Redigerer Nattsvermeren (film)

{{Kursiv tittel}}
{{Andrebetydninger|Nattsvermeren|Nattsvermere (andre betydninger)}}
{{Infoboks film
| tittel = Nattsvermeren
| originaltittel = The Silence of the Lambs
| bilde = Nattsvermeren.png
| nasjonalitet = USA
| basert på = {{Basert på|''[[Nattsvermeren]]''|[[Thomas Harris]]}}
| sjanger = [[Thriller]], [[skrekkfilm]]
| utgivelsesår = 1991
| regi = [[Jonathan Demme]]
| produsent = Kenneth Utt<br>Edward Saxon<br>Ron Bozman
| foto = Tak Fujimoto
| klipp = Craig McKay
| manus = [[Ted Tally]]
| hovedroller = [[Jodie Foster]] <br /> [[Anthony Hopkins]]
| musikk = [[Howard Shore]]
| filmselskap = [[Orion Pictures]]
| premierer = 14. februar 1991 {{Small|([[USA]])}}<br />14. mars 1991 {{Small|([[Norge]])|}}
| lengde = 118
| budsjett = 19 millioner [[dollar]]<ref name="mojo" />
| totalomsetning = 272, 7 millioner dollar<ref name="mojo" />
| språk = Engelsk
| imdb_id = 0102926
}}
'''''Nattsvermeren''''' (originaltittel '''''The Silence of the Lambs''''') er en [[USA|amerikansk]] [[thriller]] og [[skrekkfilm]] fra [[filmåret 1991|1991]], regissert av [[Jonathan Demme]]. Filmen er basert på romanen ''[[Nattsvermeren]]'' av [[Thomas Harris]] fra 1988 og har [[Jodie Foster]] og [[Anthony Hopkins]]  i hovedrollene. 

[[Federal Bureau of Investigation|FBI]]-lærlingen [[Clarice Starling]] (Foster) blir sendt til [[kannibalisme|kannibalen]] [[Hannibal Lecter]] (Hopkins) for å få råd i jakten på seriemorderen som har fått tilnavnet «[[Jame Gumb|Buffalo Bill]]». Buffalo Bill ([[Ted Levine]]) bortfører unge kvinner og flår dem for å sy en kvinnedrakt til seg selv.

Filmselskapet [[Orion Pictures]] begynte å produsere filmen i midten av 1980-årene. Jonathan Demme takket ja til å regissere filmen på bakgrunn av å ha lest Harris' bok. Han hadde egentlig andre førstevalg for de to hovedrollene i filmen, men da begge takket nei ble Foster og Hopkins valgt. Innspillingen foregikk fra november 1989 til mars 1990 og fant hovedsakelig sted ved [[Pittsburgh]] i [[Pennsylvania]].

''Nattsvermeren'' hadde kinopremiere 14. februar 1991 i USA og 14. mars i Norge. Filmen hadde et budsjett på 19 millioner [[Amerikanske dollar|dollar]] og spilte inn 272,7 millioner dollar på verdensbasis i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk, blant annet for rolleskildringene til Foster og Hopkins, [[Ted Tally]]s manus og Demmes regi. Den ble nominert til sju priser under [[den 64. Oscar-utdelingen]] og er én av tre filmer som har vunnet «de fem store» [[Oscar]]-prisene: [[Oscar for beste film|beste film]], [[Oscar for beste filmatisering|beste filmatisering]] (Tally), [[Oscar for beste mannlige hovedrolle|beste mannlige hovedrolle]] (Hopkins), [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle|beste kvinnelige hovedrolle]] (Foster) og [[Oscar for beste regi|beste regi]] (Demme).

Filmens popularitet har vedvart gjennom årene, og den blir av mange ansett som en av de beste filmene i sin sjanger. ''Nattsvermeren'' ble innlemmet i [[National Film Registry]] i 2011, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket [[Library of Congress]], filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle». Rollefiguren Hannibal Lecter i Hopkins' skikkelse har av [[Det amerikanske filminstituttet]] blitt kåret til filmhistoriens fremste skurk. Filmen blir stadig analysert, spesielt for kvinnenes rolle i den og for sin eventyrpregede fremtoning.

== Bakgrunn ==
''Nattsvermeren'' er basert på [[Thomas Harris]]' [[Nattsvermeren|bok]] fra 1988, og er den andre spillefilmen med rollefiguren [[Hannibal Lecter]] etter thrilleren ''[[Manhunter]]'' fra 1986. I forkant av utgivelsen til boken inngikk filmselskapet [[Orion Pictures]] et samarbeid med skuespilleren [[Gene Hackman]] om å filmatisere boken. Hackman skulle selv regissere filmen, og muligens spille rollen som detektiven [[Jack Crawford (figur)|Jack Crawford]].<ref name="Empire">{{Cite web|last=Lurie|first=Rod|title=Dr. Lecter Will See You Now|url=http://www.empireonline.com/features/classic-feature-silence-of-the-lambs|work=[[Empire (magasin)|Empire]]|publisher=Bauer Media Group|accessdate=13. juni 2015|date=Juni 1991}}</ref> Sammen kjøpte de rettighetene til boken for 500 000 [[Amerikansk dollar|dollar]], og delte dem i mellom seg.<ref name="Pittsburgh Film History">{{Cite book|last=Tiech|first=John|title=Pittsburgh Film History: On Set in the Steel City|date=20. juni 2012|publisher=The History Press|location=Stroud, [[Gloucestershire]]|isbn=1609497090|page=63-64|url=http://books.google.com/books?id=8lHoiTtU6XoC&pg=PA63&lpg=PA63&dq=the+silence+of+the+lambs+jodie+foster+Gene+hackman&source=bl&ots=0Yqs_xMh2M&sig=dGEQPApr-_xQGIDd31suyOs29IU&hl=en&sa=X&ei=mzwiU4aEA4ylkQfRlYGoDA&ved=0CHQQ6AEwDQ#v=onepage&q=the%20silence%20of%20the%20lambs%20jodie%20foster%20Gene%20hackman&f=false|accessdate=13. juni 2015|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140629204738/http://books.google.com/books?id=8lHoiTtU6XoC&pg=PA63&lpg=PA63&dq=the+silence+of+the+lambs+jodie+foster+Gene+hackman&source=bl&ots=0Yqs_xMh2M&sig=dGEQPApr-_xQGIDd31suyOs29IU&hl=en&sa=X&ei=mzwiU4aEA4ylkQfRlYGoDA&ved=0CHQQ6AEwDQ#v=onepage&q=the%20silence%20of%20the%20lambs%20jodie%20foster%20Gene%20hackman&f=false|archivedate=2014-06-29}}</ref> I tillegg måtte de få tak i rettighetene til navnet «Hannibal Lecter» som var eid av [[Dino De Laurentiis]], filmprodusenten til ''Manhunter''. De Laurentiis lånte rollefigurens rettigheter bort gratis.<ref>{{Cite web|last=Bernstein|first=Jill|title=How Ridley Scott's Hannibal came to be made|url=http://www.theguardian.com/film/2001/feb/09/culture.features|work=[[The Guardian]]|publisher=Guardian Media Group|accessdate=13. juni 2015|date=8. februar 2001}}</ref> [[Ted Tally]] ble valgt som manusforfatter i november 1987.<ref>{{Cite book|last=Medavoy|first=Mike|title=You're Only as Good as Your Next One: 100 Great Films, 100 Good Films, and 100 for Which I Should Be Shot|date=25. juni 2013|publisher=Atria Books|location=[[New York City]]|page=183|url=http://books.google.com/books?id=GQe4nFeemPMC&pg=PT215&lpg=PT215&dq=Gene+Hackman+Ted+Tally&source=bl&ots=b4IdsmAVFx&sig=hjZ6JYjoexGqMEamZxRwE7Vtm3Q&hl=en&sa=X&ei=r04iU6WiD6mI2wW6ioFg&ved=0CE4Q6AEwBg#v=onepage&q=Gene%20Hackman%20Ted%20Tally&f=false|edition=Reprint|accessdate=13. juni 2015}}</ref> Hackman valgte Tally på bakgrunn av arbeidet hans med manuset til dramafilmen ''Hvite løgner'' (1990).<ref name="Pittsburgh Film History" /> Da Tally var halvveis ferdig med førsteutkastet av manuset, trakk Hackman seg fra prosjektet fordi han mente det ble for «voldelig». Han fikk tilbake pengene sine, og Orion Pictures måtte finne en ny regissør. Filmselskapet valgte deretter regissøren [[Jonathan Demme]].<ref name="Demme">{{Cite book|last=Kapsis|first=Robert E.|title=Jonathan Demme: Interviews (Conversations With Filmmakers Series)|date=19. desember 2008|publisher=University Press of Mississippi|location=[[Jackson, Mississippi]]|isbn=1604731184|pages=71–75|url=http://books.google.com/books?id=mbizKPFRua0C&pg=PA72&lpg=PA72&dq=The+SIlence+of+the+Lambs+Jonathan+Demme+hired&source=bl&ots=fm4mk1yvoq&sig=cA7tXZCFFMuXiuSj6TlS41Mfjmo&hl=en&sa=X&ei=tF8iU6GvLNKekQey_4DgDw&ved=0CGIQ6AEwCQ#v=onepage&q=The%20SIlence%20of%20the%20Lambs%20Jonathan%20Demme%20hired&f=false|accessdate=13. juni 2015}}</ref>

Det som appellerte til Demme var rollefigurenes dimensjoner og en handling med «så mange kompliserte og interessante temaer».<ref name="Demme" /> Han var spesielt interessert i rollefiguren [[Clarice Starling]]. Han likte ideen om en heltinne, og har sagt at kvinner på farlige oppdrag hadde en enorm appell for ham.<ref name="Empire" /><ref name="Demme" /> Han har sagt at kvinner er handikappet i det mannsdominerende samfunnet, og at det er vanskeligere for kvinner å oppnå hva de vil enn for menn. Demme mente at de har blitt den svake part, og har kalt seg selv partisk til kvinner i den forstand at han svarer på kritikken.<ref name="Demme" /> Etter at manuset sto ferdig, eskalerte prosjektet. Demme og Tally møtte hverandre i mai 1989, og innspillingen ble påbegynt i november samme år.<ref name="manus">{{Cite book|last=Scott|first=Kevin Conroy|title=Screenwriters' Masterclass: Screenwriters Discuss their Greatest Films|date=28. april 2006|publisher=HarperCollins|location=[[New York City]]|url=http://books.google.com/books?id=q-6rlu_LTigC&pg=PT17&lpg=PT17&dq=Gene+Hackman+Jonathan+Demme+hired&source=bl&ots=GgDl0qGZ4C&sig=RAXawvSQA1EYqK85CmOru_uD0k4&hl=en&sa=X&ei=oGAiU4isFYzskAeliYDwBw&ved=0CEQQ6AEwBQ#v=onepage&q=Gene%20Hackman%20Jonathan%20Demme%20hired&f=false|accessdate=13. juni 2015}}</ref> Demme kalte produksjonsselskapet sitt for filmen Strong-Heart Productions basert på [[Jodie Foster]]s beskrivelse av filmen: en ung kvinne som prøver å redde en annen ung kvinne.<ref name="Begin" />

