Redigerer Navassaøya

{{Infoboks øy
| navn = Navassaøya
| bilde = Navassa Island.svg
| bildetekst = Kart over Navassaøya
| lokaltnavn = {{språk|en|Navassa Island}} ([[engelsk]])<br>{{språk|ht|Lanavaz}} ([[haitisk kreol]])<br> {{språk|fr|Île de la Navasse}} ([[fransk]])
| lokalnavnelenke = [[Navassaøya]]
| plassering = [[Det karibiske hav]]
| areal = 5,2
| høyestepunkt = Dunning Hill
| høyde =77&nbsp;[[moh]]
| land = {{Flagg|USA}} [[USA]]
| land1 = {{Flagg|Haiti}} [[Haiti]]
| posisjonskart = Karibia
| breddegrad = 18.402778
| lengdegrad = -75.0125
| koordinatregion = UM-76
}}

'''Navassaøya''' (engelsk '''Navassa Island''') er et amerikansk territorium og øy i [[Det karibiske hav]], 56 kilometer vest for [[Hispaniola]]. Administrativt er den en del av [[USAs ytre småøyer]]. [[Haiti]] har hevdet [[suverenitet]] over øya siden 1801<ref>{{Kilde www|url=https://windowsonhaiti.com/windowsonhaiti/navassa.shtml|tittel=Navassa Island: Haiti and the U.S. A Matter of History and Geography|besøksdato=2023-09-05|forfattere=Serge Bellegarde|dato=1998|verk=windowsonhaiti.com|forlag=Windows on Haiti: Navassa Island}}</ref>, men den har siden 1857 vært under amerikansk suverenitet.<ref>{{Kilde www |url=http://country-facts.com/en/country/north-america/238-navassa-island/2543-navassa-island-history-part-1.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141102202926/http://country-facts.com/en/country/north-america/238-navassa-island/2543-navassa-island-history-part-1.html |arkivdato=2014-11-02 |url-status=død }}</ref> Øya er idag ubebodd og administrert av [[U.S. Fish and Wildlife Service]] (FWS), en etat i [[Innenriksdepartementet (USA)|Det amerikanske innenriksdepartementet]]. Det er ikke lov å gå i land på øya uten særskilt tillatelse.

Den tidligere bosetningen på øya, [[Lulu Town]], ble tidligere brukt av amerikanerne for innsamling av [[guano]] og senere også gruvedrift. Øya ble først innlemmet i USA av den amerikanske sjøkapteinen [[Peter Duncan]] på grunn av store forekomster av guano. Guanoen ble samlet i Lulu Town og sendt derfra til USA. På slutten av 1800-tallet ble det også opprettet gruvedrift på øya, men dette endte i 1900.

== Geografi ==

Navassaøya har et flateinnhold på 5.2 km². Den ligger 74 kilometer vest for [[Jérémie]] i [[Haiti]], 160 kilometer sør for [[Guantanamo Bay Naval Station]] <ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/bq.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-16 |arkiv-dato=2015-09-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150905094804/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/bq.html |url-status=død }}</ref> og ca. en tredjedel av strekningen mellom Haiti og [[Jamaica]] <ref>http://www.latinamericanstudies.org/haiti/rock.htm</ref>. Øya er lokalisert i [[Jamaicasundet]] i [[Windwardpassasjen]] i Det karibiske hav. Det høyeste punktet er Dunning Hill på 77 moh, som er 100 meter sør for fyrtårnet og 600 meter øst for Lulu Town. Øya har åtte kilometer med kystlinje og har et tropisk klima <ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/bq.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-16 |arkiv-dato=2015-09-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150905094804/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/bq.html |url-status=død }}</ref>. Navassaøyas terreng består for det meste av korall og kalkstein, og har mange hvite klipper på 9 til 15 meters høyde. 

== Historie ==
[[Fil:NavassaLighthouse.jpg|thumb|right|250px|Fyrtårnet på øya var i bruk fra 1917 til 1996.]]
=== 1500 til 1900 ===

[[Christofer Columbus]] ble strandet på [[Jamaica]] i 1504 og sendte derfor flere av sine medarbeidere med kano for å finne hjelp på [[Hispaniola]]. På veien ditt fant de utsendte mennene øya, som de døpte til ''Navaza'' (fra det spanske ordet ''nava'', som betyr slette).<ref>{{Kilde www|url=http://country-facts.com/en/country/north-america/238-navassa-island/2543-navassa-island-history-part-1.html|tittel=Navassa Island - History Part 1 (Arkivert kopi)|besøksdato=2014-08-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141102202926/http://country-facts.com/en/country/north-america/238-navassa-island/2543-navassa-island-history-part-1.html|arkivdato=2014-11-02|forlag=Country-Facts.com|url-status=død}}</ref> 

