Redigerer Neger

{{Beskyttet side|liten=ja}}
[[Fil:Meyers b1 s0148d.jpg|miniatyr|400px|Plansjen «afrikanske folkeslag» fra det [[tyskland|tyske]] ''Meyers Konversationslexikon'' fra 1890-årene.]]
[[Fil:Negroland and Guinea with the European Settlements, 1736.jpg|miniatyr|400px|Et europeisk kart over Vestafrika, 1736. Med en arkaisk designasjon av området [[Negroland]].]]
[[Fil:SenegalPeople2.jpg|miniatyr|right|[[Wolof]]-kvinne i tradisjonell vestafrikansk drakt i [[Senegal]]. Det var folk fra dette området som portugiserne kalte ''azenegues'', som ligger bak det norske ''neger''.]]
'''Neger''' er en betegnelse på [[menneske]]r med [[svart]] eller [[brun]] [[hud]] som opprinnelig stammer fra [[Afrika sør for Sahara]]. <!-- Dette er direkte feil, som artikkelen også diskuterer grundig. Ordet ble problematisert i Norge fra rundt 2000, lenge hardnakket forsvart av Språkrådet, ikke på 50-tallet. På 50- og 60-tallet levde ordet "negro" i beste velgående også i USA og var et helt mainstream ord. Først langt senere slo "African American" gjennom som avløserord. uansett er det ikke passende å bare ta utgangspunkt i USA i innledningen i en artikkel som ikke handler spesifikt om USA. Det er også et stort problem å blande sammen ordet "negro" med "nigger". "Nigger" og "negro" har helt forskjellige konnotasjoner på engelsk. fjernet tekst: Ordet har siden [[Borgerrettsbevegelsen i USA (1955–1968)|borgerrettighetsbevegelsen i USA]] i 1950- og 1960-årene blitt oppfattet som diskriminerende og nedsettende.<ref>[https://www.riksmalsforbundet.no/per-egil-hegge-hort-og-sett-2/ Per Egil Hegge: Hørt og sett]; riksmalsforbundet.no, 4.9.2020</ref><ref name="Spakrad2008"/> -->

[[Australia|Australske]] urfolk ble tidligere kalt «australnegre», men en har nå gått over til å bruke navnet ''[[aboriginer]],'' det latinske uttrykket for «urfolk». På norsk brukes ''aboriginer'' alt overveiende om australske urfolk, men på [[engelsk]] kan man for eksempel snakke om ''canadiske aboriginer'' og så videre.

Det synes som om ordet neger er kommet inn i språket fra [[portugisisk]]. Det er avledet av et ord med latinsk rot som portugiserne begynte å benytte på [[16. århundre|1500-tallet]] om befolkningen sør ved [[Senegal]], ''azenegues''. ''Azenegues'' stammer igjen fra det [[latin]]ske ''niger'', som betyr [[svart]]. Det ord som romerne i oldtiden benyttet for afrikanere var imidlertid ''afer'', og ''aethiops'' om mørkhudede afrikanere. Ordet neger er kommet til [[norsk]] fra [[fransk]] ''nègre'' over [[tysk]] og [[dansk]] ''Neger''.

Ordet ble på 2000-tallet i økende grad problematisert, selv om [[Språkrådet]] mente ordet tradisjonelt er «normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge»<ref name=Språknytt/> og i offentlige debatter til omkring 2010 forsvarte samtidsbruken av ordet i [[norske dialekter]] og offisiell språkbruk.<ref name="Spakrad2008" /><ref name=Lomheim2006/> Ordet ble i 2000-årene brukt av politiet<ref name=SylfestLomheim/> og ledende politikere.<ref>{{Kilde www |url =https://www.nrk.no/norge/erna-solberg-om-neger-uttalelse-fra-2002_-_-jeg-ville-jo-ikke-brukt-ordet-_neger_-i-dag-1.14558597 |tittel =Erna Solberg om neger-uttalelse fra 2002: – Jeg ville jo ikke brukt ordet «neger» i dag |besøksdato = 2025-01-22 |utgiver =NRK |dato = }}</ref> En gallupundersøkelse i 2007 fant at 60&nbsp;% av Norges befolkning mente neger var et nøytralt ord som de syntes det var greit å bruke, og Språkrådet mente kritikken av ordet var et Oslofenomen, mens utenfor Oslo «oppfatter folk dette som et helt nøytralt ord som er veldig naturlig for folk å si».<ref name=nrk2007/> Språkrådet mente at debatten i dag er globalisert og særlig påvirket av språkbrukstradisjoner i engelsk.<ref name="Spakrad2008" /> De kompliserte debattene om ordene [[Neger#USA|''negro'' og ''nigger'' i USA]] har ofte vært trukket inn i den norske debatten, ofte uten å skjelne klart mellom dem. ''Nigger'' – idag ofte omtalt med eufemismen «[[n-ordet]]» – er et særamerikansk ord med en rasistisk historie, men har helt andre konnotasjoner i USA enn det generelle ordet som tilsvarer neger på norsk, ''negro''. Debattene førte til at ordet i løpet av 2000-årene gikk ut av bruk i offentlig språkbruk i Norge, og ble definert av Språkrådet som et «sensitivt ord». Fra 2010-årene, særlig etter oppmerksomheten [[Black Lives Matter]]-bevegelsen fikk i offentlig diskusjon også globalt, har ordet allment vært frarådet og oppfattet som diskriminerende og krenkende.

== Definisjoner ==
Definisjonen av ordet neger har endret seg gjennom årene: Fra å definere neger etter «rasemessige trekk» til å definere etter hudfarge og geografisk opphav. Ordet forekommer ikke i nynorskordboken til Hans Ross fra 1895, men opptrer som sekundærord under oppslaget «Blaamann» i Ivar Aasens ordbok fra fra 1873.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aasen, Ivar | utgivelsesår = 1873 | tittel = Norsk Ordbog | utgivelsessted = Christiania | forlag = Mallings Boghandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013122026001 | side =61 }}</ref>

=== Norske ordbøker på internett ===
'''2007''': [[Bokmålsordboka]]: «neger m3 (gj ty. og fr fra sp og port. ''negro'' 'svart') person som tilhører el. opprinnelig kommer fra folkeslag med svart el. mørkebrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara (kan oppfattes som neds)», der den siste parentesen ble føyd til i 2004 etter debatter i pressen (neds = nedsettende) (jf. under)
<br />[[Nynorskordboka]]: «neger ''-en, -grar'' (gj ty. og fr frå sp el. port. *''negro'' 'svart') person som høyrer til el. opphavleg kjem frå den ueinsarta folkesetnaden med svart el. mørkebrun hudfarge som bur i Afrika sør for Sahara (kan bli oppfatta som neds)»
<br />[[Norsk ordbok]]: «neger -en, -e el. -gre person som tilhører el. stammer fra den mørkhudede befolkning i Afrika syd for Sahara; farget; sort; (i sm.lignende uttr.) brun (ɔ: solbrunet) som en neger / arbeide som en neger slite hardt ( eg. 'som en negerslave')
Etym.: sp.; portug. el. ital. negro eg. 'sort', lat. niger»
<br />[[Riksmålsordlisten]]: «neger -en, -g(e)re (kan oppfattes støtende)»<ref>{{Kilde www 
|url= http://www.riksmalsforbundet.no/ordliste/?T=sok&soketype=S&q=neger&submit=S%F8k
|tittel= Riksmålsforbundets ordliste
|besøksdato= 2008-01-01
|forfatter= 
|forfatter_url= 
|medforfattere= 
|utgivelsesdato= 
|format= 
|verk= 
|utgiver= [[Riksmålsforbundet]]
|sider= 
|språk= 
|doi= 
|arkiv_url= 
|arkivdato= 
|sitat= Fant 2 poster som passet til ditt søk. neger -en, -g(e)re (kan oppfattes støtende) negere -te, -ing
}}</ref>

=== Trykte ordbøker ===
'''2004:''' Bokmålsordboka: «Neger m3 (gj. ty.og fr fra sp og port. ''negro'' ’svart’) person som tilhører el. Opprinnelig kommer fra folkeslag med svart el. Mørkebrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara (brukes ofte neds)»<ref>Bokmålsordboka, 2. utgave, 4. opplag, 2004.</ref>

'''1983:''' [[Norsk Riksmålsordbok]]: «'''neger''' [ne´-], en, -'''e''' ell. -'''grer''' (ty. ''neger'', fr. ''nègre'' fra sp., port. ell. ital. ''negro'', egtl. ‘sort’) '''1) a)''' menneske av den antropologiske type som bebor størsteparten av Afrika og som kjennetegnes ved mørk hudfarve, tykke leber og sort, ullent hår: ''svart kan ligne både prest og neger'' (Ibs., ''Gynt'', 224) […] '''b)''' mest fam., person tilhørende andre rasetyper med brunsort hud; jvf. ''australneger''. '''2)''' fam., nedsett., lite kultivert person; lavtstående person; mest i smnsetn. som ''bladneger'', ''haleneger'' (slutten). '''3)''' fam. farve som minner om negrens hudfarve; helt svart farve: ''farven paa hændene var ogsaa nærmest neger'' (Sverdr., ''N. Land'' I, 471)»<ref>{{Kilde bok
| forfatter= 
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1983
| artikkel=
| tittel= Norsk Riksmålsordbok
| bind=III
| utgave=
| utgivelsessted=[[Oslo]]
| forlag=[[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur]]/[[Kunnskapsforlaget]] 
| side=312
| isbn=82-573-0210-4
| id=
| kommentar=
| url=
}}</ref>

