Redigerer Nat King Cole

{{Infoboks musiker
| aktive_år = 1934-1965
}}
'''Nat «King» Cole''' (født '''Nathaniel Adams Coles''' [[17. mars]] [[1919]] i [[Montgomery]] i [[Alabama]], død [[15. februar]] [[1965]]) var en [[USA|amerikansk]] [[Vokalist|sanger]], [[pianist]] og [[skuespiller]]. Han begynte sin karriere som jazzpianist, men ble mest kjent som sanger. Nat King Cole hører til [[populærmusikk]]ens mestselgende artister og regnes i samme klasse som [[Frank Sinatra]] og [[Bing Crosby]].

== Biografi ==
Cole vokste opp i [[Chicago]] i staten [[Illinois]]. Foreldrene var aktive [[baptister]]. Faren var [[predikant]]. Moren var [[organist]], og den som gav Cole de første musikalske inntrykk. Hun lærte ham å spille [[piano]] og gjorde sønnen fortrolig med alt fra [[jazz]] og [[gospel]] til europeisk [[klassisk musikk]]. Familien bodde i en del av Chicago som på [[1920-tallet]] var kjent for sitt livlige natteliv og mange jazzklubber. Cole snek seg ut om kveldene og fikk oppleve store jazzartister, blant dem [[Louis Armstrong]]. Cole var bare fire år da han første gang opptrådte for en forsamling. Inspirert av pianisten [[Earl Hines|Fatha Hines]] begynte Cole i tenårene å opptre i jazzklubber. Sammen med broren Eddie dannet han et band og spilte inn sin første plate i [[1936]]. Det var på denne tiden han tok kunstnernavnet.

Etter å ha giftet seg med en danserinne, flyttet Cole i slutten av [[1930-årene]] til [[Los Angeles]] og dannet jazzbandet ''Nat King Cole Trio'' som opptrådte en del i [[radio]]. Det endelige gjennombruddet kom i [[1940]] med platen ''Sweet Lorraine''. I [[1943]] fikk trioen kontrakt med plateselskapet [[Capitol Records]]. Cole kom til å være tilknyttet selskapet resten av livet. Kombinasjonen av utsøkt låtmateriale fra datidens ledende slagerkomponister, fremragende musikalske arrangementer og Coles distinkte syngestil resulterte i en lang rekke slagersanger som solgte i milliontall. Det sies at fortjenesten på Coles platesalg mer enn finansierte byggingen av den enorme Capitol Records Building i [[Hollywood]]. I underholdningsbransjen sa man at denne bygningen var «The House that Nat Built».

I takt med den stigende suksessen ble Cole stadig oftere markedsført som soloartist, det opprinnelige imaget hans som jazzbandpianist kom mer i bakgrunnen. Cole var den første [[afro-amerikaner]] som fikk sitt eget radioprogram. På slutten av [[1950-tallet]] fikk han også et eget TV-show. Cole opptrådte dessuten i en rekke kortfilmer og hadde også roller i spillefilmer, blant annet i ''Saint Louis Blues'' og ''Cat Ballou''. I [[1948]] flyttet han inn i et flott hus i Los Angeles’ fasjonable strøk Hancock Park. Han giftet seg på nytt og fikk 5 barn. Sangeren og nå avdøde [[Natalie Cole]] er hans datter og hun hadde stor suksess med en innspilling fra 1991 der hun sang duett med sin for lengst avdøde far på hans storslager «Unforgettable».

Både på scene og på plate viste Cole seg alltid som en høyst profesjonell sanger og musiker. Hans musikalske timing og frasering var perfekt, tolkningene var alltid preget av innlevelse. På scenen fremstod han med betydelig karisma.

Cole var storrøyker og døde av [[lungekreft]] 45 år gammel.

== Musikk ==
Nat King Cole var innom flere musikalske stilarter i sin karriere. Han skrev lite musikk selv, men opparbeidet seg isteden et ry som jazzvirtuos og vokalfortolker av andres materiale. Et tegn på at hans rang stadig er ubestridt er det faktum at knapt noen av sangene han blir forbundet med, senere er blitt sunget inn av andre artister. Den rådende oppfatningen er at de ikke kan gjøres bedre.

