Redigerer
Netley Abbey
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks bygning}} [[Fil:Netnave.jpg|thumb|Ruinene av Netley Abbey i Hampshire, England.]] [[Fil:The east window of the church in netley abbey.JPG|right|thumb|Klosterkirkens østlige vindu.]] '''Netley Abbey''' er et [[England|engelsk]] [[kloster]], i dag i [[ruiner]], fra [[Senmiddelalderen|sen middelalder]] som ligger i landsbyen [[Netley]] i nærheten av [[Southampton]] i [[Hampshire]]. Det ble grunnlagt i [[1239]] som et hus for [[katolsk]]e munker fra den asketiske [[cistercienserordenen]]. Til tross for at det var et kongelig kloster var det aldri en rikt institusjon, og det frambrakte heller ingen kjent og innflytelsesrik lærd eller geistlig, og i dets rundt 300 år lange historie var stille og begivenhetsløst. Munkene var mest kjent i nabolaget for deres sjenerøse gjestefrihet som de tilbød reisende til lands og til vanns. I [[1536]] ble klosteret i Netley stengt av kong [[Henrik VIII av England]] i forbindelse med [[Oppløsningen av Englands klostre]], og bygningen ble omdannet til en herskapshus av [[William Paulet, 1. marki av Winchester]], en rik politiker i [[Tudortiden]]. Klosteret ble brukt som et landsted fram til begynnelsen av [[1700-tallet]], og etter denne tiden ble det forlatt og ble delvis revet for å skaffe byggematerialer for andre hus. Med tiden ble de gjenværende ruinene en turistattraksjon, og ble en inspirasjon for poeter og kunstnere under [[romantikken]]. Tidlig på [[1900-tallet]] ble stedet gitt til staten og er i dag et [[Scheduled Monument|vernet arkeologisk område]], ivaretatt av [[English Heritage]], en britisk etat med ansvar for å bevare og administrere historiske monumenter i England. De omfattende levningene består av kirken, klosterbygningene, abbedens hus, og fragmenter fra herskapsboligen fra etter klosteroppløsningen. Netley Abbey er et av det best bevarte middelalderske cistercienserklostre i sørlige England. == Grunnleggelse == [[Fil:Eastrange.jpg|thumb|Klostergangen ved den sørlige transept til kirken og den østlige rekken. De tre gotiske buene er sentrum for inngangen til kapittelhuset.]] Klosteret ble opprettet i 1239 av [[Frankrike|franske]] [[Peter des Roches]], en mektig politiker under styret til kong [[Johan av England]], [[Winchester bispedømme|biskop av Winchester]] i tiden [[1205]]–[[1238]].<ref name="VCH"> Page & Doubleday (1973), ss. 146–149.</ref> Klosteret var det ene av to som biskopen opprettet som et monument over seg selv. Det andre var [[La Clarté-Dieu]] i [[Saint-Paterne-Racan]], [[Frankrike]].<ref name="Thompson"> Thompson (1953), s. 3.</ref> Des Roches begynte med å kjøpe landområder for klosteret i Netley en gang rundt 1236, men han døde før prosjektet var ferdig og opprettingen ble fullført av hans testamenteksekutorer.<ref name="Robinson"> Robinson et al. Fawcett, s. 152</ref> Da grunnleggeren hadde dødd før opprettelsen og stiftelsen var sluttført begynte klosteret sitt liv i en vanskelig økonomisk situasjon. Det er antatt at det skjedde lite arbeid med de endelige klosterbygningene i stein før klosterstiftelsen kom inn under beskyttelsen til kong [[Henrik III av England]]. Han ble interessert i klosteret en gang på midten [[1240-tallet]] og tok til sist rollen som beskytter i [[1251]].<ref name="VCH" /><ref name="Robinson2"> Robinson et al. Fawcett, s. 153</ref> == Bygninger == === Kirken === Betydningen av kongelig beskyttelse ble demonstrert ved reisningen av stor kirke som var 72 meter lang, bygget i tidens franskinspirerte [[Gotisk arkitektur|gotisk stil]] som også var fremmet ved kongen murbygninger ved [[Westminster Abbey]]. Dekorasjonenes omfattende og høye kvalitet, særlig dens modellering og masverk, indikerer en bevisst bevegelse bort fra den sindige nøysomhet i de tidlige cistercienserkirker og mot et mer storslått kirkebygg egnet for en sekulær katedral.