Redigerer Nekromantiker

[[Fil:Witch of Endor. Dore 1866.jpg|right|thumb|I [[religion]] og [[folketro]] kan en nekromantiker påkalle [[ånd]]ene til de døde og [[spådomskunst|spå]] ved å ta del i deres kunnskap om [[framtid]]a. Bildet viser [[Spåkvinnen fra En-Dor]], den mest kjente dødemaneren i ''[[Bibelen]]'', som henter fram [[gjenferd]]et av [[Samuel (bibelsk person)|profeten Samuel]] på befaling av [[israelittene]]s  [[Saul|kong Saul]]. Kongen blir slått ut da Samuel forteller at Gud vil straffe folket hardt fordi de ikke drepte fienden.<ref name="1 Sam 28">[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=1+Sam+28&type=and&book2=-1&searchtrans= ''Første Samuelsbok'' Kapittel 28: «Saul hos spåkvinnen i En-Dor»]</ref> Dagen etter blir Saul drept i et slag   mot [[filisterne]].{{byline|type=Tegning|[[Gustav Doré]] 1866}}]]
'''Nekromantiker''', på norsk også kalt '''nekromant''',<ref>[https://www.naob.no/ordbok/nekromant Oppslagsordet «nekromant» i ''Det norske akademis ordbok'']</ref> (dannet av [[gresk]]: νεκρός (''nekrós''), «død», og μαντεία (''manteía''), «[[spådom]]») er en person som behersker '''nekromanti''', det vil si utøver dødemaning og [[spådomskunst]] på grunnlag av opplysninger om [[framtid]]a og annet som [[ånd]]er etter [[død|avdøde]] angivelig skal besitte. [[Åndemaner]]e i forskjellig varianter er kjent fra [[mytologi]], [[religion]] og [[folketro]] over hele verden. I [[vestlig]] kulturhistorie er det eksempler på spådomskyndige dødningemanere blant annet fra [[Bibelen]] og [[oldtida|klassisk oldtid]], fra [[middelalderen]]s [[svartekunst]] og nyere tiders [[spiritisme]]. 

På [[engelsk]] ble ''necromancer'' [[synonym]]t med «ondskapsfull [[trollmann]]», og derfra har ordet kommet inn i moderne [[fantasylitteratur]], [[rollespill]] og filmer. I [[populærkultur]]en brukes gjerne ''necromancer'' og «nekromantiker» som betegnelse på en type [[magiker]] som har makt over [[gjenferd]].

==Nekromantikere i religion og folketro==
Nekromantikere var opprinnelig [[spåmann|spåmenn]] og [[spåkone|-koner]], [[sjaman]]er og [[heks]]er som angivelig hadde evnen til å mane fram ånder fra [[dødsriket]] og tiltvinge seg del i åndenes påståtte [[overnaturlig]]e innsikt.<ref name="DSD">[http://denstoredanske.dk/Sprog,_religion_og_filosofi/Religion_og_mystik/Spådomskunst,_astrologi_og_magi/nekromanti Oppslagsordet «nekromanti» i ''Den Store Danske'' (danske Gyldendals oppslagsverk)]</ref> Ved hjelp av besvergelser og [[magi]]ske [[ritual]]er, iblant også ved bruk av avdødes kroppsdeler,<ref name="DSD"/> kunne de påkalle ånder og komme i kontakt og kommunisere med de døde på samme måte som [[Spiritisme|spiritistiske]] medier sies å kunne i moderne [[overtro]]. Mange fortellinger og forestillinger handler om folk som oppsøke åndemanere når de trenger råd og hjelp fra avdøde slektninger og [[forfedre]]nes ånder. 