=== Leksikon ===
'''1912: '''«Neger (lat. ''niger'', sort), mennesker av den race, negerracen, der befolker størstedelen av Afrika. Eiendommeligt for racen er den dolichocefale hovedform med det prognate kjæveparti og de tykke læber, endvidere det sorte uldagtige haar og den mørke hudfarve [...] Racen har en ringe udbredelsestrang, og vilde sikkert ikke have udbredt sig udenfor Afrika av egen drift; gjennem slavehandel er den nu overført til Amerika [...]»<ref>Illustreret Norsk Konversasjonsleksikon, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania 1912.</ref><br />
'''1935: '''«Negerrasen (''den negrittiske rase'') mennesketype som finnes utbredt over hele det centrale Afrika inntil Sahara i nord. Dens viktigste kjennetegn er: stor legemshøide (den voksne mann gjennomsnittlig 170–180&nbsp;cm), meget lange armer og ben i forhold til kroppen, øinene mørkebrune, håret sort, kort og kruset, hudfarven blåsort til brunsort, hodet smalt og langt, sterkt fremspringende kinnben, lav neseryg.»<ref>Arbeidernes Leksikon, Arbeidermagasinets Forlag, Oslo 1935</ref><br />
'''1958: '''«Neger (fra lat. ''niger''), mennesketype karakterisert ved sterk pigmentdannelse i huden, svart kruset hår, brede nesevinger.[...]»<ref>CAP Leksikon, J. W. Cappelens Forlag, Oslo 1958.</ref><br />
'''1973: '''«Neger (lat. niger, svart) betegnelse for den høyvokste befolkning med svart el. svartbrun hudfarge som befolker Sentral-Afrika fra Sudan til S.-Afrika. Også betegnelse for etterkommerne av negerslaver overført til Amerika. Rasepregene er mest typiske på Guineakysten og i Sudan: prognat kjeveparti, tykke lepper, bred nese og kruset, spiralkrøllet hår.[...]»<ref>Aschehougs Konversasjonsleksikon, 1. utgave, 2. opplag, Oslo 1973.</ref><br />
'''1980: ''' «'''Neger''' (lat. ''niger'', svart), betegnelsen for den meget uensartede befolkning med svart eller svartbrun hudfarge som befolker Sentral-Afrika fra Sudan til Sør-Afrika. Også betegnelse for etterkommere av negerslaver overført til Amerika. I afrikanske land foretrekkes ord som ''afrikaner'' eller ''svart'' fremfor neger, som oppfattes som en rasistisk og nedsettende betegnelse. […]»<ref>Aschehougs og Gyldendals Store norske leksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 1980.</ref><br />
'''1998: ''' «'''Neger''' (lat. ''niger'', svart), betegnelse for den meget uensartede befolkningen med svart eller svartbrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara, og for etterkommerne av afrikanske slaver overført til Amerika. De fleste steder foretrekkes ord som ''svart'', ''afrikaner'' eller ''afro-amerikaner'' (''afrikansk-amerikaner'') fremfor neger, som oppfattes som en rasistisk og nedsettende betegnelse.»<ref>Aschehougs og Gyldendals Store norske leksikon, 3. utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 1998.</ref><br />

=== Andre definisjoner ===
''Negre'' har også vært i bruk om afrikanske folkegrupper som [[dinka]]er, [[hutuer og tutsier|hutuer]], [[khoisan|khoisan-grupper]], [[khoikhoi]]ere,<ref name=Hoa> [[Thorbjørn Egner]]: «Vesle Hoa» – [http://www.nb.no/utlevering/nb/8647e20e700b52913c6fdef4f396e8f3#&struct=DIV74 digitalisert for norske IP-er] hos [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> [[makonde]]re, [[makua]]er, [[masaier]], [[ndebele]]r, [[ndau]]er, [[san|san-folk]],<ref name=nnBuskmann> [[Nynorskordboka]]: [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=buskmann&nynorsk=S%F8k+i+Nynorskordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j ''buskmann'']</ref> [[Swahili (folk)|swahiliere]], [[hutuer og tutsier|tutsier]], [[twa]]er, [[wayao]]ere, [[wolof]]ere, [[zulu]]er og en lang rekke andre. Disse etniske gruppene klassifiseres i dag vanligvis etter språk.{{Trenger referanse}}

== Debatt i Norge om bruken av ordet ==
[[Fil:Unlabeled Renatto Luschan Skin color map.svg|miniatyr|left|Innfødte folkegrupper før 1940 fordelt geografisk etter [[hud]]farge. Kartet bygger på en [[italia|italiensk]] oversikt som inneholder flere feil og frie antakelser, blant annet om forhold i [[Marokko]], men var likevel lenge i bruk i [[vitenskap]]elige sammenhenger.]] 
[[Fil:Maid cleaning fireplace fsa 8e04227.jpg|miniatyr|Selv om slaveriet ble avskaffet i [[USA]] i 1865, fortsatte mange svarte å gjøre tungt, manuelt arbeid med lav status. Denne typen arbeid har blitt omtalt med det nedsettende begrepet «[[negerarbeid]]». Bildet viser en afroamerikansk hushjelp i 1942.]]
[[Fil:ColoredDrinking.jpg|miniatyr|''[[Afrikansk-amerikanere|Afroamerikanere]] ble ogå omtalt som ''colored people'', «fargede», i [[USA]]. Bildet fra 1950-årene viser en drikkestasjon merket for fargede. Amerikansk segregering basert på etnisitet varte til ut i 1960-årene. ''People of color'' er i USA i dag stort sett erstattet med ''African American'', ''Afro-American'' eller ''Black American''.]]

I Norge har enkelte siden midten av 1990-årene argumentert mot bruken av ordet. Samtidig viste en undersøkelse i 2007 at de fleste nordmenn fortsatt oppfattet «neger» som et nøytralt og beskrivende uttrykk for den mørkhudede befolkningen i Afrika sør for Sahara.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.3781150 -Greit å si neger], NRK Underholdning 18. oktober 2007</ref> Det finnes ikke noen alternativ betegnelse for denne gruppen, men noen mener ordet neger likevel bør unngås. Språkrådet hevdet i 2008 at meningene om ordet er delte.<ref name="Spakrad2008">[https://sprakradet.no/arkiv/finn-lapp-og-neger-litt-om-sensitive-ords-liv-og-dod/ «Finn», «lapp» og «neger» – litt om sensitive ords liv og død], ''Språknytt'' 2/2008, utgitt av [[Språkrådet]]</ref>

<!-- Feilaktig tekst med overdrevent lokalt fokus om ord som ikke var begrenset til enkelte dialekter samt sammenblanding med en amerikansk variant (nigger)
 I flere [[Dialekt|dialekter]] er neger en meget gammel betegnelse på svarte personer, og ikke ment som noe negativt. Men ordet [[nigger]] var et negativt ord på svarte, men det var heldigvis lite brukt og er ikke lenger i bruk. Et eksempel på dette er [[eiker-dialekta]] hvor gamle ord som kjærring og neger ikke er negative ord. Men bruker [[Eikværing|eikværinger]] disse ordene når de snakker dialekten sin i dag blir de sett ned på som personer som ikke snakker korrekt. -->

=== Debatten etter 2000 ===
Ordet neger har flere ganger vært diskutert i norske [[Massemedier|medier]]. Professor i nordisk språkvitenskap [[Finn-Erik Vinje]] mente i 2000 at «det er tradisjon i Norge for at ordet neger ikke er diskriminerende.» Vinje mente at «neger betyr svart og er en nøytral beskrivelse på mennesker som har mørkere hudfarge enn oss».<ref>[http://www.nrk.no/programmer/radio/p2_akademiet/2754550.html NRK] skriver at dette er hentet fra et intervju med Vinje i Dagbladet 15. november 2000.</ref> 

[[Språkrådet|Norsk språkråd]] ved Vigleik Leira uttalte siden at «neger er et nøytralt ord på norsk». Daværende språkdirektør [[Sylfest Lomheim]] uttalte videre til NRK at «det er vanlig å si neger». Han har siden sagt «at ordet «neger» i norsk kanskje er et ord man skal tenke seg om før man bruker» og «det er et ord med ulik mening i norsk».<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Gzlem|tittel=- Han var jo neger|besøksdato=2021-12-14|dato=2007-11-30|fornavn=Francis|etternavn=Lundh|språk=no|verk=VG|sitat=- For det første er det ikke slik i språket at ord skal forsvinne, de eksisterer samme hva vi mener om det. Det andre er at ordet «neger» i norsk kanskje er et ord man skal tenke seg om før man bruker. Mange i Oslo oppfatter det som diskriminerende, men andre bruker ordet som et nøytralt ord. Det er et ord med ulik mening i norsk, og det er slik det er. Så er spørsmålet om det skal brukes i administrative sammenhenger. Man råder til at det ikke brukes, siden det har forskjellige meninger på norsk og kan misforstås, sier han til VG Nett.}}</ref> Språkdirektør Sylfest Lomheim mente i 2006 at «det kan ikkje reint sakleg seiast at 'neger' per definisjon er diskriminerande i norsk» og at det historisk var «eit såre nøytralt ord i norsk. Aftenposten brukte det, novellemeisteren Johan Borgen brukte det».<ref name=Lomheim2006>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/28gkG/kven-bestemmer-over-orda|tittel=Kven bestemmer over orda?|besøksdato=2021-12-14|dato=2006-11-11|fornavn=Sylfest|etternavn=Lomheim|språk=no|verk=Aftenposten|sitat=Så var det ordet "neger". Det er heva over tvil at berre femti år tilbake var det eit såre nøytralt ord i norsk. Aftenposten brukte det, novellemeisteren Johan Borgen brukte det. I 2006 har ordet "neger" blitt tvitydig, for å ikkje seia tvilsamt. Forklaringa er banal. Fleire og fleire har den siste generasjonen hevda med styrke at det er rasistisk. Problemet er at det framleis er tusenvis av nordmenn som ikkje oppfattar det slik. Dei som tvilar, kan berre ta seg ein tur vekk frå dei større byane.Kva seier Språkrådet til slikt? Me seier to ting: det kan ikkje reint sakleg seiast at "neger" per definisjon er diskriminerande i norsk. Dei som påstår det, får raskt ei dokumentasjonsutfordring. Men me seier òg at sidan det er eit faktum at svært mange av dei som har svart hudfarge, ikkje likar ordet, tilseier vanleg folkeskikk at me let vera å bruka det i alle samanhengar der det kan oppfattast som støytande. Verre er det ikkje. Me treng ikkje snakka om "politikk" for det.}}</ref>

