Redigerer Nemrut (fjell)

[[Fil:Worshipping Nemrut.jpg|thumb|Den pyramideliggende toppen av fjellet Nemrut.]]
[[Fil:Mount Nemrut.jpg|thumb|Statuer av guder og konger, og pyramidelignende gravhelligdom for kong Antiochos som strekker seg opp bak, reist ved toppen av fjellet Nemrut.]]
'''Nemrut''' ([[tyrkisk]]: ''Nemrut Dağı''; [[armensk]]: Նեմրութ լեռ) er et 2 134 meter høyt fjell i provinsen [[Adıyaman (provins)|Adiyaman]] i sørøstlige [[Tyrkia]]. Det er plassert på [[UNESCO]]s liste for [[verdensarven]]. Det er kjent for at ved toppen finnes det flere statuer fra [[antikken]] som ble oppført av kong [[Antiochos I av Kommagene|Antiochos]] av [[Kommagene]] på 100-tallet f.Kr. rundt det som man antar er en kongelig grav. Nemrut er også navnet på et annet fjell i Tyrkia, se [[Nemrut (vulkan)|Nemrut i Bitlis]].

== Lokalisering og beskrivelse ==
Fjellet ligger 40&nbsp;km nord for [[Kahta]] i nærheten av byen [[Adıyaman]]. I 62 f.Kr. bygde kong [[Antiochos I av Kommagene]] på fjelltoppen en gravhelligdom flankert av en rekke store statuer på rundt 8 til 9 meter høye.<ref name="Chahin">Chahin, Mark (2001): ''The Kingdom of Armenia'', Routledge, ISBN 0-7007-1452-9, s. 190-191</ref> De representerer ham selv, to [[løve]]r, to [[ørn]]er og ulike [[Oldtidens Hellas|greske]], [[Oldtidens kongedømme Armenia|armenske]] og [[Persia|iranske]] guder, slike som [[Herakles]]-[[Vahagn]], [[Zevs]]-[[Aramazd]] eller Oromasdes (assosiert med den iranske guden [[Ahura Mazda]]), [[Tyche]] og [[Apollon]]-[[Mithras-kulten|Mithras]]. Disse statuene var en gang anbrakt med navnene til hver gud innskrevet på dem. Hodene til statuene har ved et tidsrom blitt fjernet fra resten og ligger nå spredt utover området.<ref>Downey, Susan B.; Sanders, Donald B. (1997): «Nemrud Dagi: the Hierothesion of Antiochus I of Commagene» i: ''Bulletin of the American Schools of Oriental Research'' (307): 94–95. DOI:[http://dx.doi.org/10.2307%2F1357708 10.2307/1357708]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/1357708 1357708].</ref>

Mønsteret i ødeleggelsen av hodene, merkbart særlig nesene, antyder at de ble bevisst ødelagt, antagelig grunnet overbevisning om [[ikonoklasme]]. Statuene har ikke blitt restaurert til deres opprinnelige posisjoner. Stedet har også steinplater med figurer i relieff på seg som man antar en gang utgjorde en store frise. Disse steinplatene viser forfedrene til Antiochos som omfatter både grekere og persere.

De samme statuene og forfedrene funnet stedet kan også bli funnet i gravhaugen på stedet som 49 meter høy og 152 meter høy i diameter. Statuene synes å ha ansiktstrekk i gresk stil, men persiske klær og hårfrisyrer.

Det vestlige området har en store steinplate med en løve som viser et arrangement med stjerner og planetene [[Jupiter]], [[Merkur]] og [[Mars (planet)|Mars]] for 7. juli 62 f.Kr. Det kan være en indikasjon på når konstruksjonen for dette monumentet ble påbegynt. Den østlige delen er godt bevart og består av flere lag med fjell og en sti som følger fjellets sokkel, beviselig en gangveg med mur som knyttet de østlige og vestlige terrassene sammen. Mulig bruk av dette stedet er antatt å ha vært for religiøse seremonier grunnet det [[astronomi]]ske og religiøse vesen til monumentet.