Nekromantikere kunne i tillegg angivelig kommandere ånder og øve makt over gjengangere. Dødemanerne kunne for eksempel vekke [[lik]] til live som [[Fri vilje|vilje]]løse [[slaver]], «levende døde» eller [[zombie]]r. 
[[Fil:The Giant by Goya.jpg|thumb|En [[jotne]] som [[Francisco de Goya|Goya]] tenkte seg dem.]]
Ifølge [[Moseloven]] i [[Det gamle testamentet]], [[israelitt]]enes rettesnor, var det strengt forbudt å vende seg til åndemanere og gjenferd.<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=3+Mos+19%2c31&type=and&book2=-1&searchtrans= 3 Mos 19, 31 (Hellighetsregler for israelittene): «Dere skal ikke vende dere til gjenferd og ikke søke til spådomsånder så dere blir urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud.»]</ref> Likevel henvendte [[Saul]], den første kongen i [[Det gamle Israel]], seg til [[spåkvinnen fra En-Dor]] for å søke råd fra [[Samuel (bibelsk person)|profeten Samuel]].<ref name="1 Sam 28"/> Gjenferdet av Samuel forteller at [[Gud]] vil straffe Saul og israelittene fordi de ikke utryddet fiendestammen [[amalekittene]], slik han hadde befalt. Gud vil nå la [[filisterne]] overvinne israelsfolket. Spåkvinnen fra En-Dor er det mest kjente mediet i Bibelen, og blir på norsk også omtalt som heks, [[trollkvinne]], spåkone og [[spåmann|sannsiger]].

== Hading og hans fostermor ==
[[Sagn]]kongen Gram av [[Danmark]] ble drept av kong Svipdag fra [[Norge]]. Kong Grams sønn Hading ble oppfostret av [[jotne]]kvinnen Hardgreip som lærte ham alle [[idrett]]er. Som voksen dro Hading sammen med fostermoren ut i verden for å [[hevn]]e sin far. Underveis gikk de inn i et hus der det lå en død mann. Hardgreip ristet [[runer]] i en spon og ba Hading legge sponen under tungen på den døde; slik ville han få vite sin [[skjebne]]. Hading gjorde slik hun sa, og den døde reiste seg og sa: «Hvem drar meg opp i dagen mot min vilje? En ulykke kommer over den som er skyld i min unyttige vandring opp [[Hel]]veien, men du Hading skal komme frelst igjennom.»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Nordiske_myter_og_sagn:_Hading] Vilhelm Grønbech: ''Nordiske myter og sagn'' 1. avsnitt</ref> 

Mer ble det ikke sagt, men neste natt ble Hardgreip drept av andre jotner, mens Hading klarte seg og senere drepte sin fars drapsmann Svipdag.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Nordiske_myter_og_sagn:_Hading] Vilhelm Grønbech: ''Nordiske myter og sagn'' 3. avsnitt</ref>
[[Fil:Groa's_Incantation.jpg|thumb|[[Volve]]n [[Groa]], hentet tilbake fra de døde av sin sønn Svipdag, fremfører tryllesanger for å verne sønnen.]]
== Groa-galderet ==
Svipdag var selv en dødemaner. ''[[Grógaldr|Groa-galderet]]'' i [[Den eldre Edda]] beretter om hvordan han påkalte den døde moren sin, [[volve]]n [[Groa]], med [[bønn]] om hjelp mot den onde stemoren sin, som tvang ham av gårde for å prøve å befri [[Menglød]]. Diktet er en oppramsning av de galderne - tryllesanger - moren hans bruker, da hun våkner til live og forsøker å beskytte sønnen mot farene underveis.<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Grógaldr_(Grógaldr) Groa-galderet]</ref>

== Hjadningekampen ==
Både [[Saxo]] og [[Snorre]] forteller om hjadningene, men emnet er eldre. På 800-tallet har [[Brage den gamle]] det med i et [[kvad]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.1_-_Brage_Boddason] [[Brage den gamle]]: ''Ragnarsdråpa''</ref> Det er kilden til [[kenning]]er fra 900-tallet der «kamp» blir kalt «Hognes uvær», mens et [[skjold]] kunne kalles «Hedins armers røde [[måne]]».<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/8ddef9a2a51648e25869ce7c22512f39?lang=no#173 Fredrik Paasche: ''Landet med de mørke skibe'' (s. 172), forlaget Aschehoug, Oslo 1977, ISBN 8203078443]</ref> 