Den amerikanske sjøkapteinen [[Peter Duncan]] kom til øya og fant store forekomster av [[guano]]. Han annekterte øya for USA den 19. september i 1857, ettersom øya ikke var under suverenitet av noe annet land.<ref>{{Kilde www|url=https://www.govinfo.gov/app/details/GAOREPORTS-OGC-98-5|tittel=GAO/OGC-98-5 - U.S. Insular Areas: Application of the U.S. Constitution|besøksdato=2023-09-05|språk=en|verk=www.govinfo.gov|forlag=GovInfo}}</ref> Kort tid etter protesterte haitiske myndigheter mot den amerikanske annekteringen, men den amerikanske presidenten [[James Buchanan]] ga en presidentordre, såkalt «executive order», den 7. juli i 1858 som opprettholdt det amerikanske kravet og åpnet for militære sanksjoner dersom ikke det amerikanske kravet ble overholdt.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=lyT7AwAAQBAJ&pg=PA415&lpg=PA415&dq=James+Buchanan+navassa&source=bl&ots=fkNieUdwKD&sig=mYVVj3A-B7ms6UAQLKtVykALWmc&hl=no&sa=X&ei=pIDvU9GYKsWaygOMxoLwBg|tittel=The works of James Buchanan, comprising his speeches, state papers, and private correspondence. Volume 10|etternavn=James|fornavn=Buchanan|dato=1908-01-01|utgiver=Best Books on|isbn=978-1-62376-745-7|språk=en}}</ref><ref>http://www.forgottenbooks.com/readbook_text/The_Works_of_James_Buchanan_Comprising_His_Speeches_State_Papers_and_v10_1000444811/429</ref> Siden den gang har øya vært et såkalt uinnlemmet oversjøisk territorium underlagt USA. En beslutning av [[Høyesterett (USA)|USAs høyesterett]] den 24. november i 1890 – saken ''Jones v. United States'' – opprettholdt kravet om at øya tilhører USA.<ref>{{Kilde www|url=https://supreme.justia.com/cases/federal/us/137/202/|tittel=Jones v. United States, 137 U.S. 202 (1890)|besøksdato=2023-09-05|språk=en|verk=Justia Law}}</ref> 

Navassaøya ble først annektert av USA på grunn av de store forekomstene av guano, som ble sendt fra øya til [[Det kontinentale USA|fastlandet]] og deretter brukt som gjødsel. Etter [[Den amerikanske borgerkrigen]] tok slutt i 1865, opprettet Navassa Phosphate Company gruvedrift på øya. Navassa Phosphate Company hadde 140 svarte arbeidere fra [[Maryland]] ansatt i gruvene og bygde hus, et varehus, ei smie og en kirke i Lulu Town <ref>http://www2.webster.edu/~corbetre/haiti/misctopic/navassa/poop.htm</ref>. Etterhvert ble det også bygget jernbanespor som fraktet guano fra gruvene til havnområdet i Lulu Bay, der det ble sendt med skipet S.S. Romance til [[Baltimore]] i Maryland. I 1899 brøt det ut opptøyer blant arbeiderne på øya og fem mennesker ble drept <ref>{{Kilde www |url=http://country-facts.com/en/country/north-america/238-navassa-island/2543-navassa-island-history-part-1.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141102202926/http://country-facts.com/en/country/north-america/238-navassa-island/2543-navassa-island-history-part-1.html |arkivdato=2014-11-02 |url-status=død }}</ref>. Et krigsskip hentet 18 av arbeiderne kort tid senere og fraktet dem til Baltimore for tre rettssaker for mord. En organisasjon for svarte arbeidere, Order of Galilean Fisherman, forsvarte mennene i retten. De mente en føderal domstol ikke kunne dømme mennene ettersom øya ikke var under amerikansk suverenitet, men Høyesterett kom med en beslutning den 17. november i 1890, Jones v. United States, som opprettholdt det amerikanske kravet over øya <ref>http://supreme.justia.com/cases/federal/us/137/202/case.html</ref>. Tre menn ble dømt til dødsstraff for mord og de planlagte avrettelsene skulle skje i våren 1891. President [[Benjamin Harrison]] gjorde derimot om straffene til livsvarig fengsel og nevnte også saken i sin «State of the Union»-tale.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.gutenberg.org/ebooks/5030?msg=welcome_stranger|tittel=State of the Union Addresses|etternavn=Harrison|fornavn=Benjamin|dato=2004-02-01|utgiver=gutenberg.com|språk=Engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.globalsecurity.org/military/ops/navassa-island.htm|tittel=Navassa Island Incident 1889-1891|besøksdato=2023-09-05|verk=www.globalsecurity.org}}</ref> Gruvedriften ble kraftig redusert og under [[Den spansk-amerikanske krigen]] i 1898 evakuerte Navassa Phosphate Company øya og gikk senere konkurs. Øya ble forlatt i 1901. 

