Redigerer Natzweiler-Struthof

{{koord|48|27|17|N|7|15|16|E|scale:20000|display=title}}
[[Fil:Natzweiler-Struthof.jpg|thumb|Inngangen til Natzweiler. Søylen i bakgrunnen er minnemonumentet]]
[[Fil:Struthof1.jpg|thumb|Oversiktsbilde fra Natzweiler viser tydelig hvordan brakkene ligger på forskjellige nivå og at leiren ligger høyt]]
[[Fil:Struthof-kommand.jpg|thumb|Kommandantboligen som lå ca. 200 meter fra leiren]]

'''Natzweiler-Struthof''' var under [[andre verdenskrig]] en [[Tyskland|tysk]] [[konsentrasjonsleir]]. Natzweiler ligger i [[Alsace]], ca. 50&nbsp;km sørvest for [[Strasbourg]], og var den eneste leiren som ble etablert på [[Frankrike|fransk]] territorium.

==Driften av leiren==
Natzweiler-Struthof var i bruk fra [[21. mai]] [[1941]] til begynnelsen av september [[1944]], da [[Schutzstaffel|SS]] evakuerte leiren. Leiren ble frigjort av amerikanske styrker [[23. november]] [[1944]]. Totalt var det de tre årene leiren var i drift internert ca. 40&nbsp;000 fanger med opprinnelse fra mange land, bl.a. [[Polen]], [[Sovjetunionen]], [[Nederland]], [[Norge]], [[Frankrike]] og [[Tyskland]]. Det var en leir for [[Nacht und Nebel]]-fanger, ofte fra motstandsbevegelsen i okkuperte land. Meningen var at fangene skulle gå under p.g.a. hardt arbeid og dårlige forhold, uten at slektninger eller andre fikk rede på deres skjebne. Dette var i hovedsak en arbeidsleir, men det var også [[gasskammer]] og [[krematorium]] i drift i leiren, selv om disse ikke ble brukt til massedrap.

Hardt arbeid, mangelfull ernæring og mishandling av SS-vaktene resulterte i at rundt 25&nbsp;000 omkom i leiren.

== Norske fanger i leiren ==

Av de rundt 500 norske Natzweiler-fangene omkom omtrent halvparten.<ref>[http://www.forsvaretsmuseer.no/Hjemmefrontmuseet/Publikasjoner/Til-nedlasting Finn Molvig: Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45 s. 13]  {{Wayback|url=http://www.forsvaretsmuseer.no/Hjemmefrontmuseet/Publikasjoner/Til-nedlasting |date=20140320125419 }}</ref> En komplett oversikt over norske fanger i Natzweiler finnes på [http://www.natzweiler.info/database/fanger.php3].
Blant kjente norske fanger i Natzweiler-Struthof var

*[[Trygve Bratteli]]
*[[Torvald Fiskå]]
*[[Olav Skogen]]
*[[Trygve Holst]]
*[[Nils Onsrud]]
* [[Kristian Ottosen]]
*[[Asbjørn Halvorsen]]
*[[Fredrik W. Rieber-Mohn]]

Av nordmennene som satt i fangenskap i leiren hadde de fleste sitt bosted i Agder-fylkene, Oslo eller Bergen<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://fanger.no/persons?query=&page=1&configure%5Bfilters%5D=objectType:Person&menu%5BplaceOfResidence.region%5D=&menu%5BplaceOfResidence.district%5D=&menu%5BplaceOfBirth.district%5D=&menu%5BprisonCamps.name%5D=Natzweiler&menu%5BplaceOfBirth.region%5D=&refinementList%5Bending%5D=|tittel=Søk etter personer - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no|besøksdato=2024-08-22|verk=fanger.no}}</ref>.

Aust-Agder var fylket med den største andelen av sine innbyggere innom leiren (ca. 1 fange per. 1000 innbyggere), etterfulgt av Vest-Agder (ca. 0,5), Bergen (ca. 0,45) og Oslo (ca. 0,4). I enkelte Aust-Agder-kommuner var tallene mye høyere, og i kommunene Høvåg, Evje og Birkenes var det samme tallet over 4. I Vestre Moland var tallet så høyt som rundt 6,6. I Birkenes døde mellom 0,3 og 0,4% av kommunens befolkning i leiren bare fra romjulen 1943 til juli 1944.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Folketellingen 1946|url=https://no.wikipedia.org/wiki/Folketellingen_1946|oppslagsverk=Wikipedia|dato=2023-04-29|besøksdato=2024-08-22|språk=nb}}</ref><ref name=":0" />

== Ettermæle ==
De fleste fangene som ankom Natzweiler var politisk engasjerte, og kom fra store deler av Europa. Mangelen på selv den mest grunnleggende menneskelige verdighet, men også solidariteten som oppsto på tvers av nasjonalitetene var for mange overlevende en pådriver for videre politisk engasjement. Mange av de overlevde sitt opphold ble senere pådrivere for europeisk integrasjon, deriblant [[Trygve Bratteli]], [[Boris Pahor]] og [[Robert Krieps]].<ref>{{Kilde www|url=https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Natzweiler,_a_European_history.jpg|tittel=Norsk bokmål:  Info plaque in the area between the visitor's centre and the camp.|besøksdato=2024-08-22|dato=2024-08-22|etternavn=Argonikon}}</ref> 

==Rettsoppgjøret etter krigen==
Kommandanten Fritz Hartjenstein døde i fengsel før dødsstraffen som var avsagt mot ham ble fullbyrdet. De to andre dødsdommene ble fullbyrdet ved hengning [[11. oktober]] [[1946]].

De tiltalte var:
* Franz Berg: Dømt til døden (henrettet)
* Kurt Geigling: 10 års fengsel
* Fritz Hartjenstein (kommandant): Dømt til døden (Død i fengsel før dommen ble fullbyrdet)
* Josef Muth: 15 års fengsel
* Peter Straub: Dømt til døden (henrettet)
* Magnus Wochner: 10 års fengsel

Nils Onsrud vitnet i Natzweiler-prosessen som en av de få overlevende. Vitneprovet varte i tre og en halv time.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*[[Trygve Bratteli]]: ''Fange i natt og tåke'', Tiden 1980

== Eksterne lenker ==
* [http://www.struthof.fr/en/home/ Om Natzweiler-Struthof] {{Wayback|url=http://www.struthof.fr/en/home/ |date=20201113195853 }} (engelsk)
* [http://www.natzweiler.info/Content/Kilder/Artikler/reinertsen3.html En bauta mot likegyldighet og glemsel, artikkel]
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Konsentrasjonsleirer i Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Det tredje rike]]