I 2001 anbefalte [[Språkrådet]] følgende: «Neger har vært normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det fremdeles nøytralt. Men i det siste har det gått frem av pressen at mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikke liker å bli kalt neger, mens andre mener at det er greit, så det er delte meninger om dette blant de det gjelder. Likevel er det grunn til å være varsom. Språkrådet må anbefale folk å tenke seg om før de benytter slike sensitive ord.»<ref name=Språknytt>[https://tekstlab.uio.no/Presseklipp/Spraknytt_3-2001.htm#sensitive «Sensitive ord»], ''[[Språknytt]]'' 3/2001, utgitt av [[Språkrådet]]</ref>

Debatten ble reist på nytt blant annet i 2006. Da tok [[NRK]] ut ordet neger fra fortellingene om [[Pippi Langstrømpe]] og hennes far, «[[negerkonge]]n Efraim Langstrømpe». Han ble deretter kalt «sydhavskonge». Etter familiens ønske fjernet [[J.W. Cappelens Forlag|Cappelen forlag]] samme år [[Thorbjørn Egner]]s kjente [[barnemusikk|barnesang]] ''[[Visen om vesle Hoa]]'', som handler om en negergutt som «var en ekte [[khoikhoi|hottentott]]», fra en populær samling med Egners [[vise|barneviser]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/PWLmR|tittel=Egners familie vil kutte «Vesle Hoa»|besøksdato=2021-12-14|dato=2006-12-14|språk=no|verk=VG|sitat=Thorbjørn Egners familie vil sløyfe «Visen om vesle Hoa» når Egners visebok skal gis ut på nytt. Cappelens Forlag avviser at dette er sensur.}}</ref><ref name="Tonje Vold">{{Kilde www|url=https://barnebokinstituttet.no/forskning-50/egner-og-neger-et-tilbakeblikk-på-debatten-om-visen-om-vesle-hoa/|tittel=Egner og «neger». Et tilbakeblikk på debatten om «Visen om Vesle Hoa»|besøksdato=2021-12-14|dato=2012-10-18|språk=no|verk=Norsk barnebokinstitutt}}</ref> Mange mente dette var [[sensur]] av [[åndsverk]] og [[vold]] mot [[kulturhistorie]]n, mens andre så det som en naturlig og hensynsfull «tilpasning» og «oppdatering» av historiske [[tekst]]er.{{tr|hvem andre sa at det var en naturlig og hensynsfull «tilpasning» og «oppdatering» ?}}

I 2006 oppsto det en debatt etter at det ble kjent at ordet neger fremdeles ble brukt i Politiets registreringssystem. Runa Bunæs ved strategisk stab i [[Oslo politidistrikt]] mente at dette skyldes at i Politiet var «neger et verdinøytralt ord som brukes for å beskrive en person med mørk hudfarge». Hun trodde også at mange i Politiet ikke forsto at ordet i dag hadde en negativ klang for mange.<ref>[http://www.dagsavisen.no/innenriks/article268376.ece Dagsavisen: Ble kalt «neger» og kastet på glattcelle]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Sylfest Lomheim som var direktør i Språkrådet uttalte at: «Politiet står på trygg grunn når de bruker ordet».<ref name=SylfestLomheim>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/farlig-sprakpoliti/66262185|tittel=Farlig språkpoliti|besøksdato=2021-12-14|dato=2006-10-12|fornavn=Sylfest|etternavn=Lomheim|språk=no|verk=Dagbladet|sitat=SPRÅKRÅDET LAGET i 2001 en uttalelse om såkalte \'sensitive ord\'. Den ligger på Språkrådets nettsider. Her heter det bl.a.: «Neger har vore normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det framleis nøytralt.» Politiet står på trygg grunn når de bruker ordet.}}</ref> [[Truls Fyhn]] som var politimester i Tromsø mente at neger var «et helt akseptabelt ord». Han ble imøtegått av politidirektør Ingelin Killengren som mente at neger «er et ord som er historisk sett belastende. Det er stigmatiserende og kan oppleves diskriminerende av dem som kalles det. Derfor skal vi i politiet ikke bruke det.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/--_neger_-er-helt-alreit_-1.3510210|tittel=- ”Neger” er helt ålreit!|besøksdato=2021-12-14|dato=2007-09-19|fornavn=Nina Birgitte|etternavn=Einem|språk=no|verk=NRK|sitat=- Dette er et ord som er historisk sett belastende. Det er stigmatiserende og kan oppleves diskriminerende av dem som kalles det. Derfor skal vi i politiet ikke bruke det.}}</ref> Fyhn ble senere anmeldt for rasisme, og frifunnet av Spesialenheten i Politiet. Spesialenheten mente likevel at Fyhns uttalelser kunne svekke Politiet. De mente at Politiet ikke lenger fikk lov til å bruke ordet neger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article976268.ece|tittel=Forbudt å si neger|besøksdato=2021-12-14|dato=2007-11-09|fornavn=Trine Høklie|etternavn=Jonassen|språk=no|verk=adressa.no|sitat=Nå gir altså Spesialenheten for politisaker klæbukvinnen Beate Michelsen medhold i at politiet ikke får bruke ordet neger.|arkiv-dato=2021-12-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211214011542/https://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article976268.ece|url-status=yes}}</ref>

Høsten 2007 publiserte Arbeids- og Inkluderingsdepartementet brosjyren ''Et inkluderende språk''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/aid/Veiledninger_og_brosjyrer/2007/et-inkluderende-sprak/id479767/|tittel=Et inkluderende språk|besøksdato=2021-12-14|dato=2007-09-04|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Arbeids- og inkluderingsdepartementet}}</ref> Departementet mente at et «inkluderende samfunn, forutsetter et inkluderende språk.» Brosjyren ble publisert for å veilede ansatte om hvordan de skal omtale minoriteter. Statsråd Bjarne Håkon Hansen mente at statsansatte skulle unngå «ord og uttrykk som oppleves unødvendig stigmatiserende.» Veiledningen må sees i sammenheng med debatten om ordet neger, og den skapte en fornyet debatt. Professor Finn Erik Vinje uttalte at fordommer «knekkes ikke med språk». Han ville likevel strekke seg «så langt som å si at dersom en bestemt betegnelse på en marginal gruppe oppfattes som sårende av den samme gruppen, så er jeg villig til å justere min språkbruk».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/--fordommer-knekkes-ikke-med-sprak-1.3327382|tittel=- Fordommer knekkes ikke med språk|besøksdato=2021-12-14|dato=2007-08-29|fornavn=Mette Kamilla|etternavn=Skjong|språk=no|verk=NRK|sitat=- Departementet må gjerne få folk til å tenke over språkbruk, men for meg blir dette unyansert og voldsomt optimistisk. Likevel vil jeg strekke meg så langt som å si at dersom en bestemt betegnelse på en marginal gruppe oppfattes som sårende av den samme gruppen, så er jeg villig til å justere min språkbruk, sier Vinje.}}</ref> Marie Simonsen i Dagbladet hilste veiledningen velkommen. Hun mente at debatten rundt brosjyren viste hvor kort integreringen var kommet. «Språket er ikke engang på plass. Vi har fortsatt negerdebatter, som om nasjonen lider av tourettes og ikke kan la være.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/svartelistet-norsk/66375568|tittel=Svartelistet norsk|besøksdato=2021-12-14|dato=2007-08-30|fornavn=Marie|etternavn=Simonsen|språk=no|verk=Dagbladet}}</ref>

En undersøkelse i 2007 viste at 60&nbsp;% av Norges befolkning mener neger er et uproblematisk og nøytralt ord som det er greit å bruke. Språkrådsdirektør Sylfest Lomheim mente undersøkelsen bekreftet det Språkrådet hele tiden har ment: utenfor Oslo «oppfatter folk dette som et helt nøytralt ord som er veldig naturlig for folk å si».<ref name=nrk2007>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/--greit-a-si-neger-1.3781150|tittel=- Greit å si neger|besøksdato=2021-12-14|dato=2007-10-18|fornavn=Lin Beate|etternavn=Gabrielsen|fornavn2=Mette Kamilla|etternavn2=Skjong|språk=no|verk=NRK|sitat=- Dette har vi sagt hele tiden. Ordet ”neger” oppleves kanskje for de fleste i Oslo som et ord de ikke vil bruke, og som oppfattes som diskriminerende. Men i resten av landet oppfatter folk dette som et helt nøytralt ord som er veldig naturlig for folk å si.}}</ref>

