Redigerer Nesodden

{{Infoboks norsk kommune
| altkart = NO 3212 Nesodden.svg
| navn = Nesodden
| ordførernavn = [[Cathrine Kjenner Forsland]]
| ordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| ordførerår = [[2021]], [[2023]]
| zoom = 9
}}
[[Fil:Air nesoddlandet.jpg|miniatyr|Flyfoto (2015): [[Nesoddtangen]] med Tangenåsen, bakenfor sees øyene [[Ildjernet]] og Lindholmen, bak dem også [[Steilene]]. [[Oksval]] båthavn i forgrunnen til venstre.]]
'''Nesodden''' er en [[kommune]] i [[Osloregionen]] i [[Akershus fylke]]. Den hadde {{Wikidata-norsk|egenskap|P1082}} innbyggere per {{Wikidata-norsk|kvalifikator|P1082|P585}}.{{Wikidata-norsk|referanser|P1082}} Nesodden kommune ligger på en halvøy med [[Oslofjorden]] på vestsiden og [[Bunnefjorden]] i øst. Kommunen har sjøgrenser mot [[Oslo]] i nord, [[Asker]] og [[Bærum]] i vest, og mot [[Nordre Follo]] i øst. I sør grenser kommunen til [[Frogn]].

== Historie ==
For ca. {{formatnum:10000}}&nbsp;år siden gikk det for første gang mennesker i land på Toåsen på Nesodden.<ref>{{Kilde www|url=http://www.norark.no/prosjekter/elgsrud/noen-sma-stykker-av-norgeshistorien-spor-etter-de-forste-som-krysset-oslofjorden/|tittel=Noen små stykker av norgeshistorien –Spor etter de første som krysset Oslofjorden: Norark – Norsk arkeologi|besøksdato=2017-04-06|språk=no-nb|verk=www.norark.no|arkiv-dato=2018-02-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180210002306/http://www.norark.no/prosjekter/elgsrud/noen-sma-stykker-av-norgeshistorien-spor-etter-de-forste-som-krysset-oslofjorden/|url-status=yes}}</ref> Den gangen stod vannet over 190 meter høyere og kun de aller høyeste delene av Nesodden stakk opp av havet.{{tr}} På halvøya er det ellers gjort flere boplassfunn og enkeltfunn av steinalderredskaper som vitner om aktivitet i [[Mesolitikum|eldre]] og i [[yngre steinalder]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Mjærum, Axel, Øystein Amundsen og Gaute Reitan|tittel=Boplassen Nøkleby og yngre steinalder i Follo – jakt og jordbruk i en brytningstid|publikasjon=Follominne:31–49|url=|dato=2008|sitat=}}</ref> I store deler av dette tidsrommet var jakt, fiske og fangst viktige næringsveier, noe som på en uvanlig god måte er synliggjort gjennom funn av fisk- fugl og pattedyrbein fra [[Nøstvetkulturen|nøstvetfasen]] på Skoklefald på Nesodden.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Jaksland, Lasse|tittel=Kjøkkenmøddingen på Skoklefald|publikasjon=Nicolay 84:4–23.|url=|dato=2001|sitat=}}</ref> Det kan ha blitt drevet jordbruk på halvøya alt i den innledende delen av yngre steinalder, men et stabilt og permanent jordbruk ble trolig først etablert omkring 2350 f.Kr.

I [[eldre jernalder]] var Nesodden et veletablert gårdssamfunn, og kanskje var det alt den gangen gårdsdrift på Røer, Berger, Fjell og Hasle. Historikere antar at gårdene Flateby, Grøstad, Løes og Nøkleby var blant de første som ble ryddet i siste del av [[jernalderen]] og noe senere ble gårdene Skoklefall, Sandaker, Solberg, Krange, Hokholt, Svestad, Rud, Funningrud og Myklerud ryddet.

Under [[andre verdenskrig]] var Nesodden tilholdssted for et operativt luftvernbatteri, bemannet av en [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]-avdeling på 240 mann. I tillegg til luftvernbatteriet hadde denne avdelingen også ansvaret for en gruppe russiske krigsfanger som holdt til på [[Varden (Nesodden)|Varden]].<ref>{{Kilde www|url=https://nesoddenbefalsforening.wordpress.com/2015/05/06/varden1945/|tittel=Nesodden Befalsforening|besøksdato=1.3.2018|forfattere=Nesodden Befalsforening|dato=6.5.2015|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Navnet ===
Det regnes for sannsynlig at navnet på hele Nesoddlandet i begynnelsen helt enkelt var ''Nes'', og at det bare var nordspissen som ble betegnet som odden, men allerede i middelalderen brukes navnet ''Nesoddi'' om en større del av Nesoddlandet, sjeldnere brukt i bestemt form, ''Nesoddinn''.<ref>{{Kilde www|tittel = O. Rygh: Norske Gaardnavne|url = http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=19817&avid=4499|verk = www.dokpro.uio.no|besøksdato = 2015-12-29}}</ref> Denne endringen skyldes nok ønsket om å skille området fra de tallrike andre stedene som het Nes. I og med at nordspissen dermed ikke lenger kunne utpekes særskilt, ble den etterhvert kalt ''Nesoddtangen''. Dette navnet brukes gjerne som et litt uvanlig eksempel på navneendring, i og med at hvert enkelt ledd, ''nes'', ''odde'' og ''tange'' betyr nesten det samme.