<ref name="Robinson2" /> === Klosterbygningene === Sør for kirken står klostergang omgitt av en rekke klosterbygninger på tre sider og hvor kirken utgjør den fjerde siden. Klostergangen var klosterets hjerte og hvor munkene tilbrakte den meste av tiden hvor de ikke var i kirken, opptatt av studier, kopiering av bøker og opprettelse av [[illuminert manuskript|illuminerte manuskripter]].<ref name="Little1"> Little (1979), ss. 39.</ref><ref name="Thompson3"> Thompson (1953), ss. 12-13.</ref> Munkenes pulter var plassert mot nordgangen, og bokskapene for bøker som var i bruk var hogd inn i den ytre muren i den sørlige transeptet.<ref name="Thompson3" /> Den østlige rekken, som ble påbegynt på samme tid som kirken og antagelig tok rundt ti år å bygge,<ref name="Robinson2" /> inneholdt mange av klosterets viktigste rom. Det hvelvete biblioteket og sakristiet var i første etasje, tilstøtende til kirken.<ref name="Thompson3" /> Til sør lå kapittelhuset hvor styringen og administrasjonen av klosteret ble gjort og hvor munkene møttes for utføre forretninger og høre på den daglige opplesningen av et kapittel fra [[sankt Benedikts regler]].<ref name="Tobin4"> Tobin (1995), ss. 102.</ref> Det var en storslått leilighet delt inn i tre sideskip med hvelv som gikk fra fire søyler; en steinbenk som gikk rundt veggene som munkene kunne sitte på, og abbedens trone sto midt mot den østlige veggen. Inngangen gikk fra en klostergang via en omfattende formstøpt buegang, flankert på hver side av et vindu i tilsvarende størrelse. === Toalett- og sykehus === [[Fil:Netrered.jpg|thumb|Fasaden til sykehuset med vinduer i Tudortidens langgalleri til venstre.]] En annen stor bygning lå på tvers ved sørenden av den østlige rekke. Den nedre etasjen besto av en hvelvet sal. Den var utstyrt med en stor ildsted, storstilt formet etter 1200-tallets smak, og hadde sin egen garderobe. Dette var antagelig sykestuen, formet i en noe uvanlig innordning. Overetasje av denne bygningen var toaletthus eller latrine. Det besto av et stort rom med en dør som hendig ledet til munkenes soverom. Stallene lå ved den sørlige veggen, og avløpet ble sluppet ned i en bekk under bakken som gikk i en passasje under bygningen.<ref>Thompson (1953), s. 15.</ref> Vest for toaletthuset lå øl- og vinkjelleren. Utgravninger i dette området har avslørt levninger som tyder på et ekstra kjøkken som skaffet rikere kjøttmiddager for de pleietrengende i sykehuset.<ref name="Thompson5"> Thompson (1953), s. 16.</ref> === Sørsiden === Etter oppløsningen i [[Tudortiden]] da klosteret ble omgjort til et herskapshus ble sørsiden ombygget i stor grad og kun den nordlige muren med dens middelalderstruktur gjenstår, noe som gjør det vanskelig å spore den opprinnelige klosterstrukturen.<ref name="Robinson2" /><ref name="Thompson8"> Thompson (1953), s. 18.</ref> Fra øst til vest kommer først dagtrappen, deretter varmehuset, et viktig hus i middelalderens klosterstruktur. Her brant en felles ild hele tiden og her gikk munkene for å varme seg etter lange dager med studier i det ikke oppvarmede klostergangen.<ref name="Tobin4" /> === Vestsiden === Vestsiden av Netley-klosteret er liten og går ikke i full lengde av klosteret. Det er delt i to av den opprinnelige hovedinngangen med en ytre stue hvor munkene kunne ta imot besøkende. Nord for denne i første etasje var det kjellere for lagring av mat, og i sør lå spisesalen for de verdslige arbeiderne, lekbrødrene. Etasjen over, som ble nådd ved en trapp fra klostergangen, var lekbrødrenes dormitorium (sovesal). === Abbedens hus === [[Fil:Netleyabbotshouse.jpg|thumb|right|Abbedens hus med kirken og klostergangen til venstre.]] En steinbygning som lå øst for hovedkomplekset er antatt å ha vært abbedens eget hus. Den hadde to etasjer, hver med leiligheter med hvelvet tak, bestående av to saler, soverom, et privat kapell og allrom. Øverste etasje ble nådd via en ytre trapp, noe som gjorde at denne etasjen kunne bli benyttet uavhengig og uforstyrret av etasjen under om det var nødvendig.