Redigerer Neolittisk tid

{{Steinalderen}}
'''Neolittisk tid''' eller ''neolitikum'', er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre [[steinalder]]. I den yngre steinalderen ble [[jordbruk]] og fast bosetning en del av menneskets liv. Befolkningsantallet økte og nye redskaper ble utviklet. Den omstruktureringen som skjedde på denne tiden hvor mennesket gikk gradvis over fra [[jegere og samlere|jeger- og samlersamfunnet]] til et samfunn hvor mennesket først og fremst forsørget seg gjennom jordbruk og husdyrhold kalles også for «[[den neolittiske revolusjonen]]» (Gordon Childe). Perioden avsluttes med at nye redskaper av [[metall]] ble utviklet, noe som innledet overgangen til [[bronsealderen]] eller for enkelte folkeslag, avhengig av den geografiske region, direkte inn i [[jernalderen]].

I moderne [[arkeologi]]sk forskning hvor fokuset på klimatiske variasjoner er mer framtredende enn det tidligere fokuset på kulturelle «typer» og «perioder», går et viktig skille i den aktuelle perioden mellom istiden [[pleistocen]] og varmeperioden [[holocen]], hvor jordbruket er den kulturelle hovedskillelinjen og [[yngre dryas]] er den ytre klimatiske. Begreper som ''[[mesolitikum]]'' om overgangsperioden mellom steinalderen ''(paleolitikum)'' og jordbruksalderen ''(neolitikum)'', samt annen «fininndeling» av tidsepokene ''(PPNA, PPNB)'', er omstridt i moderne arkeologi og fokuset på kulturelle «perioder» er i økende grad i ferd med å utgå fra faglitteraturen.

== Den neolittiske revolusjon ==
:''For en detaljert oversikt over overgangen til jordbruk i Midtøsten, se: [[Den fruktbare halvmåne]].

[[Fil:Néolithique 0001.jpg|thumb|left|En rekke neolittiske gjenstander, blant annet armbånd, økeshoder, meisler og redskaper for pussing.]] Før bondesteinalderen levde mennesket i en nomadetilværelse som samlere og jegere. Overgangen til bondesteinalderen er en av de mest betydningsfulle og omveltende forandringer i menneskehetens historie. Den [[Australia|australske]] [[arkeolog]]en [[Vere Gordon Childe]] kalte på [[1920-tallet]] denne overgangen for «den neolittiske revolusjonen». Det mest betydningsfulle endringen er at mennesket begynner å dyrke og foredle marken for nyttevekster. Med foredlingen av marken fulgte naturlig en mer bofast tilværelse, senere også domestisering (temming) av [[buskap]]. Dette skjedde flere steder i verden, tilsynelatende uavhengig av hverandre, og begynte for omtrent 12–10&nbsp;000 år siden og spredte seg deretter til resten av menneskeheten.

[[Fil:Orkney Skara Brae.jpg|thumb|De avdekkede etterlatenskapene ved [[Skara Brae]] i Skottland, Europas mest komplette neolittiske landsby.]][[Fil:Wheat field.jpg|thumb|Hvete.]]Neolittisk kultur begynte i [[Midtøsten]] eller i [[Levanten]] omkring 8500 f.Kr. hvor man har funnet [[arkeologi]]ske spor i [[Abu Hureyra]] i dagens [[Syria]] og [[Jeriko]] i dagens [[Israel]]. Den utviklet seg direkte fra [[Mesolitikum|den mesolittiske]] kulturen ([[epipaleolittiske]]) i regionen. Et annet navn for denne regionen  er ''[[Den fruktbare halvmåne]]''. Folkene i regionen var de første som greide å gjøre seg nytte av ville kornslag, noe som igjen utviklet seg til bondesamfunn. Klimatiske endringer var også en medvirkende faktor til at dette folket satset på jordbruk. I løpet av [[8500 f. Kr.|8500]]–[[8000 f. Kr.]] hadde bondesamfunn spredd seg over hele Midtøsten og videre derfra til [[Anatolia]] (dagens [[Tyrkia]]), [[Nord-Afrika]] og det nordlige [[Mesopotamia]].