=== Kirke ===
[[Fil:Nesoddenkirke.JPG|thumb|left|Nesodden kirke, fra 1100-tallet {{Byline|Torstein Furnes}}]]
I [[norrøn]] tid lå Nesoddens [[gudehov]] på [[Løes]], der det også var [[bygdeting]]. Etter at Norge ble kristnet, ble [[Nesodden kirke]] bygget. På 1400-tallet eide kirken deler av 22 gårder. Munker kom seilende inn [[Oslofjorden]] i [[1147]], og slo seg ned på [[Hovedøya]] der de bygget [[Hovedøya kloster]]. Disse munkene ble godt kjent på Nesodden, og flere bønder testamenterte jord til munkene for å få pleie. Munkene ryddet Munkerud, og eide ni gårder. Blant disse var antagelig Krange og Funningsrud, og videre eide de mesteparten av Kuås og Røer.

Nesodden kirke er fra middelalderen, den eldste delen er oppført på 1100 – 1200-tallet. Kirken er bygd i stein og tre. I mange hundre år var dette den eneste kirken i sognet, som den gangen også omfattet Oppegård. Etter at Oppegård sokn omsider fikk sitt [[Oppegård kirke|kirkebygg]] på [[Svartskog]] fra 1876, forble Nesodden kirke hovedkirken i prestegjeldet. Nesodden og Oppegård var da én kommune. Noe begrenset mulighet for kommunikasjon mellom de to områdene, og den forandringen som skjedde etter at Oppegård fikk jernbaneforbindelse til Kristiania, førte til at utviklingen i de to kommunedelene gikk i hver sin retning, og [[Oppegård (tidligere kommune)|Oppegård]] fikk egen kommunestatus i 1915.

Det er bevart kirkebøker for Nesodden kirke tilbake til 1709.

=== Næringslivet før ===
Jord- og skogbruk, samt fiske til egen husholdning, var tidligere de vanligste næringene på Nesodden. Gårdene lå på østsiden av halvøya. Bare helt i sør var det grunnlag for gårdsdrift på vestsiden. I 1801 var det 48 husmannsplasser i soknet. Det finnes rester av mange gamle husmannsplasser i skogen og ved kysten.<ref>{{kilde www |url=http://www.nesodden.historielag.org/husmannsplasser.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-09-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060831124245/http://www.nesodden.historielag.org/husmannsplasser.htm |arkivdato=2006-08-31 }}</ref> I tillegg drev man med [[Saltutvinning|saltbrenning]] og [[isdrift]]. Saltbrenning innebærer utvinning av salt ved innkoking av sjøvann, og grunnlaget for dette lå dels i at vannet i Bunnefjorden hadde høyt saltinnhold, dels at tilgangen på ved og torv til brensel var god. Ett av saltbrenneriene lå i Kirkevika, ned fra og litt nordøst for Nesodden kirke. Ellers ble produksjon av [[sopelime]]r en viktig [[attåtnæring]], [[Oslo|Christiania]] ble for eksempel forsynt med sopelimer fra Nesodden, noe som ga bygden omdømme som ''Sopelimebygda''.<ref>[http://www.nesodden.historielag.org/arkiv/arkivet.htm Nesodden historielag – Sopelimen] {{Wayback|url=http://www.nesodden.historielag.org/arkiv/arkivet.htm |date=20080725115220 }}</ref>

[[Skogbruk]]et kom snart igang på Nesodden, og det gikk fort da en [[vannsag]] kom i gang på [[1500-tallet]]. Det ble eksportert mye tømmer til dagens [[Nederland]]. Skuter kom med [[ballast]]sand og losset denne på daværende Grisebu, ([[Fagerstrand]]). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand.

På [[1700-tallet]] var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Fagerstrand, Alværn, [[Ildjernet]], Nesoddtangen og Kirkevika, og på [[1800-tallet]] var det båtbyggerier på Ildjernet, [[Hellvik (Nesodden)|Hellvik]], [[Blylaget]] og Sørbystrand.

På Nordstrand ble det 1910 satt i drift et stort steinbrudd, og på Spro ble det fra 1918 drevet et stort steinbrudd med pukkverk hvor store mengder stein ble tatt ut og skipet til Oslo. Flere andre steder har hatt steinbrudd. Det har også funnet sted utvinning av [[feltspat]] i [[Spro gruve|Spro-gruvene]] fra 1880-årene og til etter første verdenskrig, og på Høybråten.