Skuespilleren [[Arlene Wilkes]], opprinnelig fra [[Trinidad]], ble sitert i Dagbladet: «Jeg tror ikke det hjelper noe særlig å forandre ord. Om det heter neger, farget eller svart, blir tull. I USA har de forandret begrepene mange ganger opp gjennom historien, uten at det har fått særlig betydning. Det er holdningene, ikke språket, det må gjøres noe med.»<ref>Lomheim, Sylfest: [http://www.dagbladet.no/kultur/2006/10/12/479495.html Farlig språkpoliti], Dagbladet 12. oktober 2006</ref> Organisasjonen [[Afrikan Youth in Norway]] [sic] (AYIN) har i motsetning til Wilkes uttalt at: «Afrikanere tror ikke at rasisme forsvinner dersom man fjerner et begrep, men anser det som et skritt i riktig retning.» AYIN har kritisert Språkrådets definisjon av neger som nøytralt ord.<ref name="Spakrad2008" /> Siden 1990-årene har de arbeidet for økt forståelse for det negative rundt bruken av ordet neger. Organisasjonen hevder at ordet er «nedverdigende og respektløst». AYIN mener at ordet ikke kan «skilles fra sin historiske bakgrunn og politiske innhold», og at det derfor heller ikke er nøytralt på norsk. De mener at ordet er en europeisk konstruksjon, og at det «tilhører en historie som rettferdiggjorde mishandling og utrydding av afrikanere.» De ønsker at folk heller skal bruke betegnelsen ''afrikaner'', også for en person med kun norsk [[statsborgerskap]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.ayin.no/kunsten-aa-forsvare-ordet-neger.365375-71975.html|tittel=Kunsten å forsvare ordet "neger"|besøksdato=2021-12-14|dato=2012-05-26|språk=en|verk=Afrikan Youth In Norway|arkiv-dato=2012-05-26|arkiv-url=https://archive.today/20120526204026/http://www.ayin.no/kunsten-aa-forsvare-ordet-neger.365375-71975.html|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde avis |avis=Dagbladet |tittel=Lei av å bli kalt «neger» |forfatter=Rune Moen |dato=1997-03-06 |side=42 |språk=no }}</ref>

Dag F. Simonsen i Språkrådet mente i en artikkel i Språknytt i 2008 at debatten i dag er globalisert, og ikke særnorsk, og sammenlignet debatten med debattene om ordene [[Samer|lapp]] og finn, samtidig som han pekte på betydelige forskjeller fra disse debattene. Han skrev at det er «lett å peke på ulikheter som begrenser overføringsverdien. I tillegg kommer den forskjellen at mens samene ikke tok sikte på at andre skulle slutte å omtale dem som gruppe, men bare bruke et annet ord, er nettopp det målet for en del av dem som kritiserer 'neger'». Han skrev at «den generelle avvisningen av 'neger' kanskje bygger på språkbrukstradisjoner i engelsk mer enn i norsk».<ref name="Spakrad2008" /> I norsk debatt har den amerikanske debatten om ordet ''[[nigger]]'' ofte blitt trukket inn, f.eks. gjennom bruken av uttrykket ''[[N-ordet]]'' som oppstod i USA som [[eufemisme]] for ordet ''nigger''.<ref name=nordet/> ''Nigger'' på engelsk har imidlertid en helt annen og mer eksplisitt rasistisk historie og konnotasjoner enn det generelle ordet som tilsvarer neger, ''negro'' ([[Neger#USA|se omtale]]).

Omkring 2020 ble nyordet ''melaninrik'' skapt. Ifølge Språkrådet brukes ordet «særlig av mange antirasister i stedet for tradisjonelle og mer problematiske ord for mennesker med mørk hudfarge».<ref>{{Kilde www|url=https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/prisar/arets-ord/2020/faktaark-2020-bm-og-nn.pdf|tittel=Årets ord 2020|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=Språkrådet|sitat=}}</ref> Ordet er ment som et ikke-belastende ord for alle som blir oppfattet og diskriminert som ikke-hvite. Det er ikke ment som et ord for rase, og er således ikke synonymt med neger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/hvilke-ord-kan-brukes-om-hudfarge/ |tittel=Hvilke ord kan brukes om hudfarge?|besøksdato=2024-02-03|forfattere=|dato=2024-02-02|forlag=Språkrådet|sitat=}}</ref> Noen mener at melaninrik og det naturlige motstykket melaninfattig er ladde ord. Ordene rik og fattig signaliserer en verdimessig ubalanse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/meninger/woke-up-tvnorge/73147842 |tittel=Woke up, TVNorge!|besøksdato=2024-02-03|forfattere=[[Espen Rustad Thoresen]]|dato=2022-12-06|forlag=Dagbladet|sitat=Ordet rik har en bedre valør enn fattig, og siden jeg selv er å betegne som melaninfattig er det nå gangbar mynt at jeg burde føle meg krenket, men som sagt, man skal velge sine slag.}}</ref> Melaninfattig kan lett forbindes med mangelsykdom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/kommentar/i/MRzvmo/jeg-er-ikke-hvit-jeg-er-pigmentmoderat-kjetil-rolness |tittel=Jeg er ikke hvit. Jeg er pigmentmoderat.|besøksdato=2024-02-03|forfattere=[[Kjetil Rolness]]|dato=2020-07-04|forlag=Aftenposten|sitat=«Melaninfattig» høres som en mangelsykdom.}}</ref>

=== Bruk av ordet «afrikaner» ===
[[Fil:DurbanSign1989.jpg|miniatyr|I [[Sør-Afrika]] skilte de rasistiske [[Apartheid]]-myndighetene strengt mellom ''whites'', ''coloreds'' og ''blacks'' på alle samfunnsområder. Der betegnet ''whites'' hvite mennesker med opprinnelig europeisk bakgrunn, ''coloreds'' var fargede med [[asia]]tisk bakgrunn og ''blacks'' svarte urfolk. Skiltet forteller at stranda er forbeholdt hvite. Bildet er fra 1989.]]

Historisk sett var ''Africa'' [[romerriket|romernes]] navn på den provinsen innen Romerriket som omfattet dagens [[Nord-Afrika]], og begrepet ''afrikanere'' kunne brukes om innbyggere der uavhengig av etnisitet. Først senere ble navnet på den romerske provinsen tatt i bruk om hele kontinentet. Svarte afrikanere fra Afrika sør for Sahara ble omtalt med andre begreper. Også i moderne tid er Afrika et uensartet kontinent, der befolkningen i Nord-Afrika overveiende er [[arabere]] og [[berbere]] med lys hud, i tillegg til det bor betydelige befolkningsgrupper av europeisk og asiatisk herkomst i flere land. Begrepet «afrikanere» brukes gjerne som en betegnelse på alle som kommer fra det afrikanske kontinentet, og skiller dermed ikke mellom f.eks. arabiske nordafrikanere og den gruppen som tradisjonelt kalles negre.

[[Afrikan Youth in Norway]] mener ordet ''afrikanere'' bør brukes i stedet for ''neger'' om folk som stammer fra den svarte befolkningen fra Afrika sør for Sahara, og at andre folkegrupper fra Afrika kan omtales som f.eks. «hvit sørafrikaner» eller «indisk kenyaner».<ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis |avis=Dagbladet |tittel=Lei av å bli kalt «neger» |forfatter=Rune Moen |dato=1997-03-06 |side=42 |språk=no }}</ref> I noen amerikanske land har imidlertid ''afrikaner'' vært regnet som nedsettende når det ble brukt om etterkommere av den svarte befolkningen fra Afrika som ikke selv hadde noen forbindelse til det afrikanske kontinentet.

== Språkbruk i andre land ==
=== USA ===
I USA ble den engelske [[Kognat (lingvistikk)|kognat]]en til ordet neger, ''Negro'', tatt i bruk på 1900-tallet som den mest gangbare og aksepterte betegnelsen for personer med svart afrikansk herkomst. Tidligere var ''Colored'' det mest «korrekte» uttrykket i dannet diskurs. 

Ordene ''Negro'' og ''[[Nigger]]'' fikk helt forskjellige konnotasjoner på engelsk, selv om de deler etymologisk opphav. ''Negro'' er den tradisjonelle standardvarianten av ordet på engelsk, er kognat med neger på norsk og har tradisjonelt en lignende bruk. ''Nigger'' (også uttalt ''nigga'') er opprinnelig en dialektal variant i USA som er særskilt knyttet til de amerikanske sørstatene og slaverihistorien der, og har ingen direkte motpart i norsk. ''Nigger'' har en komplisert historie som både et sterkt rasistisk ord, men samtidig et ord som er ganske vanlig når afroamerikanere snakker med hverandre og i afroamerikansk(inspirert) populærkultur (som [[Rapping|rap]] og [[hiphop]]). ''Nigger'' er gjenstand for mye debatt i USA og omtales ofte med eufemismen «[[Neger#N-ordet|N-ordet]]».

Ordet ''Negro'' var frem til 1970-årene et vanlig begrep i USA, og ble oppfattet som høflig og ikke som rasistisk. Det ble brukt både av svarte selv og av hvite, spesielt i formelt og høflig språk. Blant annet ble det brukt av borgerrettsforkjemperen [[Martin Luther King jr.|Martin Luther King]], også i hans tale «I Have a Dream» fra 1963. Likevel var det fra slutten av 1950-årene en del som prøvde å innføre alternative begrep som ''black'', ''african'' og ''afro-american''. Uttrykkene ''black'' og ''african'' ble imidlertid tidligere sett på som nedsettende og var fortsatt mislikt av mange i 1950- og 1960-årene. Årsaken til dette var at amerikanere av afrikansk herkomst ikke ønsket å bli oppfattet primært som afrikanere, fordi deres forfedre gjerne hadde bodd i Amerika i generasjoner.

I 1960- og 1970-årene, med bevegelsene ''[[Black is beautiful]]'' og ''[[Black Power]]'', ble benevnelsen ''black'' normalisert, og dette førte til at begrepet neger (''negro'') gradvis ble mindre brukt, og i 1980- og 1990-årene hadde det blitt et begrep som det stort sett bare var en del eldre afroamerikanere som brukte. Senere har ''afro-american'', og nå ''african-american'', overtatt som de mest anerkjente betegnelsene. ''African-american'' erstattet ''afro-american'' i 1980-årene som den mest aksepterte benevnelsen i toneangivende medier og etterhvert bredere i offentligheten. I dag vil uttrykk som ''negro'', ''african'' og ''afro-American'' i en viss grad kunne regnes som typiske for en annen tid, om enn ikke nødvendigvis direkte nedsettende. Ordet ''negro'' brukes fremdeles i flere institusjonsnavn som [[United Negro College Fund]]. Lenge var ordet også mye brukt innen sport, som i [[Negro League]]. Bruken av ordet i institusjonsnavn for noen av de største og eldste organisasjonene for afroamerikanere har bidratt til å holde liv, i enkelte sammenhenger, i det som av flertallet av afroamerikanere ellers oppfattes som et noe foreldet ord. Ordet ''negro'' har ikke tradisjonelt blitt brukt som skjellsord i USA, ikke minst fordi det fantes andre ord som hadde denne funksjonen (som ''nigger'').