<ref>Thompson (1953), s. 21.</ref> Klosteret fikk tilgang på ferskvann via to [[akvedukt]]er som fraktet vann flere km fra øst og vest til området, helt opp til områdene som i dag utgjør [[Southampton]] og [[Eastleigh]]. Levninger av den østlige akvedukten, i dag kjent som Tickleford Gully, kan bli sett i Wentworth Gardens i Southampton.<ref>[http://www.southampton.gov.uk/Images/Scheduled%20Monuments%20in%20Southampton_tcm46-161791.pdf Scheduled Monuments in Southampton] {{Wayback|url=http://www.southampton.gov.uk/Images/Scheduled%20Monuments%20in%20Southampton_tcm46-161791.pdf |date=20090225130834 }} (PDF), Southampton City Council.</ref> == Klosterets historie == === Økonomiske problemer === Henrik III ble klosterets beskytter da opprettelsen ble etterlatt ufullført av Peter des Roches. Kongen donerte jordbruksområder, urbane områder i Southampton og andre steder, og inntekter fra flere kirker til klosteret i Nevley. Ved 1291 viser skatteopplysninger at klosteret hadde en årlig inntekt på 81 pund, noe som var tilfredsstillende, men kort tid etter førte dårlig forvaltning og ledelse til at klosteret samlet opp betydelig gjeld, og det lå snart på konkursens rand. I 1328 oppnevnte regjeringen en ekstern administrator, John av Mere, for å løse klosterets krise. Til tross for at han tvang abbeden til å selge mange eiendommer for å nedbetale gjelden var hans håndtering bare delvis vellykket. Ti år senere måtte klosteret igjen bønnfallende kongen om hjelp mot en katastrofal økonomisk situasjon. Munkene hevdet at deres problemer hadde sin årsak i kostnadene med å yte gjestmildhet til mange reisende til sjøs og til kongens sjøfolk som gikk land ved klosteret. Kongen klarte å samle sammen en del tilskudd som gjorde at klosteret igjen overkom sine vanskeligheter, men salg av eiendommer hadde ført til at klosterets inntekter aldri ble de samme. Uansett beholdt Netley sitt omdømme som en respektable institusjon av naboene fram til det ble oppløst. Det var dog ikke kjent for sin forskning, rikdom, eller særskilt inderlighet, men var velsett for det husvære som reisende ble møtt med. Abbeden ble ved flere tilfeller innkalt til å sitte i parlamentet sammen med andre prelater i overhuset. De dokumenter som er bevart fra perioder indikerer at klosteret førte et fredfylt liv uten noen ufred eller skandaler.<ref name="VCH" /> === Oppløsningen === I [[1535]] ble klosterets inntekter skjønnsmessig vurdert i ''[[Valor Ecclesiasticus]]'', det vil si [[Henrik VIII av England|Henrik VIIIs]] store undersøkelse av kirkefinansene. De var da på 160 pund totalt, og 100 pund netto, og kom inn under den nye loven, ''First Suppression Act'', som var kongens innledning til å oppløse og nedlegge klostervesenet i England. Ved begynnelsen av det påfølgende året avleverte kongens kommisjonærer en rapport om klostrene i Hampshire som ga en et oversiktsbilde av Netley rett før det ble nedlagt.<ref>Gasquet (1908), ss. 147</ref> Kommisjonærene ved sir James Worsley, John Paulet, George Paulet og William Berners merket seg at Netley var befolket av syv munker hvor samtlige var prester, og at klosteret hadde hus for munkene fra cistercienserordenen som besto av store bygninger som lå ved havet og at kongens undersåtter og fremmede som reiste til sjøs hadde overnatting og pleie her: ''«A hedde house of Monkes of thordre of Cisteaux, beinge of large buyldinge and situate upon the Ryvage of the Sees. To the Kinge's Subjects and Strangers travelinge the same Sees great Relief and Comforte»''.