==== Isdriften ====
[[Fil:Isskjæring ca. 1910 postkort.jpg|miniatyr|Isdrift et sted i Norge omkring 1910, på tilsvarende måte foregikk også isdriften på Nesodden]]

Det ble drevet omfattende [[isdrift]] på Nesodden mellom [[1850]] og [[1925]]. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern, særlig rundt [[Svestad]] og [[Spro]]. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid.<ref>[http://fortell.net/opendammer Dammer på Nesodden]</ref> På kommunenivå var Nesodden den største leverandøren av is i Norge. I 1900 eksporterte Nesodden {{formatnum:95000}}&nbsp;tonn, tilsvarende ca. 20 prosent av all norsk iseksport det året.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid Den siste istid] {{Wayback|url=http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid |date=20130308041051 }}, besøkt 7. juli 2013</ref> Isen ble eksportert til England. Eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele {{formatnum:45000}}&nbsp;tonn. På det meste deltok opptil {{formatnum:1000}} mann i isdriften i kommunen.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid ''Telemark museum:'' Den siste istid] {{Wayback|url=http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid |date=20130308041051 }}, besøkt 7. juli 2013</ref>

==== Norges første oljekommune ====
[[Fil:Oljetankanlegget_på_Steilene_i_1917.jpg|left|miniatyr|Oljetankanlegget på Steilene i 1917]]
[[Fil:Nesodden Fagerstrand IMG 3472.JPG|miniatyr|Tankanleggene på Fagerstrand sett fra Oslofjorden]]

Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på [[Steilene]], ved [[Svestad]], på [[Fagerstrand]] og på [[Kavringen (Nesodden)|Kavringen]]. Starten var import av petroleum fra [[Russland]] ([[Baku]]) og snart etter fra [[USA]]. Den ble brukt til belysning.

Det første selskapet, Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av Steilene kystkultursenter og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av [[Equinor]].

==== Snarveien over fjorden ====
Mens det er om lag 45&nbsp;km fra Nesoddtangen til [[Oslo]] langs landeveien, er det bare drøyt 5&nbsp;km sjøveien. I alle år har derfor fjorden vært den viktigste ferdselsåren inn til Oslo. [[A/S Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]] (NBDS), og dette selskapets forgjengere, har – inntil juli 2009 – hatt rutetilbud både på øst- og vestsiden av Nesodden i langt over 100&nbsp;år. De fleste steder der det fantes grunnlag for passasjertrafikk, ble det satt opp [[Liste over brygger på Nesodden|brygger]]. I 1940-årene fikk Nesodden enkelte bussruter i delvis korrespondanse med båtene. Etter 1970-årene er båttrafikken over de aller fleste bryggene opphørt til fordel for busstrafikk som ender i en sentral buss- og fergeterminal på Tangen brygge.

Fra 1. juli 2009 har rederiet ''[[Norled]]'' som eies av ''[[Tide]] Sjø'' overtatt driften av Nesoddbåtene og tatt i bruk gassdrevne passasjerferger<ref>{{Kilde www |url=http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=28430 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-11-18 |arkiv-dato=2009-10-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091020195550/http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=28430 |url-status=død }}</ref>

[[Fil:Nesoddbåten i mars-is (5).JPG|thumb| Nesoddbåten [[MS «Prinsen»]] på vei til Nesoddtangen brygge 8. mars 2011{{Byline| Egil Houg}}]]

=== Befolkning ===
Nesoddens folketall har utviklet seg som følger:

{| class="wikitable"
|-
! År
| 1769 || 1801 || 1815 || 1825 || 1835 || 1845 || 1855 || 1865 || 1875 || 1890 || 1900
|-
! Innbyggere
| 322 || 359 || 345 || 439 || 553 || 633 || 682 || 749 || 816 || 833 || 990
|-
! År
| 1910 || 1920 || 1930 || 1946 || 1950 || 1960 || 1970 || 1980 || 1990 || 2001 || 2006
|-
! Innbyggere
| {{formatnum:1193}} || {{formatnum:2540}} || {{formatnum:3212}} || {{formatnum:3965}} || {{formatnum:4724}} || {{formatnum:6388}} || {{formatnum:9179}} || {{formatnum:9890}} || {{formatnum:13189}} || {{formatnum:15759}} || {{formatnum:16541}}
|-
! År
| 2012 || 2016 || 2022 ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  || 
|-
! Innbyggere
| {{formatnum:17809}} || {{formatnum:18623}} || {{formatnum:19393}} || || || || || || || || 
|}
Befolkningen vokser fortsatt, og det planlegges for videre vekst. 

=== Annet ===
Nesoddens første [[telefonkiosk]] er ca. 100 år gammel og ligger i Krangeveien nær [[Haslekrysset]]. [[Elektrisk strøm]] ble lagt ut i området [[19. august]] [[1917]]. Nesoddens første [[Sykehjem|gamlehjem]] lå på [[Gulstad (Nesodden)|Gulstad]].

== Geografi ==
[[Fil:Nesodden_2018_WMNO-Drone_CC-BY-SA.webm|thumb|I denne dronefilmen er Nesoddtangen brygge, Nesodden kirke, Sunnaas sykehus, Tangenåsen, Berger idrettspark og Oksval filmet. {{byline|Hogne. (WMNO-drone) }}]] 
Kommunen er liten i areal, etter kommunereformen (1/1 2020) er bare 14 norske kommuner mindre. Rundt ¾ av arealet er skog og utmark. 86&nbsp;% av innbyggerne bor i tettbebyggelse. Det er fortsatt mange fritidseiendommer og hytter i kommunen. På Nesodden finnes den nordligste naturlige eikeskogen i Norge og antagelig også i Europa.