== Handling ==
Historien følger [[Nattsvermeren#Handling|handlingen i romanen]] med noen unntak. Flere av forskjellene var minimale, og noen ting ble endret for å gjøre innspillingen lettere. I boken gir Hannibal Lecter langt flere blindspor enn det han gjør i filmen; til gjengjeld er det flere [[anagram]]er i filmversjonen. Lecter forteller blant annet at Buffalo Bill heter Louis Friend, et anagram for ''iron sulfide'' ([[svovelkis]]), «narregull». I boken oppgir han imidlertid navnet Billy Rubin. Dette er også falskt: [[bilirubin]] er et pigment i magesaft og et fargestoff i [[avføring]], som labforskerne sammenligner med [[Frederick Chilton]]s hårfarge.<ref name="boka">{{Kilde bok| forfatter = Harris, Thomas | utgivelsesår = 1999 | tittel = Nattsvermeren | isbn = 8259022192 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Egmont Hjemmets bokforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082704082 | side = }}</ref>

Ifølge manusforfatteren [[Ted Tally]] lå de største forskjellene i rollefigurene til [[Jack Crawford (figur)|Jack Crawford]] og [[Jame Gumb]].<ref name="manus" /> I boken hadde Crawford en bihistorie hvor kona døde, og samtidig som han var på jakt etter Buffalo Bill, falt livet hans sammen. Deler av historien ble med i de første utkastene av filmen, men etter hvert foreslo Demme å fjerne historien helt. Tally har i ettertid sagt at han ønsket mer av bihistorien hans i filmen.<ref name="manus" /> En annen stor forandring var figuren Jame Gumb. Han var en rikere karakter i boken, og hadde flere enkeltøyeblikk enn det som ble vist på film.<ref name="manus" /> Scenene hans ble fjernet fordi Tally ville at filmen skulle foregå fra Clarices synspunkt. «Hvis det var fra Clarices synspunkt, ville ikke hun visst noe om Gumb. (...) Jeg hadde ikke lyst til å sette publikum i en bedre posisjon enn henne, for det ville brutt båndet deres med henne.»<ref name="manus" /> Demme improviserte, og forsøkte å gi rollefiguren mer å gjøre i de få scenene han er med.<ref name="manus" />

== Medvirkende ==
* [[Jodie Foster]] som [[Clarice Starling]], en FBI-lærling som får i oppdrag å spore opp Buffalo Bill med hjelp av Hannibal Lecter.
* [[Anthony Hopkins]] som dr. [[Hannibal Lecter]], en [[kannibal]] og tidligere seriemorder som sitter på verdifull informasjon om Buffalo Bill.
* [[Scott Glenn]] som [[Jack Crawford (figur)|Jack Crawford]], Clarices mentor som velger hun ut til å samhandle med Lecter.
* [[Ted Levine]] som [[Jame Gumb|Jame «Buffalo Bill» Gumb]], en seriemorder som bortfører unge kvinner og flår dem for å sy en kvinnedrakt til seg selv.
* [[Anthony Heald]] som dr. [[Frederick Chilton]], direktør for sykehuset hvor Lecter er innlagt. Han er også seksuelt interessert i Clarice.
* [[Brooke Smith]] som [[Liste over mindre rollefigurer fra Hannibal Lecter-tetralogien#Catherine Martin|Catherine Martin]], en ung kvinne som blir kidnappet av Buffalo Bill, og som Clarice prøver å redde.
* [[Diane Baker]] som senatoren Ruth Martin, moren til Catherine som står frem i nyhetene for å få reddet datteren sin.
* [[Stuart Rudin]] som [[Liste over mindre rollefigurer fra Hannibal Lecter-tetralogien#I. J. «Multiple» Miggs|Miggs]], en av Lecters medpasienter som blir drevet til selvmord ved å svelge sin egen tunge.
* [[Kasi Lemmons]] som [[Liste over mindre rollefigurer fra Hannibal Lecter-tetralogien#Ardelia Mapp|Ardelia Mapp]], Clarices romvenninne på FBI-akademiet.
* [[Frankie Faison]] som [[Liste over mindre rollefigurer fra Hannibal Lecter-tetralogien#Barney Matthews|Barney Matthews]], en sykepleier på Chesapeake State Hospital for the Criminally Insane, hvor Lecter er innlagt.
* [[Charles Napier]] og Alex Coleman som Boyle og Jim Pembry, to politimenn som blir myrdet av Lecter i fluktforsøket hans.
* [[Dan Butler]] og Paul Lazar som Roden og Pilcher, to insektforskere som Clarice etterspør når hun finner en nattsvermer i et av Bills ofre.

== Produksjon ==
=== Valg av roller ===
[[Fil:Jodie Foster cropped.jpg|mini|[[Jodie Foster]] spilte hovedrollen som [[FBI]]-lærlingen [[Clarice Starling]]. Hun vant [[Oscar]] for rolleskildringen sin.{{Byline|Alan Light}}]]

Demmes førstevalg for rollen som Clarice var [[Michelle Pfeiffer]], som han hadde samarbeidet med i komedien ''[[Gift med mafiaen]]'' (1988). Hun takket imidlertid nei til rollen, og mente handlingen var for voldelig.<ref name="tjue" /><ref name="Empire" /> [[Jodie Foster]] hadde vært interessert i rollen helt siden filmplanene ble offentliggjort.<ref name="Empire" /> På bakgrunn av [[Oscar]]-seieren hennes for dramafilmen ''[[De tiltalte]]'' (1988), var i tillegg [[Orion Pictures]] interessert i å gi henne rollen. Demme derimot, var ikke.<ref name="Jodie">{{Cite web|last=Watkins|first=Gwynne|title=How Jodie Foster Fought for 'Silence of the Lambs' Role|url=https://www.yahoo.com/movies/how-jodie-foster-fought-for-silence-of-the-lambs-115219601237.html|work=[[Yahoo!|Yahoo! Movies]]|accessdate=8. oktober 2015|date=1. april 2015}}</ref> Han likte Fosters feministiske synspunkt på filmen («en ung kvinne prøver å redde en annen ung kvinne»), men var ikke overbevist.<ref name="Jodie" /> I mellomtiden vurderte han skuespillere som [[Meg Ryan]], [[Geena Davis]] og [[Melanie Griffith]] for rollen, men de syntes manuskriptet for filmen var for dystert.<ref name="tjue" /> Barnestjernen Masha Skorobogatov fikk rollen som unge Clarice.<ref>{{Cite web|title=The Silence of the Lambs (1991): Acting Credits|url=http://www.nytimes.com/movies/movie/44663/The-Silence-of-the-Lambs/cast|work=[[The New York Times]]|accessdate=8. oktober 2015}}</ref>

Demme ønsket [[Sean Connery]] til rollen som psykopaten Lecter, men han takket nei fordi han mente rollefiguren var «frastøtende».<ref name="Jodie" /> I tillegg var kjente skuespillere som [[Al Pacino]], [[Dustin Hoffman]] og [[Morgan Freeman]] interesserte i rollen, men Demme ville ha noen andre.<ref name="Jodie" /> [[Derek Jacobi]] og [[Daniel Day-Lewis]] ble også vurdert, men til slutt falt valget på [[Anthony Hopkins]] på bakgrunn av rolletolkningen hans i dramafilmen ''[[Elefantmannen]]'' (1980).<ref name="Jodie" /> Filmselskapet mente imidlertid at Hopkins ikke var kjent nok til å få hovedrollen i filmen. De inngikk et kompromiss med Demme om å gi Hopkins rollen som Lecter, om Foster fikk rollen som Clarice.<ref name="tjue" />

[[Scott Glenn]] fikk rollen som [[Jack Crawford (figur)|Jack Crawford]], mentoren til Clarice. Glenn tilbrakte fire dager på [[Quantico]] med FBI-agenten John Douglas, som var sjef for FBIs atferdsvitenskapelige enhet.<ref name="orig">{{Cite video|people= |date= 1991 |title=Original 1991 Making of Featurette |type = ''The Silence of the Lambs'', DVD disc 2 |publisher=[[Metro-Goldwyn-Mayer|MGM Home Entertainment]]}} Dokumentarfilm.</ref> Han satte på et lydopptak av to tenåringsjenter som ble torturert av seriemorderne Lawrence Bittaker og Roy Norris for at Glenn skulle være klar for rollen.<ref name="Empire" /><ref name="boktilfilm" /> Foster møtte også Douglas for å forberede seg til rollen.<ref name="Empire" /><ref name="Begin" /> [[Anthony Heald]] ble valgt til rollen som [[Frederick Chilton]] basert på arbeidet sitt som teaterskuespiller,<ref name="Heald">{{Cite web|title=Anthony Heald on The Silence Of The Lambs, Boston Public, and head-butting himself|url=http://www.avclub.com/article/anthony-heald-silence-lambs-boston-public-and-head-216005|work=The A. V. Club|author=Bowie, Stephen|date=4. mars 2015|accessdate=1. november 2015}}</ref> mens [[Brooke Smith]] måtte legge på seg ni kilo for å spille rollen som offeret [[Liste over mindre rollefigurer fra Hannibal Lecter-tetralogien#Catherine Martin|Catherine Martin]].<ref name="labyrint" /><ref>{{Cite web|title=Close up on Brooke Smith|url=http://www.ew.com/article/1991/03/08/close-brooke-smith|work=[[Entertainment Weekly]]|author=Friedman, Roger|date=8. mars 1991|accessdate=10. oktober 2015}}</ref>

Chris McGinn spilte liket i obduksjonsscenen hvor de fant en nattsvermer i munnen. Hun måtte trene opp halsen sin så man kunne åpne opp kjeven hennes og trekke ut noe av halsen.<ref name="DemmeFoster" /><ref>{{Cite book|last=Norman|first=Jason|title=Welcome to Our Nightmares: Behind the Scene with Today's Horror Actors|date=31. desember 2014|publisher=McFarland|page=136|url=https://books.google.no/books?id=UV2QBQAAQBAJ&pg=PA136&lpg=PA136#v=onepage&q&f=false|accessdate=8. oktober 2015|isbn=9780786479863}}</ref> Filmprodusenten Ed Saxon hadde en [[cameo]]rolle i filmen som det avkuttede hodet Clarice finner i lageret til Buffalo Bill, mens Kenneth Utt spilte en doktor.<ref name="tjue" /> Regissørene [[George Romero]] og [[Roger Corman]] fikk også gjesteroller som ulike FBI-personligheter,<ref>{{Cite web|title=Roger Corman: Legendary AIP Director Monsterizes AMC|url=http://www.filmfax.com/archives/amc_monsterized/roger_corman.html|work=Filmfax|author=Rossi, John|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070205231122/http://www.filmfax.com/archives/amc_monsterized/roger_corman.html|archivedate=5. februar 2007|accessdate=8. oktober 2015|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-10-08|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070205231122/http://www.filmfax.com/archives/amc_monsterized/roger_corman.html|arkivdato=2007-02-05|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.filmfax.com/archives/amc_monsterized/roger_corman.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-10-08 |arkiv-dato=2007-02-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070205231122/http://www.filmfax.com/archives/amc_monsterized/roger_corman.html |url-status=yes }}</ref> mens rockemusikeren [[Chris Isaak]] og skuespilleren [[Charles Napier]] spilte politimenn.<ref name="tjue" /><ref>{{Cite web|title=Q-and-A: Chris Isaak talks about music, movies and his spectacular suits|url=http://www.dailypress.com/entertainment/blog/dp-popcorn-chris-isaak-0918-story.html|work=Daily Press|author=Holtzclaw, Mike|date=18. september 2014|accessdate=8. oktober 2015}}</ref> Demme så etter enhver mulighet til å visuelt understreke hvordan én kvinne (Clarice) kjempet mot alle mennene for å redde en annen (Catherine). Han prøvde å få tak i høye menn til statistrollene på FBI-akademiet for å understreke den fysiske overlegenheten.<ref name="DemmeFoster" />