Tidlig neolittisk jordbruk var begrenset til noen få kornsorter, både ville som domestiserte, blant annet [[rug]], [[enkorn hvete]], [[hirse]], [[bokhvete]] og [[spelt]] foruten å holde [[sau]]er og [[geit]]er som husdyr. I løpet av [[7000 f. Kr.]] inkluderte husdyrholdet også [[Ku|kyr]] og [[gris]]er og menneskene var enten i fast eller delvis fast bosetning, og de tok i bruk steintøy og [[keramikk]]. Ikke alle disse kulturelle elementene kom i samme orden: de tidligste bondesamfunnene i Midtøsten brukte ikke keramikk og i vestlige [[Europa]] er det uklart hvilke planter som ble dyrket i de tidligste bosetningene. I andre deler av verden som [[Afrika]], [[Sør-Asia]] og [[Sørøst-Asia]] førte uavhengig domestisering til egne regionale neolittiske kulturer som var annerledes enn de i Europa. 

{| class="wikitable"
|-
! Område !! Planter !! Dyr !! Tidsperiode
|-
| Sørvest-Asia || Rug, hvete, bygg, ert, oliven || Sau, geit || 8500 f.Kr.
|-
| Kina || Ris, hirse || Svin, silkeorm || 7500 f.Kr.
|-
| Mellom-Amerika || Mais, bønner, gresskar || Kalkun || 3500 f.Kr.
|-
| Andes || Poteter, maniok || Lama, marsvin || 3500 f.Kr.
|-
| Østlige Nord-Amerika || Solsikke, ørkenbær || - || 2500 f.Kr.
|-
| Sør for Sahara || Hirse, afrikansk ris || Perlehøne || 5000 f.Kr.
|-
| Vest-Afrika || Afrikansk yams, oljeplante || - || 3000 f.Kr.
|-
| Etiopia || Kaffe, teff || - || ukjent
|-
| Ny-Guinea || Sukkerrør, banan || - || 7000 f.Kr.
|}

Modellen over er satt opp etter [[Jan Brøgger|Jan Brøgger sr.]]<ref>Brøgger sr., Jan (2002): ''Epidemier. En natur- og kulturhistorie'', Damm. Side 75 ISBN 82-496-0076-2</ref> Dateringen kan ikke leses nøyaktig, men har et slingringsmonn på 200–500 år.

Ikke alle jordbrukssamfunn utviklet sivilisasjoner. Verken på [[Ny-Guinea]] eller i østlige [[Nord-Amerika]] førte jordbrukssamfunnet til statsdannelse. Om utviklingen førte til statsdannelse sør for [[Sahara]] blir fortsatt diskutert.

== Perioder ==
[[Fil:Fertile Crescent map.png|thumb|Området «Den fruktbare halvmåne».]]I Sørvest-Asia ([[Midtøsten]]) begynte kulturer som har blitt identifisert som neolittiske en tid etter [[9000 f.Kr.]] Tidlig utvikling skjedde i det fruktbare halvmåne-området, det vil si ''Den før-keramiske neolittiske første epoke'' og ''Den før-keramiske neolittiske andre epoke'', og derfra spredde den seg både østover og vestover. Neolittiske kulturer er også identifisert i sørøstlige [[Anatolia]] og i nordlige [[Mesopotamia]] en gang rundt [[8000 f.Kr.]]

=== Neolittisk 1: Den før-keramiske første epoke ===
Den første epoken begynte i Midtøsten med [[Jeriko]] og [[Jerf el Ahmar]], og i Anatolia med [[Cayönü Tepesi]] og [[Nevali Cori]] – mellom [[8500 f.Kr.|8500]] og [[8000 f.Kr.]] Datoen kan ikke bli fastslått med fullstendig sikkerhet ettersom [[Karbondatering|karbondateringen]] som er blitt gjort av [[British Museum]] ([[England]]) og laboratorier i [[Philadelphia]] ([[USA]]) har en del avvikende resultater.

I de før-neolittiske kulturene kunne kornslag bli høstet og kanskje ble det også sådd. Rug, hvete og bygg ble høstet vill og malt til [[mel]]. I Midtøsten var jakt på [[gaselle]] viktig i en rekke funnsteder. Det som kan kalles for ekte jordbruk begynte derimot  først i den neolittiske epoken. Hvete og andre kornslag ble da kultivert og domestisert, og husdyr ble gjetet og domestisert gjennom [[avl]]. Bosetningen ble mer permanent med sirkelrunde hus med et rom, eller rektangulære, større hus i [[Anatolia]]. Disse husene ble for første gang bygd av [[murstein]] laget av (ubrent) [[leire]]. Husbonden hadde et hus mens hans hustruer og barn bodde i nærliggende hus. Bosetningen kunne bli beskyttet mot flom av en mur bygget av stein og kanskje også et steintårn (som i Jeriko). Murene beskyttet mot [[flom]] og holdt dessuten dyrene samlet, kanskje hadde de også en forsvarskarakter. 

