Redigerer Nettskyen

'''Nettskyen''' eller bare '''skyen''' (fra [[engelsk]] ''cloud computing'') er en betegnelse for alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på [[server|tjenere («servere»)]] i eksterne tjenerparker tilknyttet [[internett]], også kjent som '''skytjenester'''.

==Markedsutvikling==
Markedsundersøkelseselskapet IDC har estimert at verden vil produsere 180 [[zettabyte]] (ZB) i 2025, opp fra om lag 10 ZB i 2015 og 44 ZB i 2020. Både private og offentlige virksomheter har i økende grad sett behov for alternativer til å selv investere i, og vedlikeholde, egne databehandlings- og lagringsbehov for denne enorme mengden data. Dette gir fleksibilitet og stordriftsfordeler, og har samtidig bidratt til vekst innenfor markedet for lagring og behandling av data.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Norge som datasenternasjon (pdf)|publikasjon=Nærings- og fiskeridepartementet|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/6f1eda83c8f941418a5482b138466ea3/strategi-nfd-nett.pdf|dato=2018|forfattere=|via=regjeringen.no}}</ref>

Ifølge IT-selskapet [[Cisco]] vil antallet store («hyperscale») datasentre globalt øke fra 259 i 2015 til 485 innen 2020, og store datasentre vil stå for 53 pst. av all datatrafikk i datasentre innen 2020. Analyseselskapet Gartner forventer at det globale markedet for skytjenester kommer til å vokse med 18 pst. i 2017, fra 209 milliarder USD i 2016 til 247 milliarder USD i 2017. Estimert marked i 2020 er 383 milliarder USD, en økning på 55 prosent fra estimatene fra 2017. Vi ser en liknende utvikling i Norge, der stadig flere foretak bruker skytjenester. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kjøper 48 prosent av foretak med minst 10 ansatte skytjenester i 2017. Dette er en økning fra 40 prosent i 2016 og 29 prosent i 2014. Statlige virksomheter bruker skytjenester mer enn næringslivet, og store foretak bruker skytjenester i større grad enn mindre foretak.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Norge som datasenternasjon (pdf)|publikasjon=Nærings- og fiskeridepartementet|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/6f1eda83c8f941418a5482b138466ea3/strategi-nfd-nett.pdf|dato=2018|forfattere=|via=regjeringen.no}}</ref>

==Konsept og varianter==
Tjenerparkene i nettskyen er laget for dynamisk skalering ved kapasitetsbehov og brukeren betaler vanligvis for faktisk bruk. [[Amazon]], [[Google]] og [[Microsoft]] tilbyr for eksempel tjenerkapasitet i nettskyen på timesbasis.

Selv om det er utstrakt skepsis mot å flytte virksomhetskritiske bedriftstjenere ut til en ekstern leverandør i nettskyen, forventes det at nettskyen vil påvirke både IT-bransjen og bruken av IT i stor grad i tiden fremover ettersom den gir en lovende kombinasjon av kostnadseffektivitet og fleksibilitet. Istedenfor å måtte kjøpe maskinutstyr selv, kan bedrifter leie kapasitet ved behov.

Tjenester i nettskyen kommer i flere varianter:

* [[Infrastruktur som tjeneste]] (''infrastructure as a service'', IaaS)
* [[Plattform som tjeneste]] (''platform as a service'', PaaS)
* [[Programvare som tjeneste]] (''software as a service'', SaaS)

=== Eksempler ===

==== Infrastructure as a service (IaaS) ====
Eksempler på leverandører av IaaS:
* [[Amazon Elastic Compute Cloud (EC2)]]
* [[Google Compute Platform]]

==== Platform as a service (PaaS) ====
Eksempler på leverandører av PaaS:
* [[Amazon Web Services]] (AWS)
* [[Google App Engine]]
* [[Azure|Microsoft Azure]]

==== Software as a service (SaaS) ====
Eksempler på leverandører av SaaS:
* [[E-post]]: [[Gmail]], [[Hotmail]], [[Yahoo!|Yahoo]]
* Kontorstøtte: [[Google Docs]]
* Oversettelse: [[Google Translate]]
* [[E-læring]]: MindIT Enterprise Learning System

== Betalingsmodeller ==
* Prosessortid (time)
* Datalagring (GB/måned)
* Båndbredde (GB/måned)
* Per utført tjeneste som f.eks. forsendelse av faktura hos SendRegning.no
* Per reklameeksponering (annonsører betaler for bruken av tjenesten, f.eks. via [[Google AdWords|Google Adwords]])
== Bruk av nettskyen i Norge ==

=== Eksempler ===
* [[VG Nett]] bruker tjenester i nettskyen til å sende fotballkampene direkte på internett via servere i USA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/vg-sender-tippeligaen-fra-usa/237312|tittel=VG sender Tippeligaen fra USA|besøksdato=2022-01-20|dato=2009-03-17|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>
* Programmer eller [[mobilapplikasjon]]er som bruker bruker nettskyen til å koble klinikker med pasienter og forenkle blant annet timebestilling og reseptbehandling.

===Sikkerhetsvurderinger===
[[Nasjonal sikkerhetsmyndighet]] anbefaler nasjonal kontroll over viktige skytjenester og advarer mot at mange samfunnskritiske funksjoner bruker skytjenester levert fra utlandet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/nsm-atvarar-om-utanlandske-skytenester_-vil-sikre-nasjonal-kontroll-1.15173582|tittel=NSM bekymra for bruk av utanlandske skytenester|besøksdato=2022-01-20|dato=2020-09-25|fornavn=Simon|etternavn=Solheim|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker == 
* [https://web.archive.org/web/20140607004900/http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/10_bak_skyene_er_himmelen_alltid_bla.pdf Bak skyene er himmelen alltid blå? – en innføring i Cloud Computing for skoleeiere]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Internett]]
[[Kategori:Nettskytjenester| ]]
[[Kategori:IT-styring]]