Redigerer Nasjonalsosialisme

<onlyinclude>{{Thumb|Nazi Swastika.svg|Det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet [[NSDAP]] tok i bruk [[hakekors]]et som sitt [[symbol]] fra [[1920]].<noinclude><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hitler, Adolf (1889–1945) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Min kamp | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110808103 | side = 129 }}</ref></noinclude> Lederen [[Adolf Hitler]] hevdet at deres høyrevendte versjon var valgt og utformet av ham selv. Hakekorset, kjent som dekor og lykkesymbol i mange kulturer, er fremdeles nazismens hovedsymbol og er i dag forbudt i flere land.}} 
'''Nasjonalsosialisme''' ('''nazisme'''){{efn|av [[tysk]] ''Nationalsozialismus'', kortform ''Nazismus,'' ofte brukt nedsettende}} er en [[politikk|politisk]] [[ideologi]] eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en [[rasisme|rasistisk]] forestilling om «den [[arisk]]e rases» overlegenhet og ekspansjon,<noinclude><ref>Blamires, Cyprian; Jackson, Paul (2006): ''World Fascism: A Historical Encyclopedia'': Volume 1. Santa Barbara, California, USA: ABC-CLIO, Inc.</ref><ref name=":0" /><ref>Allan Bullock & Stephen Trombley, ed. "Lebensraum." The New Fontana Dictionary of Modern Thought (1999), p. 473.</ref></noinclude> [[antisemittisme]], [[fører]]prinsippet og [[antikommunisme]]. Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter [[første verdenskrig]], blant annet den italienske [[fascismen]] under ledelse av [[Benito Mussolini|Mussolini]], og regnes som en form for [[fascisme]].<noinclude><ref>Hans Fredrik Dahl: ''Hva er fascisme? Et essay om fascismens historie og sosiologi''. Pax 1972. ISBN13 9788253004785</ref><ref name=":1">Holborn, H. (1964). Origins and Political Character of Nazi Ideology. ''Political Science Quarterly'', 79(4), 542–554.</ref><ref>Marten, H. G. (1999). Racism, social darwinism, anti‐semitism and Aryan supremacy. ''The International journal of the history of sport'', 16(2), 23–41.</ref><ref name=HL-senteret>{{Kilde www|url=https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/bakgrunn/ideologi/den-tyske-nazismen.html|tittel=Den tyske nazismen|besøksdato=2020-04-18|forfattere=HL-senteret|dato=|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=|verk=www.hlsenteret.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200428190549/https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/bakgrunn/ideologi/den-tyske-nazismen.html|url-status=yes}}</ref></noinclude> Både nazisme og fascisme er [[Høyreekstremisme|høyreekstreme]] ideologier.</onlyinclude><ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/h%C3%B8yreekstremisme|tittel=Høyreekstremisme|besøksdato=16. august 2017|forfattere=Strømmen, Øyvind|dato=21. mai 2014|forlag=|sitat=}}
:Rydgren, J. (2004). Explaining the emergence of radical right-wing populist parties: The case of Denmark. ''West European Politics'', 27(3), 474–502.
:[[Cas Mudde|Mudde, C]]. (1995). Right‐wing extremism analyzed. ''European Journal of Political Research'', 27(2), 203–224.
:Rush, G. B. (1967). Status consistency and right-wing extremism. ''American Sociological Review'', 32(1):86–92.
:[[Bernt Hagtvet|Hagtvet, B]]. (1994). Right-wing extremism in Europe. ''Journal of Peace Research'', 31(3), 241–246.
:Bjørgo, T. (2011). Dreams and disillusionment: engagement in and disengagement from militant extremist groups. ''Crime, law and social change'', 55(4), 277–285.</ref>

''[[Nynazisme]]'' brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter [[andre verdenskrig]]. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier elle grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/nynazisme|tittel=Nynazisme|besøksdato=1. juni 2017|forfattere=[[Tore Bjørgo]]|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/ettertid/nynazisme|tittel=Nynazisme|besøksdato=2017-06-01|forfattere=|dato=6. oktober 2011|fornavn=Henrik|etternavn=Lunde|språk=no|verk=|forlag=[[HL-senteret]]|sitat=|arkiv-dato=2020-04-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200428165819/https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/ettertid/nynazisme|url-status=yes}}
:Ellinas, A. A. (2015). Neo-Nazism in an established democracy: the persistence of golden dawn in Greece. ''South European Society and Politics,'' 20(1), 1–20.
Petrou, M., & Kandylis, G. (2016). Violence and Extreme-right Activism: The Neo-Nazi Golden Dawn in a Greek Rural Community. ''Journal of Intercultural Studies,'' 37(6), 589–604.</ref>

Nazistene ønsket å skape et hierarkisk organisert «folkefellesskap» (''[[Volksgemeinschaft]]'') for alle etniske tyskere. Sosiale motsetninger ble forsøkt lagt lokk på, og de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk» ble utryddet.<ref>Proctor, Robert (1999), The Nazi War on Cancer, Princeton University Press, {{ISBN|0-691-07051-2}}.

: Schaler, Jeffrey A. (2004), Szasz Under Fire: A Psychiatric Abolitionist Faces His Critics, Open Court Publishing, {{ISBN|0-8126-9568-2}}.
: Szollosi-Janze, Margit (2001), Science in the Third Reich, Berg Publishers, {{ISBN|1-85973-421-9}}.
: Tillman, Barrett (2004), Brassey's D-Day Encyclopedia: The Normandy Invasion A-Z, Potomac Books Inc., {{ISBN|1-57488-760-2}}.
: Uekoetter, Frank (2006): ''The Green and the Brown: A History of Conservation in Nazi Germany,'' Cambridge University Press, {{ISBN|0-521-84819-9}}.</ref> Nazistene avviste det [[marxisme|marxistiske]] prinsippet om [[klassekamp]], avviste sosialismens teorier om [[egalitarisme]] og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter.<ref>Francis Ludwig Carsten, The Rise of Fascism, University of California Press, 1982, p. 137. Hitler quote from Sunday Express.</ref> Nazi-regimet støttet privat eiendomsrett både av ideologiske årsaker, og deres overbevisning om at privat eiendomsrett fører til effektivitet, tekniske fremskritt, og kostnadsbevissthet.<ref>Buchheim , Christoph og Scherner ,Jonas (2006). «The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 408–409</ref> Nazistene privatiserte en rekke store selskaper innen skipsverft-, gruve-, stål-, rederi-, og banksektoren, i motsetning til nasjonaliseringstendensen i andre kapitalistiske vestlige land i 1930-årene. Også den tyske jernbanen, den gangen verdens største offentlig eide selskap, ble privatisert.<ref name="Bel, Germà 2010">Bel, Germà (2010). «Against the mainstream: Nazi privatization in 1930s Germany». ‘’The Economic History Review’’ 63 (1). Wiley-Blackwell.Side 3–8.</ref>