I denne perioden ble korn og andre matvarer lagret kommunalt i felles kornbinger i sentrum av bosettingene.

=== Neolittisk 2: Den før-keramiske andre epoke ===
Den andre epoken begynner en gang mellom [[7500 f.Kr.|7500]] og [[7000 f.Kr.]], også i Midtøsten. Typiske byer fra denne perioden er [[Catal Höyük]] og [[Ain Ghazal]]. Heller ikke her kan karbondateringen gi oss et nøyaktig resultat ved at det er, som nevnt overfor, ulike resultater i de to laboratoriene. I denne perioden snakker vi om uomtvistelig jordbruk, med dyrking av korn og husdyrhold med innslag av [[geit]], etterhvert også [[sau]].

I bosetningene bygget man nå nesten utelukkende rektangulære mursteinshus hvor familiene levde sammen i ett eller flere rom. Nå ble korn og andre matvarer ikke lengre lagret i kommunale fellesanlegg, men privat i hver enkelt bolighus. Arkeologiske utgravninger av graver har antydet en [[forfedrekult]] der folk konserverte de dødes hodeskaller ved å dekke dem med leire for å gi kunstige ansiktstrekk. Skjell ble plassert i øyenhulene, som i [[Jeriko]] (Israel) og Ain Ghazal (Jordan). De øvrige likrestene ble begravd under og mellom husene, eller utenfor bosettingen.

=== Neolittisk 3: Den keramiske epoke ===
[[Fil:Néolithique 0008.jpg|thumb|250px|Antropomorfisk neolittisk kunstgjenstand.]]Den keramiske epoken i den neolittiske tiden begynte en gang mellom [[6000 f.Kr.|6000]] og [[5500 f.Kr.]] i den fruktbare halvmånen. På denne tiden hadde særpregede kulturer utviklet seg i [[Tyrkia]], Syria, det nordlige [[Mesopotamia]] og det sørlige Mesopotamia med [[keramikk]] og leirvarer av ulike typer.

En overgangsepoke med bruk av kobber begynte rundt [[4500 f.Kr.]] etterfulgt av [[bronsealderen]] rundt [[3500 f.Kr.]] som erstattet den neolittiske kulturen.

I det sørlige Mesopotamia gjør lite nedbør det nødvendig å utvikle [[irrigasjon]] (kunstig vanning). Det samme skjer i det før-dynastiske [[Egypt]], her ble det utviklet etter 8000 f.Kr. To kulturer utvikler, en i en region i den øvre delen av [[Nilen]] og en i den nedre delen.

I det sørøstlige [[Europa]] oppstår jordbrukskulturer for første gang rundt 7000 f.Kr. og i det midtre Europa rundt 5500 f.Kr. Ved en kombinasjon av kulturell spredning og migrasjon av folk sprer den neolittiske kulturen seg mot vest og nordvest og når det nordvestlige Europa en gang rundt [[4500 f.Kr.]].

Den eldste neolittiske stedene i [[Sør-Asia]] er [[Mehrgarh]] i [[Balutsjistan]] og på det iranske platået mellom [[Iran]], [[Pakistan]] og [[Afghanistan]]. I [[Øst-Asia]] er det tidligste stedet i [[Pengtoushan-kulturen]] i [[Kina]] ved [[7500 f.Kr.]] til [[6100 f.Kr.]] og [[Peiligang-kulturen]] i Kina en gang rundt [[7000 f.Kr.]] til [[5000 f.Kr.]]

I [[Mesoamerika]] oppstår tilsvarende endringer en gang rundt [[4500 f.Kr.]]