Nesodden har fire [[tettsted]]er etter [[Statistisk sentralbyrå]]s definisjon: [[Nesoddtangen]], [[Torvik (Nesodden)|Torvik]], [[Fjellstrand]] og [[Fagerstrand]].

Nesoddtangen og Tangen er to navnebegrep som over de siste 70 år er blandet godt sammen. Den opprinnelige ''Tangen gård'' lå (og hovedbygningen ligger ennå) helt nord på halvøya, ved Tangen brygge, det ''egentlige'' Nesoddtangen. Det er nesten to kilometer opp til kollen ''Tangenåsen'', der det i etterkrigstiden ble bygget et vanntårn for fordeling av vann til byggefeltene som grodde opp som paddehatter fra 1949 og fremover. Byggefeltene som hovedsakelig kom i lia fra Oksval og opp mot Tangenåsen, og etterhvert på feltet ''Skogen'' mellom Tangenåsen og Flaskebekk, ble en tid omtalt som ''Tangenbyen''. Et av landets første supermarkeder, Tangen Centrum (nå [[Tangen Nærsenter]]), ble rundt 1960 oppført nær toppen av Tangenåsen. Det lokale postkontoret ble flyttet hit fra Oksval, og ble omdøpt til Nesoddtangen. Stedsnavnet Nesoddtangen ble dermed flyttet fra bryggestedet og opp til det som en stund hadde vært kalt Tangenbyen.
 
[[Tangenåsen]] er sentrum for den mest tettbefolkede, nordlige delen av kommunen, som også omfatter (listet fra sørvest til sørøst med klokken) [[Alværn]], [[Bjørnemyr]], [[Flaskebekk]], Tangen (bryggestedet), [[Oksval]], [[Ursvik]], [[Hellvik (Nesodden)|Hellvik]], [[Skoklefall]], Berger, og hytteområdene på [[Fjordvangen]]. Statistisk sentralbyrå definererer disse områdene som ett sammenhengene tettsted – Nesoddtangen. På den bratte vestsiden av odden, med utsikt over [[Indre Oslofjord|Oslofjorden]], finnes Bjørnemyr og Alværn, som er vokst sammen med tettstedet Nesoddtangen. Videre finnes [[Fjellstrand]], [[Svestad]], [[Spro]] og [[Fagerstrand]], samt diverse mindre [[liste over brygger på Nesodden|bryggesteder]]. Av disse er Fagerstrand og Fjellstrand definert som tettsteder. Det er ventet at tettstedet Nesoddtangen på sikt også vil inkludere Fjellstrand – det er i dag (per 2015) bare 600 meter mellom disse tettstedene, og åsryggen mellom dem har en stund vært vurdert som utbyggingsområde for boligtomter med fjordutsikt.

På den mindre bratte østsiden av odden, med utsikt over [[Bunnefjorden]], [[Oslo]], og kystkommunene øst for Bunnefjorden, er det nesten sammenhengende bebyggelse fra Tangen via [[Oksval]], [[Ursvik]], [[Hellvik (Nesodden)|Hellvik]], [[Berger]], Torvik, Torget, og [[Presteskjær]]. Alle de nordligste av disse strøkene er nå vokst sammen med tettstedet Nesoddtangen, mens Torvik (inkludert Torget og Presteskjær) er definert som eget tettsted. Nordvest for Torget ligger ''Rør'' eller ''Røer'' gård, den siste gården på Nesodden med allsidig drift basert på husdyrhold. Området rundt Røer og Løes er vurdert som et svært interessant kulturlandskap.<ref>{{Naturbase|KF00000173}}</ref>

Videre sørover langs Bunnefjorden ligger [[Bomansvik]], [[Jaer]] og [[Blylaget]]. Her finnes ennå en del jordbruksland som begrenser mulighetene for at disse vokser helt sammen til et nytt tettsted.

Nesodden har en del mindre vann og tjern. Det største er det oppdemmede magasinet [[Blekslitjernet|Bleksli-]] og Bråtetjern nord for Fjellstrand, som sikrer nesoddingene drikkevannsforsyning (riktignok med tilskudd fra fjernvannanlegg og rør fra Bærum). Ellers er Skoklefalltjernet og Flaskebekktjernet blant de største vannene. Fra tiden med [[isdrift]] ble det anlagt en mengde mindre dammer og kunstige tjern på begge sider av Nesodden.

Nesodden har ingen [[Liste over elver i Akershus|elver]] i egentlig forstand. Det lengste bekkedraget, med en lengde på ca. 7&nbsp;km, begynner mellom Granerud og Svestad gård, renner først sørover, deretter vestover, og har utløp på [[Fagerstrand]]. Bekkens navn er ikke fastlagt, et stykke av den kalles Agnorbekken. Kommunegrensen mellom Nesodden og Frogn følger Agnorbekken over en strekning på noen hundre meter i den nordlige delen av bekken, mens en del av Storrmyrbekken i Frogn utgjør noen hundre meter av kommunegrensen lenger sør, øst for [[Agnormåsan]].
 