Nat King Cole var i utgangspunktet jazzpianist. Han sjenerte seg lenge for å synge. Med ''Nat King Cole Trio'', som han var musikalsk leder for, skapte han en tradisjon med å sammenstille [[piano]], [[gitar]] og [[Bassgitar|bass]] i en periode da jazzen helst ble fremført av storband. Coles instrumentasjon og spesielle pianospill fikk senere stor stilistisk innflytelse på andre musikere. Han spilte sammen med størrelser som [[Art Tatum]], [[Oscar Peterson]] og [[Ray Charles]], senere også [[Lester Young]] og [[George Shearing]]. 

Det var imidlertid Coles vokale prestasjoner som gjorde ham til superstjerne. Han begeistret publikum med sin sjelfulle stemme, perfekte frasering og rytmiske timing. Mot slutten av [[1940-årene]] beveget han seg i retning av mer pop-influert materiale som var beregnet på et bredere marked. I nært samarbeid med den dyktige arrangøren og dirigenten [[Nelson Riddle]] ble fremførelsene hans stadig oftere akkompagnert av strykeorkester, pianospillingen havnet gradvis mer i bakgrunnen. Med sanger som ''The Christmas Song'' (1946), ''Mona Lisa'' (1950) og ''Unforgettable'' (1951) var grunnen lagt for Cole som crooner. Kritiske røster mente at han med dette forlot sine musikalske røtter. Beskrivelsen stemte bare delvis. Cole vendte med jevne mellomrom alltid tilbake til sitt musikalske utgangspunkt. På konsertene hans inngikk som oftest et og annet jazznummer med Cole selv på piano. Lytter man nøye etter vil man på mange av de mest mainstream-pregede sviskesangene finne spor av jazz og [[blues]] i Coles måte å synge på.

I [[1953]] kom Coles første [[LP]]; ''Nat King Cole Sings For Two In Love''. I årene som fulgte var Cole innom flere stiler, blant annet med et par latino-inspirerte album og den rock-influerte ''Send for me''. I [[1962]] kom den country/pop pregede ''Ramblin’ Rose''. Det var imidlertid som balladesanger i klasse med [[Bing Crosby]] og [[Frank Sinatra]] at han fortsatte å briljere og selge mest plater. Hans siste album ''L.O.V.E'' nådde fjerdeplassen på [[Billboard]] våren [[1965]]. 

På midten av [[1980-tallet]] utviklet det seg en fornyet interesse for Coles musikk. I [[1986]] fikk ''Mona Lisa'' en renessanse da den ble brukt som tittelmelodi i en film med samme navn og med [[Bob Hoskins]] i hovedrollen. I [[1987]] nådde Coles 30 år gamle innspilling av ''When I Fall In Love'' førsteplass på salgslistene i [[Storbritannia]]. Sommeren [[1991]] utkom en digitalmixet versjon av ''Unforgettable'' der Cole synger duett med datteren [[Natalie Cole]]. Singelen gikk til topps i en rekke land og solgte i nesten 15 millioner eksemplarer. 

Nat King Coles sangstil var kjennetegnet av perfekt frasering og timing. Analyserer man hans sangteknikk finner man ingen feil. De få filmopptak som eksisterer av hans sceneshow bekrefter myten om ham som en godlynt, verdensvant gentleman som gang på gang avleverte musikalske glansnummere med den mest perfeksjonerte kvalitet og eleganse. Han har fått to stjerner på [[Hollywood Walk of Fame]].

== Kjente sanger (utvalg) ==
* «[[Mona Lisa (Nat King Cole-sang)|Mona Lisa]]»
* «Unforgettable»
* «When I Fall In Love»
* «Stardust»
* «The Christmas Song (Chestnuts Roasting On An Open Fire)»
* «Sweet Lorraine»
* «Ramblin’ Rose»
* «[[Too Young]]»
* «Let There Be Love»
* «It’s Only A Paper Moon»
* «Let’s Fall In Love»
* «Those Lazy, Hazy, Crazy Days Of Summer»
* «[[Around the World (sang fra 1956)|Around the World]]»

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==  
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}


{{Portal|jazz}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Cole, Nat King}}
[[Kategori:Sangere fra USA]]
[[Kategori:Skuespillere fra USA]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:Afroamerikanere]]
[[Kategori:Personer fra Chicago]]
[[Kategori:Personer fra Montgomery]]
[[Kategori:Jazzvokalister fra USA]]
[[Kategori:Pianister fra USA]]