== Neolittisk religion ==
Neolittisk kultur (8000-3000 f.Kr) kjennetegnes av faste bosetninger, jordbruk og husdyrhold. Ni neolittiske kulturområder er kjent: I det nordvestlige Europa, i det sørøstlige Europa, i [[Lilleasia]], [[Malaya]], [[Japan]], Nord-Kina, [[Nord-Afrika]], [[Nildalen]] og [[Mellom-Amerika]]. Disse kulturene hadde fokus på religiøse sentre som [[Lepenski Vir]] i [[Donau]]-området (7000-6500 f.Kr) og [[Catal Höyük]] i [[Anatolia]] (6300-5400 f.Kr). Man var opptatt av det hellige i naturen, [[årstid]]enes gang og [[modergudinne]]r. Dertil [[forfedrekult]], fruktbarhetsriter, begravelsesseremonier, husguder, [[megalittisk monument|megalittiske monument]]er, [[helleristning]]er og [[keramikk]]. Det var et tett forhold mellom menneskene, den verden de forsøkte å finne seg til rette i, og de overnaturlige maktene de mente fantes hos begge. Dette livssynet ligger nært opp til det man fant hos [[Nord-Amerika]]s [[indianer]]e.<ref>Mark Vernon: ''Chambers dictionary of beliefs and religions'', London 2009, ISBN 978-0550-10344-4</ref>

== Neolittisk tid i Norden ==
[[Fil:Funnelbeaker2.JPG|thumb|right|Traktbeger funnet i [[Blekinge]] i Sverige.]]I [[Norden]] kalles tiden fra en gang rundt 4000 f.Kr. til ca. 1800 f.Kr. for neolitikum. Deretter følger bronsealderen. I den neolittiske tiden begynte man i Norden å så og høste korn, og jordbruket bredte seg gradvis, ved siden av jakt, fiske og innsamling av vekster, egg, fjær og annet. [[Traktbegerkulturen]], [[Gropkeramiske kulturen|den gropkeramiske kulturen]], [[stridsøkskulturen]] og den sene neolittiske kulturen er viktige begrep for forståelsen av steinalderen i Norden, selv om disse begrepene fortsatt diskuteres den dag i dag.

Den neolittiske tiden er også den tid hvor de første megalittiske monumentene opptrer i Norden i form av megalittgraver, først og fremst i [[Sverige]] og [[Danmark]], og svært sporadisk i [[Norge]]. De eldste megalittanleggene finnes langs kysten av Sverige, og noe senere bygges det også [[ganggrav]]er og [[hellekiste]]r i innlandet.

Den neolittiske tiden i Norden deles ofte inn i tre deler:
* Den tidlige neolittiske tiden ca. 3950 f.Kr.&ndash;3300 f.Kr.
* Den midterste neolittiske tiden ca. 3300 f.Kr.&ndash;2350 f.Kr.
* Den sene neolittiske tiden ca. 2350 f.Kr.&ndash;1800 f.Kr.

== Sosial organisering ==
[[Hierarki]]ske strukturer er assosiert med bronsealderen, men det er få [[vitenskap]]elige funn som tyder på at samfunnsmessig lagdeling ble utviklet allerede i den neolittiske tiden. Familier og husholdninger var fortsatt i stor grad økonomisk uavhengige. 

Utgravninger i [[Sentral-Europa]] har derimot avslørt at den tidlige neolittiske [[båndkeramiske kultur]]en bygde store konstruksjoner av sirkulære grøfter mellom 4800 f.Kr. og 4600 f.Kr. Disse strukturene, og senere tilsvarende neolittiske byggverk som gravhauger og sirkulære innhegninger i reisverk eller stein, krevde betydelig tid og arbeidskraft. Det kan tyde på at innflytelsesrike individer var i stand til organisere og rettlede menneskelig arbeidskraft. Det er også gode bevis på befestede bosetninger langs [[Rhinen]] foruten konflikter mellom neolittiske grupper på [[De britiske øyer]].

Kontroll av arbeid og konflikter mellom grupper er karakteristisk for stamme-grupper, ledet av en [[Karisma|karismatisk]] enkeltperson, det være en «stor mann», proto-høvding eller en [[Matriarkat|matriark]]. Denne sosiale og politiske posisjonen ble senere utviklet til høvdingdømmene i den tidlige europeiske bronsealderen. I Amerika var det flere folkeslag som [[irokesere]], [[pueblo-folket]], og [[mayakulturen]] som var alle steinaldersamfunn som hadde utviklet komplekse sosiale og politiske systemer.