<ref name="VCH" /> I tillegg til munkene var Netley også hjem til 29 tjenere og tjenestegjørende ved klosteret, foruten to [[Fransiskanerordenen|fransiskanermunker]] som var utplassert av kongen som observatører, antagelig for å iverksette hans religiøse politikk.<ref>Knowles (1959), ss. 91-95.</ref> Kommisjonærene fant også tallerkener og juveler blant klosterets rikdommer til en verdi av 43 pund, «ornamenter» til 39 pund, og et landbruk, inkludert husdyr, til en verdi av 103 pund. Klosterets gjeld var på moderate 42 pund.<ref name="VCH" /> Abbed [[Thomas Stevens]] og hans syv munker ble tvunget til å overgi klosteret til kongen sommeren [[1536]].<ref name="VCH" /> Abbeden og seks av hans brødre, den syvende valgt å bli en sekulær prest, krysset [[Southampton Water]] mellom [[Solent]] og øya [[Wight]] for å slutte seg til munkene i deres hovedhus [[Beaulieu Abbey]]. Abbed Thomas ble utpekt til abbed av Beaulieu i 1536 og han administrerte det i to år før han igjen ble tvunget til å overgi det til kongen i april 1538.<ref>Page (1986), ss. 140–146.</ref> Munkene fikk pensjon etter at Beaulieu ble nedlagt, og abbed Thomas endte sine dager som kasserer for [[Katedralen i Salisbury|Salisburykatedralen]] og døde i [[1550]].<ref>Horn (1973), ss. 12–13.</ref> === Landsted === [[Fil:Netley Abbey - Netley - geograph.org.uk - 836559.jpg|right|thumb|Sørlige transept (korsarm) viser den bevarte buegang og kapeller. Etter klosteroppløsningen ble dette området William Paulets private boliger.]] Etter at klosteret i Netley ble oppløst overdro kongen den [[3. august]] [[1536]] klosterbygningene og en del av dets eiendommer til [[William Paulet, 1. marki av Winchester]],<ref>Thompson (1953), s. 4.</ref> hans [[riksskattmester]]. Kort tid etter Paulet overtok begynte han prosessen å omgjøre klosteret til et palass eget for en politiker av hans betydning. Han omdannet midtskipet i kirken til sin store sal, kjøkkener og tjenestebygninger, tverrskipene og kirkens midtpunkt ble en rekke av luksusleiligheter for hans personlige bruk, men det området som utgjorde presbyterium ble beholdt som herregodsets kapell.<ref name="Thompson2" /><ref name="pleasure1"> Macaulay (1953), s. 339.</ref> Munkenes soverom ble herskapshusets langgalleri og latrineblokken ble omgjort til flere store leiligheter.<ref name="Thompson5" /> Han fikk revet den sørlige rekken og spisesalen og bygget et nytt hus med en sentral vakthus og inngang som ga passende vektlegging på tudortidens stil. Likeledes rev han klostergangen for å gjøre plass til en sentral borggård for sitt hus og bygget en stor [[fontene]] i dens midtre. Andre bygninger ble revet for å skape hageanlegg og terrasser.<ref name="Thompson2"> Thompson (1953), ss. 5-11.</ref> Paulets etterfølgere, både fra hans egen familie, og andre som [[William Seymour, 2. hertug Somerset]], levde her i tiden i løpet av [[det engelske samveldet]] på [[1600-tallet]], og [[Theophilus Hastings, 7. jarl av Huntingdon|jarlen av Huntingdon]] arvet det tidligere klosteret ved slutten av århundret.<ref name="pleasure1" /> === Romantisk ruin === [[Fil:netleysamnathbuck.jpg|thumb|left|Dette trykket med håndfargelegging fra 1732–1733 viser klosterkirken slik som den fortsatt står i dag.]] [[Fil:Cranbury Park 01.jpg|right|thumb|Slottet Cranbury Park. Bygget av fragmenter fra nordlige korsarm til Netley Abbey som ble fraktet til Cranbury Park på 1760-tallet.]] Rundt 1700 havnet Netley Abbey i eie hos sir Berkeley Lucy<ref>Berkley Lucy er tidvis også stavet Barlet Lucy.