Arrangementet av slike statuer er kjent ved begrepet ''hierothesion''. Tilsvarende opplegg har blitt funnet i [[Arsameia ved Nymphaios]] ved hierothesion for far til Antiochos, [[Mithridates I av Kommagene]].<ref name="Chahin"/>

== Antikkens historie ==
[[Fil:Turkey nemrut dagi 2.jpg|thumb|Hodet til [[Mithras-kulten|Mithras]].]]
Da det [[Hellenismen|hellenistiske]] [[Selevkideriket]] ble beseiret av [[Romerriket|romerne]] i 189 f.Kr. i [[slaget ved Magnesia]] begynte deres rike å falle fra hverandre og nye kongedømmer etablerte seg av lokale høvdinger. [[Kommagene]] var et av de lokale rikene som oppsto fra det tidligere Selevkideriket, og utgjorde et kongedømme mellom [[Taurusfjellene]] og elven [[Eufrat]]. Innenfor dette området var det et mangfold av kulturer som etterlot dets hersker fra 62 til 38 f.Kr., Antiochos, til gjennomføre et særskilt dynastisk-religiøst program som omfattet ikke bare greske og persiske guddommer, men også Antiochos og hans familie. Dette religiøse programmet var muligens et forsøk på å forene sitt [[Etnisitet|multietniske]] kongedømme og sikre sin slekt kongelig autoritet.<ref name="siliotti217">[[Alberto Siliotti|Siliotti, Alberto]] (2006): ''Hidden Treasures of Antiquity'', Vercelli: VMB, ISBN 88-540-0497-9. s. 217</ref>

Antiochos støttet kulten som fremmet lykke og frelse.<ref name=siliotti218>Siliotti (2006), s. 218</ref> Mange av monumentene på fjellet Nemrud er [[ruiner]] av Kommagenes kongelige kult. Det viktigste området for kulten var Antiochus' grav som var dekorert av enorme statuer av [[kalkstein]]. Selv kom kongekulten ikke varte lenge etter Antiochus, fikk flere av hans etterkommere bygget deres egne graver på Nemrud.<ref name=siliotti220>Siliotti (2006), s. 220</ref> Rundt halve året er fjelltoppen dekket av snø, noe som også har bidratt til statuene og monumentets forfall.<ref name=siliotti217/>

== Moderne historie ==
Stedet ble utgravd i [[1881]] av Karl Sester, en [[Tyskland|tysk]] [[ingeniør]] som egentlig bygde transportruter for [[det osmanske rike]]. Siden har [[Tyrkia|tyrkisk]], [[USA|amerikanske]] og tyske arkeologer gjort mer faglig korrekte utgravninger, særlig ved [[Friedrich Karl Dörner]] og den amerikanske [[American Schools of Oriental Research]], ledet av Theresa Goell i [[1953]]. Påfølgende utgravninger har ikke avslørt Antiochus' grav. Den er uansett antatt å være stedet for hans gravleggelse. Statuene, som alle er blitt halshugd, har ikke blitt restaurert slik de en gang var.

I [[1987]] ble helligdommen erklært som kulturarv i [[UNESCO]]s liste over [[Verdensarven|verdens kulturarv]]. Regionen ble erklært en nasjonal park i [[1988]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Dörner, Friedrich Karl (1987): ''Der Thron der Götter auf dem Nemrud Dag. Kommagene – das große archäologische Abenteuer in der östlichen Türkei''. 3. Auflage. Lübbe, Bergisch Gladbach, ISBN 3-7857-0277-9.
* ''Nemrud Dağ. Neue Methoden der Archäologie'' (Begleitheft zur Sonderausstellung „Nemrud Dağ – Neue Methoden der Archäologie“ des Westfälischen Museums für Archäologie und des Westfälischen Museumsamtes, Münster). Westfälisches Museum für Archäologie Münster 1991, ISBN 3-927204-09-9.
* Donald H. Sanders (1996): ''Nemrud Daği. The hierothesion of Antiochus I of Commagene. Results of the American excavations dir. by Theresa B. Goell''. Eisenbrauns, Winona Lake, Ind, ISBN 1-57506-015-9.
* Waldmann, Helmut (1996): ''Aufsätze zu Religionsgeschichte und Theologie.'' Kapitel XIV ''Der Nemrud Dağ, seine Terrassen und das indische Somaopfer.'' Verlag der Tübinger Gesellschaft, Tübingen, S. 142–163 [http://w210.ub.uni-tuebingen.de/volltexte/2002/505/pdf/Rel_complete.pdf Als PDF]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{coord|37|58|54|N|38|44|28|E|region:TR_type:mountain|display=title}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjell i Tyrkia]]
[[Kategori:Verdensarven i Tyrkia]]
[[Kategori:Fjell over 2000 meter]]
[[Kategori:Adıyaman (provins)]]