== Neolittisk teknologi ==
[[Fil:Catal Hüyük Restoration B.jpg|thumb|250px|right|Et restaurert interiør av typisk hus i Çatal Höyük.]]Neolittiske folk var dyktige bønder som utviklet en rekke redskaper nødvendig for å stelle, høste og avle som [[sigd]]er og [[kvernstein]]er, og for matproduksjonen ble det utviklet ulike keramiske varer. De utviklet også en rekke andre typer steinredskaper og ornamenter som pilspisser, perler, og små statuer som forestilte menneskelignende figurer. 

I Midtøsten, Anatolia, Syria, nordlige Mesopotamia og i Sentral-Asia ble det framstilt murstein av leire for å bygge hus og landsbyer. I [[Çatal Höyük]] i dagens [[Tyrkia]] ble husene dekket med murpuss og malt med detaljerte bilder av mennesker og dyr. I Europa ble langhus bygget opp av [[kvistflettverk]] og leire og jord. Forseggjorte gravhauger for de døde ble også bygget. Disse gravhaugene er spesielt mange av i [[Irland]] hvor det fortsatt eksisterer flere tusen den dag i dag. De neolittiske folkene på De britiske øyer bygde lange gravhauger og kammergraver, flintminer og andre monumenter. Det var også viktig å kunne bevare matvarer for trangere tider eller for å kunne handle med dem, og det ble utviklet lufttette krukker og utvunnet [[salt]] som bevaringsmiddel.

== Forklaringsmodeller ==
En forklaringsmodell for den neolittiske kulturen er at det for omtrent 12 000 år siden ble mangel på [[vann]] i kuldeperioden yngre dryas. [[Nomader|Nomadiske]] folkeslag ble tvunget til å utvikle nye metoder for å skaffe seg mat. Klimaendringer gjorde at menneskeheten ble tvunget til å arbeide hardere og forflytte seg over stadig større områder for å skaffe seg mat. I løpet av flere tusen år tilpasset de nomadiske folkeslagene seg til de endrete omgivelsene. Jegere og samlere begynte å bli værende der de hadde nok tilgang på vann og begynte der å høste ville frø og høste eller foredle de plantevekster som de kunne nyttegjøre i nærheten av boplassen. [[Abu Hureyra]] gir bakgrunn for denne forklaringsmodellen, hvor systematisk konsum av [[rug]] oppstod nettopp ved inngangen til yngre dryas omkring 9.600 f.Kr.

I jegersamfunnet var mannen dominerende mens sankingen ble besørget av kvinnene. Antagelig var det kvinnene som satte i gang den neolittiske revolusjonen. Det var antagelig de som oppdaget at de kunne få de viktigste vekstene som de sanket inn til å trives bedre ved å sørge for vannforskyning og rydde for andre uspiselige vekster. Kvinnene i bosetningen var antagelig i slekt, men om kvinnenes viktige rolle i denne perioden førte til at arv gikk i kvinneledd er uvisst.

== Konsekvenser ==
Når foredlingen var kommet i gang ble de ville vekstenes [[Genetisk variasjon|genetiske egenskaper]] endret. Det betydde at de fikk høyere næringsinnhold. De første plantevekstene som ble domestiserte på dette viset var ulike typer [[hvete]]. Vekster som hadde uønskete egenskaper som ubehagelig smak eller små frø klarte seg dårligere i den nye situasjonen hvor menneskene i høy grad påvirket vekstenes forutsetninger.

Når de første bøndene hadde behersket teknikken for å få god grøde fikk de et overskudd som måtte lagres. Det nomadiske livet hadde tidligere gjort at det var vanskelig å lagre mat. Kombinasjonen av bofast livsstil og høsting betydde at man kunne planlegge året med forutsetninger for det neste. Det ble derfor mulig å spesialisere seg i enkelte yrkesgrupper. Istedenfor at det enkelte menneske måtte beherske litt av alt kunne det nå spesialisere og dyktiggjøre seg i bestemte gjøremål. Det førte igjen til ytterligere utvikling i avansert teknikk.

Jordbruket krevde bofast livsstil og ga tilgang til mer mat per enhet. Det betydde at menneskene kunne leve i større grupper enn tidligere. Den neolittiske kulturen var også mer arbeidsintensiv og betydde trolig at hver familie måtte få flere barn, noe som også bidro til befolkningsveksten. De større og tettere samfunnene stimulerte i sin tur til utvikling av nye maktstrukturer. Matoverskuddet betydde at en høvding kunne bli forsørget av den øvrige befolkningen. Senere ga domestiserte dyr tilgang til nye tekstilmaterialer og transportmetoder.