Nesoddens høyeste topper er [[Toåsen]] på 215,2 meter (sørøst for [[Bjørnemyr]]),<ref name="Kartverket"/> og [[Gaupefjell]] på 210,8 meter (nær Fjell mellom [[Nesodden kirke]] og [[Fjellstrand]]) 2,5&nbsp;km lenger sør.

En del mindre øyer i indre Oslofjord hører til Nesodden. I [[Bunnefjorden]] ligger [[Langøyene]]. Selv om de tilhører Nesodden, disponeres de av Oslo kommune, idag til friluftsformål. Videre finnes [[Husbergøya]], og de små ubebodde [[Skjælholmene|Nordre og Søndre Skjælholmene]]. På vestsiden finner vi, nordfra og sørover, [[Ildjernet]] med fire omliggende småøyer, og videre øygruppa [[Steilene]] som tidligere rommet et oljeanlegg. Det finnes også noen større øyer vest for [[Fagerstrand]], men disse tre tilhører [[Frogn]] kommune.

Sammen med [[Enebakk]], [[Frogn]], [[Nordre Follo]], [[Vestby]] og [[Ås (kommune)|Ås]] utgjør Nesodden det området i Akershus som er kjent som [[Follo]].

== Geologi ==
Halvøya er bygget opp av bergarter fra jordas urtid. Urtiden var de første 3 1/2 milliarder årene av jordas historie. Nesodden består av [[grunnfjell]]. Mange steder kan vi se at grunnfjellet består av mørke og lyse lag (særlig langs strendene). De lyse lagene er [[gneis]], og det er den vanligste bergarten på halvøya. Grunnfjellets lyse lag er altså gneis, de mørke kalles [[amfibolitt]]. Den lyse bergarten i fjellet mot Oslofjorden fra [[Varden (Nesodden)|Varden]] og sørover er [[granitt]]. Vi ser ofte at lagene i bergartene ligger i folder. Disse foldene stammer fra en over tusen millioner år gammel [[fjellkjedefolding]]. Disse foldingene ble til ved at jordskorpa ble klemt kraftig sammen.

For omtrent 600 millioner år siden, i jordas oldtid, ble dagens Sørøst-Norge dekket av vann. Nesodden ble da havbunn og dekket av mange lag med leire og slam av kalk. For litt over 200 millioner år siden, mot slutten av jordas oldtid, var det store jordskjelv og vulkanutbrudd på Østlandet. Jorda slo store sprekker og noen steder begynte jorda å synke. Oslofjorden og Bunnefjorden sank, og Nesodden ble stående igjen som en lang rygg. Det var på denne tiden det geologisk interessante [[Oslofeltet]] ble dannet.

Så fulgte ca. 200 millioner år der fjellet på Nesodden ble slitt ned. [[Skifer]]- og kalkbergartene ble skurt vekk og grunnfjellet kom fram i dagen. Senere kom det flere istider. Da var hele landet dekket av tykk is. Isen beveget seg hele tiden mot havet og skurte mot underlaget. De bergartene som ikke var så harde, ble slipt bort, og etterhvert fikk Nesodden den formen den har i dag. Landet hevet seg igjen da isen ble borte. Toåsen og Gaupefjell stakk opp som øyer i havet for {{formatnum:10000}} år siden. For 6–{{formatnum:7000}} år siden stod vannet 60&nbsp;m høyere enn det gjør idag. Da var Nesodden en øy fordi det gikk et trangt sund mellom Oslofjorden og Bunnefjorden, like nord for Drøbak. Området heter Havsjødalen nå. På den gamle havbunnen ble det avsatt slam fra breelvene, og det dannet seg lag med leire som ble tørrlagt ved [[landheving]]en og mange steder senere ble tatt i bruk som åkerjord.

=== Klima ===
{| class="wikitable"
! Normaler for Nesoddtangen (75 moh.)<ref name="eklima">[http://eklima.met.no ''eklima.no''] {{Wayback|url=http://eklima.met.no/ |date=20040614073527 }}</ref>
! style="width: 3em;" | Jan
! style="width: 3em;" | Feb
! style="width: 3em;" | Mar
! style="width: 3em;" | Apr
! style="width: 3em;" | Mai
! style="width: 3em;" | Jun
! style="width: 3em;" | Jul
! style="width: 3em;" | Aug
! style="width: 3em;" | Sep
! style="width: 3em;" | Okt
! style="width: 3em;" | Nov
! style="width: 3em;" | Des
! style="width: 3em;" | År
|-----
| Temperaturnormal (°C)
| style="text-align: right;"| −4,2
| style="text-align: right;"| −3,9
| style="text-align: right;"| −0,1
| style="text-align: right;"| 4,6
| style="text-align: right;"| 10,9
| style="text-align: right;"| 15,2
| style="text-align: right;"| 16,4
| style="text-align: right;"| 15,2
| style="text-align: right;"| 10,9
| style="text-align: right;"| 6,4
| style="text-align: right;"| 0,8
| style="text-align: right;"| −3,0
| style="text-align: right;"| 5,8
|-----
| Nedbør (mm)
| style="text-align: right;"| 52
| style="text-align: right;"| 35
| style="text-align: right;"| 45
| style="text-align: right;"| 40
| style="text-align: right;"| 55
| style="text-align: right;"| 60
| style="text-align: right;"| 70
| style="text-align: right;"| 85
| style="text-align: right;"| 87
| style="text-align: right;"| 91
| style="text-align: right;"| 75
| style="text-align: right;"| 55
| style="text-align: right;"| 750
|}

