Redigerer Nekropolis

{{se også|Nekropolis (bok)}} 
[[Fil:Alexandria, Shuqafa Chapel.jpg|thumb|Inngang til kapell i [[katakombene ved Kom El Shoqafa]], Alexandria, Egypt. Ett av de tre etasjene i nekropolis fra gresk-romersk tid, 100-tallet e.Kr.]]
'''Nekropolis''' ([[gresk]] «de dødes by» ''nekros'', «død», og ''polis'', «by»)<ref name="etymoline"> [http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=necropolis «necropolis (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> er en betegnelse på et større gravsted nær [[Antikken|antikke]] steder eller byer. Begrepet er fra [[senlatin]], opptatt fra [[gresk]]e νεκρόπολις, ''nekropolis'', som refererte til et særskilt gravsted i nærheten av byen [[Alexandria]], [[katakombene ved Kom El Shoqafa]].<ref name="etymoline"/>

Begrepet innebærer et særskilt gravsted en avstand fra en by i motsetningen til graver innenfor en by, noe som var vanlig på ulike steder og ulike perioder i historien. De er forskjellige fra gravfelt som ikke har levninger over bakken. Nekropolis kan også henvise til samlinger av graver under bakken i [[katakombe]]r, innhogd i fjellet med egne avlukker for mumiene. Mens begrepet vanligvis er forbeholdt antikke steder, har det også blitt benyttet for en del moderne kirkegårder som [[Glasgow Necropolis]].

== Historie ==
[[Fil:Flickr - Gaspa - Giza, mastabe e piramide di Chefren.jpg|thumb|[[Mastaba]]er på [[Giza nekropolis]] med [[Khafrepyramiden]] i bakgrunnen.]]
[[Giza nekropolis]] i [[oldtidens Egypt]] er et av de eldste og antagelig det mest velkjente i verden ettersom [[Pyramidekomplekset ved Giza]] var inkludert i [[Verdens syv underverker]] i antikken. I tillegg til pyramidene som var reservert som gravsed for faraoene, inkluderte de egyptiske nekropolis [[mastaba]]er («evighetens hus») som var begravelsesmonumenter bestemt for de eldste kongene av landet.<ref> [http://www.collinsdictionary.com/dictionary/english/mastaba?showCookiePolicy=true «Mastaba: definition»], Collins Dictionary</ref> Senere da det ble tradisjon at kongene (farao) å bli gravlagt i pyramider, ble mastabaen den foretrukne graven for å begrave kongens nærmeste [[hoff]], [[vesir]]en og de øverste [[embetsmann|embetsmenn]]. Det er særskilt tydelig på [[Gizaplatået]] hvor det ble reist hundrevis av mastabagraver ved siden av pyramidene.<ref> Reisner, George A. (1934): [http://www.gizapyramids.org/pdf_library/reisner_mel_maspero1934.pdf ''The History of the Egyptian Mastaba''] {{Wayback|url=http://www.gizapyramids.org/pdf_library/reisner_mel_maspero1934.pdf |date=20151211051533 }} (PDF), Le Caire Imprimerie De L’institut Francais D’archéologie Orientale</ref><ref> [http://www.osirisnet.net/mastabas/qar-guiza/e_qar-guiza_01.htm «The mastaba of Meryre-Nefer»], ''Osirisnet''</ref>

[[Naqsh-e Rustam]] er persisk nekropolis fra oldtiden, lokalisert rundt 12 km nordvest for [[Persepolis]] i hva som i dag er provinsen [[Fars]] i [[Iran]]. Det eldste relieffet er datert til rundt 1000 f.Kr. Selv om den er hardt ødelagt gir den et  svak bilde av en mann med et uvanlig hodekledning og er antatt å være av [[elam]]ittisk opprinnelse, et oldtidsrike øst for [[Sumer]] og [[Akkad]]. Billedframstillingen er en del av et større bilde, hvor det meste av det ble fjernet på ordre av [[Bahram II av Persia]] på midten av [[200-tallet]] e.Kr. Fire graver som tilhørte [[Akamenide-dynastiet|akamenidekongene]] er hogd ut av fjellet i en betydelig høyde over bakken. Graven er lokalt kjent som «persiske kors» etter formen på fasaden av gravene. Senere la [[Sasanideriket|sasanidekongene]] til en rekke relieffer hogd ut over gravene.<ref> [http://landofaryan.atspace.com/rostam.htm «Naghsh-e-Rostam»], ''Marvdasht''</ref><ref>Lendering, Jona (2009): [http://www.livius.org/na-nd/naqsh-i-rustam/naqsh-i-rustam.html «Naqsh-i Rustam»], ''Livius.org''</ref>

[[Fil:Naghsh-e rostam, Irán, 2016-09-24, DD 20-24 PAN.jpg|800px|center|Nekropolisen Naqsh-e Rustam. Rekkefølgen på gravene fra venstre: [[Dareios II av Persia| Dareios II]], [[Artaxerxes I av Persia|Artaxerxes I]], [[Dareios I]] og [[Xerxes I]].]]