[[Fil:Poney p1140325.jpg|thumb|Husdyrhold førte til bedret levevilkår, men utsatte også mennesket for nye sykdommer. Hesten var blant dyr som ga flest sykdommer.]]En negativ konsekvens av den neolittiske kulturens bosetningsmønster var at kosten ble mer ensidig og en rekke nye sykdommer, blant annet [[karies]], opptrer for første gang hos mennesker. Den tette nærheten til dyr har også gitt en rekke smittsomme sykdommer til menneskeheten som den tidligere var ukjent med.

Listen over sykdommer som mennesket har fått fra husdyr, medregnet også uønskede rotter og mus, er ifølge den [[USA|amerikanske]] epidemiforskeren [[William Hardy McNeill]]<ref>McNeill, W.H.(1976): ''Plagues and People''. New York: Anchor Press/Doubleday</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Dyresort !! Antall 
|-
| Fugler || 26
|-
| Rotter og mus || 32
|-
| Hest || 35
|-
| Svin || 42
|-
| Sau og geit || 46
|-
| Kveg || 50
|-
| Hund || 65
|}

De sykdommene som man antar har angrepet mennesket via artshopping, basert på [[McNeills balanseteori]], er:

{| class="wikitable"
|-
! Sykdom !! Opprinnelsesart 
|-
| Meslinger || Kveg
|-
| Tuberkulose || Kveg
|-
| Kopper || Kveg
|-
| Influensa || Svin og ender
|-
| Kikhoste || Svin og hund
|-
| Malaria || Fugler
|}

Til tross for sikrere og stort sett forutsigbar mattilgang, høyere fødselsrate, innovasjon og samfunnsorganisering, var ulempen med jordbrukssamfunnet smittsomme sykdommer og mangelsykdommer. Paradokset er at tiden og arbeidsinnsatsen for å skaffe seg mat økte. Selv om matproduksjonen økte, sank til dels matens kvalitet i forhold til jegersamfunnets og derfor også den enkeltes livskvalitet. Studier av primitive samfunn i våre dager, blant annet ved sosialantropologen [[Marshall Sahlins]]<ref>Sahlins, Marshall (1974): ''Stone Age Economics''. New York, Aldine de Gruyter</ref>, har vist at jeger- og samlersamfunn slet mindre for føden enn jordbrukssamfunn, selv jordbrukssamfunn langt opp i moderne tid.

== Se også ==
* [[Steinalderen i Norge]]
* [[Megalittisk monument]]
* [[Den neolittiske revolusjonen]]
* [[Forhistorisk religion|Neolittisk religion]]
* [[Ötzi|Ötzi ismannen]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Peter Bellwood (2004): ''First Farmers: The Origins of Agricultural Societies.'' Blackwell Publishers. ISBN 0-631-20566-7
* [[Arnvid Lillehammer|Lillehammer, Arnvid]]: ''Fra jeger til bonde inntil 800 e.Kr.'' [[Aschehougs norgeshistorie]] bd.1. Rikt illustrert om Norges forhistorie av fremtredende arkeolog ISBN 82-03-22014-2
* [[Randi Håland|Håland, Randi]] og [[Gunnar Håland|Håland, Gunnar]]: ''I begynnelsen – fra de første mennesker til de første sivilisasjoner''  [[Aschehougs Verdenshistorie]] bd.1. &nbsp; En av de første norskspråklige verdenshistoriefremstillinger skrevet fra et sosialantropologisk perspektiv istedenfor et tradisjonelt arkeologisk. ISBN 82-03-10585-8
* Scarre, Chris (2005)| ''The Human Past'', Hudson&Thames, London 2005.
* Pedersen, Hilthart (2008): ''Die jüngere Steinzeit auf Bornholm'', München & Ravensburg 2008. ISBN 978-3638945592

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20080430200956/http://worldmuseumofman.org/neolithic1.htm Neolithic Stone Tools and Artifacts – World Museum of Man]
* [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4757861.stm Brutal lives of Stone Age Britons]
* [http://www.omniglot.com/writing/vinca.htm Vincha Neolithic Script]
* [http://www.norgeshistorie.no/yngre-steinalder/ Yngre steinalder], om yngre steinalder i Norge, hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Portal|Arkeologi|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske perioder]]
[[Kategori:steinalderen]]