Ifølge [[Hajo Holborn]] er [[Adolf Hitler]]s ''[[Mein Kampf]]'' den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. [[Alfred Rosenberg]]s ''[[Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts]]'' (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer.<ref name=":1" />

Også flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.satp.org/satporgtp/countries/india/states/nagaland/terrorist_outfits/NSCN_IM.HTM|tittel=National Socialist Council of Nagaland - Isak-Muivah|besøksdato=2020-04-18|verk=www.satp.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/TUbsp.htm|tittel=British Socialist Party|besøksdato=2020-04-18|verk=Spartacus Educational}}</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:FrMeinKampf20050214.jpg|miniatyr|Adolf Hitlers ideologiske selvbiografi ''[[Mein Kampf]]'' ble en av byggeklossene i nasjonalsosialismen. Boka ble første gang utgitt i to bind i 1925 og 1927.]]
Det [[norsk]]e ordet nazisme har opprinnelse fra [[tysk]] der ''Nazi'' er en kortform av ''Nationalsozialist'' («nasjonalsosialisme»). Utbredelsen av ordet er også påvirket av det [[engelsk]]e ''nazism''. Opprinnelsen for det norske ordet ''nazist'' er forkortelsen ''Nazi'' som i Tyskland ble brukt som et slanguttrykk for tilhengerne av nasjonalsosialismen, utledet som en analogi til ''Sozi'', et nedsettende [[slang]]uttrykk for [[Sosialisme|sosialist]] eller [[Sosialdemokrati|sosialdemokrat]].{{Tr}}

Medlemmer av NSDAP omtalte seg hovedsakelig som nasjonalsosialister, mens nazi-betegnelsen på det tyske regimet oppsto særlig i tyske eksilmiljøer og blant politiske flyktninger i utlandet. Gjennom dette miljøet, og gjennom andre språk, ble begrepet tatt tilbake til Tyskland etter krigen.

== Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei ==
[[Fil:Stars & Stripes & Hitler Dead2.jpg|miniatyr|Hitlers død betydde slutten på nasjonalsosialismen og markerte starten på nynazismen.]]
Nazismen er uløselig knyttet til [[Adolf Hitler]], [[NSDAP|Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet]], og det diktatoriske «[[tysklands historie (1933–1945)|Tredje rike]]» partiet hans skapte i Tyskland mellom [[1933]] og [[1945]].

I januar 1919 meldte Hitler seg inn i mikropartiet ''Deutsche Arbeiterpartei'' (Tysk Arbeiderparti), som ble stiftet samme år i [[München]]. Navnet var identisk med navnet til et annet lokalt parti som hadde blitt stiftet 15 år tidligere i Trautenau.<ref>Hitler. Eine Biographie, (1973) {{ISBN|3-548-26514-6}}, norsk overs. s. 26f.</ref>

I 1920 skiftet det navn til ''<u>N</u>ational<u>s</u>ozialistische <u>D</u>eutsche <u>A</u>rbeiter<u>p</u>artei'', NSDAP. Både Tysklands nederlag i [[første verdenskrig]], men særlig de følgende politiske og økonomiske krisene i perioden 1929 til 1932, førte til en stor oppslutning. I 1933 lyktes [[Machtergreifung|partiet å komme til makten]].

Hitler vevde sammen etnisk nasjonalisme og rasisme i en militaristisk ideologi for å bidra til å oppnå sine målsettinger. Han ledet landet inn i den andre verdenskrig, og begikk selvmord den 30. april 1945. Etter krigen ble noen prominente nasjonalsosialister dømt for krigsforbrytelser og for forbrytelser mot menneskeheten ved domstolen i [[Nürnberg]].

I dag er nasjonalsosialistiske partier forbudt i Tyskland, men politiske partier og bevegelser med liknende ideologi fortsetter å operere, både i [[Tyskland]] og i andre land etter den andre verdenskrig. Disse nasjonalsosialistiske strømninger kalles på norsk [[nynazisme]]. Såkalte «historiske revisjonister» bedriver med historieforfalskning, og sprer propaganda som har særlig vekt på å [[Holocaust-benektelse|benekte Holocaust]].

== Nøkkelelementer i nasjonalsosialistisk ideologi ==
{{Utdypende|Holocaust|Dolkestøtlegenden}}
Nasjonalsosialismen hadde mye til felles med den italienske [[fascismen]], og deres totalitære ideologi pekte ut kommunismen, arbeiderbevegelsen, demokratiet, liberalismen, og jødene som fiender.<ref name=HL-senteret />

[[Den russiske revolusjon]] i 1917 skapte en stor oppmerksomhet rundt og interesse for [[Lenin]]s versjon av [[marxisme]]n, det fikk mange sosialister til å godta revolusjonære prinsipper. [[Den bayerske sovjetrepublikken|Den bayerske sovjetrepublikk]] 1918&ndash;1919, og [[spartakistopprøret]] i 1919 i [[Berlin]] var begge manifestasjoner av den russiske revolusjonen. ''[[Frikorps]]ene'', som var løst organiserte paramilitære grupper bestående hovedsakelig av tidligere soldater fra første verdenskrig, ble brukt til å knuse Den bayerske sovjetrepublikk og spartakistopprøret. Flere ledere av frikorpsene, inklusive Ernst Röhm, ble senere sentrale skikkelser i NSDAP og senere [[Waffen-SS]]. Den nasjonalsosialistiske bevegelsen vokste derfor ut av motstanden mot det [[bolsjevisme|kommunistinspirerte]] opprøret som skjedde i Tyskland i etterkant av første verdenskrig.

Nederlaget i første verdenskrig, og den påfølgende [[Versaillestraktaten]], bidro til såret nasjonal stolthet, men også til nasjonalsosialistenes appell.<ref name=HL-senteret /> [[Dolkestøtslegenden]], som hadde sitt opphav i den rasistiske, elitistiske, og ultranasjonalistiske [[Völkischbevegelsen]], hevdet at kommunistene og jødene hadde forrådt Tysklands armé under første verdenskrig med [[Novemberrevolusjonen]]. [[Weimarrepublikken]] og demokratiet fikk også skylden for krigsnederlaget.<ref name=HL-senteret /> Den nasjonalsosialistiske propagandaen fremstilte senere Weimarrepublikken som «en sump av korrupsjon, degenerasjon, nasjonal ydmykelse, nådeløs forfølgelse av ærlig 'nasjonal opposisjon' — fjorten år med styre av jøder, marxister, og 'kulturbolsjevister' som ble til sist feid bort av den nasjonalsosialistiske bevegelsen under Adolf Hitler og seieren for den 'nasjonale revolusjon' i 1933».<ref>Kolb, Eberhard: ''The Weimar Republic'', side 140, New York: Routledge, 2005, {{ISBN|0415344425}}</ref>

Videre ønsket nasjonalsosialismen å bygge et volksgemeinschaft (folkefellesskap) ved å eliminere «rasefremmede» elementer. Dette inkluderte kommunister, sosialdemokrater og liberalere, og særlig jøder. Nazistene hevdet at jødene «undergravde den germanske rasen, både biologisk (som en «parasittisk» rase), politisk (gjennom marxismen) og økonomisk (gjennom den internasjonale finanskapitalen).» [[Holocaust]] var derfor et mål for volksgemeinschaft.<ref name=browning_side217 /> Volksgemeinschaft skulle, ifølge nasjonalsosialistene, beskytte tysk næringsliv, gi sosioøkonomisk sikkerhet, og bekjempe klassekampen.<ref name=HL-senteret /> 

Ifølge ''[[Mein Kampf]]'' skal Hitler ha utviklet sine politiske teorier etter nøye studier av politikken til den [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarske]] stat. Hitler var født innenfor denne staten (bodde i Østerrike til 1913) og trodde at et etnisk og språklig mangfold hadde svekket staten. Videre så han demokratiet som en destabiliserende kraft fordi demokratiet la makt i hendene på etniske minoriteter som han påstod hadde incentiver til videre svekking og destabilisering av staten.