I den amerikanske slavetiden, fra kolonitiden frem til det [[19. århundre]], ble både afrikanske slaver og frie svarte kalt «afrikanere», selv om deres forfedre hadde bodd i Amerika i flere generasjoner. Ordet afrikaner ble brukt både av de hvite og av de svarte selv. I løpet av det 19. århundre gikk imidlertid ordet afrikaner ut av bruk og ble først vanlig igjen i løpet av 1960- og 1970-årene.

I folketellingen i USA i 2010 ble betegnelsene ''black'', ''african-american'' og ''negro'' brukt som likeverdige begreper, fordi ulike grupper identifiserer med alle de tre begrepene. Det er særlig eldre personer som fortsatt identifiserer seg med ordet ''negro'', selv om også enkelte yngre har omfavnet ordet.<ref>{{cite web|url=http://2010.census.gov/2010census/how/interactive-form.php |title=U.S. Census Bureau interactive form, Question 9 |accessdate=8. januar 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100108084300/http://2010.census.gov/2010census/how/interactive-form.php |archivedate=2010-01-08 |url-status=dead }}</ref> Amerikanske myndigheter forklarte bruken av ordet i folketellingen i 2010 slik: «Kategorien ''Black, African Am., or Negro'' ble brukt i folketellingen i 2000, basert på forskning fra slutten av 1990-tallet som viste at det var en eldre kohort av afroamerikanere som identifiserte seg selv som ''Negro''. Overraskende nok tok rundt 56 000 personer seg tid til å skrive inn ordet ''Negro'' under kategorien «annen rase». Over halvparten av dem var under 45 år i 2000.»<ref>{{Kilde www |url =https://www.census.gov/newsroom/blogs/director/2010/01/the-word-negro.html |tittel =The Word “Negro” |besøksdato = 2025-01-19 |utgiver =U.S. Census Bureau |dato = }}</ref>

====N-ordet====
''[[N-ordet]]'' (''N-word'') oppstod i USA som [[eufemisme]] for ordet ''[[nigger]]''.<ref name=nordet>{{Kilde www |url =https://www.dictionary.com/browse/n-word |tittel =N-word |besøksdato = 2025-01-18 |utgiver = |dato = }}</ref> Eufemismen brukes i USA ikke om ordet neger (''negro''), som ikke har de samme rasistiske konnotasjonene, men regnes som et noe datert ord, fortsatt brukt i noen eldre organisasjonsnavn og av enkelte eldre afro-amerikanere. Bruken av begrepet ''N-ordet'' er vanligst i USA.

=== Latin-Amerika ===
I latinamerikanske som [[Cuba]] og [[Argentina]], har ''negro'' eller [[diminutiv]]et ''negrito'' blitt brukt mellom venner og har ikke vært regnet som nedsettende. Situasjonen har endret seg og bruken av ordet er ikke ukontroversiell blant ungdom.<ref>[http://www.miamiherald.com/multimedia/news/afrolatin/part4/index.html Miami Herald: A barrier for Cuba's blacks]</ref> Begrepet ''negrito'' blir også brukt i [[Asia]] om flere grupper [[urfolk]] fra øyer i [[Indiahavet|Det indiske hav]] og fastlandet rundt. I leksikon fra 1930-årene ble disse omtalt som «primitive».<ref>Arbeidernes Leksikon, Arbeidermagasinets Forlag, Oslo 1935.</ref>

== Ordsammensetninger med «neger» ==
[[Fil:1089. Moss, Utsigt over Negerbyen - no-nb digifoto 20150729 00124 bldsa PK30673.jpg|miniatyr|«Moss. Utsigt over Negerbyen», postkort fra [[Moss]] i Østfold i 1920-årene. Flere steder i Norge har hatt liknende kallenavn, trolig på grunn av klyngebebyggelse eller utenlandshandel.{{tr}}{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Norsk Riksmålsordbok]] lister opp forskjellige ordsammensetninger med «neger-», så som: negerarbeide, negerdriver, negerhandel, negerhater, negerlynsjing, negerpakk, negerplantasje, negerslave, negertjener, bladneger, haleneger.

[[Tanums store rettskrivningsordbok]] lister tilsvarende følgende ordsammensetninger: negeraktig, negerarbeid, negerbarn, negerbefolkning, negerblod, negerdans, negerdiskriminering, negerfolk, negerfrigjøring, negergutt, negerhandel, negerhimmel, [[negerhirse]], negerhøvding, negerhytte, negerjente, negerkonge, negerkorn, negerkunst, negerkvarter, negerkvinne, negerkyss, negerland, negerlandsby, negerlepper, negermunn, negermusikk, negerorkester, negerpakk, negerpepper, negerpike, negerplantasje, negerproblem, negerrase, negersanger, negerslave, negerslaveri, negerspråk, negerspørsmål, negerstamme, negerstat, negersvart, negertjener, negertropper, negervenn, negervennlig, negervennlighet og negervise.

== Eksempler på bruk av ordet «neger» i populærkulturen ==
[[Fil:LA2-NSRW-1-0038.jpg|miniatyr|Interessen for [[folkeslag]] og [[menneskerase]]r var særlig sterk tidlig på 1900-tallet. Denne plansjen fra et amerikansk ungdomsleksikon fra 1914 viser afrikanske [[urfolk]].]]
[[Fil:LA2-NSRW-1-0039.jpg|miniatyr|Flere urfolk fra Afrika fra et amerikansk ungdomsleksikon fra 1914.]]
[[Fil:1900sc_Postcard-Give_My_Regards_To_Broadway.jpg|miniatyr|Postkort fra [[New York]] i 1905. Slike karikerte negerstereotypier var ikke bare [[rasisme|rasistiske]], men uttrykte ofte noe typisk amerikansk og moderne for hvite, europeiske innvandrere.]]
[[Fil:1914 Postcard-Alligator Bait 01.jpg|miniatyr|På dette amerikanske [[postkort]]et fra 1914 blir de mørke ungene spøkefullt kalt «[[alligatorer|alligatoragn]]», et tidstypisk uttrykk for en svært nedlatende holdning fra hvite overfor en hel folkegruppe.]]
[[Fil:H Hoffmann Struwwel 12.jpg|miniatyr|Den lett groteske, pedagogiske historien ''Die Geschichte von den schwarzen Buben'' («Historien om de svarte slynglene») fra den tyske barneboka [[Busteper]] fra 1845 forteller om unge rasister som selv blir dyppet i svart [[blekk]] fordi de erter en [[svart]].]]
[[Fil:Coon Coon Coon sheet music cover 1901.jpg|miniatyr|Ordet ''Coon'' var rundt forrige århundreskifte ett av en mengde nedsettende kallenavn i [[engelsk]] og amerikansk for folk av mørkhudet, afrikansk eller australsk opphav. Ordet kan stamme fra det [[portugisisk]]e ''baracco'', [[brakke]]r der en holdt [[slaveri|slaver]] som var til salgs. Bildet viser et amerikansk notehefte fra 1901 for ''Coon, coon, coon'', en sang i USAs populære ''[[minstrel show]]''-tradisjon der hvite artister iførte seg [[karikatur|karikert]] ''[[blackface]]''-[[kosmetikk|makeup]] og imiterte en slags komisk «negermusikk».]]

[[Fil:Samba Mini (Neger) Zoenen 3 smaken in doos 060329 Deurne 2.jpg|miniatyr|Betegnelsen «neger» har blitt sterkt omdiskutert i mange land, særlig etter år 2000. På denne [[nederlandsk]]e butikkplakaten fra 2006 er ordet «sensurert bort» fra ''Mini negerzoenen'', som betyr «mini-negerkyss», det vil si små [[sjokoladeboller]].]]
Det er en lang rekke eksempler på bruk av ordet neger, [[nigger]] og liknende betegnelser samt latterlige bildefremstillinger av svarte afrikanere i vestlig [[populærkultur]] på 1800- og 1900-tallet. Dette gjelder særlig i [[USA]], der en stor underklasse av etterkommere etter [[slaveri|slavene]] ofte ble fremstilt som barnslige, dumme og morsomme i den dominerende hvite kulturen. Et typisk utslag av dette var hvite orkestres [[humor]]istiske negerimitasjoner i en stil som ofte ble kalt ''[[Blackface]]'' eller ''Blackface minstrels''. Også i Norge og store deler av [[Europa]] representerte mørkhudede først og fremst noe [[sivilisasjon|usivilisert]], men også noe eksotisk og fremmedartet. I dag anser noen at dette var [[rasisme|rasistisk]], [[fordom]]sfullt og ufølsomt, mens den hvite majoriteten i samtida nok i hovedsak betraktet dette som uskyldig [[underholdning]] og moro. Karikerte negerstereotypier var ellers hyppig brukt som [[symbol]]er på både [[dumhet]] og råskap, men også [[musikalitet]] og amerikansk modernitet. Slike fremstillinger opptrådte i alt fra [[film]]er til [[logo]]er og [[vitsetegning]]er.

Lista under inneholder et utvalg av eksempler fra særlig norsk kultur, blant annet kjente [[tekst]]er der det er blitt brukt ord som neger.