</ref> som i [[1704]] besluttet å rive huset, som han betraktet som ikke lenger var på moten og gammeldags, og kun egnet som byggmaterialer for nye hus. Han inngikk en avtale med Walter Taylor, en byggherre i Southampton,<ref name="Thompson19"> Thompson (1953), s. 22.</ref> som rev ned den tidligere kirken. Imidlertid ble Taylor drept mens rivingen var i gang da han falt ned fra vestvinduet i kirken og rivingen stoppet opp.<ref name="pleasure2"> Macaulay (1953), s. 340.</ref> Klosteret ble deretter forlatt og overlatt til forfall. På [[1760-tallet]] flyttet Thomas Dummer, som eide eiendommer i området, det nordlige tverrskip til sin eiendom ved [[Cranbury Park]] i nærheten av [[Winchester (England)|Winchester]] hvor det fortsatt kan bli sett.<ref name="Thompson19" /> Ved andre halvdel av det samme århundret var klosteret, nå delvis uten tak og overgrodd av trær og [[eføy]], blitt en berømt ruin som tiltrakk seg oppmerksomheten til billedkunstnere, dramatikere og poeter. På [[1800-tallet]] var det blitt en populær turistattraksjon hvor forfatteren [[Jane Austen]] var blant de som besøkte stedet.<ref name="Romance"> [http://www.english-heritage.org.uk/server/show/nav.17843 The Romance of Netley], English Heritage</ref> Det ble tatt grep for å gjøre [[arkeologi]]ske undersøkelser av stedet, ledet av Charles Pink og pastor Edmund Kell og kom i gang i [[1860]].<ref name="collectanea"> Kell (1863), ss. 65</ref> I løpet av den samme perioden besluttet eierne av området å fjerne mange av tilleggene fra Tudortiden for at stedet skulle gjenvinne sin middelalderfølelse, noe som betydde et stort tap av de levninger som kom til etter klosteroppløsningen.<ref name="Romance" /> I [[1922]] ble området overgitt til staten av den daværende eieren, [[Tankerville Chamberlayne]], parlamentsmedlem for Southampton.<ref>Leonard, A.G.K. (1984): ''Stories of Southampton Streets'', Paul Cave Publications, s. 74, ISBN 0-86146-041-3</ref> Siden da har stedet både bevart og med fortsatte arkeologiske undersøkelser.<ref>[http://www.pastscape.org/events.aspx?a=0&hob_id=229633&criteria=netley%20abbey&search=all Netley Abbey Investigation History] {{Wayback|url=http://www.pastscape.org/events.aspx?a=0&hob_id=229633&criteria=netley%20abbey&search=all |date=20110727165839 }}, English Heritage</ref> == I litteraturen og kunsten == [[Fil:Transept1776.jpg|thumb|right|To dannede herrer besøker ruinene i 1776. Av særlig interesse er kirkens høy hvelv som siden har falt ned.]] Kort tid etter at klosteret hadde forfalt til [[ruiner]] fikk det oppmerksomhet hos billedkunstnere og forfattere, og var et populært sted gjennom hele 1700- og 1800-tallet. I [[1755]] priste den oldtidsinteressert [[Horace Walpole]] ruinene i sine brev til poeten [[Thomas Gray]],<ref name="Thompson20"> Thompson (1953), s. 24.</ref> hvor han hevdet at de var «I korthet, ikke ruinene av Netley, men av paradiset.»<ref name="pleasure3"> Macaulay (1953), s. 338.</ref> I [[1764]] skrev [[George Keate]] diktet «The Ruins of Netley Abbey, A poem», som viste en romantisk forståelse av ruinene og fremmet en sympati for livet som tidligere ble levd av munkene der. Hans innledning til diktet hadde en dyptfølt bønn om at stedet måtte bli bevart som det var.<ref name="pleasure2" /> Keate ble fulgt av andre romantiske poeter, blant annet [[William Sotheby]] («Ode, Netley Abbey, Midnight», 1790).<ref>Macaulay (1953), s. 341.</ref> Sothebys syn på klosteret var [[Gotisk roman|gotisk-litterært]]; han befolket ruinene med åndeaktig besettelse og [[spøkelse]]aktige munker. Han var heller ikke den eneste; i [[1795]] skrev [[Richard Warner]] en moteriktig bok kalt ''Netley Abbey, a Gothic Story'' i to bind som inneholdt graving etter skjeletter ved klosteret i [[middelalderen]].