== Samfunn ==

=== Politikk ===
{{Utdypende artikkel|Politikk i Nesodden}}

* Se også: [[Liste over ordførere i Nesodden]]

==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune 
|parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti2prosent = 22,9
|parti2prosentendring = +3,2
|parti2stemmer = 2 535
|parti2stemmerendring = +405
|parti2seter = 7
|parti2seterendring = +1
|parti2formannskap = 2
|parti1 = [[Høyre]]
|parti1prosent = 23,4
|parti1prosentendring = +2,2
|parti1stemmer = 2 589
|parti1stemmerendring = +301
|parti1seter = 8
|parti1seterendring = +2
|parti1formannskap = 3
|parti5 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti5prosent = 9,0
|parti5prosentendring = −3,5
|parti5stemmer = 997
|parti5stemmerendring = -350
|parti5seter = 3
|parti5seterendring = -1
|parti5formannskap = 1
|parti7 = [[Venstre]]
|parti7prosent = 7,6
|parti7prosentendring = +1,9
|parti7stemmer = 841 
|parti7stemmerendring = +229
|parti7seter = 2
|parti7seterendring = 
|parti7formannskap = 1
|parti6 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti6prosent = 5,6
|parti6prosentendring = −0,3
|parti6stemmer = 618
|parti6stemmerendring = −24
|parti6seter = 2
|parti6seterendring = 
|parti6formannskap = 1
|parti4 = [[Rødt]]
|parti4prosent = 10,9
|parti4prosentendring = -0,9
|parti4stemmer = 1 203
|parti4stemmerendring = -69
|parti4seter = 3
|parti4seterendring = -1
|parti4formannskap = 1
|parti3 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti3prosent = 12,5
|parti3prosentendring = -2,3
|parti3stemmer = 1 383
|parti3stemmerendring = -215
|parti3seter = 4
|parti3seterendring = 
|parti3formannskap = 1
|parti8 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti8prosent = 2,6
|parti8prosentendring = 0
|parti8stemmer = 285
|parti8stemmerendring = −2
|parti8seter = 1
|parti8seterendring = 
|parti8formannskap = 1
|parti9 = [[Pensjonistpartiet]]
|parti9prosent = 2,5
|parti9prosentendring = +2,5
|parti9stemmer = 273
|parti9stemmerendring = +273
|parti9seter = 1
|parti9seterendring = +1
|parti9formannskap = 
|parti10 = [[Senterpartiet]]
|parti10prosent = 2,0
|parti10prosentendring = -3,9
|parti10stemmer = 219
|parti10stemmerendring = -415
|parti10seter = 
|parti10seterendring = -2
|parti10formannskap = 
|parti11 = [[Norgesdemokratene]]
|parti11prosent = 0,7
|parti11prosentendring = +0,7
|parti11stemmer = 81
|parti11stemmerendring = +81
|parti11seter = 
|parti11seterendring = 
|parti11formannskap =
|parti12 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
|parti12prosent = 0,4
|parti12prosentendring = +0,4
|parti12stemmer = 49
|parti12stemmerendring = +49
|parti12seter = 
|parti12seterendring = 
|parti12formannskap =
|valgdeltakelse = 71,3
|sumstemmer = 11 164
|sumseter = 31
|sumformannskap = 11
|ordfører= [[Cathrine Kjenner Forsland]]
|ordførerparti = Ap
|varaordfører= Tage Slind Jensen
|varaordførerparti= H
|merknader = Kilder:<ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref> og [https://www.nesodden.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=1753 Nesooden kommune - møte i kommunestyret 04.10.2023]
|}}

=== Kommuneplan ===
Kommunens langsiktige utvikling er nedfelt i kommuneplanen, som revideres hvert fjerde år ved avslutningen av kommunevalgperioden. Det er tverrpolitisk enighet om at Nesoddmarka skal bevares som friluftsområde. De rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden gjør at kommunen ikke kan tillate boligbygging i sjønære områder.

=== Kommunesenteret Tangenten ===
«Tangenten» er oppført på tomten etter den gamle Nesoddtangen ungdomsskole, som ble revet for å gi plass til det nye kombinasjonsbygget. Tangenten huser nå kommuneadministrasjonen, den nye Nesoddtangen ungdomsskole, kulturskole, helsestasjon og bibliotek. Kommuneadministrasjonen hadde da i nesten 70 år holdt hus i en forsiktig påkostet tyskerbrakke på [[Varden (Nesodden|Varden]]. Denne er nå revet. Tangenten er et av de minst energikrevende offentlige bygg i landet.