=== 1900 til idag ===

Da [[Panamakanalen]] ble bygd i 1914 ble øya igjen betydningsfull, ettersom de fleste skipene gikk gjennom [[Windwardpassasjen]] mellom Cuba og Hispaniola. Bureau of Lighthouses valgte derfor i 1917 å bygge et fyrtårn på 120 [[moh]] på øya. Fyrtårnet hadde tre ansatte inntil 1929, da fyret ble automatisert. En forskningsekspedisjon fra [[Harvard University]] besøkte øya i 1930 for å studere dyrelivet på øya og i omliggende havområder. [[USAs kystvakt|Kystvakten]] fikk oppgaven å vedlikeholde fyret fra 1939 og besøkte øya to ganger i året. Under [[den andre verdenskrig]] var øya bebodd av soldater fra [[Den amerikanske marinen]]. 

Fyrtårnet ble demontert og ute av drift siden 29. august 1996. [[Utenriksdepartementet (USA)|Utenriksdepartementet]] overførte autoriteten over øya til [[Innenriksdepartementet (USA)|innenriksdepartementet]] den 16. januar 1997. En forskningsekspedisjon fra den [[Ideell organisasjon|ideelle]] organisasjonen [[Ocean Conservancy]] i Washington D.C. besøkte øya i 1998 og beskrev øya som "et unikt reservat av biologisk mangfold" . Den 3. desember 1999 fikk etaten [[U.S. Fish and Wildlife Service]] administrasjon over øya og utnevnte den til et vernet viltreservat, kjent som Navassa Island National Wildlife Refuge. For å besøke øya må en derfor søke om bevilling fra kontoret til U.S. Fish and Wildlife Service i Boquerón på [[Puerto Rico]] <ref>{{kilde www |url=http://www.coris.noaa.gov/about/eco_essays/navassa/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141005202545/http://www.coris.noaa.gov/about/eco_essays/navassa/ |arkivdato=2014-10-05 }}</ref>. Fiskere fra Haiti bor derimot på øya i perioder av året.

== Dyre- og planteliv ==

=== Trær ===
Det finnes fire trearter: [[Fikentrær]] (ficus populnea var. brevifolia), [[coccoloba diversifolia]], [[sideroxylon foetidissimum]] og [[metopium brownei]].<ref>http://www.fws.gov/caribbean/Refuges/Navassa/Wildlife.htm</ref> 

=== Reptiler ===
Øya har åtte [[endemisk]]e reptiler: [[celestus badius]] ([[stålorm]]), [[aristelliger cochranae]] ([[gekko]]), [[sphaerodactylus]] (gekko), [[anolis longiceps]] ([[iguan]]), [[cyclura onchiopsis]] (iguan), [[leiocephalus eremitus]] (iguan), [[tropidophis bucculentus]] ([[Dvergboaer|dvergboa]]) og [[typhlops sulcatus]] ([[slange]]). Av disse er de fire første relativt utbredt, mens de fire siste kan være utryddet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.avila.edu/bobpowell/6pownav.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-16 |arkiv-dato=2013-07-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130725093035/http://www.avila.edu/bobpowell/6pownav.htm |url-status=død }}</ref> 

=== Fugler ===
Navassaøya er viktig for [[neotropisk]]e migrerende fugler, og mer enn 5000 [[rødfotsule]]r holder til på øya.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fws.gov/refuge/navassa-island/species|tittel=Navassa Island National Wildlife Refuge|besøksdato=2023-09-05|språk=en-us|verk=FWS.gov}}</ref> 

== Referanser ==
<references/>

{{USAs delstater}}
{{Land og territorier i Karibia}}
{{Nord-Amerika}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:USAs ytre småøyer]]
[[Kategori:Karibias geografi]]
[[Kategori:Omstridte områder]]
[[Kategori:Ubebodde øyer]]