Redigerer Natt (mytologi)

[[Fil:Peter Nicolai Arbo - Natten - Nasjonalmuseet - NG.M.03666.jpg|thumb|right|Natt rir på sin hest Rimfakse, maleri av [[Peter Nicolai Arbo]].]] 
'''Natt''' eller '''Natti''' ([[norrønt]]: ''Nátt'') er i [[norrøn mytologi]] ei [[gyger]], datter av [[jotne]]n [[Norve]], og beskrives som den guddom som en personifisering av natten. Hun tilhører det lag i mytologien som forklarer verdens tilblivelse. [[Æser|Æsene]] satte Natt, sammen med [[Dag (mytologi)|Dag]], som er sønn av [[Delling]], til å gå over himmelen hver dag slik at menneskene hadde noe å telle årene etter.<ref>Holtsmark, Anne (10090): ''Norrøn mytologi. Tru og mytar i vingtida'', 2. oppl. Samlaget, s. 63</ref> I denne hensikt rir hun hver natt [[hest]]en [[Rimfakse]] over himmelen.

[[Mytologi]]sk fortellinger er ofte ikke konsekvente og ofte selvmotsignende. Informasjonene om Natts slektstilknytninger slik de er oppgitt i ''[[Den yngre Edda]]'' er derfor haltende. Hva som kan trekkes ut er at hun er datter av jotnen Norve, og hun ble gift med jotnen [[Naglfare]] (ikke til å forveksles med skipet av likelydende navn, [[Naglfar]]) som hun fikk datteren Aud med. Deretter ble hun gift med jotnen Ånar som hun fikk datteren [[Jord (mytologi)|Jord]] med. Så ble hun gift med Dellung av åsaætt, som hun fikk sønnen Dag med.<ref>Lind, Idar (2005): ''Norrøn mytologi. Frå A til Å'', Samlaget, s. 145</ref>

At hun var gift med Delling og avlet sønnen Dag med ham må betraktes som en variant. Det er fire manuskripter med Gylvaginning, og det eldste av de fire oppgis da også [[Jord (mytologi)|Jord]] som mor til Dag.<ref>Haukur Thorgeirsson (2008): «Hinn fagri foldar son» i: ''Gripla XIX'', Árni Magnússon Institute for Icelandic Studies. s. 159-168.</ref>

== Vitnemål ==
=== Den eldre Edda ===
I vers 24 i ''Vavtrudnesmål'' spør [[Odin]] (forkledd som Gagnråd) [[jotne]]n [[Vavtrudne]] fra hvor dagen kommer fra, og natten og dens tidevann. I vers 25 svarer Vavtrudne:

:''kvar dagen kom frå,''
:''som dreg over heimen,''
:''og natti med near mørke.''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', vers 24, side 53</ref>

Vavtrudne svarer:

:''«Delling han heiter''
:''som til Dag er far,''
:''og Natti er dotter til Nór,''
:''gjæve gudar''
:''gav ny og near''
:''til årsmåls méd og merke.»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', vers 25, side 53</ref>

I vers 14 av ''Vavtrudnesmål'' forteller Odin om hesten til Natt og grunnen til at det dugger hver morgen:

:''Rimfakse heiter''
:''hesten som dreg''
:''natt over gjæve gudar;''
:''skumdropar han''
:''sletter kvar morgon:''
:''av det kjem dogg i dalar.»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', vers 25, side 51</ref>

I vers 30 av kvadet ''Allvismål'' i ''[[Den eldre Edda]]'' ber guden [[Tor]] dvergen Alvis ham om å fortelle hva natten er kalt for i de ni verdener. Alvis svarer da at natten er kalt natt av menneskene, mørke av gudene, maskert eller dekket til av [[vanene]], ulys av jotnene, søvnglede av [[alv]]ene, og drømmehilder (eller i referanse til [[Njorun]])<ref>Per Tylden oversetter dvergenes betegnelse for natten til ''daumehilder'', hvor Hild (kamp, strid) tilhører [[valkyrje]]ne. Carolyne Larrington i hennes engelske oversettelse fra 1996 i ''The Poetic Edda''. Oxford World's Classics. ISBN 0192839462, s. 113, til «dream-Njörun» følger da ordlisten til Jónsson, Finnur (1931): ''Lexicon poeticum'', som «drømmegudinne». [[Njorun]] er en uklar og perifer gudinne som muligens kan representere [[jorda]] (se [[Fjorgyn]]). Forskjellen er uansett ikke stor.</ref> av [[Dverg (mytologi)|dvergene]].