# I en versjon av [[Æsops fabler]] står det om ''Negertjerneren'', som andre tjenere dreper i et mislykket forsøk på å vaske ham hvit.{{tr}}
# Den tysk-svenske hoffmaleren [[David Klöcker Ehrenstrahl]] malte blant annet flere dyrebilder. Ett av disse het ''Neger med aper og papegøyer'' og ble malt i 1670.
# [[Harriet Beecher Stowe]]s verdensberømte [[roman]] ''Uncle Tom's Cabin or Life Among the Lowly'' fra 1852 kom på norsk første gang allerede i 1853 under tittelen ''[[Onkel Toms hytte|Onkel Toms hytte eller Negerlivet i de amerikanske Slavestater]]''. Boka var et krast angrep på slaveriet, men betegnelsen ''Uncle Tom'', som er navnet på den kristne slaven som er hovedperson i historien, er for mange siden blitt et skjellsord for en feig person som finner seg i undertrykkelsen. Av samme forfatter kom ''En negerhelt – en beretning fra negerslaveriets tid'' på norsk i 1898.
# Barneboka ''[[Vesle svarte Sambo|Lille Sorte Sambo]]'', som kom på dansk første gang i 1937 og på norsk under tittelen ''Vesle svarte Sambo'' i 1942, ble opprinnelig utgitt i 1899 som ''The Story of Little Black Sambo''. Boka, som var skrevet av den skotske forfatteren [[Helen Bannerman]] og var utstyrt med slående, enkle [[Tegnekunst|tegning]]er, ble en internasjonal [[bestselger]] i første halvdel av forrige århundre. Boka gjorde dermed ordet ''sambo'' til et nedsettende kallenavn for afroamerikanere. Historien foregår egentlig i [[India]], men de karikerte figurene er tegnet som svarte afrikanere i en [[pickaninny]]- eller [[blackface]]-tradisjon. Boka inspirerte flere oppfølgere og etterlikninger, men møtte etterhvert sterk kritikk for sitt rasistiske uttrykk. ''Little Black Sambo'' kom sist ut i 2003, da med nye [[illustrasjon]]er der hovedpersonen er lysere i huden og har et mer indisk utseende. Ordet ''zambo'' er for øvrig en spansk-meksikansk betegnelse på en person med afrikansk og indiansk opphav.
# I skuespillet ''[[Ungen (skuespill)|Ungen]]'' fra 1911, skrevet av arbeiderdikteren [[Oskar Braaten]], opptrer en kvinnelig [[Oslo|Kristiania]]-figur med kallenavnet ''Gurina Neger''.
# Den norske forfatteren [[Marthine Mordt Rygh]] utgav barneboka ''Nigger Rasks dagbok – en puddels oplevelser'' i 1923.
# Den amerikanske forfatteren og fotografen [[Carl van Vechten]] utgav i 1926 den kontroversielle romanen ''Nigger Heaven''. Boka kom på norsk som ''Niggerhimlen'' i 1933.
# [[Jazz]]musikken hadde opphav i det mange fremdeles omtaler som amerikansk ''negermusikk'', det vil si [[spirituals]], [[blues]] og plantasjesanger som ofte var basert på europeiske [[vise]]- og [[salme]]tradisjoner. I [[mellomkrigstiden|mellomkrigstida]] ble også jazz omtalt som ''negermusikk'' og ''negerjazz''. Dette var fullt gangbare begreper i seriøse musikkretser, men fikk etter hvert utelukkende nedsettende betydning og gikk ut av bruk da jazzen begynte å bli stuerein i 1950- og 1960-årene. Jazz ble for øvrig stemplet som ikke-tysk kultur i [[Tysklands historie (1933–1945)|Hitler-Tyskland]] og ble forbudt å spille i tysk radio fra 1935. Fra 1939 til 1959 var det også forbud mot å spille jazz i [[Aulaen]] i [[Oslo]].
# Det har vært en lang rekke norske [[poesi|dikt]] der ordet neger har blitt brukt. Av de mer kjente kan nevnes [[Olaf Johnsen]]s ''Niggervise'' fra 1910 og [[Nordahl Grieg]]s ''Sprinterne'', der det heter «Niggeren Owens sprinter/ germanerne stuper sprengt./ Det blonde Stadion undres,/ og Føreren mørkner strengt./ Men tenk da med trøst på alle/ jødiske kvinner og menn/ som sprang for livet i gaten -/''dem'' nådde dere igjen.» Dette var et dikt som angrep nazistenes raselære og ble utgitt i diktsamlingen ''Håbet'' i 1946. Andre eksempler der ordet er brukt i norske dikt er [[Hans Børli]]s ''Negerhender'', som ble utgitt i ''Dag og drøm'' i 1978, og [[Harald Sverdrup]]s ''Møte med en neger'' der førstelinja er «Blåsvart som synden» og ble blant annet utgitt i ''Samlede dikt'' i 1983. Harald Sverdrup utgav for øvrig samlingen ''Negeren og solsikken'' sammen med kunstneren [[Gunnar S. Gundersen]] i 1965.
# [[Agatha Christie]]s klassiske kriminalroman ''Ten little niggers'' fra 1939 ble omdøpt til ''And Then There Were None'' av amerikanske forleggere allerede året etter den britiske utgaven. Boka kom ut på norsk i 1947 under tittelen ''Ti små negerunger'', et navn som senere ble oppdatert til ''Ti små negerbarn'' og til ''Og dermed var der ingen'' i 2006. En svensk lydbokutgave fikk på tilsvarende måte tittelen ''Och så var de bara en'' i 2006 istedenfor den gamle ''Tio små negerpojkar''. ''Ten little niggers'' var en populær barnsang av engelskmannen Frank Green, som baserte sin versjon på det amerikanske barneverset ''Ten Little Indians'' skrevet av amerikaneren Septimus Winner i 1860-årene.
# Barnebokforfatteren, tegneren og visedikteren [[Thorbjørn Egner]] ga ut maleboka ''Klattiklatt drar til negerland'' i 1943. Han skrev også den kjente barnesangen ''[[Visen om vesle Hoa]]'' som ble utgitt i 1954. Den handler om «en negergutt som hette Vesle Hoa» som redder stammen sin fra angrep av nabostammen, «for han var en ekte [[khoikhoi|hottentott]]». Denne visa ble utelatt da [[J.W. Cappelens Forlag|Cappelen forlag]] utgav Egners 40 beste sanger på nytt i 2006.<ref name="Tonje Vold"/>
# Dansken [[Jørgen Clevin]]s [[billedbok|bildebøker]] om [[strutsefugler|strutsen]] Rasmus inneholdt flere tegninger av grove neger-klisjeer. I boka ''Rasmus får besøg'' fra 1948 reiser fem små negre for å hente Rasmus hjem til Afrika. Historien ender lykkelig med at alle får bo i [[Dyrehage|Zoologisk Have]] i [[København]].
# Den danske forfatteren [[Johan Krohn]] og illustratøren [[E. V. Brandt]] utgav ''Den store elefanten og den uforskammede neger : samt andre børnerim'' i 1948.
# I [[novelle]]samlinga ''The Black Girl in Search of God (and Some Lesser Tales)'' fra 1932 skrev [[George Bernard Shaw|George Bernhard Shaw]] om en svart jente som oppsøker Gud etter sitt møte med misjonærer. Boka vakte stor oppmerksomhet for sin [[Tekstkritisk bibelforskning|Bibelkritikk]] og kom på norsk under tittelen ''Negerpiken som drog ut for å finne Gud'' i 1934.
# I [[Astrid Lindgren]]s bøker om [[Pippi Langstrømpe]] fra 1940-årene står det at Pippis pappa er «[[negerkonge]]». Dette endret [[NRK Barnetimen]] til «Sydhavskonge» i sine nye opplesninger i 2006.
# Den danske kunstsamleren og forfatteren [[Carl Kjersmeier]]s bøker ''Afrikanske negerskulpturer'' og ''Afrikansk negerdiktning : ordsprog og dikt, fortellinger og sagn'' kom på norsk i 1947 og 1948. Kjersmeier hadde en stor samling «negerkunst» og forsøkte gjennom sitt arbeid å spre kunnskap om fremmede kulturer og primitiv kunst og å befri begrepet neger for rasistiske fordommer.
# Den svenske forfatteren [[Ruben Nyström]]s ''Fabriksflickan som erövade et negerrike'' kom på norsk med tittelen ''Mary Slessor — fabrikkpiken som erobret et neger-rike'' i 1949.
# [[Bryne]]-kunstneren og tegneren [[Harald Øglænd]] utgav barneboka ''Krølle – den lille skopusseren som ble negerprins''.
# ''[[Lombombo – Negergutten på vivank]]'' av [[Astrid Kährs]] er en annen barnebok; utgitt i 1935.
# [[Piet Broos]]' ''Pimpampönchen, Pumpernickel und Piepeling'' kom på norsk i 1948 under tittelen ''Pimpam, Pomp og Pipp — en fortelling om tre små, beksvarte negerunger''.
# I 1941 kom den amerikanske filmen ''Pinky'' som på norsk ble hetende ''Pinky – hvit neger''. Hovedrollen ble spilt av [[Ethel Barrymore]].
# Den populære [[Evi Bøgenæs]] utgav ungpikeboka ''Lise og negerdukken'' i 1951.
# Den svenske forfatteren [[Gunnar Helander]] utgav flere bøker om «negerproblemet» i USA. På norsk het bøkene ''Storbyneger'' (1956), ''Det nye fra negeren'' (1960) og ''Den hvite manns støvel'' (1981).
# I 1950-årene utgav de populære «Radiofantomene» [[Kurt Foss]] og [[Reidar Bøe]] den humoristiske visa ''Bryllup i negerbyen''. Innholdet var tidstypisk «uskyldig rasistisk» og handler blant annet om «apekatt og menneskeeter, alt som jungelboer heter» og «lettsprengt oppdagelsesreisende med majones». Visa ble gjenutgitt på en samleplate i 2004.
# Ordet neger er brukt i mange kjente [[barnemusikk|barnesanger]] i [[Skandinavia]]. I den [[Danmark|danske]] familiefilmen ''Far til fire og ulveungerne'' fra 1958, som ble utgitt i den klassiske serien [[Far til fire]], ble sangen ''En sort lille neger ifra Afrika'' populær. Sangen ble fremført i et musikknummer med barnestjernene [[Grethe Kausland]] («Lille Grethe») og [[Ole Neumann]] («Lille Per») sminket som «negre».<ref>''En sort lille neger'' fra ''Far til fire og ulvungerne'' (1958)</ref> Den kom i en ny, remikset [[techno]]-versjon i 2004. Fra samme filmserie ble ''[[Jeg har sett en negermann|Jeg har set en rigtig negermand]]'' («han var ligeså sort i hovedet som en tjærespand») utgitt på plate i 1970. Den solgte i {{formatnum:165000}} eksemplarer, og finnes også i norsk versjon. Sangen har egentlig et antrirasistisk budskap og læres fremdeles på enkelte danske skoler.
# Flere strøk i Norge har fått kallenavnet «Negerlandsbyen» på folkemunne. Det gjelder et boligområde på [[Grini]] i Bærum kommune utenfor Oslo som [[Selvaag]] i 1960-årene bygde ut med typehus som var [[beis]]et svarte. Også det gamle stølsområdet i [[Mødal]] i Kvam i Hordaland, som i dag er skiutfartssted, har blitt kalt «Negerlandsbyen» fordi vinterbleke bergensere på skiferie ble så solbrune der.
# [[Robert Normann]] sang inn barneplaten ''Kalle Skorstensfeier'' som handler om en [[feier|skorstensfeier]] som ikke finner seg en kone fordi han er så svart, men vasker seg og er like svart og derfor må finne en farget kone 
# Den amerikanske forfatteren [[Norman Mailer]] utgav [[essay]]et ''The White Negro'' i 1959. Det ble oversatt til norsk ''Den hvite neger'' i 1961.
# I 1961 utgav den amerikanske forfatteren og fotojournalisten [[John Howard Griffin]] boka ''Black Like Me''. Den handlet om Griffins opplevelser sminket og utkledd som afroamerikaner i [[Sørstatene]]. Boka kom på norsk i 1964 under tittelen ''Neger – men hvit'' og ble filmatisert året etter.
# Den danske poeten og språkviteren [[Jess Ørnsbo]] utgav den modernistiske diktsamlingen ''Kongen er mulat men hans sønn er neger'' i 1971.
# I 1977 kom barnerimsamlingen ''Tusseladden Hottentott'' skrevet av [[Jørgen Stang]] og med bilde av en hottentott på forsida.