=== Innspilling og design ===
I forkant av innspillingen måtte filmmannskapet lære seg hvordan man tar fingeravtrykk, hvordan obduksjoner foregår, psykologisk kartlegging og hva det innebærer.<ref name="Begin" /> Innspillingen av ''Nattsvermeren'' varte fra 15. november 1989 til 1. mars 1990.<ref name="notes">{{Cite web|title=The Silence of the Lambs (1991) - Miscellaneous Notes|url=http://www.tcm.com/tcmdb/title/90121/The-Silence-Of-The-Lambs/misc-notes.html|work=Leonard Maltin's Classic Movie Guide|publisher=[[Turner Classic Movies]]|accessdate=8. oktober 2015}}</ref><ref name="boktilfilm" /> Det tok hovedsakelig sted i og rundt [[Pittsburgh]], [[Pennsylvania]], men noen scener ble spilt inn i [[Vest-Virginia]].<ref>{{Cite news|title=City lands good share of movies|url=http://news.google.com/newspapers?id=V19cAAAAIBAJ&sjid=s1YNAAAAIBAJ&dq=sharon-stone%20pittsburgh&pg=1397%2C300980|accessdate=8. oktober 2015|newspaper=The Vindicator|date=10. desember 1995}}</ref><ref name="DemmeFoster" /> De første Lecter-scenene ble innspilt i en forlatt Westinghouse-fabrikk, mens innsiden av institusjonen der Lecter ble holdt fanget ble spilt inn ved Allegheny fylkesfengsel i Pittsburgh. Fengselet ga dem muligheten til å trekke ut ferden mot Lecters fengselscelle.<ref name="DemmeFoster" />

Filmmannskapet inngikk et sjeldent samarbeid med [[FBI]] om å låne skolen deres i [[Quantico]] for deler av innspillingen, og noen FBI-lærlinger fikk til og med statistroller.<ref name="labyrint" /><ref name="Empire" /> De så på filmen som en rekrutteringsfilm for kvinnelige agenter, noe som var viktig for dem på den tiden.<ref name="labyrint" /> [[Jodie Foster]] fikk bli med i treningsprogrammet der for å forberede seg til rollen.<ref name="labyrint" /><ref name="orig" /> Huset til [[Jame Gumb]] lånte de fra en familie i Layton, [[Utah]].<ref name="hus">{{Cite web|title=From quaint home to tourist haunt|url=https://news.google.com/newspapers?nid=2519&dat=19910330&id=QXheAAAAIBAJ&sjid=32ENAAAAIBAJ&pg=1977,9603809&hl=no|work=Observer-Reporter|date=31. mars 1991|author=Grimes, Laurel|accessdate=1. november 2015}}</ref> De brukte tre dager på å filme innendørs, og én dag på scenene utendørs. Huset ble valgt fordi man kunne gå rettlinjet fra den ene til den andre siden av huset, som understrek hvordan Gumb lurte Clarice dypere inn i hjemmet sitt. Familien fikk statistroller i filmen for å følge med på innspillingen.<ref name="hus" /> I ettertid ble huset en turistattraksjon, og i august 2015 ble huset lagt ut for salg til store medieoppslag.<ref name="hus" /><ref>{{Google-søk|The-silence-of-the-lambs-house}} Se eksempelvis artiklene til [http://variety.com/2015/film/news/silence-of-the-lambs-buffalo-bill-house-for-sale-1201573953/ Variety] (Jacob Bryant; 19. august 2015) og [http://www.rollingstone.com/tv/news/buffalo-bills-silence-of-the-lambs-house-for-sale-20150819 Rolling Sone] (Ryan Reed; 19. august 2015). Alle sider besøkt 1. november 2015.</ref>

Scenografen for filmen var Kristi Zea.<ref>{{Cite book|last=Heisner|first=Beverly|title=Production Design in the Contemporary American Film: A Critical Study of 23 Movies and Their Designers|page=159|date=1. januar 2004|publisher=McFarland|url=https://books.google.no/books?id=QSxevQMrYEgC&pg=PA159#v=onepage&q&f=false|accessdate=9. oktober 2015}}</ref> Zea lot seg inspirere av [[Francis Bacon (maler)|Francis Bacons]] arbeid, spesielt i nyansene og fargene han brukte i maleriene sine. Sporene etter Bacon vises tydelig i buret Lecter ble holdt fanget i etter at han ble overført, samt blodbadet som inntreffer ved Lecters fluktforsøk.<ref name="labyrint" /> I romanen var cellen til Lecter et gitter med et ekstra lag med netting, men det skapte problemer med innspillingen. I stedet foreslo Zea å lage et tykt [[plexiglass]], som gjorde det enklere for innspillingen, og samtidig understreket hvor farlig Lecter egentlig var.<ref name="DemmeFoster" /> Hun fikk ideen fra bruken av plexiglass i spritbutikker og banker.<ref name="labyrint" /><ref name="boktilfilm" /> Sekvensen etter at Clarice skjøt Jame Gumb, hvor hun skjøt ned en svart plate foran vinduet og det kom lys til, var inspirert fra [[andre verdenskrig]] da man måtte male vinduene svarte for at tyske fly ikke skulle se lysene.<ref name="DemmeFoster" />

Store deler av filmen ble spilt inn med «subjektivt kamera», som var inspirert av filmregissøren [[Alfred Hitchcock]].<ref name="Hinds">{{Cite web|title=Retelling a Psychopathic Killer's Tale Is No Joke|url=https://www.nytimes.com/packages/html/movies/bestpictures/lambs-ar1.html|work=[[The New York Times]]|date=25. mars 1990|author=Hinds, Micahel deCourcy|accessdate=17. oktober 2015}}</ref> Skuespillerne snakket til og så rett på kameraet for å understreke at handlingen foregår fra Clarices ståsted, og med uhyggelige blikk fra menn rundt henne illustrerte de hvordan hun ble utfordret i samfunnet.<ref name="DemmeFoster" /> Skuespillerne måtte stå helt stille for at filmkameraet skulle holde seg fokusert.<ref name="labyrint" /> Demme brukte filmteknikken konsekvent så seerne ble vant til det.<ref name="Hinds" /> For scenen hvor Clarice går gjennom fengselskorridoren for å møte Lecter for første gang, ble det brukt en [[Dolly (filmteknikk)|kameravogn]] som filmfotografen Tak Fujimoto sto på med et [[Kinematografi#Kameraføring|håndholdt kamera]].<ref name="tjue" /> Det skulle skape følelsen av at publikumet var Clarice som gikk mot Lecters celle. For å understreke isolasjonen til cellen ble det lagt på lydeffekter som minnet om [[ubåt]]klang.<ref name="tjue" /> Zea ble inspirert av fengselsbilder fra [[Nürnbergprosessen|Nürnberg-rettssakene]] til designet på korridoren.<ref name="labyrint" />

Fujimoto og Demme ville at de fire møtene mellom Lecter og Clarice skulle skille seg visuelt; de forsøkte å oppnå en progresjon i forholdet.<ref name="DemmeFoster">{{Cite video|people= Laurent Bouzereau (regissør) |date= 2005 |title=Jonathan Demme & Jodie Foster: Making 'The Silence of the Lambs' |type = ''The Silence of the Lambs'', DVD disc 2 |publisher=[[Metro-Goldwyn-Mayer|MGM Home Entertainment]]}} Dokumentarfilm, 27 minutter. [http://www.imdb.com/title/tt0965506/ ''Jonathan Demme & Jodie Foster: Making 'The Silence of the Lambs<nowiki>'</nowiki>''] på [[Internet Movie Database]].</ref> Det var i en viss grad [[komposisjon (billedkunst)|komposisjon]]elle forskjeller. Det første møtet skjedde i fullt lys, mens det andre foregår i dempet lys. Lecters ansikt gjenspeiles i fjernsynet utenfor, og det skal understreke at forholdet har blitt dystert.<ref name="DemmeFoster" /> I det tredje møtet prøvde de å få frem intensitet, mens det avsluttende møtet bestod for det meste av nærbilder. Fujimoto droppet bakgrunnslysene slik at de snakket til hverandre i et tomrom.<ref name="DemmeFoster" />

[[Colleen Atwood]] stod for kostymene i filmen, og ville at ''Nattsvermeren'' skulle virke tidløs i bekledningen.<ref name="labyrint" /> Clarices grønne, lyng-fargede klær skulle vise til sårbarheten hennes.<ref name="kostyme" /> «Hun hadde ikke mye penger, men hun ønsket å se ut som om hun kom fra et annet sted i samfunnet, fra måten hun vokste opp. Nøkkelantrekket var [[duffelcoat|duffeljakken]] hennes, fordi det gjorde henne sårbar, men også litt klassisk og hverdagslig. Det appellerer til folk.»<ref name="kostyme">{{Cite web|title=THREE-TIME ACADEMY AWARD WINNING COSTUME DESIGNER COLLEEN ATWOOD TALKS SHOP|url=http://www.thecredits.org/2014/11/three-time-academy-award-winning-costume-designer-colleen-atwood/|work=The Credits|date=4. november 2014|author=Abrams, Bryan|accessdate=8. oktober 2015}}</ref> Til Lecter skulle hvert kostyme se skreddersydd ut. Det var [[Anthony Hopkins]]' idé å ikle seg hvitt, basert på publikumets frykt for å besøke [[lege]]r og [[tannlege]]r.<ref name="tjue" /> Masken hans var løst basert på en [[hockey]]maske,<ref>{{Cite web|title=Oscar Winning Costume Designer Colleen Atwood Vies For Yet Another Nomination|url=http://www.huffingtonpost.com/2014/12/24/colleen-atwood-interview_n_6142646.html|work=[[Huffington Post]]|date=24. desember 2014|author=Thilman, James|accessdate=9. oktober 2015}}</ref> og ble laget av ubehandlet [[glassfiber]], som skulle minne om gammelt, inntørket lær.<ref name="labyrint" /><ref name="kostyme" />

=== Klipp og etterarbeid ===
Filmklipperen for filmen var Craig McKay.<ref name="Breaking" /> Han forkortet mange av scenene i filmen, spesielt fra møtene mellom [[Clarice Starling]] og [[Hannibal Lecter]].<ref name="sletta" /> Han klippet også vekk hele sekvenser. Det ble klippet vekk én scene hvor en FBI-lærer forklarte [[Jame Gumb]]s forhold til moren. I en annen foreslo Clarice til [[Jack Crawford (figur)|Jack Crawford]] å sjekke flere lik etter nattsvermere, men Crawford trodde ikke det har noe for seg. Det ble klippet vekk to scener hvor Crawford oppsøkte en lege for hjelp i jakten på Buffalo Bill, og én scene hvor Crawford foreslo at Clarice ble satt av saken.<ref name="sletta">«Deleted Scenes», ''The Silence of the Lambs'', disc 2.</ref>

Manusforfatteren William Goldman hadde sett filmen under en forhåndsvisning og la inn et forslag til Demme om å klippe vekk noen av scenene.<ref name="BBC">{{Kilde www|tittel=The Silence Of The Lambs: Ultimate Edition DVD (1991) |url=http://www.bbc.co.uk/films/2006/02/14/silence_of_the_lambs_2006_dvd_review.shtml |utgiver=[[BBC]] |dato=14. februar 2006 |forfatter=Papamichael, Stella |besøksdato=7. oktober 2015}}</ref><ref name="Breaking">{{Cite video|people= Laurent Bouzereau (regissør) |date= 2005 |title=Jonathan Demme & Jodie Foster: Breaking the Silence |type = ''The Silence of the Lambs'', DVD disc 2 |publisher=[[Metro-Goldwyn-Mayer|MGM Home Entertainment]]}} Dokumentarfilm, 9 minutter. [http://www.imdb.com/title/tt0965505/ ''Jonathan Demme & Jodie Foster: Breaking the Silence''] på [[Internet Movie Database]].</ref> I førsteutkastet av filmen er det en scene etter Lecters flukt hvor Jack Crawford og Clarice Starling ble kalt inn på kontoret til Roger Corman, FBIs sjef, og Ron Vawter fra Justisdepartementet. Crawford ble tatt av saken, mens Clarice ble sparket ut av akademiet på grunn av tabben hennes. I en scene rett etterpå utenfor FBI-bygget sier Clarice at hun er overbevist om at Jame Gumb befinner seg i byen hvor Fredrica Bimmel bodde. Goldman foreslo å klippe vekk disse scenene, for å gå rett fra Clarices samtale med romvenninnen [[Ardelia Mapp]] til at hun kjører mot Bimmels hjemby.<ref name="Breaking" /> Demme var enig i at de ikke passet inn, og klippet de vekk.<ref name="manus" />

=== Musikk ===
[[Fil:Howard Shore, Canadian Film Centre, 2013-1 (cropped).jpg|thumb|[[Howard Shore]] komponerte lydsporet for filmen.{{Byline|Sam Santos}}]]

Lydsporet til ''Nattsvermeren'' ble komponert av [[Howard Shore]], og ble spilt inn i [[München]] i august 1990.<ref name="Allmusic">{{Kilde www|url=http://www.allmusic.com/album/the-silence-of-the-lambs-original-motion-picture-score-mw0000262732 |tittel=The Silence of the Lambs [Original Motion Picture Score] |besøksdato=9. oktober 2015 |utgiver=[[Allmusic]]}}</ref> Musikken ble fremført av [[symfoniorkester]]et Münchner Symphoniker.<ref>{{Cite web|title=Howard Shore – The Silence Of The Lambs (The Original Motion Picture Score)|url=http://www.discogs.com/Howard-Shore-The-Silence-Of-The-Lambs-The-Original-Motion-Picture-Score/release/822794|work=Discogs|publisher=Zink Media, Inc.|accessdate=7. oktober 2015}}</ref> [[Jonathan Demme]] ville at lydsporet skulle gjenspeile kvinnenes synspunkt i filmen, og Shore mente at musikken spesielt uttrykker Clarices ståsted.<ref name="musikk">{{Cite video|people= Greg Carson (regissør) |date= 2006 |title=Scoring the Silence |type = ''The Silence of the Lambs'', DVD disc 2 |publisher=[[Metro-Goldwyn-Mayer|MGM Home Entertainment]]}} Dokumentarfilm, 15 minutter. [http://www.imdb.com/title/tt0965528/ ''Scoring the Silence''] på [[Internet Movie Database]].</ref> Han følte at musikken stadig formidlet Clarice som person, og at det angir tonen for kampen hun må gjennom. «Selv i scenene med [Hannibal] Lecter handler musikken om Starling. Følelsene hennes, engstelsen hennes, frykten, ønsket om å lykkes, kampen. Alt handler om Starling.»<ref name="musikk" />

Det ble også tatt i bruk flere låter fra andre artister og komponister til filmen, blant annet Q Lazzarus' «Goodbye Horses» og Colin Newmans «Alone».<ref>{{Cite web|title=The Scariest Scene in The Silence of the Lambs|url=http://www.esquire.com/entertainment/movies/a19307/silence-of-the-lambs-buffalo-bill/|work=Esquire|author=Semley, John|date=21. august 2013|accessdate=30. oktober 2015}}</ref><ref name="imdbmusikk">[http://www.imdb.com/title/tt0102926/soundtrack Musikken i ''Nattsvermeren''] [[Internet Movie Database]]. Besøkt 30. oktober 2015.</ref> Musikken fra spilledåsen på Frederika Bimmels rom er hentet fra [[Wolfgang Amadeus Mozart]]s opera ''[[Tryllefløyten]]'', mens melodien Lecter hører på idet han myrder politimennene Boyle og Jim Pembry er [[arie]]n fra [[Johann Sebastian Bach]]s pianostykke [[Goldbergvariasjonene]] ([[BWV]] 988).<ref>{{Cite web|title=Hannibal Lecter's Guide To The 'Goldberg Variations'|url=http://www.npr.org/sections/deceptivecadence/2012/03/20/148988529/hannibal-lecters-guide-to-the-goldberg-variations|work=npr music|author=Denk, Jeremy|date=20. mars 2012|accessdate=30. oktober 2015}}</ref><ref name="imdbmusikk" />

Plateselskapet MCA Records utgav et musikkalbum med lydsporet 5. februar 1991.<ref name="Filmtracks">{{Cite web|title=Filmtracks: The Silence of the Lambs (Howard Shore)|url=http://www.filmtracks.com/titles/silence_lambs.html|work=[[Filmtracks.com]]|accessdate=9. oktober 2015|date=24. november 2009}}</ref> Nettsiden ''[[Filmtracks.com]]'' kalte musikken «konsekvent nervepirrende», og skrev at den ga en «immateriell følelse av frykt». «Lette [[slagverk]]smotiver tilbyr noen glimt av håp i begynnelsen og slutten av lydsporet (...), og motvirkes på sitt mørkeste øyeblikk («The Cellar») med alternativt utfordrende, elektroniske teksturer.»<ref name="Filmtracks" /> Shore ble nominert til en [[British Academy Film Awards|BAFTA-pris]] og en [[Saturn Award]] for beste filmmusikk for arbeidet.<ref name="BAFTAs1992" /><ref name="imdbawards">{{Cite web|title=Nattsvermeren (1991) Awards|url=http://www.imdb.com/title/tt0102926/awards|work=[[Internet Movie Database]]|accessdate=9. oktober 2015}}</ref> [[Jodie Foster]] har i ettertid kalt Shores musikk «lite prangende. Det finnes ingen bombastiske orkesterøyeblikk. Det er [[Atonal musikk|atonalt]] og handler om vinden og Clarice, som på en måte er traumatisert av lyder.»<ref name="Breaking" /> Litt av lydsporet ble brukt i [[trailer (film)|filmtrailerne]] til oppfølgeren ''[[Hannibal (film)|Hannibal]]'' (2001),<ref>{{Cite web|title=Trailer Music: Hannibal (2001)|url=http://www.soundtrack.net/trailers/?cid=H&mid=10589|work=Soundtrack.net|publisher=Autotelics, LLC|accessdate=9. oktober 2015}}</ref> og i mars 2015 kom albumet ut på [[vinyl]].<ref name="Allmusic" /><ref>{{Cite web|title=‘SILENCE OF THE LAMBS’ SOUNDTRACK GETTING REISSUED|url=http://modern-vinyl.com/2015/01/07/silence-of-the-lambs-soundtrack-getting-reissued/|work=Modern-vinyl.com|author=Lantinen, Christopher|date=7. januar 2015|accessdate=9. oktober 2015}}</ref>

Her er sporlisten til det opprinnelige musikkalbumet utgitt i 1991. Alle låtene er komponert av Shore.<ref name="Allmusic" />
{{Musikkalbum
| klassetype =
| bredde = 100%
| disk1spor1          = Main Title
| disk1spor1var = 5:04
| disk1spor2          = The Asylum
| disk1spor2var = 3:53
| disk1spor3          = Clarice
| disk1spor3var = 3:03
| disk1spor4          = Return to the Asylum
| disk1spor4var = 2:35
| disk1spor5          = The Abduction
| disk1spor5var = 3:01
| disk1spor6          = Quid Pro Quo
| disk1spor6var = 4:41
| disk1spor7          = Lecter in Memphis
| disk1spor7var = 5:41
| disk1spor8          = Lambs Screaming
| disk1spor8var = 5:34
| disk1spor9          = Lecter Escapes
| disk1spor9var = 5:06
| disk1spor10         = Belvedere, Ohio
| disk1spor10var = 3:32
| disk1spor11         = The Moth
| disk1spor11var = 2:20
| disk1spor12         = The Cellar
| disk1spor12var = 7:02
| disk1spor13         = Finale
| disk1spor13var = 4:50
}}

== Utgivelse ==
''Nattsvermeren'' skulle egentlig utgis høsten 1990, men [[Orion Pictures]] utsatte premièredagen for å promotere en film med langt større [[Oscar]]-sjanser; ''[[Danser med ulver]]''.<ref name="boktilfilm">{{Cite video|people= Dave Snyder (regissør) |date= 2002 |title=Page to Screen: The Silence of the Lambs |type = ''The Silence of the Lambs'', DVD disc 2 |publisher=[[Metro-Goldwyn-Mayer|MGM Home Entertainment]]}} Dokumentarfilm, 39 minutter. [http://www.imdb.com/title/tt1260038/ ''Page to Screen: The Silence of the Lambs''] på [[Internet Movie Database]].</ref><ref name="tjue">{{Kilde www|tittel=Mindhole Blowers: 20 Facts About The Silence of the Lambs That Might Make You Crave a Nice Chianti |url=http://www.pajiba.com/seriously_random_lists/mindhole-blowers-20-facts-about-the-silence-of-the-lambs-that-might-make-you-crave-a-nice-chianti.php |utgiver=Pajiba |dato=27. februar 2012 |forfatter=Davis, Cindy |besøksdato=7. oktober 2015}}</ref> Filmen hadde premiere 14. februar 1991, og ble satt av de store kinoene i USA 10. oktober 1991.<ref name="mojo" /><ref>{{Cite web| url = http://www.imdb.com/title/tt0102926/releaseinfo?ref_=tt_ov_inf | title = Kinoutgivelser for ''Nattsvermeren'' | publisher = [[IMDb]]|accessdate= 1. januar 2016}}</ref> Filmen lå i overskudd allerede etter en uke, og var den mest innbringende filmen i fem uker på råd.<ref name="boktilfilm" /> ''Nattsvermeren'' tjente til sammen 272 742 922 [[dollar]], og var den fjerde mest innbringende filmen det året.<ref name="mojo">{{Cite web| url = http://www.boxofficemojo.com/movies/?id=silenceofthelambs.htm | title = The Silence of the Lambs | publisher = Box Office Mojo|accessdate=7. oktober 2015}}</ref><ref>{{Cite web|title=1991 Yearly Box Office Results|url=http://boxofficemojo.com/yearly/chart/?yr=1991&p=.htm|publisher=Box Office Mojo|accessdate=7. oktober 2015}}</ref> [[Medietilsynet|Statens Filmkontroll]] klipte filmen og gav den en 15 års aldersgrense med begrunnelsen «Plutselige dramatiske klipp kombinert med nifst lydbilde antas å kunne skremme enkelte 10 åringer».<ref name="Medietilsynet">{{Kilde www|tittel=Filmdatabasen, søk: Nattsvermeren |url=http://www.medietilsynet.no/filmdatabasen/?q=nattsvermeren |utgiver=[[Medietilsynet]] |besøksdato=7. oktober 2015}}</ref> Den fikk [[Motion Picture Association of America#Sensursystemet|aldersgrensen R]] i USA, som vil si at alle under 17 år måtte ha følge av en foresatt for å kunne se filmen.<ref name="NYT">{{Kilde www|tittel=The Silence of the Lambs (1991) |url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=9D0CE0DB123EF937A25751C0A967958260 |utgiver=[[The New York Times]] |dato=14. februar 1991 |forfatter=Canby, Vincent |besøksdato=7. oktober 2015}}</ref>

Filmplakaten til ''Nattsvermeren'' inneholder en rekke hentydninger til andre verk. [[Nattsvermere]]n på Clarices munn henviser til Buffalo Bills kjønnsskifte (ønsket hans om å transformere seg), og hodeskallen på insektet refererer til Philippe Halsmans fotografi «In Voluptas Mors» og kunstneren [[Salvador Dalí]].<ref>{{Cite web|url=http://posterwire.com/silence-of-the-lambs/ |title=Silence of the Lambs |publisher=Posterwire.com |date=30. april 2005 |accessdate=7. oktober 2015}}</ref><ref name="tjue" /> Hodeskallen er satt sammen av nakne kvinner, og viser til Buffalo Bills ofre.<ref>{{Cite web |url=http://illusion.scene360.com/art/51997/dali-skull-illusion/ |title=Dali's Skull Illusion Still Inspires |publisher=Illusion |date= |accessdate=7. oktober 2015 |archive-date=2015-08-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150826030144/http://illusion.scene360.com/art/51997/dali-skull-illusion/ |url-status=yes }}</ref> Filmen ble markedsført med flere taglines, og ble skiltet som «filmatiseringen av den fryktinngytende bestselgeren». Det ble trykt flere t-skjorter med sitater fra filmen, og [[Nattsvermeren|boken]] ble sluppet ut på nytt.<ref name="Breaking" /><ref>{{Cite web|url=http://www.barnesandnoble.com/w/silence-of-the-lambs-thomas-harris/1100356121 |title=The Silence of the Lambs (Hannibal Lecter Series #2) |publisher=Barnes & Noble |date= |accessdate=7. oktober 2015}}</ref>

[[Kommunenes Filmcentral]] fikk jobben å gi en norsk filmtittel, og det viste seg vanskelig.<ref name="NTB">«"Nattsvermeren" - velment forsøk på norsk filmtittel», ''[[NTB]]''. 31. mars 1992.</ref> Boken var utgitt på norsk et år tidligere med tittelen ''Djevelens øyne'', men selskapet ville ikke ha ordet «djevel» i tittelen.<ref name="NTB" /> Etter hvert valgte de «Nattsvermeren» basert på Buffalo Bills gjentakende symbolbruk av [[nattsvermere]] han stapper ned i halsen på sine kvinnelige ofre. Tittelen skulle også symbolisere mennesker på skyggesiden.<ref name="NTB" /> Den engelske tittelen ''The Silence of the Lambs'' gjenspeiler en dialog mellom Hannibal og Clarice; som barn bodde Clarice på en saue- og hestegård, og en natt våknet hun til lyden av at bonden slaktet vårlammene. Hun forsøkte å redde en av dem, og da hun våknet neste dag ble hun plassert på et barnehjem. Clarice ble traumatisert av hendelsen, og våkner fremdeles av skrikene. Lecter tror at lammene vil tie (''silence of the lambs'') om hun klarer å redde Catherine i tide.

=== Anmeldelser ===
[[Fil:Roger Ebert Crop.jpg|thumb|[[Roger Ebert]] var fornøyd med filmen og roste spesielt rolleskildringen til [[Anthony Hopkins]].]]

''Nattsvermeren'' fikk god kritikk. Den amerikanske nettsiden [[Rotten Tomatoes]] oppgir at 95 % av 73 anmeldelser var positive. Ifølge siden er kritikernes konsensus at «[[Jonathan Demme]]s smarte, stramme thriller ligger på kanten mellom psykologisk studie og ren skrekk, og drar sterke fordeler av fremragende rolleskildringer av [[Anthony Hopkins]] og [[Jodie Foster]].»<ref name="RE">{{Cite web|title=The Silence of the Lambs - Rotten Tomatoes|url=http://www.rottentomatoes.com/m/silence_of_the_lambs/|work=[[Rotten Tomatoes]]|publisher=Flixster|accessdate=14. juni 2015}}</ref> [[Roger Ebert]] fra ''[[Chicago Sun-Times]]'' gav filmen 3, 5 av 4 stjerner, og roste spesielt rolleskildringen til Hopkins.<ref>{{Cite web|last=Ebert|first=Roger|title=The Silence of the Lambs Movie Review (1991)|url=http://www.rogerebert.com/reviews/the-silence-of-the-lambs-1991|work=[[Chicago Sun-Times]]|publisher=Sun-Times Media Group|accessdate=9. juli 2015|date=14. februar 1991}}</ref> [[Per Haddal]] fra ''[[Aftenposten]]'' var fornøyd, og kalte filmen en «strømlinjet grøsser». Han roste rolleskildringene til Foster og Hopkins, og skrev at filmfiguren [[Hannibal Lecter]] var «det mest storartede monstrum [[Hollywood]] har levert på lenge».<ref name="Georg">«St. Georgine og dragene», ''[[Aftenposten|Aftenposten Morgen]]'' 14. mars 1991, side 51.</ref>

Vincent Canby fra ''[[The New York Times]]'' skrev at Foster og Hopkins gav en spennende substans til rollene, og kalte dialogen «tøff og skarp; kyndig uten å være litterær».<ref name="NYT" /> Han skrev også at «oppbyggingen av Hannibals første, skrekkslagne scene er så effektiv at man nesten krymper seg når han dukker opp.»<ref name="NYT" /> John Hartl fra ''[[The Seattle Times]]'' skrev at filmen «er skremmende både på intuitive og intellektuelle nivåer, og gir positive sammenlikninger med nervepirrende sjangerklassikere som [[Alfred Hitchcock|Hitchcocks]] ''[[Psycho]]'' og [[John McNaughton]]s ''[[Henry (film)|Henry: Portrait of a Serial Killer]]'', samt litterære forgjengere som [[Fjodor Dostojevskij|Dostojevskij]]s ''[[Forbrytelse og straff]]''».<ref name="ST">{{Kilde www|tittel=`Lambs' To The Slaughter -- Director Jonathan Demme Gives The Term `Horror Movie' A New Dimension With His Hypnotic Thriller |url=http://community.seattletimes.nwsource.com/archive/?date=19910214&slug=1266239 |utgiver=[[The Seattle Times]] |dato=14. februar 1991 |forfatter=Hartl, John|besøksdato=15. oktober 2015}}</ref> Hartl roste også det tekniske ved filmen: «[[Howard Shore]]s humørmørke filmmusikk er uvurderlig. Tak Fujimotos friske [[kinematografi]] forsterker den subjektive følelsen ved stykket. Craig McKays skarpe filmklipp merkes spesielt i en kløktig mesterscene hvor Glenn og mennene hans omringer [Jame Gumbs] hjem.»<ref name="ST" />

Dave Kehr fra ''[[Chicago Tribune]]'' kalte ''Nattsvermeren'' en skuffelse, og skrev at det var en «en knudrete, brutal og manipulerende film som (...) virker moralsk uforsvarlig».<ref>{{Kilde www|tittel=Intimidating `Silence` |url=http://articles.chicagotribune.com/1991-02-14/features/9101140291_1_demme-killer-clarice-starling |utgiver=[[Chicago Tribune]] |dato=14. februar 1991 |forfatter=Kehr, Dave|besøksdato=24. oktober 2015}}</ref> Han diskuterte thrilleren i filmprogrammet ''Siskel & Ebert'' med Roger Ebert, og sa at filmen manglet «forløsende kvalitet».<ref name="RG">«L.A. Story/Sleeping with the Enemy/The Silence of the Lambs» (1991) TV-episode fra serien ''Siskel & Ebert''. [http://www.imdb.com/title/tt1936733/ IMDb] [https://www.youtube.com/watch?v=fgX0hASKpBU YouTube-klipp] Besøkt 24. otkober 2015.</ref> Filmen ble også kritisert av [[LHBT]]-samfunnet for å gi et falskt bilde av Buffalo Bill som [[bifili|bifil]] og [[transperson]]. Flere mente at regissøren hadde produsert en [[homofobi]]sk film hvor rollefiguren Buffalo Bill ga assosiasjoner med stereotypi overfor homofile menn; noen gikk så langt som å si at filmen antydet sammenhenger mellom seriemordere og homofile.<ref name="homo">{{Cite book|last=Staiger|first=Janet|title=Perverse Spectators: The Practices of Film Reception|date=1. juli 2000|publisher=NYU Press|isbn=9780814781395|pages=161|url=https://books.google.no/books?id=J8swG0wLXeEC&pg=PA161&lpg=PA161&dq=silence+of+the+lambs+homophobic&source=bl&ots=SqFlIRv0pd&sig=DhWj4HAIV9Yf_FoAzZbvZQ_jsKI&hl=no&sa=X&sqi=2&ved=0CGcQ6AEwCWoVChMIhL_MoIOPxgIVwVcsCh3bVgCh#v=onepage&q=silence%20of%20the%20lambs%20homophobic&f=false|accessdate=14. juni 2015}}</ref> Demme svarte på kritikken, og har sagt at Bill ikke er en homofil rollefigur, men en figur som vil rømme fra seg selv ved å bli en kvinne.<ref>{{Cite news| url=http://www.thedailybeast.com/articles/2014/07/25/jonathan-demme-on-gaza-transphobia-in-the-silence-of-the-lambs-and-meryl-streep-as-a-rock-star.html | work=The Daily Beast | title=Jonathan Demme on Gaza, Transphobia in ‘The Silence of the Lambs,’ and Meryl Streep as a Rock Star |first=Marlow | last=Stern | date=25. juli 2014 |accessdate=14. juni 2015}}</ref>

=== Priser og utmerkelser ===
''Nattsvermeren'' er den tredje og foreløpig siste filmen (etter ''[[Det hendte en natt]]'' og ''[[Gjøkeredet (film)|Gjøkeredet]]'') som har vunnet «de fem store» [[Oscar]]-prisene; den vant prisen for [[Oscar for beste film|beste film]], [[Oscar for beste mannlige hovedrolle|beste mannlige hovedrolle]] ([[Anthony Hopkins]]), [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle|beste kvinnelige hovedrolle]] ([[Jodie Foster]]), [[Oscar for beste filmatisering|beste filmatisering]] (manus basert på tidligere utgitt materiale; [[Ted Tally]]) og [[Oscar for beste regi|beste regi]] ([[Jonathan Demme]]).<ref name="fem">{{Cite web|last=Pristin|first=Terry|title='Silence of the Lambs' Sweeps 5 Major Oscars|url=http://articles.latimes.com/1992-03-31/news/mn-104_1_jack-palance|work=[[Los Angeles Times]]|publisher=[[Tribune Company]]|accessdate=13. juni 2015|date=31. mars 1992}}</ref> Den ble også ytterligere nominert til prisene for [[Oscar for beste filmklipp|beste filmklipp]] og [[Oscar for beste lydmiks|beste lyd]], som henholdsvis gikk til filmene ''[[Terminator II – Dommens dag]]'' og ''[[J.F.K. – saken fortsetter]]''.<ref name="Oscars1992">{{Cite web|url=http://www.oscars.org/awards/academyawards/legacy/ceremony/64th-winners.html |title=The 64th Academy Awards (1992) Nominees and Winners |accessdate=13. juni 2015|work=oscars.org}}</ref> ''Nattsvermeren'' ble også nominert til de tilsvarende «fem store» i [[Golden Globe]]-utdelingen, men kun Foster vant for rolleskildringen sin.<ref name="GG1992">{{Cite web|url=http://www.hfpa.org/browse/?param=/year/1991 |title=The 49th Annual Golden Globe Awards (1992) |accessdate=13. juni 2015|work=hfpa.org}}</ref> 

Thrilleren var nominert til ni priser under den 54. [[British Academy Film Awards]]-utdelingen, blant annet for beste film, men endte opp med to for de to hovedrollene (Hopkins og Foster).<ref name="BAFTAs1992">{{Cite web|url=http://awards.bafta.org/keyword-search?keywords=the+silence+of+the+lambs |title=BAFTA Awards Search |accessdate=13. juni 2015|work=awards.bafta.org}}</ref> Den var nominert til åtte [[Saturn Awards]], og vant fire: prisen for beste skrekkfilm, beste mannlige hovedrolle (Hopkins), beste manus (Tally) og beste sminke (Carl Fullerton og Neal Martz).<ref name="imdbawards" /> Tally vant i tillegg en [[Edgar-prisene|Edgar-pris]] for manus, mens regissøren vant [[Sølvbjørnen]] for beste regissør under den 41. [[filmfestivalen i Berlin]].<ref name="Berlinale">{{Cite web |url=http://www.berlinale.de/en/archiv/jahresarchive/1991/03_preistr_ger_1991/03_Preistraeger_1991.html |title=Berlinale: 1991 Prize Winners |accessdate=13. juni 2015 |work=berlinale.de |archive-date=2013-10-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131015120946/http://www.berlinale.de/en/archiv/jahresarchive/1991/03_preistr_ger_1991/03_Preistraeger_1991.html |url-status=yes }}</ref> Filmen var også nominert til [[Gullbjørnen]] for beste film.<ref name="Programme">{{Cite web|url=https://www.berlinale.de/en/archiv/jahresarchive/1991/02_programm_1991/02_Programm_1991.html |title=PROGRAMME 1991 |accessdate=13. juni 2015 |work=berlinale.de |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131109180456/https://www.berlinale.de/en/archiv/jahresarchive/1991/02_programm_1991/02_Programm_1991.html |archivedate=2013-11-09 |url-status=live }}</ref>

{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="width:100%;"
|-
! scope="col" | Pris
! scope="col" | Priskategori
! scope="col" | Mottakere
! scope="col" style="width:80px;" | Resultat
|-
!scope="row" rowspan=7| [[Oscar|Academy Awards]] («Oscar»)<ref name="fem" /><ref name="Oscars1992" />
| [[Oscar for beste mannlige hovedrolle|Beste mannlige hovedrolle]]
| [[Anthony Hopkins]]
| {{Vant}}
|-
| [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle|Beste kvinnelige hovedrolle]]
| [[Jodie Foster]]
| {{Vant}}
|-
| [[Oscar for beste filmatisering|Beste filmatisering]]
| [[Ted Tally]]
| {{Vant}}
|-
| [[Oscar for beste regi|Beste regi]]
| [[Jonathan Demme]]
| {{Vant}}
|-
| [[Oscar for beste film|Beste film]]
| Edward Saxon, Kenneth Utt, Ron Bozman
| {{Vant}}
|-
| [[Oscar for beste filmklipp|Beste filmklipp]]
| Craig McKay
| {{Nom}}
|-
| [[Oscar for beste lydmiks|Beste lyd]]
| Tom Fleischman, Christopher Newman
| {{Nom}}
|-style="border-top:2px solid gray;"
!scope="row" rowspan=9| [[British Academy Film Awards]] («BAFTA»)<ref name="BAFTAs1992" />
| Beste mannlige hovedrolle
| Anthony Hopkins
| {{Vant}}
|-
| Beste kvinnelige hovedrolle
| Jodie Foster
| {{Vant}}
|-
| Beste filmatisering
| Ted Tally
| {{Nom}}
|-
| Beste kinematografi
| Tak Fujimoto
| {{Nom}}
|-
| Beste regi
| Jonathan Demme
| {{Nom}}
|-
| Beste filmklipp
| Craig McKay
| {{Nom}}
|-
| Beste film
| Ron Bozman, Edward Saxon, Kenneth Utt
| {{Nom}}
|-
| Beste filmmusikk
| [[Howard Shore]]
| {{Nom}}
|-
| Beste lyd
| Skip Lievsay, Christopher Newman, Tom Fleischman
| {{Nom}}
|-style="border-top:2px solid gray;"
!scope="row" rowspan=2| [[Filmfestivalen i Berlin]]<ref name="Berlinale" /><ref name="Programme" />
| [[Gullbjørnen]] (beste film)
| Jonathan Demme
| {{Nom}}
|-
| [[Sølvbjørnen]] for beste regissør
| Jonathan Demme
| {{Vant}}
|-style="border-top:2px solid gray;"
!scope="row" rowspan=5| [[Golden Globe|Golden Globe Awards]]<ref name="GG1992" />
| Beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm
| Jodie Foster
| {{Vant}}
|-
| Beste mannlige hovedrolle i en dramafilm
| Anthony Hopkins
| {{Nom}}
|-
| Beste regi
| Jonathan Demme
| {{Nom}}
|-
| Beste dramafilm
| Kenneth Utt
| {{Nom}}
|-
| Beste manus
| Ted Tally
| {{Nom}}
|-style="border-top:2px solid gray;"
!scope="row" rowspan=8| [[Saturn Awards]]<ref name="imdbawards" /><ref name="past saturn awards">{{Cite web |title=Past Saturn Awards |publisher=The Academy of Science Fiction, Fantasy, & Horror Films |url=http://www.saturnawards.org/past.html |accessdate=31. desember 2014 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080914184217/http://www.saturnawards.org/past.html |archivedate=2008-09-14 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100209012608/http://www.saturnawards.org/past.html |arkivdato=2010-02-09 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.saturnawards.org/past.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-10-09 |arkiv-dato=2014-09-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140906130320/http://www.saturnawards.org/past.html |url-status=yes }}</ref>
| Beste skrekkfilm
| ''Nattsvermeren''
| {{Vant}}
|-
| Beste mannlige hovedrolle
| Anthony Hopkins
| {{Vant}}
|-
| Beste kvinnelige hovedrolle
| Jodie Foster
| {{Nom}}
|-
| Beste regi
| Jonathan Demme
| {{Nom}}
|-
| Beste manus
| Ted Tally
| {{Vant}}
|-
| Beste sminke
| Carl Fullerton og Neal Martz 
| {{Vant}}
|-
| Beste musikk
| Howard Shore
| {{Nom}}
|-
| Beste kostymer
| [[Colleen Atwood]] 
| {{Nom}}
|}

=== Video ===
''Nattsvermeren'' ble en av de få [[Oscar for beste film|Oscar-vinnerne for beste film]] som ble utgitt på video før den gjeldende prisutdelingen. Den ble utgitt i oktober 1991 i forbindelse med [[halloween]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Erik Adams, A.A. Dowd, Phil Dyess-Nugent, Will Harris, Gwen Ihnat, Kevin McFarland, Brandon Nowalk, Vadim Rizov, Kyle Ryan og Sonia Saraiya |tittel=Unseasonable prestige: 22 Best Picture winners released between January and July |utgiver=A.V. Club |utgivelsesdato=22. juli 2013 |url=http://www.avclub.com/article/unseasonable-prestige-22-best-picture-winners-rele-100489 |besøksdato=24. oktober 2015 }}</ref> I Norge kom den på [[VHS]] for utleie i februar 1992, og igjen i desember 2001.<ref name="DB">{{Kilde www|tittel=Nattsvermeren |utgiver=[[Dagbladet]] |url=http://www.dagbladet.no/film/film/?id=15490 |besøksdato=24. oktober 2015 }}</ref> Den ble utgitt for salg på VHS først i 1995. Den første [[DVD]]-utgivelsen av filmen kom i USA i oktober 1997.<ref name="DB" /> Filmen ble digitalt restaurert for en ny DVD-utgivelse i februar 2006, markedsført som «Ultimate Edition».<ref name="BBC" /> Den inneholdt blant annet nye dokumentarfilmer om produksjonen, samt bortklipte scener og [[Trailer (film)|filmtrailere]].<ref name="BBC" /> Filmen ble utgitt på [[Blu-ray]] for første gang i mars 2009, og i Norge kom den måneden etterpå.<ref>{{Kilde www|tittel=The Silence of the Lambs Review |utgiver=[[IGN]] |url=http://www.ign.com/movies/the-silence-of-the-lambs/blu-ray-14313515 |besøksdato=24. oktober 2015 }}</ref><ref>{{Kilde www |tittel=The Silence of the Lambs - Nattsvermeren (BLU-RAY) |utgiver=Videomagasinet |url=http://www.videomagasinet.no/video/31992 |besøksdato=24. oktober 2015 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150710011410/http://www.videomagasinet.no/video/31992 |arkivdato=2015-07-10 }}</ref> Den har også blitt utgitt i [[samleboks]]er med én eller flere av de andre filmene i serien.<ref>{{Kilde www|tittel=The Hannibal Lecter Trilogy [Blu-ray] [Region Free] |utgiver=[[Amazon|Amazon.co.uk]] |url=http://www.amazon.co.uk/Hannibal-Lecter-Trilogy-Blu-ray-Region/dp/B003ZDNLCS |besøksdato=24. oktober 2015 }}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=The Hannibal Lecter Collection (Manhunter / The Silence of the Lambs / Hannibal) |utgiver=[[Amazon|Amazon.com]] |url=http://www.amazon.com/Hannibal-Lecter-Collection-Manhunter-Silence/dp/B00000G3R0 |besøksdato=24. oktober 2015 }}</ref>

== I ettertid ==
[[Jodie Foster]] har kalt [[Clarice Starling]] en av de første heltinnene som ikke er «en stereotypisk kvinneversjon av [[Arnold Schwarzenegger]]».<ref name="Empire" /> «Dette var ikke en kvinne som løper rundt i undertøyet sitt med et maskingevær. Clarice er veldig kompetent og veldig menneskelig. Hun bekjemper skurken med følelsene sine, intuisjonen sin, svakheten sin og sårbarheten sin. Jeg tror ikke det har vært en heltinne som henne før.»<ref name="Empire" /> [[Anthony Hopkins]] kalte [[Hannibal Lecter]] «den mørke skikkelsen som lurer inni oss alle, (...) den mørke siden av psyken vår (...) som alltid vil komme ut i en eller annen form».<ref name="labyrint">{{Cite video|people= Jeffrey Schwarz (regissør) |date= 2001 |title=Inside the Labyrinth: The Making of 'The Silence of the Lambs' |type = ''The Silence of the Lambs'', DVD disc 2 |publisher=[[Metro-Goldwyn-Mayer|MGM Home Entertainment]]}} Dokumentarfilm, 63 minutter. [http://www.imdb.com/title/tt0305676/ ''Inside the Labyrinth: The Making of 'The Silence of the Lambs<nowiki>'</nowiki>''] på [[Internet Movie Database]].</ref> Begge har kalt filmen et vendepunkt i karrièren deres.<ref name="Begin">{{Cite video|people= Laurent Bouzereau (regissør) |date= 2005 |title=Jonathan Demme & Jodie Foster: The Beginning |type = ''The Silence of the Lambs'', DVD disc 2 |publisher=[[Metro-Goldwyn-Mayer|MGM Home Entertainment]]}} Dokumentarfilm, 16 minutter. [http://www.imdb.com/title/tt0965507/ ''Jonathan Demme & Jodie Foster: The Beginning''] på [[Internet Movie Database]].</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.walesonline.co.uk/whats-on/whats-on-news/anthony-hopkins-thought-silence-lambs-6456956 |title=Anthony Hopkins: I thought Silence of the Lambs was a children's film |publisher=Wales Online |date=31. desember 2013 |author=Turner, Robin |accessdate=2015-06-14}}</ref> Både [[Ted Levine]] og [[Anthony Heald]] ble i ettertid tilbudt en rekke roller som lignet på den de spilte i ''Nattsvermeren'', og Heald ble avvist en rolle på bakgrunn av Chilton-figuren.<ref name="labyrint" /><ref name="Heald" /> Hopkins gjentok rollen sin i oppfølgerne ''[[Hannibal (film)|Hannibal]]'' (2001) og ''[[Den røde drage (film)|Den røde drage]]'' (2002). Heald og manusforfatteren [[Ted Tally]] var også involvert i sistnevnte film.
[[Fil:Little Red Riding Hood - J. W. Smith.jpg|thumb|Walter Rankin sammenlignet filmen med [[brødrene Grimm]]s versjon av ''[[Rødhette og ulven]]''. Rødhette symboliserer [[Clarice Starling]], mens ulven er [[Hannibal Lecter]].{{Byline|Jessie Willcox Smith}}]]
[[Fil:AnthonyHopkins cropped upperbody.jpg|thumb|[[Hannibal Lecter]] i [[Anthony Hopkins]]' skikkelse ble et skurkeikon.]]
=== Imitasjoner og parodier ===
I etterkant av utgivelsen ble filmen hyppig parodiert på det amerikanske humorprogrammet ''[[Saturday Night Live]]'',<ref name="Breaking" /> og [[Billy Crystal]] imiterte filmen under [[den 64. Oscar-utdelingen]] i mars 1992, hvor han var vert.<ref>{{Cite news|last=Alexander|first=Bryan|title=Billy Crystal's golden moments as Oscars host|url=http://usatoday30.usatoday.com/life/movies/movieawards/oscars/story/2012-02-22/billy-crystal-oscar-openings/53211172/1|accessdate=11. oktober 2015|work=[[USA Today]]|publisher=Gannett Company|date=22. februar 2012}}</ref><ref name="labyrint" /> Filmen blir også stadig parodiert i komedieserier som ''[[How I Met Your Mother]]'', ''[[Futurama]]'', ''[[Familien Griffin]]'', ''[[The Simpsons]]'' og ''[[South Park]]''.<ref>{{Cite news|last=Ditum|first=Nathan|title=The 50 Greatest Simpsons Movie References|url=http://www.gamesradar.com/the-50-greatest-simpsons-movie-references/|accessdate=1. november 2015|work=Games Radar|date=6. juni 2009}}</ref><ref>''[[South Park]]'' Sesong 7 DVD kommentarspor - Trey Parker & Matt Stone</ref><ref>[http://www.imdb.com/title/tt0102926/movieconnections Forbindelser i Nattsvermeren med andre publikasjoner] på ''[[Internet Movie Database]]''. Besøkt 1. november 2015.</ref> I 1994 ble det utgitt en italiensk parodifilm som het ''The Silence of the Hams''. Den parodierte en rekke populære skrekkfilmer og thrillere, deriblant ''Nattsvermeren''. Parodien handler om detektiven Jo Dee Fostar (en referanse til [[Jodie Foster]]) som må få hjelp av morderen Dr. Animal Cannibal Pizza (en referanse til [[Hannibal Lecter]]) til å finne en seriemorder. Parodifilmen fikk dårlig kritikk.<ref>[http://www.rottentomatoes.com/m/the_silence_of_the_hams/reviews/ The Silence of the Hams] på [[Rotten Tomatoes]]. Besøkt 1. november 2015.</ref>

De amerikanske komponistene Jon og Al Kaplan arbeidet i 2002 på en [[parodi|musikalparodi]] av ''Nattsvermeren'' som het ''Silence! The Musical''.<ref name="silence!">{{Cite web|title=CAST AND CREATIVE|url=http://www.silencethemusical.com/cast-creative/|work=silencethemusical.com|accessdate=10. oktober 2015}}</ref> De komponerte ni sanger og la dem ut på nettet, hvor de ble et internettfenomen. I 2005 ble de motivert til å komponere flere låter, spesielt tilegnet hovedrollen Clarice.<ref name="musikal">{{Cite web|title=The Tasty Story Behind the 'Silence of the Lambs' Parody Musical|url=https://www.yahoo.com/movies/the-delicious-story-behind-the-silence-of-the-155544109.html|work=[[Yahoo!]]|date=30. oktober 2015|author=Watkins, Gwynne|accessdate=1. november 2015}}</ref><ref name="silence!" /> De planla å spille inn en filmmusikal og legge det ut på internett, men de ombestemte seg da noen teaterprodusenter foreslo å lage en sceneversjon.<ref name="musikal" /> Musikalen hadde premiere på New York International Fringe Festival 12. august 2005, hvor den vant prisen for beste musikal.<ref>{{Cite web|title=ABOUT THE SHOW|url=http://www.silencethemusical.com/about-the-show/|work=silencethemusical.com|accessdate=10. oktober 2015}}</ref> Musikalen ble en off-Broadway-produksjon sommeren 2011,<ref>{{Cite web|title=Another Round of Nice Chianti: ‘Silence! The Musical’ to Reopen|url=http://artsbeat.blogs.nytimes.com/2011/09/27/another-round-of-nice-chianti-silence-the-musical-to-reopen/?_r=0|work=[[The New York Times]]|author=Healy, Patrick|date=27. september 2011|accessdate=10. oktober 2015}}</ref> og hadde visninger frem til sommeren 2013.<ref>{{Cite web|title=NEWS|url=http://www.silencethemusical.com/category/news/|work=silencethemusical.com|accessdate=10. oktober 2015}}</ref> Parodien fikk generelt god kritikk blant anmeldere, og blir fortsatt satt opp som amatøroppsetninger.<ref name="musikal" />

=== Analyser ===
Flere analytikere har påpekt de feministiske tonene i filmen, men det er skilte meninger om dem. Noen sammenlignet kvinnerollene i filmen med svake kvinner fra [[Alfred Hitchcock]]s filmer, mens andre mente at [[Clarice Starling]] symboliserte en ny, postfeministisk kvinnerolle.<ref>{{Kilde bok| forfatter= Thomas Elsaesser, Malte Hagener | utgivelsesår= 2015| tittel= Film Theory: An Introduction Through the Senses| forlag=Routledge| side=111| isbn=9781317581154| språk=engelsk| url=https://books.google.no/books?id=gMwqBwAAQBAJ&pg=PA111#v=onepage&q&f=false}}</ref> Filmkritikeren [[Roger Ebert]] la merke til at «filmen har en undertone med uønsket oppmerksomhet blant menn», og skrev at ''Nattsvermeren'' gjorde han «oppmerksom på de subtile, seksuelle blikkene menn setter på kvinner».<ref name="RE" /> Psykologen Jane Alexander Stewart skrev analysen «The Feminine Hero of ''The Silence of the Lambs''», og mente Clarice stod frem som en ny heltinnerolle i filmhistorien:<ref name="Stewart">{{Kilde bok| forfatter= Jane Alexander Stewart| redaktør=Mary Lynn Kittelson | utgivelsesår= 1998| artikkel=The Feminine Hero of ''The Silence of the Lambs''| tittel= The Soul of Popular Culture: Looking at Contemporary Heroes, Myths, and Monsters| forlag=Open Court Publishing| side=51| isbn=9780812693638| språk=engelsk| url=https://books.google.no/books?id=q-R_Zk5hFgkC&pg=PA51#v=onepage&q&f=false}}</ref>

{{Sitat|Hun legger ut på en reise for å konfrontere denne skjulte, gjennomgripende og tilintetgjørende makten mot det feminine i det amerikanske samfunnet. I stedet for å følge i fotsporene til sine action- og eventyrforgjengere, fokuserer ikke ''Nattsvermeren'' på at kvinner må være fysisk sterke for å få jobben gjort. I Clarice ser vi en action- og eventyrfigur som er full av følelser fra start til ende; en som aldri tviler på at følelser er en ressurs, en kilde til makt.<ref name="Stewart" />}}

Filmversjonen av ''Nattsvermeren'' har ofte blitt sammenlignet med andre [[sagn]] og [[eventyr]]. Forfatteren Walter Rankin skrev om filmen i boken ''Grimm Pictures: Fairy Tale Archetypes in Eight Horror and Suspense Films'', og sammenlignet den med [[Brødrene Grimm]]s versjon av ''[[Rødhette og ulven]]''.<ref name="Rankin">{{Cite book|last=Rankin|first=Walter|title=Grimm Pictures: Fairy Tale Archetypes in Eight Horror and Suspense Films|date=31. august 2007|publisher=McFarland|url=https://books.google.no/books?id=1S4FAgAAQBAJ&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false|accessdate=16. oktober 2015}} '''Sammendrag:''' {{Kilde www |forfatter=Colleen Kearney Rich og Tara Laskowski |tittel=Professor Takes a Grimm Look at Horror Films |utgivelsesdato=31. oktober 2007 |url=https://gazette.gmu.edu/articles/11042 |utgiver=The Mason Gazette |besøksdato=16. oktober 2015 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150928072940/http://gazette.gmu.edu/articles/11042 |arkivdato=2015-09-28 }}</ref> Rankin sammenlignet Clarice med Rødhette, og skrev at [[Hannibal Lecter]] og [[Jame Gumb|Buffalo Bill]] var filmens to ulver. Han mente at Buffalo Bills ønske om å sy en kvinnedrakt til seg selv gjenspeiler ulvens måte å ikle seg nattkjolen til Rødhettes bestemor.<ref name="Rankin" /> 

Rankin mente at de to fortellingene delte et viktig tema: å forstå transformasjon og erkjenne hverandres og sin egen menneskelige natur.<ref name="Rankin" /> [[Jodie Foster]] har sagt at dette var blant moralene de ville få frem i filmen, og at Lecter og Clarice «har en felles respekt for hverandres menneskelige natur».<ref name="DemmeFoster" /> Filmkritikeren [[Per Haddal]] fra ''[[Aftenposten]]'' og [[Anthony Hopkins]] selv mente også at filmen hadde likheter med Grimms univers.<ref name="Georg" /><ref>''På kino i kveld'' med [[Pål Bang-Hansen]], [[NRK]]. 22. mars 1991. [https://tv.nrk.no/serie/paa-kino/FFIL00002791/22-03-1991# Episoden på NRKs Nett-TV]. Besøkt 4. november 2015.</ref>

Flere analytikere har kalt åpningsscenen, hvor Clarice jogger gjennom en av FBIs hinderløyper, essensiell. Forfatteren [[Janne S. Drangsholt]] sammenlignet scenen med den tilsvarende åpningssekvensen i ''[[Maratonmannen]]'' (1976), og skrev at man allerede i de første minuttene etablerer «inntrykk av personer som er sta, seriøse, hardtarbeidende, ambisiøse og utholdende. I tillegg antyder også disse åpningssekvensene en viss grad av isolasjon, avstengthet og ensomhet.»<ref>{{Kilde www|forfatter=[[Janne S. Drangsholt]] |tittel=Hva er det med jogging? |utgivelsesdato=1. januar 2009 |url=http://www.aftenposteninnsikt.no/1-januar-2009/hva-er-det-med-jogging |utgiver=[[Aftenposten|Aftenposten Innsikt]]|besøksdato=16. oktober 2015 }}</ref> Forfatteren Maria Garcia skrev et kapittel om filmen i boken ''Cinematic Quests for Identity: The Hero's Encounter with the Beast'', og mente at åpningsscenen «umiddelbart etablerer Clarices heroiske figur».<ref name="Garcia">{{Cite book|last=Garcia|first=Maria|title=Cinematic Quests for Identity: The Hero's Encounter with the Beast|date=2. april 2015|publisher=Rowman & Littlefield|url=https://books.google.no/books?id=TgfQBwAAQBAJ&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false|accessdate=16. oktober 2015}}</ref> Rankin mente at scenen var nok en henvisning til ''Rødhette og ulven'', og skrev at «symbolske ulver kan og vil dukke opp på veien hennes».<ref name="Rankin" />

=== Anerkjennelse ===
''Nattsvermeren'' har fått mye ros fra filmkritikere også i ettertid. I 2001 anmeldte [[Roger Ebert]] filmen på nytt, og gav den 4 av 4 stjerner. Han kalte filmen «skremmende, engasjerende og urovekkende», og mente at den var på høyde med skrekkfilmene ''[[Nosferatu]]'' (1922), ''[[Psycho]]'' (1960) og ''[[Halloween (film)|Halloween]]'' (1978).<ref>{{Cite web|last=Ebert|first=Roger|title=The Silence of the Lambs Movie Review (1991)|url=http://www.rogerebert.com/reviews/great-movie-the-silence-of-the-lambs-1991|work=[[Chicago Sun-Times]]|publisher=Sun-Times Media Group|accessdate=9. juli 2015|date=18. februar 2001}}</ref> Filmnettstedet ''[[Montages]]'' kåret filmen til 1990-årenes tolvte beste film, og roste spesielt Hopkins' skildring; «med sitt skarpsinn og dannede, nesten feminine fremtoning bak pleksiglasset, utstråler han en stille, men likevel overveldende autoritet. Hannibals psykologiske spill flytter hele tiden rundt på brikkene i fortellingen».<ref name="Montages" /> De skrev også:

{{Sitat|[[Jonathan Demme]]s regi i ''Nattsvermeren'' er så kontrollert og kjølig at filmen kan fremstå uspektakulær, men den nedtonede tilnærmingen er faktisk årsaken til at dette er et mesterverk; som gjør at man kan se den igjen og igjen, og stadig oppdage nyanser. De penetrerende blikkene fra mennene som omgir Clarice ([[Jodie Foster]]), mekanisk observert av kameraet. De statiske utsnittene av rommene hjemme hos Buffalo Bill, som skaper en isnende følelse av uforutsigbarhet. ''Nattsvermeren'' er presis, men samtidig dynamisk og grublende – en av de beste thrillerne noensinne, som banet vei for en lang rekke seriemorderfilmer i 1990-årene.<ref name="Montages">{{Cite web|title=Montages kårer 90-tallets beste filmer: 20–11|url=http://montages.no/2014/12/montages-karer-90-tallets-beste-filmer-20-11/|work=[[Montages]]|accessdate=29. august 2015|date=30. desember 2014}}</ref>}}

''Nattsvermeren'' har dukket opp på flere av [[Det amerikanske filminstituttet]]s lister. I 1998 lå den på 65.-plass på listen «[[AFI's 100 Years...100 Movies]]», som består av tidenes 100 beste amerikanske filmer. Listen ble oppdatert i 2007, og da lå filmen på en 74.-plass.<ref name="AFI">{{Cite web|url=http://www.afi.com/members/catalog/DetailView.aspx?s=&Movie=55200 |title= The Silence of the Lambs |publisher=[[Det amerikanske filminstituttet]] |accessdate=2015-06-14}}</ref> Filmen ligger på en femteplass på filmlisten «AFI's 100 Years...100 Thrills», en oversikt over de 100 beste amerikanske [[thriller]]ne. Det var den yngste filmen i topp 20.<ref>{{Cite web|url=http://www.afi.com/100years/thrills.aspx |title= AFI'S 100 MOST THRILLING AMERICAN FILMS |publisher=[[Det amerikanske filminstituttet]] |accessdate=2015-06-14}}</ref> [[Howard Shore]]s lydspor ble nominert for en plass på listen «AFI's 100 Years of Film Scores», men nådde ikke uttaket.<ref>{{Cite web |url=http://www.afi.com/Docs/100Years/scores250.pdf |title=AFI's 100 YEARS OF FILM SCORES |publisher=[[Det amerikanske filminstituttet]] |accessdate=2015-06-14 |archive-date=2013-11-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131106023410/http://www.afi.com/Docs/100Years/scores250.pdf |url-status=yes }}</ref> ''Nattsvermeren'' er også en av få filmer som har både en helterolle og en skurkerolle på lista «[[AFI's 100 Years...100 Heroes & Villains]]». Rollefiguren Hannibal Lecter er plassert øverst på skurkelista, mens [[Clarice Starling]] ligger på sjetteplass på heltesiden (den høyeste kvinnerollen på lista).<ref>{{Cite web|url=http://www.afi.com/100Years/handv.aspx |title= AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS |publisher=[[Det amerikanske filminstituttet]] |accessdate=2015-02-13}}</ref> I tillegg ble [[Ted Levine]]s rollefigur [[Jame Gumb]] («Buffalo Bill») nominert på skurkesiden.<ref>{{Cite web |url=http://www.afi.com/Docs/100Years/handv400.pdf |title=The 50 greatest heroes and the 50 greatest villains of all time: 400 Nominated Characters |publisher=[[Det amerikanske filminstituttet]] |accessdate=2015-02-13 |archive-date=2013-11-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131104022712/http://www.afi.com/Docs/100Years/handv400.pdf |url-status=yes }}</ref>

Filmen har en 21.-plass på listen «AFI's 100 Years...100 Movie Quotes» med Lecters filmsitat «A census taker once tried to test me. I ate his liver with some fava beans and a nice Chianti.» («En folketeller prøvde en gang å teste meg. Jeg spiste leveren hans med noen [[Hestebønne|favabønner]] og en god [[Chianti]].»)<ref>{{Cite web|url=http://www.afi.com/100years/quotes.aspx |title= AFI'S 100 GREATEST MOVIE QUOTES OF ALL TIME |publisher=[[Det amerikanske filminstituttet]] |accessdate=2015-06-14}}</ref> Dette sitatet gir et hint om Lecters psykose.<ref name="sitat" /> Siden han er en psykopat får han MAOI-medisiner, og hvis man går på disse medikamentene er det viktig å ikke få i seg lever, favabønner og alkohol. Det han dermed sier er at han ikke bruker medisinene han har fått.<ref name="sitat">{{Cite web|last=Nisja Wilhelmsen|first=Pål|title=DETTE ER DEN HEMMELIGE VITSEN I NATTSVERMEREN|url=http://www.side3.no/film/dette-er-den-hemmelige-vitsen-i-nattsvermeren/8536264.html|work=Side3|publisher=[[Nettavisen]]|accessdate=14. juni 2015|date=29. januar 2015}}</ref> Lecter-sitatet «I do wish we could chat longer, but I'm having an old friend for dinner.» («Jeg kunne ønske vi kunne snakke mer, men jeg skal ha en gammel venn til middag.») ble også nominert, men nådde ikke uttaket.<ref>{{Cite web |url=http://www.afi.com/Docs/100Years/quotes400.pdf |title=AFI's List of Nominated Quotes |publisher=American Film Institute |format=PDF |access-date=14. juni 2015 |archive-date=2011-07-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110706070525/http://www.afi.com/Docs/100Years/quotes400.pdf |url-status=yes }}</ref>

''Nattsvermeren'' ble innlemmet i [[National Film Registry]] i 2011, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket [[Library of Congress]], filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».<ref name="NFR">{{Cite news| url = http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-16344420 | title = Silence of the Lambs added to U.S. film archive | publisher = BBC|accessdate=17. oktober 2015 | date=28. desember 2011}}</ref> ''[[Dagbladet]]'' hadde en kåring i 2007 om de 15 beste norske og utenlandske filmene fra de siste 25 årene (1982–2007), og ''Nattsvermeren'' kom på en tiendeplass på listen over de utenlandske filmene.<ref name="nrti">{{Cite web|title=Satte en ny standard for skrekkfilmen |publisher=''[[Dagbladet]]'' |author=Engseth, Brita Møystad |date=8. juli 2007 |url=http://www.dagbladet.no/kultur/2007/07/06/505593.html |accessdate=17. oktober 2015}}</ref> [[Brita Cappelen Møystad|Brita Møystad Engseth]] skrev i forbindelse med plasseringen at filmen «satte en ny standard for skrekkfilmen», og kalte den «en av de beste skrekkfilmene som noensinne er laget».<ref name="nrti" /> Fagjuryen besto av ti norske kritikere og fagfolk fra filmbransjen.<ref>{{Cite web|title=Den store filmsommeren |publisher=''[[Dagbladet]]'' |author=Larsen, Vegard |date=2. juli 2007 |url=http://www.dagbladet.no/kultur/2007/07/02/505176.html |accessdate=17. oktober 2015}}</ref> Det ble også lagt opp til at leserne kunne stemme i en adskilt kåring, og da kom ''Nattsvermeren'' på førsteplass i lista over de utenlandske filmene.<ref>{{Cite web|title=Folkejuryen valgte Tommy og Nattsvermeren |publisher=''[[Dagbladet]]'' |author=Aubert, Marie |date=4. august 2007 |url=http://www.dagbladet.no/kultur/2007/08/03/507902.html |accessdate=17. oktober 2015}}</ref> I 2014 ble filmen rangert som den 22. beste [[Hollywood]]-filmen noensinne av ''[[The Hollywood Reporter]]'', basert på en undersøkelse med studiosjefer, [[Oscar]]-vinnere og fagfolk fra filmbransjen.<ref>{{Cite web |title=Hollywood's 100 Favorite Films |publisher=''[[The Hollywood Reporter]]'' |date=25. juni 2014 |url=http://www.hollywoodreporter.com/gallery/100-greatest-films-all-time-714192/22-the-silence-of-the-lambs |accessdate=1. januar 2016 |archive-date=2016-03-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160313091153/http://www.hollywoodreporter.com/gallery/100-greatest-films-all-time-714192/22-the-silence-of-the-lambs |url-status=yes }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | forfatter=Forshaw, Barry
  | utgivelsesår=2013
  | artikkel=
  | tittel=The Silence of the Lambs
  | utgivelsessted=
  | forlag=[[Columbia University|Columbia University Press]], Auteur Publishing
  | side=
  | isbn=9781906733650
  | url=
  | språk=engelsk
 }}
* {{Kilde bok
  | forfatter=Tasker, Yvonne
  | utgivelsesår=2002
  | artikkel=
  | tittel=The Silence of the Lambs
  | utgivelsessted=
  | forlag=[[British Film Institute]]
  | side=
  | isbn=9780851708713
  | url=
  | språk=engelsk
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Filmlenker}}
{{Wikiquote-en2|Nattsvermeren}}
* {{Filmweb|910580|Nattsvermeren}}
* {{Filmfront tittel|id=417}}
* {{Språkikon|en}} [http://www.imsdb.com/scripts/Silence-of-the-Lambs.html Manuset] til filmen. Ikke alle scener som er omtalt ble brukt i filmen.
{{Hannibal}}
{{Oscar-vinnere 1981–2000 (film)}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Thrillerfilmer fra USA]]
[[Kategori:Oscar for beste film]]
[[Kategori:Filmer fra 1991]]
[[Kategori:Filmer basert på bøker]]
[[Kategori:Engelskspråklige filmer]]
[[Kategori:Filmer med en Oscar-vinnende kvinnelig hovedrolle]]
[[Kategori:Filmer med en Oscar-vinnende mannlig hovedrolle]]
[[Kategori:Skrekkfilmer fra USA]]
[[Kategori:Filmer bevart i USAs nasjonale filmregister]]
[[Kategori:Filmer om psykiatri]]
{{Utmerket}}