Da [[Frøya]] en morgen oppdaget at [[Brisingamen]] var stjålet, fattet hun straks mistanke til [[Odin]], men han ville bare returnere smykket hvis hun lyktes med å få to mektige konger med 20 [[vasall]]er til å slåss uopphørlig, ved at de falne reiste seg igjen og fortsatte kampen. Det lovet Frøya, og iverksatte Hjadningekampen slik:<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Norrøne_heltesagn_og_eventyr] [[Alexander Bugge]]: ''Norrøne heltesagn og eventyr</ref> Sagnkongen Hogne av Danmark hadde en datter, [[skjoldmøy]]en Hild. En dag ble hun bortført af havkongen Hedin Hjarrandesson, og kong Hogne skyndte seg etter med en stor flåte dit Hedin lå i havn. Hild kom ned til sin fars skip og bød ham en halsring som bot for kvinneranet. Hun syntes nok hun var mer verd enn dette, det syntes faren hennes også, men da Hedin kjapt tilbød mengder med [[gull]] som bot, svarte Hogne at det var for sent. Han hadde alt trukket sitt [[sverd]] Dåinsleiv (= Dødningearv), smidd av [[dverg]]ene, og var det først trukket, måtte noen bøte med livet. Dermed begynte slaget so ble kjent som Hjadningekampen (= Hedinsmennenes kamp). Mennene sloss til mørket falt på, og kongene gikk om bord igjen. Men Hild var dødemaner, og hun ble hos de falne om natten og manet livet tilbake i dem. Neste morgen, da kongene møttes på slagmarken igjen, hadde de falne reist seg. Slik fortsatte det. Hjadningene kommer til å kjempe til [[ragnarok]].<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/8ddef9a2a51648e25869ce7c22512f39?lang=no#173] [[Fredrik Paasche]]: ''Landet med de mørke skip'' (s. 172)</ref>

Ordet «hjadning» er avledet av navnet Hedin, noe som i seg selv viser at sagnet må være eldgammelt, og står svært nær [[myte]]n om Odins [[einherjer]] som også gjenoppstår hver morgen til fornyet kamp. [[Personnavn]]et Hedin er det norrøne ordet ''hedinn'' (= skinn, [[pels]]), som i ''ulfhednar'' (= ulvepelser), [[Harald Hårfagre]]s kjernetropper og hans navn på [[berserk]]er.<ref>Olav O. Aukrust: ''Dødsrikets verdenshistorie'', bind 2 (s. 165), forlaget Grøndahl Dreyer 1995, ISBN 92-504-2256-2</ref>

== Dronning Dagmar i folkevisen ==
Med tidligere tiders primitive metoder var det vanskelig å sikre seg at en person virkelig var død, så det hendte iblant at folk våknet til live igjen etter å ha ligget i [[koma]]. I [[folkevise]]n hører vi om [[Valdemar Seier]]s ektefelle, [[Dagmar av Danmark|dronning Dagmar]], som døde i [[barsel]] i [[1212]]. Den fortvilte enkemannen tryglet de tilstedeværende om å samles i bønn for å kalle Dagmar til live igjen. Det lyktes, men i [[folketro]]en gleder ikke de døde seg over å bli hentet tilbake, og det gjorde ikke dronningen heller.
::''Dagmar reiste seg fra båren opp,''<br />
::''hennes øyne var blodig røde.''<br />
Hun hadde like fullt skaffet seg den overnaturlige kunnskapen man den gang ventet av de døde, og hun kom med sin spådom om kongens neste [[ekteskap]] (et råd han ikke tok til følge), før hun måtte tilbake:
::''Nå er det tid jeg farer herfra,''<br />
::''jeg får ikke lenger lide'' [dvs. bli].<ref>[[Velle Espeland]]: ''Spøkelse!'' (s. 121), forlaget Humanist, Oslo 2002, ISBN 82-90425-57-0</ref>

==Nekromantikere i fantastiske fortellinger==
Nekromantikeren er en type [[magiker]] som er mye brukt i ''[[fantasy]]''-historier. Der skildres de ofte som bleke, innelukkede og [[ond]]e, selv om det også er eksempler på nekromantikere som har brukt evnene sine til å gjøre det gode. Et eksempel på dette finnes i ''fantasy''-romanene ''[[Sabriel]]'', ''[[Lirael]]'' og ''[[Abhorsen]]'' av [[Garth Nix]].

[[Sauron]], en ond trollmann i [[J. R. R. Tolkien]]s fantastiske fortellinger, kalles ''the Necromancer'' i den engelske originalversjonen av ''[[Hobitten]]''.

==Referanser==
<references/>

==Se også==
* [[Trollmann]]
* [[Spådomskunst]]
* [[Nigromanti]], svartekunst
* [[Spiritisme]]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Esoterisme]]

[[ja:ネクロマンシー]]
[[nl:Dodenbezweerder]]