# Den populære artistduoen [[Knutsen & Ludvigsen|Knutsen og Ludvigsen]] utgav i 1983 sangen «Gammel negermarsj» på LP-plata ''[[Juba Juba|Juba juba]]'', der teksten forteller at «Jeg synger fistel og Ludvigsen er negerbass». Sangtittelen er et [[ordspill]] på korpsklassikeren ''Gammel jegermarsj'' av [[Frederik Schiöldberg]].
# Den politiske revyteatergruppa [[Tramteatret|Tramteateret]] i [[Oslo]] hadde en slager med sangen ''Naken greve jager neger med øks'' i 1983. Teksten, som var skrevet av [[Terje Nordby]], var en [[parodi]] på overskrifter i [[skandale]]pressen.
# [[Ingvar Ambjørnsen]] utgav romanen ''Hvite niggere'' i 1986. Den handler om tre unge outsidere på leting etter en identitet i det industrialiserte Norge.
# [[Turboneger]] er et norsk [[hardrock]]band som ble dannet i 1988.
# I 1993 utgav den norske [[poet]]en [[Øystein Wingaard Wolf]] [[poesi|diktsamlingen]] ''Gjemsel med en neger''.
# Spenningsboka ''Negeren med de hvite hender'' av den legendariske krimforfatteren [[Sven Elvestad]] (1884–1934) ble utgitt på nytt i 1994.
# I 1996 ga [[Are Kalvø]] ut boken ''Kunsten å vere neger'' på [[Det Norske Samlaget]]. Bruken av ordet ''neger'' ble diskutert i mediene. Boken er en åpenbar ironisering over nordmenns holdninger til fremmedkulturelle, og ettersom bruken av ordet ''neger'' henspiller på nordmenns hang til å sette fremmedkulturelle i bås, ble bruken av ordet akseptert. Boka inneholder også sitater fra leksikon og ordbøker som viser at definisjonen av ordet neger har vært knyttet til nedsettende oppfatninger av svarte afrikanere.
# Bildebøkene om [[Elefanten Babar]] havnet i år 2000 på lista over «farlige bøker» til forbundet for skolebibliotekarer i [[USA]] for å beskytte barna mot «et feilaktig og romantiserende forsvar av Europas kolonialisering av Afrika» og stereotype fremstillinger av [[kannibalisme|kannibaler]] og negre.
# [[Svein Nyhus]] utgav i 1999 bildeboka ''Verden har ingen hjørner'' der hovedpersonen, en liten, lyshudet gutt, sier «(...) jeg kan aldri bli neger». I den nye utgaven i 2002 hadde forfatteren erstattet setningen med «(...) jeg kan aldri bli dame.»
# Visesangeren [[Jørn Simen Øverli]] utgav visa ''Jim Nigger'' på albumet ''Pengenes oppmuntrende virkning'' i 2003. Sangen er en norsk [[oversettelse]] av den tyske ''Ballade vom Nigger Jim'' fra 1930 skrevet av komponisten [[Hanns Eisler]] og tekstforfatteren [[David Weber]]. Den handler om den amerikanske raseskillepolitikken.
# Da den norske filmkomedien ''[[Svidd neger]]'' hadde première våren 2003, ble det demonstrasjoner mot bruken av ordet ''neger'' og krav om at filmen ikke skulle vises.
# [[Sjokoladeboller]] ble lenge populært kalt ''negerboller'' i [[Skandinavia]]. I Norge ble de også omtalt som ''negerpupper'' i spøkefull [[slang]]. I 2003 anmeldte en kvinne et [[konditor]]i i [[Sverige]] for å avertere med negerboller. Den svenske [[diskrimineringsombudsmannen]] (DO) slo imidlertid fast at de som brukte uttrykket, ikke behøver å ha onde eller rasistiske hensikter. DO tok likevel avstand fra å bruke ordet «neger», alene eller sammen med andre ord, fordi det knyttes til [[slaveri]], [[undertrykking]] og [[respektløshet]].
# Det norske [[enkeltpersonforetak|enkeltmannsforetaket]] ''Negerarbeid'' ble kritisert for navnevalget i 2005.
# [[Black Boy]] var et merkevarenavn for en rekke [[krydder]]- og smakssettingsprodukter til salgs i Norge markedsført og solgt gjennom [[Rieber & søn]]. Navnet, som hadde lange tradisjoner i det norske dagligvaremarkedet, betyr «svart gutt» eller «svart negertjener», og er trolig oppstått som et kvalitetssymbol for noe eksotisk og eksklusivt. [[Boy]] er for øvrig et nedsettende ord for negre i USA.
# ''Toro Negro sukkerkulør'' var tidligere navnet på et vanlig matvareprodukt for å gjøre [[saus]]er brune. I 2006 forenklet imidlertid næringsmiddelbedriften [[Toro]] og eierselskapet [[Rieber & søn]] navnet på produktet til ''Toro sukkerkulør''. Selskapet forklarte selv at navneskiftet skjedde ut fra et føre-var-prinsipp, og at de ikke ville støte noen med begrepet ''negro'', som tidligere var eksotisk, men som av noen kan oppleves som belastende i dag. 
# Også den østerrikske blyantprodusenten [[Cretacolor]] endret navn på sine svarte kunstner[[blyant]]er etter 2000. Blyantene het tidligere ''negro'', men er nå merket ''nero''.
# Den norske countrypop-gruppa [[Hellbillies]] lagde i 1996 sangen ''[[På Ål stasjon]]'' med utgangspunkt i et barndomsminne.<ref>{{Kilde www |url=http://www.free-lyrics.org/Hellbillies/121309-P%C3%A5-%C3%85l-Stasjon.html |tittel=Teksten til den norske sangen ''Ein neger stod på Ål stasjon'' |besøksdato=2019-04-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111119141958/http://free-lyrics.org/Hellbillies/121309-P%C3%A5-%C3%85l-Stasjon.html |arkivdato=2011-11-19 |url-status=død }}</ref>
# Den norske forfatteren [[Mads Larsen]] utgav i 2007 den humoristiske romanen ''Lesbisk nigger'' som handler om «en lesbisk mann, (...) en overflødig taper som menn flest, en kjønnslivets nigger.»
# Den svenske folkeskolesangboka ''[[Nu ska vi sjunga]]'' som ble utgitt i 1943 på initiativ av [[Alice Tegnér]] og som i 2004 hadde kommet i et samlet opplag på rundt 2 millioner medregnet senere utgaver, inneholder fortsatt visa «Familjen Krokodil» der Afrika omtales som ''«Niggerland»''. Senere i barnesangen står det at krokodillene skal ''«dra åstad, vandra i rad till gamle niggerdoktor Pillerman»'' og at ''«solen den skiner på negerlandet ner»''.
# Det belgiske tegneseriealbumet ''[[Tintin i Kongo]]'', som opprinnelig kom i en svart-hvitt-versjon i 1931 og en nytegnet utgave i farger i 1946, har en rekke ganger senere blitt kraftig kritisert for sitt rasistiske og [[kolonialistisk]]e innhold og den stereotypiske fremstillingen av afrikanere som «store, naive barn».<ref>{{Kilde www|url=https://www.counterpunch.org/2012/02/15/tintin-and-racism/|tittel=Tintin and Racism|besøksdato=2021-12-14|dato=2012-02-15|språk=en-US|verk=CounterPunch.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.alistgator.com/top-10-racist-moments-in-tintin-comics/|tittel=10 Shockingly Racist Moments in Tintin Comics|besøksdato=2021-12-14|dato=2012-05-30|etternavn=Blickwink|språk=en-US|verk=Alistgator|arkiv-dato=2021-12-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211214011546/https://www.alistgator.com/top-10-racist-moments-in-tintin-comics/|url-status=yes}}</ref> I 2007 ble tegneserien flyttet fra engelske bokhandlers barnebokavdelinger til hyllene for voksenserier etter press fra en menneskerettsforkjemper. Samme år ble det belgiske forlaget stilt for retten etter anmeldelse fra en kongolesisk student. Forlaget ble ikke dømt for rasisme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/world/africa/herge-s-racist-adventures-of-tintin-not-so-court-decides-6894770.html|tittel=Herge's 'racist' adventures of Tintin? Not so, court decides|besøksdato=2021-12-14|dato=2012-02-13|fornavn=Jonathan|etternavn=Brown|språk=en|verk=The Independent}}</ref> Også i Sverige vakte det stor debatt da Tintins afrikanske eventyr ble fjernet fra bibliotekhyller i 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2012/oct/15/tintin-racism-sweden-row|tittel=Tintin racism row puts spotlight on children's literature|besøksdato=2021-12-14|dato=2012-10-15|fornavn=Johan Palme for Africa is a Country, part of the Guardian Africa|etternavn=Network|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>
# Det svenske forlaget [[Rabén & Sjögren]] stoppet i 2011 en planlagt nyutgivelse av [[Åke Holmberg]]s barnebok ''Ture Sventon i Paris'' fra 1953 på grunn av ordet ''«neger»'' som forekommer i teksten. Forlaget ville bytte det ut med det mindre nedsettende ''«färgad»'' eller ''«svart»'', men [[Sveriges författarförbund]], som forvalter Holmebergs verk, nektet dette fordi de anså ''«att det skulle förändra bokens karaktär»'' og at ordet, som i dag kan oppfattes rasistisk, er en del av en [[kulturarv]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Ture Sventon stoppad|url=https://www.svd.se/ture-sventon-stoppad|avis=Svenska Dagbladet|dato=2011-01-19|besøksdato=2021-12-14|issn=1101-2412|språk=sv|fornavn=Erica|etternavn=Treijs}}</ref>
# Den svenske illustratøren og barnebokforfatteren [[Stina Wirsén]]s flerkulturelle tegnefilm ''Liten Skär och alla små brokiga'' som kom i 2012, viser flere fantasifulle småbarnsfigurer i ulike farger. Blant disse er «Lilla Hjärtat», en svart, [[golliwog]]-liknende «negerjente» med flettet hår, hvite øyne og overdrevne, hvite lepper.<ref>[http://www.folketsbio.se/filmer/filmer/1131 Den svenske tegnefilmen ''Liten Skär och alla små Brokiga'' (2012)] {{Wayback|url=http://www.folketsbio.se/filmer/filmer/1131 |date=20150224223532 }}</ref> Filmen ble anklaget for å vise rasistiske [[nidbilde]]r av svarte og skapte en flammende rasismedebatt i Sverige. Wirsén så seg tvunget til å inndra filmen og hele bokserien som den bygde på. Bøkene ble også tatt vekk fra bibliotekene. I Norge ble bøkene om «de babyfargerike» fjernet fra markedet i stillhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.barnebokkritikk.no/litt-for-fargerike-pekeboker/|tittel=Litt for fargerike pekebøker|besøksdato=2021-12-14|verk=Barnebokkritikk.no}}</ref> En privat anmeldelsen i Sverige ble henlagt med påtalemyndighetens begrunnelse om at tegneseriefiguren var «en del av en kunstnerisk skapelse» og ikke rasistisk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lilla Hjärtat inte hets mot folkgrupp|url=https://www.dn.se/kultur-noje/bocker/lilla-hjartat-inte-hets-mot-folkgrupp/|avis=Dagens Nyheter|dato=2013-01-18|besøksdato=2021-12-14|issn=1101-2447|språk=sv}}</ref>
# Det svenske forlaget [[Bonnier Carlsen]] ble anklaget for rasisme da de i 2013 planla å gi ut en samleutgave med fem bøker om ''Hedenoldbarna'' (på svensk ''Barna Hedenhös'') skrevet av [[Bertil Almqvist]] i 1940- og 50-årene. Bildebøkene om steinalderfamilien skal inneholde flere eksempler på tidstypiske raseforestillinger, blant annet i ''Barna Hedenhös och de urlympiska spelen'' fra 1952 der en løpekonkurranse blir beskrevet som «en svart dag for alle utenom negrene».<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/J1g74/boeker-om-hedenold-barna-anklages-for-rasisme|tittel=Bøker om Hedenold-barna anklages for rasisme|besøksdato=2021-12-14|dato=2013-11-20|fornavn=Åsmund Gram|etternavn=Dokka|språk=no|verk=Aftenposten|sitat=Et eksempel er Barna Hedenhös och de urlympiska spelen fra 1952, der løpekonkurransen blir beskrevet som «en svart dag for alle utenom negrene», som vant de fleste løpene takket være sine lange ben.}}</ref>