I [[Mykensk kultur|mykensk tid]], bronsealderperioden som er datert før [[antikkens Hellas]], kunne graver bli utført på innsiden av byen. Eksempelvis ble de kongelige gravene i [[Mykene]] på [[Peloponnes]] lokalisert i et eget område innenfor bymurene. Dette endret seg i løpet av den antikke greske perioden da nekropolis vanligvis på lagt på linje med veiene utenfor byen. Det eksisterte til en viss grad variasjoner innenfor den antikke gresek verden. Sparta, som klynget seg til arkaiske tradisjoner lengre enn andre greske bystater, var kjent for å fortsette praksisen med graver innenfor byen.<ref>  Erasmo, Mario (2012): [https://books.google.com/books?id=cE2FMOJqkoYC&pg=PA74 ''Death: Antiquity and Its Legacy''], London: I.B. Tauris, ISBN 9781848855571, s. 74</ref>

[[Fil:Banditaccia (Cerveteri)DSCF6681.jpg|thumb|[[Gravhaug]] er plassert langs en gate i Banditaccia nekropolis i [[Cerveteri]].]]
[[Fil:British Museum Etruscan 8-2.jpg|thumb|Etruskisk sarkofag med malt keramisk figur på lokket.]]
[[Etruskerne]], et oldtidsfolk i sentrale [[Italia]] før [[Romerriket|romerne]], tok konseptet med «de dødes by» helt bokstavelig. Den typiske graven i nekropolisen Banditaccia ved [[Cerveteri]] i nordlige [[Latium]] består av en gravhaug som dekker en eller flere underjordiske graver som er hogd ut av fjellet. Disse gravene består av tallrike kamre og var omfattende dekorert som etruskernes samtidige bolighus. Arrangementet i [[gravhaug]]en var et rutenett med gater ga den en framtoning tilsvarende byene til de levende.<ref> Gardner, Helen; Kleiner, Fred S. (2010): [https://books.google.com/books?id=IJrN8rDirxkC&pg=PA148 ''Gardner's Art Through the Ages: The Western Perspective''], Boston, MA: Cengage Learning, ISBN 9780495573555, s. 148</ref> Kunsthistorikeren Nigel Spivey mener at betegnelsen gravlund er utilstrekkelig og argumenterer at betegnelsen nekropolis kan rettferdiggjøres for slike sofistikerte gravsteder.<ref> Worpole, Ken (2003): [https://books.google.com/books?id=ozSdJr7H6sYC&pg=PA79 ''Last Landscapes: The Architecture of the Cemetery in the West''], London: Reaktion Books, ISBN 9781861891617, s. 79–84</ref><ref> Spivey, Nigel; Squire, Michael (2004): [https://books.google.com/books?id=uNKEFjcYc-0C&pg=PA17 ''Panorama of the Classical World''], London: Thames & Hudson Ltd., ISBN 9781606060568, s. 17.</ref> Etruskiske nekropliser var vanligvis lokalisert på bakketopper eller i skråningen av bakker.<ref>Erasmo, Mario (2012): [https://books.google.com/books?id=cE2FMOJqkoYC&pg=PA76 ''Death: Antiquity and Its Legacy''], London: I.B. Tauris, ISBN 9781848855571, s. 76–77.</ref>

I [[antikkens Roma]] begravde familier sine slektninger i sine egne hjem grunnet den romerske praksisen med [[Forfedrekult|forfedredyrkelse]]. [[Tolvtavleloven]] (latin: lex duodecim tabularum) i 449 f.Kr. forbød dette og gravlegge innenfor bymurer, noe som nødvendiggjorde at romerne tilpasset seg praksisen med å gravlegge sine døde i nekropoliser.<ref>Kyle, Donald G. (1998): [https://books.google.com/books?id=F2DkmT79JeMC&pg=PA145 ''Spectacles of Death in Ancient Rome''], London: Routledge, ISBN 9781134862719, s. 145. </ref>

Glasgow Necropolis er en viktoriansk gravlund i [[Glasgow]] i Skottland. Den ligger på en lav, men framstående høyde øst for Glasgowkatedralen (Sankt Mungos katedral). Femti tusen er har blitt gravlagt her, men typisk for perioden er at kun en liten prosentandel er navngitt på monumenter og ikke alle graver har en steinmarkering. Rundt 3 500 monumenter finnes her. Gravstedet ble offisielt åpnet i april 1832.<ref>''Glasgow Necropolis Heritage Trail'', Glasgow City Council </ref> Stedet ble beskrevet av arkitekthistorikeren [[James Stevens Curl]] som «bokstavelig en by av døde.» Innfødt i Glasgow, skuespilleren [[Billy Connolly]] har uttalt at «Glasgow er litt som [[Nashville]], [[Tennessee]]: den bryr seg ikke mye om de levende, men tar seg virkelig godt av de døde.»<ref>''Billy Connolly's World Tour of Scotland'' (1994) </ref>

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
* [[Kongenes dal]]

== Eksterne lenker ==
* {{commonscat|Necropolis}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikken]]
[[Kategori:Gravlunder]]
[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]