== Skoler ==
Nesodden har et stort antall barn og unge i forhold til resten av landet. Bygging og drift av skoler og barnehager har følgelig vært blant kommunens viktigste oppgaver. I listen under står skolens navn, etterfulgt av etableringsdato og skoletype:

* [[Jaer skole]] (i leide lokaler fra 1830, permanent fra 1886) – barneskole
* [[Myklerud skole]] (1864) – barneskole
* [[Fjellstrand skole]] (som Persilengen skole fra 1874, som Fjellstrand skole i nye lokaler fra 1924) – barneskole
* [[Berger skole (Nesodden)|Berger skole]] (1875) – barneskole
* [[Nesoddtangen skole]] (1963) – barneskole
* [[Tangenåsen ungdomsskole]] (etablert 1955 som Tangen barneskole, konvertert til ungdomsskole i 1960) – ungdomsskole
* [[Alværn ungdomsskole]] (1970) – ungdomsskole
* [[Nesodden videregående skole]] (1980) – fylkeskommunal videregående skole
* [[Bjørnemyr skole]] (1981) – barneskole
* [[Steinerskolen på Nesodden]] (1983) – privat barne- og ungdomsskole, tidligere også videregående skole
* [[Nesodden kulturskole]] (1994) – [[kulturskole]]
* [[Bakkeløkka ungdomsskole]] (2003) – ungdomsskole

== Samferdsel ==
Kommunens samferdselsknutepunkt befinner seg på Nesoddtangen, der [[fylkesvei]] 156 ender ved kollektivknutepunktet Nesoddtangen brygge med en buss- og fergeterminal. Fergeterminalen har forbindelser til Oslo, Lysaker (i Bærum), [[Drøbak]], [[Son]], og en rekke steder og øyer på Nesoddens vestside. Det går bussruter til de fleste steder på Nesodden, samt enkelte ruter til omkringliggende kommuner. [[Fylkesvei 156]] (Tangenveien) møter [[fylkesvei 157]] (Vestveien) ved Granholt, ca. 1,5 kilometer fra Nesoddtangen. Disse veiene var inntil 2010 Nesoddens eneste to riksveier, og er kommunens hovedferdselsårer. Tidligere Rv 156 var gradert som klasse A av [[Vegvesenet]] – den riksveikategorien som har høyest trafikkbelastning.

[[A/S Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap|NBDS]] sto i en årrekke for passasjerfergene mellom Nesodden og Oslo, også under operatørselskapet [[Ruter]] (tidligere Stor-Oslo Lokaltrafikk), som driver sambandene til og fra Nesoddtangen brygge. Forbindelsen fra Nesoddtangen til [[Aker Brygge]] i Oslo er Norges mest trafikkerte fergerute målt i antall passasjerer, med ca. 2,4 millioner reisende i året. Etter anbudsutsettelse i 2007 ble trafikken fra 1. juli 2009 overtatt av rederiet [[Norled]], som eies av
[[Tide Sjø]], som igjen eies av [[Det Stavangerske Dampskibsselskab]].

Busstrafikken på Nesodden (som i generasjoner ble besørget av det lokale Johns Treiders Bilcentral A/S) ble samtidig overtatt av [[Connex Norge]], senere av [[Nobina Norge]], også på oppdrag fra Ruter etter anbudskonkurranser.

== Næringsliv og økonomi ==
[[Fil:Sunnaas 01.JPG|alt=Fotografi av sykehus|miniatyr|Sunnaas sykehus sett fra fjorden{{Byline|Bjoertvedt}}]]
Selv om Nesodden tradisjonelt var en jordbrukskommune, er det i dag bare 0,6&nbsp;% av befolkningen som driver i [[Klassifisering av næringsliv|primærnæringer]], noe som først og fremst skyldes stor tilflytting av folk med andre yrker i nyere tid. En minimal andel jobber i industri, mens hele 87&nbsp;% jobber i [[Klassifisering av næringsliv|tertiærnæringer]].{{Cn}} Så store deler av befolkningen pendler til Oslo for å arbeide eller studere at Nesodden må anses som en forstad til Oslo, med et felles bolig- og arbeidsmarked med Oslo og de øvrige omegnskommunene. Gjennomsnittsinntekten i kommunen er relativt god.{{Cn}}