=== Volksgemeinschaft === 
Det nasjonalsosialistiske Tyskland var grunnlagt på det rasistisk definerte begrepet «det germanske folk». Dette er et sentralt prinsipp i ''Mein Kampf'', symbolisert av mottoet Ein Volk, ein Reich, ein Führer (et folk, et rike, en fører).

Nazistene ønsket en gjenfødelse av «tysk nasjonal enhet» gjennom et «[[volksgemeinschaft]]»(folkefellesskap)<ref>«A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 83.</ref> – hvor målet var å bygge en stat direkte underlagt «føreren».<ref name=ofstad_side_165 >Ofstad, Harald: ‘’Vår forakt for svakhet’’, 165, Pax 1971</ref> 
Volksgemeinschaft-konseptet var bygd på ideen om menneskers ulikhet, og ideen om at kamp mellom såkalte «raser» og nasjoner er historiens drivkraft.<ref name=Kjøsvedt_side_84 /> Nazistene ønsket å organisere og transformere Tyskland til et våpen i «førerens» hender slik at landet, i deres øyne, ble uovervinnelig.<ref name=ofstad_side_165 /> Alle tyskere blir i dette konseptet ansvarlige overfor «føreren» men ikke motsatt. I et volksgemeinschaft er «føreren» folkeviljen og den «sanne volksgemeinschaft».<ref name=ofstad_side_167 >Ofstad, Harald: ‘’Vår forakt for svakhet’’, 167, Pax 1971</ref>

Dette folkefelleskapet fordret at det ble bygd på bekostning av dem som nazistene definerte som utenforstående, og især jøder ble ansett som et hinder for realiseringen av volksgemeinschaft.<ref name=Kjøsvedt_side_84 >Kjøstvedt, Anders G. (2012). «A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 84.</ref> I Hitlers antisemittiske forestilling var jøder en fare for volksgemeinschaft fordi han mente at de var såkalt «parasittisk» av «natur», og «forringet» vertsnasjonens blod med «raseblanding». I tillegg mente han at jøder spredte «undergravende ideer» som ville bryte ned volksgemeinschafts besluttsomhet til å krige for [[lebensraum]]. Den blotte tilstedeværelsen av jøder utgjorde dermed i Hitlers øyne en fare for et «reint» volksgemeinschaft, som etter hans syn var en forutsetning for Tysklands erobring av lebensraum.<ref>Browning, Christopher R. (2014) «The Holocaust: Basis and Objective of the Volksgemeinschaft?». I Steber, Martina og Gotto, Bernhard. ‘’ Visions of Community in Nazi Germany: Social Engineering and Private Lives’’. Oxford University Press. Side 218</ref> [[Holocaust]] var derfor et mål for volksgemeinschaft.<ref name=browning_side217>Browning, Christopher R. (2014) «The Holocaust: Basis and Objective of the Volksgemeinschaft?». I Steber, Martina og Gotto, Bernhard. ‘’ Visions of Community in Nazi Germany: Social Engineering and Private Lives’’. Oxford University Press. Side 217</ref>

Også venstresiden, med dets fokus på klassekamp og internasjonal solidaritet, ble sett på som et hinder.<ref>Kjøstvedt, Anders G. (2012). «A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 83–84.</ref> Sosioøkonomiske konfliktlinjer ble betraktet som «ikke-tyskt», og klassekamp og internasjonal solidaritet ble fordømt som en «jødisk-marxistisk svindel».<ref>Kjøstvedt, Anders G. (2012). «A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 85.</ref> Fagforeningene ble knust,<ref name = tooze_side_100 /> i tillegg til andre institusjoner som kunne begrense Hitlers makt.<ref name=ofstad_side_166 /> Klassekampen ble forsøkt avviklet, og klassebevissthet avvist,<ref name=Kjøsvedt_side_84 /> og målet var å få arbeidere til å glede «seg over arbeidsgivernes gevinst», og få arbeidsgiverne til å glede seg over arbeidernes arbeid.<ref name=ofstad_side_166 >Ofstad, Harald: ‘’Vår forakt for svakhet’’, 166, Pax 1971</ref> Med fagforeningene borte fikk næringslivet frie tøyler i sine anliggende. Lønninger ble fryst på et lavt nivå sommeren 1933, og det ble slutt på [[tariffavtale|kollektive forhandlinger]]. Sammen med kartellisering av næringslivet ble forholdene lagt til rette for bedringen av profitt.<ref name = tooze_side_100>Tooze, Adam: ‘’The Wages of Destruction: The Making and Breaking of the Nazi Economy’’, side 102, Penguin 2006</ref>

Det nazistene la i begrepet sosialisme var ensbetydende med volksgemeinschaft.<ref>Kjøstvedt, Anders G. (2012). «A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 85–86.</ref> Dette er i kontrast til den alminnelige definisjonen av [[sosialisme]] som refererer til samfunnets sosialisering av produksjonsmidlene. Hva Hitler la i begrepet «sosialisme» kan best illustreres, ifølge Nicholls, med hans eget utsagn:«Hvorfor skape problemer med å sosialisere banker og fabrikker? Vi sosialiserer mennesker».<ref>Nicholls,A. J. (2014) «Germany». I Woolf, S.J. ‘’ Routledge Library Editions: Racism and Fascism: Fascism in Europe’’. Routledge. Side 66.</ref> Nasjonalsosialismen ønsker med dette å integrere arbeiderklassen i nasjonen ved å oppheve klassekampen, men ikke klassesamfunnet.<ref>Mark Neocleous. ''Fascism''. Open University Press, 1997. s. 40.</ref> Arbeiderrelaterte organisasjoner og meglingsinstanser ble erstattet av bedrifts-gemeinschafter, hvor sjefene var et speilbilde av «føreren». Arbeiderne måtte sverge troskap og lojalitet til sine sjefer. Målet var å styrke arbeidernes lojalitet til bedriften og sjefen, og dermed integrere arbeiderklassen i volksgemeinschaft gjennom bedrifts-gemeinschaftene. Arbeidere og deres representanter ble også undertrykt og utsatt for terroristisk overvåkning. Gestapo ble brukt mot streiker, og det ble opprettet mini-konsentrasjonsleirer tilknyttet store bedrifter for å kue arbeidere.<ref>Mark Neocleous. ''Fascism''. Open University Press, 1997. s. 48.</ref>

Til sammenligning, [[sosialisme|sosialistiske ideologi]] motsetter seg idéen om nasjonalstater som den ser på som en kunstig oppdeling som støtter status quo og undertrykkelse. Den argumenterer at en uheldig konsekvens av nasjonale stater er at de leder til strider med aggresjon, strider som utkjempes for å tjene interessene til de styrende klasser.

