karloman]] deres yngre bror Grifo (726–753) tolv fylker i Neustria sentrert i [[Le Mans]]. Denne tildelingen blitt gitt betegnelsen ''ducatus Cenomannicus'', eller hertugdømmet Maine, og det var et alternativt navn for ''regnum'' Neustria godt inn på 800-tallet.

Begrepet "Neustria" fikk betydningen "landet mellom Seinen og Loire" da det var gitt som et ''regnum'' (kongerike) av [[Karl den store]] til sin andre sønn, [[Karl den yngre]], i 790. På denne tiden var den fremste byen i dette riket Le Mans og hvor Karl den yngre etablerte sitt hoff. Under karolingerne var den fremste plikten til kongen i dette riket å utøve Frankerrikets overherredømme over bretonerne i [[Bretagne]].

I 817 ga [[Ludvig den fromme]] Neustria til sin eldste sønn [[Lothar I av Det tysk-romerske rike|Lothar I]], men som følge av hans opprør i 831,<ref>Scholz, Bernhard Walter; Rogers, Barbara; Nithard (1970): [https://books.google.no/books?id=QuVnAAAAMAAJ&q=Lothair+I+rebellion+831&dq=Lothair+I+rebellion+831&hl=no&sa=X&redir_esc=y ''Carolingian chronicles: Royal Frankish annals and Nithard's Histories''], University of Michigan Press, s. 201</ref> ble det isteden gitt til [[Pipin I av Aquitaine]], sin nest eldste sønn. Da denne sønnen døde i 838 ble det gitt til [[Karl II av Det tysk-romerske rike|Karl den skallede]]. Neustria, sammen med [[Aquitaine]], utgjorde den fremste delen av Karl den skalledes [[Vestfrankerriket|vestfrankiske rike]], utskåret av Frankerriket ved [[traktaten i Verdun]] i 843.<ref>Stasavage, David (2011): [https://books.google.no/books?id=FkyWeU_vU10C&pg=PA97&dq=Treaty+of+Verdun&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=Treaty%20of%20Verdun&f=false ''States of Credit: Size, Power, and the Development of European Polities''], Princeton University Press, s. 97</ref> Karl fortsatte tradisjonen med å utnevne den eldste sønnen til å styre i Neustria med sitt eget hoff i Le Mans da han gjorde [[Ludvig II av Frankrike|Ludvig stammeren]] til konge i 856. Ludvig giftet seg med datteren av Bretagne, Erispoe, og mottok ''regnum'' fra den bretonske monarken med velsignelse fra de frankiske magnatene. Dette unike forholdet for Neustria framhevet hvordan det hadde minsket i størrelse til helt og holdent ved ekskludert [[Île-de-France]] og [[Paris]] ved denne tiden, da det var fjernet fra den sentrale autoriteten til Karl den skallede og nærmere til den til Erispoe. Ludvig var den siste frankiske monark som ble utnevnt til hersker av Neustria av sin far, og denne praksisen med å opprette underkongeriker for sønnene forsvant med de senere karolingske herskerne.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Primærlitteratur
* ''[[Liber historiae Francorum]]''

;Sekundærlitteratur
* Geary, Patrick J. (1988): ''Before France and Germany: The Creation and Transformation of the Merovingian World''. Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-504458-4.
* Hodgkin, Thomas (1895): ''Italy and her Invaders''. Clarendon Press.
* Oman, Charles (1914): ''The Dark Ages 476–918''. Rivingtons: London.
* Scholz, Bernhard Walter; Rogers, Barbara; Nithard (1970): ''Carolingian chronicles: Royal Frankish annals and Nithard's Histories'', University of Michigan Press
* Stasavage, David (2011): ''States of Credit: Size, Power, and the Development of European Polities'', Princeton University Press

==Se også==
*[[Liste over frankiske konger]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.historyfiles.co.uk/KingListsEurope/FranceNeustria.htm «Merovingian Kingdom of Paris / Neustria»], ''The History Files''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Frankrikes geografi]]
[[Kategori:Tidligere stater i Europa]]