:''«Natt i Mannheim,''
:''naudsvart hjå gudar,''
:''grime, veit eg, hjå vaner,''
:''u-ljos hjå jotnar,''
:''hjå alvar svevngaman,''
:''dramehilder hjå dverger.»''

I ''[[Sigerdrivamål]]'' etter at valkyrien Sigerdriva er vekket av sin tunge søvn av [[Sigurd Fåvnesbane]] innvier hun ham som en klok kvinne i en rekke visdommer, om [[mjød]] og [[runer]], og lærer ham om [[Hedendom|hedenske]] [[bønn]]er. Det første verset i denne bønnen har en referanse til Dags sønner og døtre av Natt:

:''Jeg hilser dag!''
:'':''hilser dags sønner!''
:''hilser natt og ne!''
:''Vend mot oss begge''
:''blide øyne''
:''gi oss som sitter her, seier.''<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn'', Pax, s. 303</ref>

=== Den yngre Edda ===
I ''[[Gylvaginning]]'' i ''[[Den yngre Edda]]'' er Natt igjen personifisert. I et avsnitt hevder Den høye at Natt er datter av jotun som bor i [[Jotunheim]], og beskriver henne som «svart og døkk» (mørkhudet).<ref name="Gylvaginning283">''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', side 283 under avsnittet ''Natt og dag. Sol og måne''</ref> Han lister deretter hennes tre barn i tre ekteskap: datteren Aud (med Naglfare), Jord (med Ånar) og Dag (med Delling). Sistnevnte Dag var «ljos og fager etter farsætta».<ref name="Gylvaginning283"/> Deretter nevnes det at Odin lot Natt og hennes sønn Dag ri over himmelen på hver sin hest hele døgnet: «Den hesten Dag har, heiter Skinfakse, og det lyser over all lufta og jorda frå fakset hans.» Natts hest, Rimfakse, og «kvar morgon doggar han jordet med skummet frå bikslet sitt.»<ref name="Gylvaginning283"/>

Den islandske forskeren [[Haukur Thorgeirsson]] har pekt på at blant de fire kjente manuskriptene som inneholder ''Gylvaginning'' er det forskjeller i familierelasjonene mellom Natt, Jord, Dag og Delling. Avhengig av manuskriptene er enten Jord eller Natt mor til Dag, og gift med Delling. Haukur slår fast at «det eldste manuskriptet, U, tilbyr en versjon hvor Jord er hustru av Delling og mor av Dag mens de andre manuskriptene, R, W og T, plasserer Natt i rollen som Dellings hustru og som Dags mor», og argumenterer for at «versjonen i U kom til ved en tilfeldighet da skribenten av U eller dens forgjenger forkortet en tekst tilsvarende til den i RWT. Resultatet av denne tilfeldighet havnet da inn i den islandske poetiske tradisjonen.»<ref>Haukur (2008), s. 159-168.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Samlaget Oslo 2002, ISBN 82-521-5961-3
* Lind, Idar (2005): ''Norrøn mytologi. Frå A til Å'', Samlaget,
* Haukur Thorgeirsson (2008): «Hinn fagri foldar son» i: ''Gripla XIX'', Árni Magnússon Institute for Icelandic Studies. s. 159-168.
* Holtsmark, Anne (10090): ''Norrøn mytologi. Tru og mytar i vingtida'', 2. oppl. Samlaget
* Steinsland, Gro (2005): Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn, Pax ISBN 82-530-2607-2

{{Norrøn mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gygrer]]
[[Kategori:Natt]]