===Rasisme og antisemittisme===
{{Utdypende|Homofile i det nasjonalsosialistiske Tyskland og under holocaust|Völkischbevegelsen}}

Hitler mente at den såkalte «germanske rase» var «overlegen», og etter nazistenes maktovertagelse i 1933 ble [[rasisme]]n, spesielt [[antisemittisme]]n, institusjonalisert<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.ushmm.org/outreach/en/article.php?ModuleId=10007679|tittel=Nazi racism|besøksdato=20.04.2016|forfattere=|dato=|forlag=United States Holocaust Museum}}</ref> - som til slutt kulminerte i [[holocaust]].

Hitlers grunnleggende forestilling var at livet var en evig kamp for herredømme og overlevelse. Ifølge Holborn var denne enkle [[darwinismen]] kombinert med en like primitiv «rasisalisme» (forestillingen om at menneskene består av naturlige og klart adskilte «raser»), og at såkalte «raser» er historiens fremste drivkraft. Hitler innså at tyskerne ikke var en «ren rase», men mente likevel at «rene raser» var overlegne.<ref name=":1" /> Hitlers raseteori var preget av [[Völkischbevegelsen|völkisch-tenkning]] og fremholdt at den såkalte «[[ariere|ariske rase]]» (eller nordiske og fremst blant disse den tyske <ref name=":1" />) er en «herrerase», og at den står over alle andre «raser». Han hevdet at en nasjon er det største som vokser opp av en «rase», og at store nasjoner (ment bokstavelig som nasjoner med stort geografisk omfang) selv innebærer fremvekst av «høyverdige raser». Slike nasjoner, ifølge Hitler, utviklet kulturer som naturlig vokste ut av «raser» med «naturlig god helse og karaktertrekk av aggressivitet, intelligens og mot». De «svake» nasjonene, sa Hitler, bestod av såkalte «urene» eller av «blandingsraser», fordi de kulturelt var splittet og motsetningsfylte og derfor «svake kulturer». De verste av alle, ifølge Hitler, var såkalte «parasittiske [[Untermensch|Untermensch»]], «undermennesker». I denne gruppen plasserte han først og fremst jødene, men også sigøynere, homoseksuelle, funksjonshemmede, og også såkalte «anti-sosiale», slike som ble betraktet som ''lebensunwertes Leben'' det vil si «ikke-verdige» liv på grunn av deres påståtte «underlegenhet» og «tilkortkommenhet». Forfølgelsene av homoseksuelle som en del av [[holocaust]] har fått en større faglig oppmerksomhet etter 1990-årene.

Folk av [[slavere|slavisk]] avstamming ble betraktet som «laverestående», men bare marginalt «parasittisk», fordi de hadde sine egne land og nasjonalstater. Når mange av slaverne bodde innenfor grensene til germanerne, for eksempel i Østerrike, så Hitler på dette som en etnisk invasjon av det «germanske [[Lebensraum]]» utført av fremmede folkegrupper med insentiver til å styrke Østerrikes lojalitet til disse gruppers opprinnelige etniske og kulturelle nasjonale tilhørighet.

I henhold til nasjonalsosialistisk doktrine er det en opplagt galt å tillate eller oppmuntre til flerspråklige og [[multikulturalisme|multikulturelle]] nasjoner. En grunnleggende nasjonalsosialistisk målsetting var ensretting av alle tysktalende folk som tidligere var blitt splittet opp i flere stater. Hitler påstod at nasjoner som ikke var i stand til å forsvare sitt territorium ikke fortjente noe territorium. Han tenkte på de «slaviske raser» som mindre leveverdige enn sin egen «herrerase». Spesielt var det slik at om en «herrerase» krevde plass, «[[Lebensraum]]», så hadde «herrerasen» rett til å fortrenge de stedegne, men «mindreverdige raser». Hitler trakk paralleller mellom Lebensraum og den amerikanske politikk for etniske rensning og omplassering av amerikansk [[urfolk|urbefolkning]], noe som Hitler så på som en nøkkelfaktor for suksessen til [[USA]].

Hitler proklamerte at «hjemløse raser» uten tilknytning til en stat per definisjon var «parasittiske raser», og jo rikere enkeltindivider av en «parasittiske rase» var, jo mer ondartet var «den snylteriske egenskapen» ment å være. Ifølge den nasjonalsosialistiske læren kunne «herrerasen» forsterke seg selv ved å eliminere «parasittiske raser». Dette var begrunnelsen for nasjonalsosialistenes undertrykkelse og utryddelse av jøder og sigøynere, også kalt holocaust, hvor millioner av mennesker ble drept.

==== Nasjonalsosialisme og angelsaksere ====
Hitler beundret det britiske imperiet som et strålende eksempel på ekspanderende «nordeuropeisk genialitet». Raseteorier ble utviklet både i Storbritannia og andre steder i løpet av det nittende århundre for å forsvare ekspansjonen som kolonimakter. Beundring for «nordeuropeiske ariske raser» sprang ut fra slike teoriretninger. Spesielt viktig var idéer om at nordeuropeere representerte den høyeste forgrening av det «ariske folk», som i oldtiden hadde ekspandert til [[India]] og skapt den indiske kulturen. Slike teorier om rasistisk imperialisme forsvarer idéen om at noen «raser» hadde en nedarvet «overlegenhet», født til å herske, mens andre var «parasitter» eller «laverestående», «primitive folk». Disse konseptene ble ofte kopiert av nasjonalsosialistene.

I løpet av de tidlige år av bevegelsen beundret Hitler på samme måten [[USA]] (USA). I ''Mein Kampf'' lovpriste han USA for dets rasebaserte anti-immigrasjons-lover og for [[apartheid]]politikken. Ifølge Hitler var USA en suksessfull nasjon fordi den hadde maktet å holde seg «ren» fra de «mindreverdige raser». Men, en krig nærmet seg og hans syn på USA ble mer negativt og han trodde at Tyskland ville få en lett seier over USA, fordi USA, ifølge senere estimater, hadde blitt en «blandingsrasenasjon», og kalte den «håpløst negrofisert».
 <!-- ===Homoseksualitet===
{{Utdypende|Homofile i det nasjonalsosialistiske Tyskland og under holocaust}}
[[Homofili|Homoseksualitetens]] rolle innenfor det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP blir av de fleste historikere betraktet som anekdotisk. Noen begrensede grupperinger som for eksempel «the International Committee for Holocaust Truth» og boken Scott Lively og Kevin E. Abrams: ''The Pink Swastika: Homosexuality in the Nazi Party'' argumenterer for at mange homoseksuelle var involvert i de innerste sirkler av NSDAP. Eksempler på slike personer var lederen av [[Sturmabteilung]] (SA) [[Ernst Röhm]] (henrettelsen av Röhm har blitt vagt begrunnet med hans påståtte homoseksualitet), Max Bielas og flere. De fleste menneskerettighetsorganisasjoner og –grupper ser dette som en fordømmende hatpropaganda som rører opp under opphetede debatter og fører til beskyldninger om sensurering og hatefullt snakk fra begge sider. De fleste historikere og fagkyndige på [[fascisme]] tar avstand fra Livelys og Abrams arbeid, og avviser dette som en kampanje mot de homofiles rettigheter.-->

=== Nasjonalsosialistene og romantikken ===
{{Utdypende|Nasjonalsosialistisk arkitektur}}
[[Bertrand Russell]] forteller at nasjonalsosialisme springer ut fra en annen tradisjon enn andre, samtidige ideologier, det være seg kapitalisme eller kommunisme. Det er derfor nødvendig å utforske slike forbindelser for å forstå nasjonalsosialismen grunnverdier, uten å trivialisere bevegelsen slik den fremsto i sin storhetstid på [[1930-årene]] som svært lite annet enn [[rasisme|rasistisk]].

Mange historikere påpeker at antisemittiske elementer som man ellers ikke gjenfinner i tilsvarende fascistiske bevegelser i [[Italia]] og [[Spania]], ble tatt opp av Hitler for å vinne popularitet for sine tanker. Antisemittiske fordommer var svært vanlig blant massene i Tyskland på denne tiden. Det blir påstått at massiv aksept for bevegelsen krevde antisemittisme, så vel som smiger av det sårede, stolte tyske folk etter nederlaget i første verdenskrig. Andre så på antisemittismen som sentral i Hitlers verdensbilde.

Mange ser sterke forbindelser mellom nasjonalsosialismens grunnverdier og den fornuftsstridige tradisjon i romantikkbevegelsen tidlig i det nittende århundre. Styrke, lidenskap, avstand til hysteri, [[utilitarisme]], tradisjonelle familieverdier og hengivenhet til fellesskapet ble verdsatt av nasjonalsosialistene. Dette var tradisjoner som først ble uttrykt av mange av romantikkens artister, musikere og skribenter senere også av den nasjonalsosialistiske elite – den antikke greske vane med homoseksuelle relasjoner mellom militære og yngre gutter ble tilbedt især i [[Platon]]s arbeider, og støttet av tyske sensualister som Röhm, Bielas og Wessel. Den tyske romantikken uttrykte spesielt disse verdiene. For eksempel identifiserte Hitler seg selv med musikken til [[Richard Wagner]] (en referert antisemitt og forfatter av ''Das Judenthum in der Musik'' og idol for den unge Hitler). Wagners viktigste operaverk, ''[[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]]'', uttrykker ariske idealer, inneholder det noen mennesker tolker som antisemittiske karikaturer og feirer tradisjonelle norrøne, ariske folkelige overleveringer og verdier. Like viktig var imidlertid streben etter en mer «naturlig» tilværelse, og det man så som kamp mot politisk og kulturell «[[dekadanse]]» innen kunsten kalt «[[Entartete Kunst|Entartet]]» («utartet»).

Idealiseringen av tradisjoner, folklore, klassisk tenking, [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den stores]] lederskap, avvisningen av liberalismen som preget [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] og avgjørelsen om å kalle den tyske stat for [[Tysklands historie (1933–1945)|det tredje rike]] (som peker videre tilbake til middelalderens [[Tysk-romerske rike]] som «første rike» og forløperen til [[Det tyske keiserrike]]) har ledet mange til å betrakte nasjonalsosialistene som reaksjonære.

===Religion og mystikk===
Hitler utviklet sine begrunnelser til å bli en religiøs lære, og hevdet at de religiøse læresetningene som stemte med hans «sannheter», var de sanne religioner og ble legitimeringer som han kunne gjemme seg bak. De som taler om kjærlighet og toleranse, «imot samsvar med fakta», ble sagt å tilhøre underordnede eller falske religioner. Spesielt intelligente personer av «slavisk rase», mente Hitler, forsøkte alltid å legge hindringer i veien for «herrene» ved å reklamere for falske religioner og falske politiske doktriner.

De ideologiske røttene som utviklet seg til den germanske ''nasjonalsosialismen'' var tuftet på utallige kilder i europeisk historie, med linjer tilbake til [[19. århundre|1800-tallets]] romantiske idealisme, og også basert på mistolkede tanker fra [[Friedrich Nietzsche]] om «oppadstigende arv» mot målet om [[Overmennesket]] (supermennesket). Hitler var en ivrig leser og var mottakelig for idéer som kom til å påvirke nasjonalsosialismen hentet fra konkrete publikasjoner slik som [[Germanenorden]] eller [[Thuleselskapet]].

== Nasjonalsosialismens vei til makt ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-16748, Ausstellung "Wunder des Lebens".jpg|miniatyr|Plansje fra utstillinga «Livets under» (''Das Wunder des Lebens'') i Berlin våren [[1935]] som viser de tyske nasjonalsosialistenes [[rasehygiene|«rasehygieniske»]] menneskesyn og skrekkpropaganda. Plakaten «Slik vil det ende» anskueliggjør fremtidig befolkningsutvikling «hvis mindreverdige får fire barn og høyverdige får to barn». {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

Hitler valgte å kalle sitt parti for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti» til tross for at han verken var sosialist eller arbeider.<ref name="ReferenceA">Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 28–29, Lorimer 2017</ref> Hitler avskydde [[sosialismen]], men innså at begrepet kunne brukes til å appellere til massene og sanke deres stemmer.<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 29, Lorimer 2017</ref> «Antikapitalistisk» retorikk ble brukt i perioden 1926–1927. Primærmålet var å vinne over industriarbeidere i storbyene fra kommunistenes og sosialdemokratenes innflytelse, samtidig ble anti-sosialistisk propaganda anvendt for å sikre støtte fra alle sosiale lag. Hva som ble vektlagt varierte regionalt.<ref>Orlow, Dietrich: ‘’The Nazi Party 1919–1945: A Complete History’’, side 61–62, Enigma Books 2008</ref> I samme periode ble Hitler invitert av industrielle og finansielle eliter for å holde presentasjoner hvor han uttrykte sitt hat for arbeiderbevegelsen, [[sosialismen]] og demokratiet. Han uttrykte også sin vilje til å utrydde kommunister, sosialister og andre fiender. Hitler kunngjorde videre sine ønsker om å transformere Tyskland til en autoritær supermakt. Dette førte til pengestøtte fra disse elitene, og i perioden 1927–1928 fikk Hitler også pengestøtte fra [[IG Farben]].<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 32–33, Lorimer 2017</ref> 

For å sikre støtten fra næringslivet etter valget i 1928 måtte alle spor av en «antikapitalistisk linje» elimineres, og Hitler og andre partiledere fremhevet NSDAPs rolle som beskytteren av eiendom, samt dets rolle som et bolverk mot sosialistisk innflytelse i arbeiderklassen.<ref>Orlow, Dietrich: ‘’The Nazi Party 1919–1945: A Complete History’’, side 94, Enigma Books 2008</ref> I et møte med industrialister i 1932 (i Industrie-Club Düsseldorf), i regi av [[ThyssenKrupp|Thyssen]], avviste Hitler kategorisk at hans parti hadde sosialistiske mål. Han bekjente seg til privat eiendomsrett, og avviste at NSDAP tjente arbeiderklassens interesser. Hitler hevdet at kun et diktatur ledet av han selv kunne forsvare privat eiendomsrett, og lovet blant annet å føre en politikk som forbedret bedriftenes profitt, utryddet [[marxismen]], og kuet arbeiderklassen. Dette ble godt mottatt, og tungindustrien åpnet pengesekken for NSDAP.<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 42–43, Lorimer 2017</ref> Pengestøtten fra næringslivet transformerte NSDAP til et masseparti.<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 41, Lorimer 2017</ref> En annen faktor som forklarer hvorfor storkapitalen støttet Hitler var hans antisemittisme. Hitler og andre nazistiske talspersoner forklarte industrialistene at de ikke var imot den såkalte «kreative kapitalismen» som de mente var ekvivalent med den «tyske kapitalismen». De var derimot mot det de kalte for «grisk» «jødisk kapitalisme». NSDAPs tyske pseudo-sosialisme var fullstendig imot «[[sosialisme|"internasjonal" sosialisme]]», det vil si såkalt «jødisk sosialisme». Tyske industrialister og bankfolk, de vil si såkalte «"kreative" kapitalister», hadde ingenting å frykte.<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 43–44, Lorimer 2017</ref>

I januar 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler og dannet koalisjonsregjering sammen med det konservative, [[Deutschnationale Volkspartei|tysknasjonale folkepartiet]] og partiløse konservative.<ref>Dypvik, Astrid Sverresdotter: ‘’Adolf Hitler’’ i ‘’Store norske leksikon’’ på snl.no. Hentet 4. januar 2021 fra https://snl.no/Adolf_Hitler</ref> I forkant av valget i mars samme år deltok storkapitalen og Hitler på et møte hvor han ba om valgkampdonasjoner. Hitler gjentok sine hensikter om å innføre et diktatur og utrydde venstresiden med alle midler. Han gjentok sine påstander om at private foretak kun kan vernes i et diktatur. De største donasjonene kom fra [[IG Farben]] og [[Deutsche Bank]],<ref name=tooze_2006_98-101>Tooze, Adam: ‘’The Wages of Destruction: The Making and Breaking of the Nazi Economy’’, side 98–101, Penguin 2006</ref> to selskaper som senere ble delaktige i [[Holocaust]].<ref>Schmid, John: ‘’Deutsche Bank Linked To Auschwitz Funding’’, The New York Times 1999</ref> Etter valget stemte samtlige partier i Riksdagen, med unntak av sosialdemokratene, for [[Nasjonalsosialistenes fullmaktslov]] som transformerte Tyskland til et diktatur med Hitler som leder. Kommunistpartiet var på det tidspunktet allerede forbudt,<ref>Hoffmann, Peter: ‘’History of the German Resistance, 1933–1945’’, side 7, McGill-Queen’s University Press</ref> og dets riksdagsmedlemmer arrestert.<ref>Paxton, Robert O: ‘’The Anatomy of Fascism’’, side 107, Penguin Books 2005</ref>

Det var en viss politisk spenning internt, da venstrefløyen i partiet, i hovedsak organisert i [[Sturmabteilung|SA]], tok Hitlers tidligere retorikk fortsatt på alvor.<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 53, Lorimer 2017</ref> SA mente at bønder og butikkeiere betalte urimelig høye lånerenter, og ønsket også å bli Tysklands viktigste militærkraft.<ref>Rees, Laurence: ''Adolf Hitler : ondskapens karisma'', side 138, Schibsted 2013</ref> Under [[De lange knivers natt]] i 1934 ble venstrefløyen, som var anti-establishment, fjernet.<ref name="ReferenceA"/> Dette gledet den tyske overklassen og hæren,<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 55, Lorimer 2017</ref> og den nye tyske staten ble satt opp for å tjene elitens interesser.<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 54, Lorimer 2017</ref>

Formannen i DNVP var mediemogulen [[Alfred Hugenberg]], og hadde allerede i [[1931]] dannet en alliense med Hitler, [[Stahlhelm]], og enkelte industriherrer i form av en «nasjonal opposisjon» (ofte kalt Harzburger Front). Formålet var å bekjempe Weimar-republikken. Alliansen brøt snart sammen, men pekte fremover mot maktovertagelsen, da Hitler ble utnevnt til rikskansler og dannet regjering sammen med DNVP og andre ikke-nazister på høyresiden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.1000dokumente.de/index.html?c=dokument_de&dokument=0206_har&l=de|tittel=Zusammenfassung Die Hauptresolution der Harzburger Tagung [Harzburger Front], 11. Oktober 1931 / Bayerische Staatsbibliothek (BSB, München)|besøksdato=2020-05-16|verk=www.1000dokumente.de}}</ref>
<!-- Nazistene hadde støtte hos middel- og overklassen, mens de arbeidsledige og arbeiderklassen støttet det tyske kommunistpartiet.<ref>Matthews, Dylan: [https://www.vox.com/policy-and-politics/2017/12/12/16761880/study-austerity-nazi-power-hitler-elections «Study: austerity helped the Nazis come to power»]</ref> -->Den nasjonalsosialistiske [[Machtergreifung|maktovertakelsen]] resulterte i:

* Diktatorisk, kapitalistisk stat<ref>{{cite news|url=https://www.foreignaffairs.com/articles/china/2007-07-01/return-authoritarian-great-powers|title=The Return of Authoritarian Great Powers|last=Gat|first=Azar|date=1. juli 2007|work=Foreign Affairs}}</ref>
** Lavt skattetrykk<ref>Hans-Joachim Braun: ''The German Economy in the Twentieth Century'', Routledge, 1990, s. 114</ref>
** Privatisering <ref>Bel, Germà: [http://www.ub.edu/graap/nazi.pdf «Against the mainstream: Nazi privatization in 1930s Germany»]</ref>
** Bevaring av privat eiendomsrett
** Nært økonomisk samarbeid mellom industrieiere og stat
** [[Volksgemeinschaft]] - klassekamp ble avvist<ref name="ofstad_side_166"/> og fagforeninger oppløst i et hierarkisk organisert, forestilt etnisk «folkefellesskap» basert på Førerprinsippet (''Führerprinzip'') - med ansvar opp i hierarkiet, autoritet nedover i hierarkiet. 
** Utsletting av venstresiden<ref name=tooze_2006_98-101 />
** Avvisning av [[demokrati]], med det resultat at det ble slutt på politiske partier, [[fagforening]]er, og fri presse.<ref name="uio" />
** Ingen organisasjonsfrihet
* [[Germanisme]]
** Institualisert [[rasisme]], spesielt [[antisemittisme]], som til slutt kulminerte i [[holocaust]],
** Politikk basert på troen på overlegenheten til hvite, germanske, «[[ariere|ariske]]» eller «nordeuropeiske raser».
** antislavisme
** [[Eutanasi]] og eugenikk i tilknytning til «[[rasehygiene]]»
* Nasjonalt orienterting mot internasjonale overbygninger/ideologier
** [[marxisme|Antimarxisme]], [[antikommunisme]], [[bolsjevik|antibolsjevisme]]<ref name="uio">{{Kilde www|tittel=Vi forsker på: Nazisme og fascisme|url=http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/vi-forsker-pa/nazisme-fascisme/|utgiver=[[Universitetet i Oslo]], Institutt for arkeologi, konservering og historie|dato=26. februar 2013|besøksdato=2016-01-08|arkiv-dato=2016-01-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160105143852/http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/vi-forsker-pa/nazisme-fascisme/|url-status=død}}</ref>
** [[Liberalisme|Antiliberalisme]]<ref name="uio" />
** [[Frimureri|Antifrimureri]]
** [[Antikatolisisme]]
** Sterk tilstedeværelse av lokal kultur
** Forsvar av blod og jord. (Tysk: ''[[Blut und Boden]]'' – som også er representert av rødt og svart i partflagget)
** [[Imperialisme]], «[[Lebensraum]]»-politikk, ekspansjon av tysk territorium mot øst
** Relasjoner til [[fascisme|fascistiske stater]]

=== Fremvekst av nasjonalsosialismen ===
Det var flere faktorer som lå til grunn for fremveksten av nasjonalsosialismen i Tyskland, men også i andre europeiske land (i 1930-årene og tidlig i 1940-årene fant man bevegelser med nasjonalsosialistiske trekk i land som [[Sverige]], Storbritannia, Italia, Spania og USA) i 1920-årene og 1930-årene. Ifølge professor [[Rolf Hobson]] er [[Totalitarisme|totalitære]] styresett som nasjonalsosialismen utenkelig uten første verdenskrigs [[total krig|totalisering av krigen]], med dens militarisering og kommandoøkonomi.<ref>Hobson 2015, s. 29, 31</ref>

Kapitalister og konservative i Tyskland fryktet at en overtakelse av kommunistene var uunngåelig og de stolte ikke på at de demokratiske partier i Weimarrepublikken ville være i stand til å motstå en kommunistisk revolusjon. En voksende mengde kapitalister begynte å se mot den nasjonalsosialistiske bevegelsen som en skanse mot [[bolsjevik|bolsjevismen]]. En viktig forklaring på dette er at i den nasjonalsosialistiske politikken fremdeles var mulig å ha privat eiendomsrett til kapital og bedrifter, noe kommunistene ville avskaffe med makt. Etter at [[Benito Mussolini|Mussolinis]] fascister tok over makten i Italia i [[1922]], presenterte fascismen seg selv som et realistisk alternativ til «kommunisme», spesielt gitt Mussolinis suksess i å knuse kommunismen og anarkistiske bevegelser som hadde destabilisert Italia gjennom en bølge av streiker og fabrikkokkupasjoner etter den første verdenskrig. Fascistpartier ble dannet i utallige europeiske land.

Ifølge [[Franz Neumann]] var rettsapparatet i Tyskland også klart høyrevridd. I perioden 1918–1922 begikk venstreorienterte 22 politisk mord, mens høyreorienterte begikk 354 politiske mord i landet. Det ble avsagt 10 dødsdommer mot venstreorienterte, ingen mot høyreorienterte som generelt fikk korte straffer (gjennomsnitt fire måneder gjennomsnitt 15 år for venstreorienterte). Hitler ble i 1923 ikke utvist slik han etter loven skulle fordi han ifølge domstolen følte seg tysk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Krogh, Thomas | utgivelsesår = 1991 | tittel = Fra Frankfurt til Hollywood: Frankfurterskolen 1930–1945 | isbn = 8203166997 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111304104 | side = 30}}</ref>

Mennesker som satt i mektige posisjoner i andre land så også på Hitlers teorier som nyttige. Eksempler er grunnleggeren av [[Ford Motor Company|Ford Motor]], [[Henry Ford]] og [[Eugene Schueller]], grunnleggeren av [[L'Oréal]]. Ulike høyreorienterte politikere, politiske partier og storkapitalister i [[Europa]] hilste fremveksten av fascisme og nasjonalsosialisme velkommen – eller støttet dem som et minste onde – ut fra en intens aversjon mot kommunismens opphevelse av eiendomsrett. Således kom både Mussolini og Hitler til makten ved hjelp av konservative koalisjoner. Blant støttespillerne på [[1920-årene]] og tidlig på [[1930-årene]] var det konservative partiet i [[Storbritannia]]. I løpet av siste del av 1930-årene og i 1940-årene ble nasjonalsosialistene støttet av [[falange|falangistene]] i Spania, og av politiske og militære figurer som ville utforme [[Vichy-regimet]] i [[Frankrike]]. En legion av franske frivillige mot bolsjevismen (LVF) og andre antisovjetiske kampformasjoner ble dannet.

Det britiske, konservative partiet og de høyreorienterte partiene i Frankrike så med velvilje mot det nasjonalsosialistiske regimet i midten av og på siste del av 1930-tallet, selv om de hadde startet å kritisere nasjonalsosialistenes totalitarisme. Noen samtidige kommentatorer hevdet likevel at disse partiene fremstod som støttespillere til nasjonalsosialistene.{{Partisk utsagn}}

Blant faktorer som fremmet fremveksten av nasjonalsosialismen kan nevnes:
* økonomisk ruin over hele Europa etter den første verdenskrig
* mangel på politisk orientering blant mennesker etter sammenbrudd av monarkiet i mange europeiske land
* en oppfatning av at det befant seg uforholdsmessig mange jøder innenfor den tyske overklassen
* påstander om at jøder som involverte seg i første verdenskrig profitterte på dette
* ydmykelsene påført Tyskland av [[Versaillestraktaten]]
* avvisningen av kommunismen (spesielt omfordeling av verdier) og oppfattelsen av at sosialismen og kommunismen var jødiskinspirert og ledet av jøder; herav nasjonalsosialistene bruk av termen jødebolsjevik
* fremgang for kommunistene blant industriarbeiderne og de arbeidsløse skremte store deler av middelklassen og overklassen
* det uforsonlige jødehatet
* [[børskrakket i 1929|børskrakket]] på [[Wall Street]] i [[1929]]

=== Ideologisk konkurranse === 
Nasjonalsosialismen og kommunismen fremstod som to seriøse utfordrere til makten i etterkrigstidens Tyskland, særlig på grunn av den økende ustabilitet i Weimarrepublikken.

