Redigerer Navnedag

[[Fil:Braille calendar cs.jpg|thumb|Navnedager i begynnelsen av [[juni]] på en [[tsjekkisk]] [[kalender]] med [[blindeskrift]]. ''(Foto: Hynek Hanke)'']]
[[Fil:A Day of Celebration. From A Home (26 watercolours) (Carl Larsson) - Nationalmuseum - 24221.tif|thumb|Svensk navnedagsfeiring, malt av [[Carl Larsson]] i 1898.]]
En persons '''navnedag''' er den dag som ifølge [[almanakk]]en er tilegnet personens [[fornavn]].

Skikken å feire navnedag oppstod i den tidlige [[den kristne kirke|kristne kirke]]n, nærmest for å redusere betydningen av [[fødselsdag]]sfeiringen. Feiring av fødselsdagen ble oppfattet som en hedensk og ukristen skikk. Å feire dåpsdag og navnedag ble sett på som mer heldig enn å feire den dagen man ifølge kristen tradisjon ble født inn i [[arvesynd]].

De tidlige navnedagene var hovedsakelig knyttet til en liste over [[helgen]]er og [[martyr]]er, og navnedagene ble feiret mer til deres ære enn til en særskilt person. Hverken navnedagsfeiring eller fødselsdagsfeiring hadde særlig betydning i [[Skandinavia]] på denne tiden. De tidligste eksemplene på navnedagsfeiring er fra [[Sverige]] på [[1600-tallet]], og da helst i de øvre samfunnslag.

Til å begynne med fantes ingen standardiserte lister over navnedager, men i [[1747]] fikk Sverige en offisiell almanakk. To år senere ble navnedager inkludert i denne almanakken. Fra denne tiden har navnedagsfeiring vært vanlig i store deler av Sverige og [[Finland]]. I Finland oppdateres dessuten navnedagslisten jevnlig for å få med størst mulig del av befolkningen. De katolske landene feirer navnedager etter en offisiell liste fra [[Vatikanet]], men i mange land har navnedagsfeiring aldri slått an. [[Hellas]] er blant landene hvor navnedagsfeiring er mest vanlig. I [[Danmark]] er navnedagsfeiring svært uvanlig.

== Norge ==
{{navnedagsbilde}}
'''{{Navnedag|{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}}} har norsk navnedag i dag [[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}]]'''.

Danske navnedager ble tidligere brukt også i Norge og var oppført i almanakken fram til 1911. Disse navnedagene var hentet fra katolske helgenkalendere fra middelalderen. Selv om det religiøse grunnlaget for helgendagene falt bort med reformasjonen i 1536, ble de bevart i folketradisjonen. Navnene ble trykt i den dansk-norske almanakken som kom ut fra midten av 1600-tallet. Da Norge fikk sin egen almanakk i 1814, ble de samme navnene tatt med. I 1912 valgte man å ta ut de aller fleste av disse, da både navnene og tradisjonene rundt dem hadde dødd ut. Kun de viktigste katolske merkedagene ble beholdt, som [[olsok]], [[larsok]] og [[barsok]].

Navnedager hadde liten betydning i Norge gjennom 1900-tallet, mens feiringen av folks navnedager fikk stor utbredelse i Sverige. Dette vakte en viss oppmerksomhet i norske medier på 1980-tallet, og 1. januar [[1988]] lanserte [[Almanakkforlaget]] en ny kalender som etter svensk forbilde inneholdt navnedager. Listen var laget med hjelp fra [[Universitetet i Oslo]], men hadde ingen offisiell status. 

For hver dato i året, bortsett fra [[1. januar]], [[29. februar]] og [[25. desember]], ble to navn valgt ut, basert på statistikk over navn for perioden 1900–1982. Listen inneholdt totalt 769 navn, 386 kvinnenavn og 383 mannsnavn. Rundt 125 av navnene fra den gamle navnedagskalenderen ble gjeninnført på samme dato som tidligere. Noen få navn ble lagt på datoer knyttet til historiske personer med navnet. Eksempler på dette er ''[[Snorre (navn)|Snorre]]'', som fikk navnedag [[23. september]] etter dødsdatoen til [[Snorre Sturlason]], og ''[[Håkon]]'' og ''[[Maud]]'', som begge fikk navnedag [[22. juni]] etter kroningsdagen til kong [[Haakon VII]] og dronning [[Maud av Norge|Maud]] i 1906. Rundt 100 navn ble plassert i henhold til den svenske navnedagskalenderen, og de resterende 110 navnene ble fordelt der det passet språklig.

Den nye navnedagslisten fulgte det svenske forbildet ved å bryte med den gamle tradisjonen som hentet navnedagene fra  den katolske helgenkalenderen. Tradisjonsbruddet kom klarest til uttrykk ved at noen av de mange variantene av særlig populære helgennavn ble lagt til tilfeldig valgte dager. Dette illustreres av de mange navnene som er avledet av helgennavnet [[Johannes (navn)|Johannes]]. Tradisjonelle helgendager knyttet til disse navnene er [[24. juni]] ([[Døperen Johannes]]), [[27. desember]] ([[Evangelisten Johannes]]) og [[30. mai]] ([[Jeanne d’Arc]]). I den norske navnedagslisten er navnene Johannes, [[Jon]] og [[Hans (navn)|Hans]] lagt til helgendagen [[St. Hans]] eller [[Jonsok]]. Festdagen for Evangelisten er i Norge navnedag for [[Narve]] og [[Natalie]]. [[Jeanette]], [[diminutiv]] av helgennavnet ''Jeanne'', har fått en annen navnedag, [[21. april]], mens helgenens festdag [[30. mai]] er norsk navnedag for [[Gard (navn)|Gard]] og [[Geir]]. Andre avledninger av ''Johannes'' har fått andre kalenderdager: [[Jonny]] [[26. juni]], [[Johanne]], [[Janne]] og [[Jane]] [[21. juli]], [[Johan]], [[Jone]] og [[Jo]] [[29. august]], og [[Jan]] og [[Jens]] [[24. september]]. [[Margareta av Antiokia]] har katolsk festdag [[20. juli]], som ble norsk navnedag for [[Margareta]] og [[Marit]], mens [[Margrete]] har navnedag [[25. oktober]].

Noen av navnedagene ble endret i [[1998]]. Blant annet ble navnedagen for [[Odd]] flyttet fra [[4. mars]] til [[15. april]]. I tillegg ble 49 nye navn lagt til basert på statistikk for perioden 1988–1995.

Utover at enkelte aviser trykker dagens navn, muligens sammen med et intervju med en navneinnehaver, er markering av navnedager fremdeles lite utbredt i Norge. Navnedag feires i den norske filmen [[Bare Bea]] (2004), muligens som følge av at filmens manusforfatter er svensk.

== Se også ==
* [[Liste over norske navnedager]]
* [[Navnedager i Danmark]]
* [[Navnedager i Polen]]
* [[Navnedager i Sverige]]
* [[Navnedager i Tsjekkia]]

== Kilder ==
* Aftenposten papirutgave, 7. november 1988: To "fødselsdager" dobbelt feiring
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Høytider og helligdager]]
[[Kategori:Tradisjon]]
[[Kategori:Fornavn]]

<!-- interwiki -->