<ref name="Thompson21"> Thompson (1953), s. 25.</ref> Mørke hendelser fra før klosteroppløsningen opptrådte også i en seksjon av [[Richard Harris Barham]]s ''Ingoldsby Legends'' (1847) som blant annet dekket Netley.<ref name="Barham1"> Barham (1882), ss. 154–158.</ref> Denne komplekse [[satire]]n gjorde narr av middelalderkirken og munkene (som han anklaget for å ha samlet opp nonner i et av hvelvene og således sikret seg Guds vrede) og turistene som oversvømmet dagens Netley Abbey, men han viste på samme tid en verdsetting av ruinenes skjønnhet. ''Netley Abbey, an Operatic Farce'', en [[opera]] skrevet av [[William Pearce]], ble første gang framført i [[1794]] i [[Covent Garden]]. Det var den første produksjonen som hadde en omfattende modell av klosterruiner i måneskinn på scenen.<ref name="Thompson21" /> Den eldste bevarte avbildning av klosteret er av gravørene Samuel og Nathaniel Buck, som hadde spesialisert seg på landemerker og storslåtte ruiner.<ref name="Thompson22"> Thompson (1953), ss. 14–15.</ref> Deres [[gravering]] (1733) viste klosterkirken slik den stort sett er i dag med unntaket av at det høye hvelvet i det sørlige transept fortsatt var stående. Bildet har kjente feil og var åpenbart gjort fra hukommelsen og løse skisser. Den mest kjente kunstneren som malte ruinene var [[John Constable]], som i [[1833]] malte vestenden av kirken slik den sto blant trærne.<ref>[http://www.museum.cornell.edu/HFJ/handbook/hb129.html Netley Abbey, ca. 1833] {{Wayback|url=http://www.museum.cornell.edu/HFJ/handbook/hb129.html |date=20110525013420 }}. Herbert F. Johnson Museum of Art, Cornell University.</ref> == Dagens ruiner == Besøkende i dag vil finne skallet av klosterkirken og bygningene rundt klostergangen foruten også abbedens hus. Lite gjenstår av herskapshuset fra tiden etter klostoppløsningen bortsett fra den sørlige rekken, fontene, og endringene på middelalderstrukturen i form av Tudortidens rød murstein og spor av hageanlegget. I de fleste steder står klosteret nær sin opprinnelige høyde. Sakristiet eller biblioteket, de sørlige kapeller, skattkammeret, og nedre etasje av abbedens hus har fortsatt sine hvelvtak i behold. Middelalderens [[Heraldikk|heraldiske]] [[Polykromi|polykrome]] fliser kan fortsatt bli sett i sakristiet,<ref name="Thompson3" /> og [[Henrik III av England|Henrik IIIs]] grunnstein er fortsatt i kirken. Klosterruinene står i et parkanlegg med skog vest for landsbyen Netley og utgjør den mest komplette cistercienserkloster i sørlige England. Stedet blir administrert og bevart av [[English Heritage]] og er åpen for besøkende.<ref>[http://www.english-heritage.org.uk/server/show/nav.14335 Netley Abbey], English Heritage</ref> Netley Abbey er et oldtidsmonument beskyttet av britisk lov.<ref>Ancient Monuments 1978, s. 102.</ref> == Referanser == <references /> == Litteratur == * Barham, Richard Harris (1847): ''The Ingoldsby Legends'', Richard Bentley & Son, ISBN 1-4067-9283-7 * Brown, Jim (2004): ''The Illustrated History of Southampton's Suburbs'', Breedon Books Publishing Co Ltd, ISBN 1-85983-405-1 * Department of the Environment (1978): ''Ancient Monuments and Historic Buildings: List of ancient monuments in England Volume II Southern England'', Department of the Environment * Gasquet, Francis, Cardinal (1908): ''The Greater Abbeys of England'', Chatto & Windus, OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/51371954 51371954] * Gilyard-Beer, R. (1978): ''Fountains Abbey'', The National Trust & English Heritage, ISBN 1-85074-124-7 * Guillaume, George (1848): ''Architectural views and details of Netley Abbey, partly shown as it originally existed, with brief historical associations of that ancient ruin, and description of late discoveries'', Forbes & Knibb, OCLC 7881011 * Hare, John (1993): ''Netley Abbey: Monastery, Mansion and Ruin, Proceedings of the Hampshire Field Club and Archaeological Society, Volume IL'', Hampshire Field Club and Archaeological Society, OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/183247983 183247983] * Horn, Joyce (1973): ''Fasti Ecclesiae Anglicanae 1541–1857: Volume VI: Salisbury Diocese'', University of London, Institute of Historical Research, ISBN 0-901179-91-4 * Kell, The Reverend Edmund (1863): ''Netley Abbey, with an Account of Recent Excavations and Discoveries, in Collectanea Archaeologica: communications made to the British Archaeological Association Volume II Part i'', Longman, Green, Longman & Roberts, OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/64227662 64227662] * Knowles, Dom. David (1959): ''Bare Ruined Choirs'', Cambridge University Press, ISBN 0-521-09930-7 * Little, Bryan (1979): ''Abbeys and Priories in England and Wales'', Batsford Ltd, ISBN 0-7134-1712-9 * Macaulay, Dame Rose (1953): ''The Pleasure of Ruins'', Weidenfeld & Nicolson, ISBN 0-500-27353-7 * Page, William; Doubleday, H. Arthur (1973): [http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=38101 ''Houses of Cistercian monks: Abbey of Netley, A History of the County of Hampshire: Volume II''], The Victoria County History, ISBN 0-7129-0592-8 * Platt, Professor Colin (1984): ''The Abbeys and Priories of Medieval England'', Secker & Warburg, ISBN 0-436-37557-5 * Robinson, David; Burton, Janet; Coldstream, Nicola; Coppack, Glyn; Fawcett, Richard (1998): ''The Cistercian Abbeys of Britain'', Batsford Ltd, ISBN 978-0-7134-8392-5 * Tobin, Stephen (1995): ''The Cistercians, Monks and Monasteries of Europe'', The Herbert Press, ISBN 1-871569-80-X * Thompson, A. Hamilton (1953): ''Netley Abbey'', Her Majesty's Stationery Office, ISBN 0-11-670020-3 * Thompson, M. W. (1987): ''The Decline of the Castle'', Cambridge University Press, ISBN 0-521-32194-8 * Valentine, Laura (1891): ''Picturesque England, its landmarks and historic haunts as described in lay and legend'', F. Warne and Co., OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/13724696 13724696] == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.english-heritage.org.uk/server.php?show=nav.14335 English Heritage], offisielt nettsted om klosterets historie, bilder, reisedetaljer, åpningstider og omvisninger med lyd * [http://cistercians.shef.ac.uk/abbeys/netley.php Netley Abbey] hos Sheffield University nettsted for klostre * [https://web.archive.org/web/20090225130834/http://www.southampton.gov.uk/Images/Scheduled%20Monuments%20in%20Southampton_tcm46-161791.pdf Southampton City Council Historic Environment Record 2008] (PDF), notat om akveduktene til Netley * [https://web.archive.org/web/20110727165919/http://www.pastscape.org/hob.aspx?hob_id=229633&search=all&criteria=netley%20abbey Detaljert historiske opptegnelser for Netley Abbey] * [http://www.archive.org/search.php?query=Netley%20Abbey Litterære tekster om Netley Abbey] hos [[Internet Archive]] (innskannete bøker) * [https://web.archive.org/web/20070726123513/http://www.mspong.org/picturesque/netley_abbey.html Onlineversjon av Laura Valentines ''Picturesque England''] med informasjon om klosteret og graveringene {{Portal|Storbritannia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Cistercienserordenens klostre]] [[Kategori:Katolske klostre]] [[Kategori:Klostre i England]] [[Kategori:Hampshire]] [[Kategori:English Heritage]] [[Kategori:Klosterruiner]] [[Kategori:Ruiner i England]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Netley Abbey
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bygning
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon