Redigerer Nattfly

{{Taksoboks
| navn= Nattfly
| bilde= Bolboreta_nocturna.Galicia.03.jpg
| bildetekst= [[Hagebåndfly]], ''Noctua pronuba'' {{Byline|Luis Miguel Bugallo Sánchez}}
| norsknavn= Nattfly
| vitenskapsnavn= Noctuidae 
| autor= [[Pierre André Latreille|Latreille]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1809|1809]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Sommerfugler]]
| unranked_subordo = [[Storsommerfugler]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=ca. 35&nbsp;000 i verden<br />328 i Norge
| utbredelse=alle verdensdeler unntatt [[Antarktis]] 
| habitat=terrestrisk}}
* ''Europeiske delgrupper (alfabetisk)''
** ''[[Acontiinae]]''
** ''[[Acronictinae]]''
** ''[[Aedeiinae]]''
** ''[[Amphipyrinae]]''
** ''[[Bagisarinae]]''
** ''[[Bryophilinae]]''
** ''[[Catocalinae]]''
** ''[[Condicinae]]''
** ''[[Cuculliinae]]''
** ''[[Dilobinae]]''
** ''[[Eublemminae]]''
** ''[[Eustrotiinae]]''
** ''[[Euteliinae]]''
** ''[[Hadeninae]]''
** ''[[Heliothinae]]''
** ''[[Herminiinae]]''
** ''[[Hypeninae]]''
** ''[[Noctuinae]]''
** ''[[Oncocnemidinae]]''
** ''[[Pantheinae]]''
** ''[[Plusiinae]]''
** ''[[Raphiinae]]''
** ''[[Strepsimaninae]]''
** ''[[Tytinae]]''
{{Taksoboks-slutt}} 

'''Nattfly''' (Noctuidae) er en [[familie (biologi)|familie]] av [[Noctuoidea|nattaktive sommerfugler]]. Nattfly utgjør den største gruppen av [[sommerfugler|sommerfuglene]], med 35&nbsp;000 beskrevne arter. De er stort sett middelsstore til store, gjerne brunlige sommerfugler med kraftig kropp og tynne antenner. De fleste av de "møllene" som kommer til utelys i sommernettene er gjerne nattfly.

== Ny klassifikasjon ==
Lafontaine og Fibiger (2006) publiserte en ny, fylogenetisk klassifikasjon av gruppen [[Noctuoidea]], basert både på [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] og [[fylogeni|fylogenetiske]] undersøkelser. Deres resultater tyder på at gruppene [[bjørnespinnere]] (Arctiidae), [[børstespinnere]] (Lymantriidae) og [[båtspinnere]] (Nolidae) alle bør føres som undergrupper av Noctuidae. I denne artikkelen er likevel en mer tradisjonell inndeling fulgt, og det gjenstår å se om Lafontaine og Fibiger's klassifikasjon vil bli allment akseptert.

== Utseende ==
Middelsstore til store (vingespenn 1–30 cm), vanligvis kraftig bygde [[sommerfugler]] med hårete kropp. De fleste er grå eller brune på farge, men det finnes også en del mer fargerike arter. Kroppen er spoleformet, hodet er forholdsvis lite med store, fremtredende fasettøyne. Sugesnabelen er velutviklet, ofte ganske lang, labialpalpene er vanligvis ganske korte og ikke synlige ovenfra (unntatt blant andre [[neslenebbfly]] (''Hypena proboscidalis'')). Antennene er middels lange, vanligvis smalt fjærformede, enkelte ganger bredere. Brystet (thorax) er tett hårete, ofte med påfallende, oppstående hårtufser. Framvingene er gjerne ganske smale, avrundet trekantede, de kan variere en del i formen. De har ofte kamuflasjefarger, mange har for familien karakteristiske vingetegninger. Ved roten er det gjerne en kort, mørk lengdestrek, '''rotstrek'''en. To tverrlinjer, kalt '''indre''' og '''ytre mellomlinje''', avgrenser vingens midtfelt. De er oftest nærmere hverandre ved bakkanten enn ved framkanten. I midtfeltet nær framkanten sitter ringmerket og nyremerket, som ofte er lett synlige. Bak ringmerket er det ofte en tykk lengdestrek, '''tappmerke'''t. Langs ytterkanten går det gjerne en smal, bølgete, vanligvis lys linje, '''bølgelinje'''n. Bakvingene er normalt kortere enn framvingene, avrundede. De er vanligvis annerledes farget enn forvingene, gjerne bleke, perlemorsaktige, eller gule eller røde med svart ytterkant. Bakkroppen er kjegleformet, tett kledt med nedliggende hår, ofte med en påfallende hårtufs ytterst. Beina er forholdsvis korte og kraftige.
'''Larvene''' er  avlange og sylindriske, som oftest nakne bortsett fra enkelte korte børster, selv om det også finnes arter med langhårete larver. De har en kraftig, markert hodekapsel, korte bein og markerte vorteføtter på noen av bakkroppsleddene. Mange er kamuflasjefarget i brunt eller grønt, men det finnes også mer fargerike arter, for eksempel den svarte og gulstripete larven til [[rødt hagefly]] (''Ceramica pisi''). '''Puppen''' er kort og kompakt, som oftest mørkt brunrød på farge, og finnes vanligvis fritt i et kammer i jorden, ikke i en [[kokong]].

== Verdens største vingespenn ==
Den uvanlige, søramerikanske arten [[amerikansk kjempefly]] (''Thysania aggrippina'') har det største vingespennet hos noe nålevende insekt, opptil 30 centimeter. Den finnes fra det sørlige [[Brasil]] til [[Mellom-Amerika]], larvene går på planter i [[erteblomstfamilien]].

== Levevis ==
Nattfly har en rask og stødig flukt. De tiltrekkes gjerne av sterke lyskilder som [[utelampe]]r, av søte og gjærende væsker, som [[sevje]]n fra sårede [[trær]] eller [[honningdugg]] fra [[bladlus]]. Det har derfor vært vanlig å samle dem ved hjelp av lysfeller eller sukkeråte, og de artene som ikke blir tiltrukket til disse blir gjerne oversett. 

[[Fil:Groene savooiekool schade van kooluil (Mamestra brassicae damage).jpg|left|thumb|Dette [[hodekål]]et er kraftig angrepet av [[kålfly]]et ''[[Mamestra brassicae]]''.]]

Både [[larve]]r og de voksne er normalt nattaktive, men enkelte arter flyr også om dagen, for eksempel [[gammafly]] (''Autographa gamma''), [[gressfly]] (''Cerapteryx graminis''), [[brunt slåttefly]] (''Euclidia glyphica'') og [[grått slåttefly]] (''Callistege mi'').  

Nattfly tilhører gruppen av [[insekter]] med [[fullstendig forvandling]] (holometabole insekter), som gjennomgår  en [[metamorfose (biologi)|metamorfose]] i løpet av utviklingen. [[Larve]]ne er ofte radikalt forskjellige fra de  voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et [[puppe]]stadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres.

== Skadedyr ==
Flere av artene er skadedyr i [[skogbruk|skog-]] og [[landbruk]]et, fordi larvene til flere arter lever på [[rot|røtter]] eller [[blad]]er på [[grønnsak]]er, [[urt]]er og [[gress]]. Larven til [[gammafly]] (''Autographa gamma'') kan spise de fleste slags planter, og kan gjøre en del skade når arten forekommer tallrikt, blant annet på [[tomat]]er. [[Hagebåndfly]] (''Noctua pronuba''), [[jordfly]] (slekten ''Agrotis'') og mange andre har larver som lever i jorden. Disse kommer gjerne opp til overflaten om natten og kan gjøre stor skade ved å gnage av rothalsene til unge planter. De kalles "cutworms" på engelsk. Den vandrende arten ''Helicoverpa armigera'' er et alvorlig skadedyr på [[mais]], mens [[kålfly]] (''Mamestra brassicae'') kan gjøre betydelig skade på [[kål]].

== Blodsugere ==
En del arter av nattfly lever av fruktsafter som de suger i seg. Disse har utviklet en spiss sugesnabel som de bruker til å stikke gjennom fruktskallet. I alle fall en art, [[vampyrfly]] (''Calyptra eustrigata''), har tatt dette et steg videre. Den bruker den spisse sugesnablen sin til å stikke gjennom huden hos forskjellige pattedyr, og suger blod. Atferden har muligens utviklet seg fra å suge svette eller tårevæske, noe mange tropiske sommerfugler gjør. Vampyrflyet finnes i [[India]], [[Sri Lanka]] og østover til [[Malaysia]].

== Vandrere ==
Nattflyene er raske flyvere og noen arter kan gjennomføre lange, invasjonsaktige vandringer. Særlig kjent er [[gammafly]] (''Autographa gamma''), som enkelte år flyr inn til Norge i svært store mengder. Den grønne larven kan leve på en lang rekke forskjellige planter og utvikler seg ganske fort, så gammaflyet kan gå gjennom flere generasjonar på ganske kort tid.

== Systematisk inndeling / europeiske slekter ==
Inndelingen følger Aarvik m.fl. (2000).
{{tre}}
* [[sommerfugler]] (Lepidoptera)
** gruppe [[Apoditrysia]]
*** gruppe [[storsommerfugler]]
**** gruppe / overfamilie '''[[Noctuoidea]]'''
***** familie [[båtspinnere]] ([[Nolidae]]) – eventuelt underfamilie
***** familie '''nattfly''' ([[Noctuidae]]) 
****** ''Europeiske delgrupper (underfamilier), (alfabetisk)''
******* [[Acontiinae]] – 1 norsk art
******* [[Kveldfly]] ([[Acronictinae]]) – 11 norske arter
******* [[Aedeiinae]] – ingen norske arter
******* [[Agaristinae]] – ikke i Europa, før regnet som egen familie. Fargerike, dagflyvende arter.
******* [[Pyramidefly]] ([[Amphipyrinae]]) – 3 norske arter
******* [[Bagisarinae]] – ingen norske arter
******* [[Lavfly]] ([[Bryophilinae]]) – 3 norske arter 
******* [[Condicinae]] – en art funnet i Norden, ikke i Norge
******* [[Hettefly]] ([[Cuculliinae]]) – 7 norske arter 
******* [[Dilobinae]] – 1 norsk art, noen ganger regnet som en egen familie
******* [[Eustrotiinae]] – 3 norske arter
******* [[Hadeninae]] – ca. 180 norske arter
******** [[Ipimorphini]] – 29 arter i Norge
******** [[Xanthiini]] – 17 arter i Norge
******** [[Xylenini]] – 20 arter i Norge
******** [[Apameini]] – 50 arter i Norge
******** [[Hadenini]] – 57 arter i Norge
******* [[Fagerfly]] ([[Heliothinae]]) – 4 norske arter
******* [[Noctuinae]] – ca. 70 norske arter
******** [[Noctuini]] – 53 arter i Norge
******** [[jordfly]], [[Agrotini]] – 18 arter i Norge
******* [[Dagfly]] ([[Oncocnemidinae]]) – fire arter i Norge
******* [[Munkefly]] ([[Pantheinae]]) – 2 norske arter. Av og til regnet som en familie for seg.
******* [[Metallfly]] ([[Plusiinae]]) – 20 norske arter. De fleste har noen gylne metallskinnende flekker eller felt på framvingene.
******* [[Psaphidinae]] – 3 norske arter
******* [[Raphiinae]] – ingen norske arter
******* [[Strepsimaninae]] – ingen norske arter
******* [[Tytinae]] – 1 nordisk art, ikke i Norge
****** familien [[Praktfly]] ([[Erebidae]]) – nylig skilt ut fra Noctuidae
******* [[Rivulinae]] – 1 norsk art
******* [[Nebbfly]] ([[Hypeninae]]) – 5 norske arter.  Bredvingede, spinkle sommerfugler med et langt fremadrettet «nebb», som egentlig er palpene. Utseendet ligner egentlig mer på [[motter]] (pyralider) enn på et nattfly.
******* [[Viftefly]] ([[Herminiinae]]) – 8 norske arter. Disse har samme vingeform som nebbfly, men de lange fremoverrettede palpene er oftest buet. Hannene har frambein med lange hårdusker, disse kan foldes ut som en «vifte». Hannene har ofte antenner med fortykkede ledd. Noen agnger regnet som en egen familie.
******* [[Hypenodinae]] (inkludert [[Micronoctuinae]]) – to arter i Norge
******* [[Toxocampinae]]
******* [[Boletobiinae]]
******* [[Calpinae]] – 1 europeisk art
******* [[Scoliopteryginae]] – 1 art i Norge
******* [[Erebinae]] – 9 norske arter. Omfatter flere store bredvingede sommerfugler, noen mangler den typiske nattflytegningen på framvingene. Noen av artene er fargerike og kan ha blå, røde eller gule bånd på bakvingene.
******* underfamilie [[bjørnespinnere]] ([[Arctiinae]])  
******* underfamilie [[børstespinnere]] ([[Lymantriinae]])
****** familie [[Euteliidae]] – nylig skilt ut som en egen familie, ingen norske arter

== Litteratur ==
* Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. [[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna]]. ''Fjärilar: Ädelspinnare-toftsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae.'' ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2
* Lafontaine, J.D. og Fibiger, M. (2006) Revised higher classification of the Noctuoidea (Lepidoptera). ''The Canadian Entomologist'' 138: 610–635.
* [[Leif Aarvik|Aarvik, Leif]], Berggren, Kai, [[Lars Ove Hansen|Hansen, Lars Ove]]. 2000. ''Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum  Norwegiae.'' [[Norsk entomologisk forening]]. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
* [[Leif Aarvik|Aarvik, Leif]], [[Lars Ove Hansen|Hansen, Lars Ove]], Vladimir Kononenko. 2009. ''Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere.'' [[Norsk entomologisk forening]], [[Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo]]. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://archive.today/20100519141757/http://www.toyen.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/noctuidae/noc_fam.html Norges sommerfugler – Nattfly]
* [http://www.lepidoptera.no/arter/?or_id=5189&view=galleri Lepidoptera.no – Nattfly]
* [[Fauna Europaea Web Service]] (2004) Fauna Europaea version 1.1, [http://www.faunaeur.org www.faunaeur.org] {{Wayback|url=http://www.faunaeur.org/ |date=20170602005826 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nattfly| ]]
[[Kategori:Skadedyr]]
[[Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre André Latreille]]