Nesoddens to største arbeidsgivere er [[Sunnaas sykehus]] og Nesodden kommune.
Noen helt spesielle bedrifter har etablert seg på Nesodden:
* [[Falck Nutec]] som driver landets mest omfattende kursvirksomhet knyttet til sikkerhet, beredskap og krisehåndtering med treningssenter på Svestad industriområde (tidligere Shell tankanlegg)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tankanlegget Fagerstrand / Nesodden|publikasjon=Sopelimen|url=http://www.nesodden-historielag.org/historielaget/publikasjoner/sopelimen/1994.pdf|dato=1994|forfattere=Eriksen, Arne|utgiver=Nesodden historielag|sider=3|sitat=Da Norsk Brændelolje A/S med varemerket «MIL» ble etablert i 1920, var det allerede to konkurrerende oljeselskaper på Nesodden, nemlig de internasjonale «Esso» på Steilene og «Shell» på Granerudstøa/Svestad.}}</ref>, blant annet egen rigg for å simulere utslipp av livbåter fra skip og oljerigger.
* [[Norsk Yrkesdykkerskole]] (NYD) driver sin undervisning på dypvannskaia til det tidligere tankanlegget (Norsk Brændselsolje/Norol) på Fagerstrand.
* Urianstad karosserifabrikk har hatt sin virksomhet på Fjellstrand siden 1932. Det er en spesialbedrift for påbygging av utstyr til laste- og varebiler (blant annet kraner, kjølevogner). Bedriften skiftet navn i 2010 til [[Urianstad Rep og Karosseri]].
* Re-Duce AS har sin virksomhet på Statoils tidligere smøreoljefabrikk på Fagerstrand. De produserer i hovedsak miljøtilpassede produkter, med størst vekst på NOx reduserende produkter (AdBlue). De driver også innen forskning og utvikling på miljøtilpassede drivstoffvarianter, og transportløsninger. Selskapet ble etablert i 2011.

== Kultur og friluftsliv ==
Kommunens [[tusenårssted]] er [[Galleri Vanntårnet]]<ref>[http://www.gallerivanntarnet.no/ Tusenårssted – Galleri Vanntårnet]</ref> og området rundt. Området ble i den forbindelse ryddet, det ble satt ut benker, og den nye gangveien opp ble døpt «Tårnstien» etter en konkurranse blant ungdomsskoleelever. Tusenårsfeiringen foregikk på dette området. Det ble sluppet {{formatnum:2000}} ballonger. Inne i hver av dem lå hilsen fra Nesodden. Mange ballonger ble funnet i [[Bohuslän]].

Nesodden har flere [[Nesodden musikkverksted|musikkverksteder]], og ungdom fra Nesodden har pleid å delta i den årlige, nasjonale [[ungdommens kulturmønstring]], der ungdom opp til 20 år kan delta med kulturelle innslag.

Kjente musikere fra Nesodden er søsknene [[David Coucheron]] (fiolin) og [[Julie Coucheron]] (klaver), sangartisten [[Trine Rein]], popgruppen [[Fra Lippo Lippi (gruppe)|Fra Lippo Lippi]], og fiolinisten [[Alexander Rybak]] (vinner av Kjempesjansen 2006 og [[Eurovision Song Contest 2009|ESC 2009]]), samt medlemmer i andre musikkgrupper som [[deLillos]], [[Turboneger]] og [[Satyricon (band)|Satyricon]]. Rapperen [[Oral Bee]] nevner Nesodden flittig i sine låter.

Nesodden har et aktivt billed- og brukskunstmiljø i den kollektivt drevne [[Nesoddparken]] som disponerer et nedlagt sykehjem.

[[Nesodden Kunstforening]] disponerer Galleri Vanntårnet på Tangenåsen. Foreningen arrangerer ulike medlemsaktiviteter og ca. 10 utstillinger i året i det særpregede lokalet.

=== Friluftsliv ===
Nesodden har fine friluftsområder både i skogen og ved sjøen. [[Turorientering]] er meget populært. Hvert år legger TurNIFsen<ref>[http://nesodden-orientering.org/ Nesodden Orientering] Besøkt 2017-09-04</ref> ut nye poster i Nesoddmarka. Nesodden har også et vel opparbeidet løypenett (med og uten lys), skytebane, flere fotballbaner (hvorav én med kunstgress) og [[Nesodden Tennisklubb|tennisbaner]], [[Nesodden Idrettsforening|fotballag]] (fra 2011 til 2013 i 2. divisjon), [[All-terrain vehicle|ATV]]-bane, [[trial]]-bane, badmingtonklubb, seilforening, samt skøytebaner om vinteren.
Det er også en mindre alpinbakke på Nesodden.

I skolenes idrettshaller trenes og konkurreres hver kveld i kampsport, ballsport og andre idretter.

=== Kjente nesoddinger ===
{{Utdypende artikkel|Liste over personer med tilknytning til Nesodden}}
Nesodden er ofte omtalt som kunstnerkommunen. Det synes som om andelen kunstnere av alle slag, musikere, malere, forfattere, skuespillere og andre scenekunstnere er betydelig høyere på halvøya enn i resten av landet.<ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/Dette-er-de-norske-bohem-kommunene-7058325.html Aftenposten: Dette er bohemkommunene]</ref><ref>[https://www.amta.no/kultur/nesodden/litteratur/stinn-brakke-pa-lansering-av-kunstnerkommunen/s/5-3-475425 Akershus Amtstidende (nov. 2018) Om lansering av boka "Kunstnerkommunen"]</ref> Andelen politikere, akademikere, offentlig ansatte og ledere i næringslivet som bor eller har bodd på Nesodden er også over normalen.

== Referanser ==
<references>
<ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref =  |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen |tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato =}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [http://nesodden.historielag.org Nesodden Historielag]

{{Akershus}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nesodden| ]]
[[Kategori:Steder avbildet på norske kommunevåpen]]