Det har blitt utgitt flere bøker som handler om ordet neger og bruken av det, blant annet Richard B. Moores ''The name «Negro» – its origin and evil use'' fra 1992, norsk-irakiske [[Walid al-Kubaisi]]s ''Norske poteter og postmodernistiske negre – kulturelle kollisjoner og misforståelser'' som kom på [[Kulturbro]] forlag i 2000 og amerikanske Randall Kennedys ''[[Nigger (bok)|Nigger – the strange career of a troublesome word]]'' fra 2002.

== Annet ==
* Blåmann, eller på [[norrøn]]t ''blámaðr'', var et gammelt, [[Norden|nordisk]] ord for [[maurere]]/nordafrikanere.<ref>oppslagsord ''blå'' i [[Yann de Caprona|Caprona]] ''Norsk etymologisk ordbok'' ISBN 9788248910541</ref> Ordet er brukt blant annet i [[folkevise]]r fra [[middelalderen]]. [[Blå]] kunne tidligere også bety [[svart]]. Den danske barnebokforfatteren og billedkunstneren [[Egon Mathiesen]] gav ut den banebrytende enkle [[billedbok|bildeboka]] ''Blå mand – en remse til vrøvle og glæde'' i 1956. Hovedpersonen i boka er nettopp svart. 
* Zwarte Piet, «Svartepetter», er navnet på den [[nederland]]ske [[julenissen]] [[Sinterklaas]]' tjener.
* Fordi folkegrupper vanligvis bare omtaler seg selv som «vanlige mennesker», har det i afrikanske språk ikke vært egne betegnelser for mennesker med mørk hud.{{tr}} Man har imidlertid behov for spesielle ord når man skal snakke om «de andre». På [[swahili]] brukes for eksempel betegnelsen ''[[mzungu]]'' (i flertall ''wazungu'') om «hvit (europeer)» . Ordet betyr nærmest «omstreifer», og betydningen «hvit person» skal ha oppstått på 1700-tallet for å beskrive oppdagelsesreisende, misjonærer og slavehandlere fra Europa.{{tr}}

== Se også ==
* [[Afrikaner]]
* [[Boy]]
* [[Den negroide rase]]
* [[Negroland]]
* [[Kaffer]]
* [[Kvarteron]]
* [[Mulatt]]
* [[Negerarbeid]]
* [[Negerkonge]]
* [[Negrito]]
* [[Nigger]]
* [[Pygméer|Pygmé]]
* [[Sambo]]
* [[Pickaninny]], [[golliwog]], [[blackface]], britiske og amerikanske navn på negerstereotypier i populærkulturen

== Navn på undergrupper som også er debattert ==
* [[Afrikansk-amerikanere|Afroamerikanere]]
* [[San|Buskmenn]]
* [[Khoikhoi|Hottentotter]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wiktionary|neger}}

=== Ordbokdefinisjoner ===
* Søk på ordet «neger» i norske ordbøker: {{ordbok-søk|neger}}
* {{Språkikon|da}} [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=neger&submit=S%F8g Søk på ordet «neger» i ''Ordbog over det danske sprog'']
* {{Språkikon|sv}} [http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/164/41884.html Søk på ordet «neger» i ''Svenska akademins ordbok''] {{Wayback|url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/164/41884.html |date=20160305202533 }}
* {{Språkikon|sv}} [https://runeberg.org/nfbs/0410.html Oppslagsordet «Negrer» i ''Nordisk familjebok'' fra 1913]

=== Debatten om ordet neger på norsk ===
* {{Språkikon|no}} [http://www.språkrådet.no/Aktuelt/Er_ordet_neger_diskriminerende/ Språkrådet om ordet neger]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Språkikon|no}} [http://www.språkrådet.no/Trykksaker/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2001/Spraaknytt_2001_3/Sensitive_ord/ Språkrådet om sensitive ord]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Språkikon|no}} [http://www.dagbladet.no/kultur/2006/12/07/485291.html Ordet neger i barnelitteraturen]
* {{Språkikon|no}} [http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/02/487584.html Mer om ordet neger i litteraturen]
* {{Språkikon|no}} [http://folk.uio.no/geirthe/Negerkonge.html Thomas Hylland Eriksen om negerbegrepet]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.3781150 NRK 18. oktober 2007: ''- Greit å si neger'']
* {{Språkikon|no}} Olav Christensen og Anne Eriksen ''Hvite løgner : stereotype forestillinger om svarte'' (Aschehoug, 1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100904004 Digitalkopi]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Portugisiske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Ord og uttrykk]]
[[Kategori:Folkeslag]]
[[Kategori:Afrika]]
[[Kategori:Nedsettende uttrykk om personer]]
[[Kategori:Rasisme]]
{{Anbefalt}}