Nasjonalsosialistene ble klart største parti ved valgene i 1932. Samlet fikk de 37,3 prosent ved valget i juli og 33,1 prosent ved det siste frie valget i november 1932. Oppslutningen om nasjonalsosialistene var sterkest blant troende protestanter, i landdistrikter og småbyer, blant selvstendig næringsdrivende og administrativt ansatte i offentlig og privat sektor.

Flere historikere som [[Ian Kershaw]] og [[Joachim Fest]] argumenterer for at Hitler og nasjonalsosialistene var en av mange nasjonalistiske og fascistiske grupperinger som eksisterte i Tyskland og konkurrerte om lederskapet av den antikommunistiske bevegelsen og, kan hende også av den tyske stat. Videre hevder de at fascismen og den tyske varianten, nasjonalsosialismen, ble den utfordreren til kommunismen som seiret fordi de var i stand til å appellere både til etablissementet som så nasjonalsosialismen som en barrikade mot bolsjevismen så vel som en base av arbeiderklassen, og spesielt den voksende underklasse av arbeidsløse og arbeidsuskikkede, og en stadig større del av middelklassen som ble svekket og forarmet. Professor Dick Geary påpeker imidlertid at nasjonalsosialistene bare oppnådde begrenset oppslutning blant industriarbeiderne og de arbeidsløse som i langt større grad sluttet opp om kommunistene. Ifølge Geary oppnådde nasjonalsosialistene maksimalt 13 prosents oppslutning blant de arbeidsløse i frie valg, sammenlignet med 37,3 prosent i befolkningen samlet ved [[Valget i Tyskland juli 1932|valget i juli 1932]]<ref name="geary">Geary, Dick: [http://www.johndclare.net/Weimar6_Geary.htm «Who voted for the Nazis?(electoral history of the National Socialist German Workers Party)»] 1998.</ref>. Både i middelklassen, blant bønder og mer konservativt orienterte deler av arbeiderklassen, særlig blant arbeidere på landsbygda, appellerte den nasjonalsosialistiske bruken av sosialistenes retorikk til utilfredsheten med kapitalismen, samtidig som den presenterte en politisk og økonomisk modell som avkledde «sosialismen» alle dens elementer som var truende for kapitalismen, slik som konseptet om klassekamp, «proletariatets diktatur» og arbeiderstandens kontroll over produksjonsapparatet. Dermed lå veien også åpen for det samarbeidet med borgerlige partier som til slutt brakte nasjonalsosialistene i regjeringsposisjon.

Nasjonalsosialistene hadde sterkest støtte hos protestanter fra den lavere middelklassen, og disse var også overrepresentert i NSDAP.<ref>Geary, Dick: ‘’Who Voted for the Nazis’’, History Today 48 (10) 1998</ref> Nasjonalsosialistenes oppslutning var relativt lavest blant troende katolikker, som i hovedsak holdt seg til de katolske partiene [[Deutsche Zentrumspartei]] og [[Bayerische Volkspartei]], og blant industriarbeidere i storbyene og de større industristedene, hvor [[Kommunistische Partei Deutschlands|kommunistpartiet]] og [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratene]] var dominerende. Majoriteten av arbeiderklassen forble [[Kommunistische Partei Deutschlands|kommunistisk]] og [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratisk]] orientert.<ref name="ReferenceB">Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 38, Lorimer 2017</ref> Nasjonalsosialistene var heller ikke største parti i den rikeste delen av befolkningen. Her var det i stedet det konservative partiet Deutschnationale Volkspartei, som gikk i regjeringskoalisjon med nasjonalsosialistene fra januar 1933, som mottok sterkest støtte. 

I NSDAP var medlemmer fra arbeiderklassen sterkt underrepresentert, og nazistenes valgfremganger gikk på bekostning av de tradisjonelle borgerlige partiene.<ref name="ReferenceB"/> 

{| border="2" class="wikitable"
|-----
! colspan="5" | Klassebakgrunn NSDAP
|-----
!Klasse
!Medlemmer NSDAP
!Befolkningen totalt
|-----
| align="center" | Arbeiderklassen || align="center" | 35,9 %
| align="center" | 54,56 %
|-----
| align="center" | Lavere middelklasse
| align="center" | '''54,9 %'''
| align="center" | 42,65 %
|-----
| align="center" | Overklassen || align="center" | '''9,2 %'''
| align="center" | 2,78 %
|}
<small>Kilde: Michael H. Kater, The Nazi Party (Oxford 1983) side 12,250 [https://books.google.no/books/about/The_Nazi_Party.html?id=SNiIAAAAMAAJ&redir_esc=y]</small>

== Praktisk økonomisk politikk ==

===Forholdet mellom stat og næringsliv===
Økonomien til Nazi-Tyskland var kapitalistisk, og ganske lik de vestlige alliertes.<ref>Buchheim , Christoph og Scherner ,Jonas (2006). «The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 404–405.</ref>

Privat eiendomsrett ble bevart. Entreprenørisk autonomi ble ikke avskaffet, selv i opprustningssektoren og sektorer relatert til selvforsyning. Nazi-regimet brukte økonomiske incentiver for å stimulere næringslivet til å dekke sine behov. Nazistene tilbød næringslivet kontrakter som sikret statssubsidier og garantert profitt.<ref>Buchheim , Christoph og Scherner , Jonas (2006). «The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 403</ref> [[Kontraktsfrihet]] ble bevart, til tross for utstrakte statlige reguleringer. Kontraktsfriheten ble også bevart i næringslivets forretninger med statlige etater.<ref>Buchheim , Christoph og Scherner ,Jonas (2006).«The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 394.</ref> Næringslivet kunne normalt nekte å delta i statlige investeringsprosjekter, uten konsekvenser. Det gjaldt også prosjekter relatert til nazistenes fireårsplan, og i krigstid.<ref>Buchheim , Christoph og Scherner (2006). «The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 401</ref> Tooze hevder at selv i 1944 var det umulig for regimet å effektivt styre private investeringer.<ref>Tooze, J. Adam(2003). «‘Punktuelle Modernisierung': Die Akkumulation von Werkzeugmaschinen im 'Dritten Reich'». ‘’Jahrbuch für Wirtschaftsgeschichte’’. Side 79–98.</ref> Næringslivet baserte sine investeringer på fremtidige profittforventninger,<ref>Buchheim , Christoph og Scherner ,Jonas (2006). «The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 399</ref> og regimet tilpasset sine kontraktstilbud etter næringslivets ønsker.<ref>Buchheim , Christoph og Scherner ,Jonas (2006).«The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 405</ref>

Nazistene støttet privat eiendomsrett både av ideologiske årsaker, og deres overbevisning om at privat eiendomsrett fører til effektivitet, tekniske fremskritt, og kostnadsbevissthet. Hitler var imot byråkratisk (statlig) styrt økonomi da den, ifølge ham, vil «garantere overlevelse av det svakeste gjennomsnittet [sic], og representerer en byrde for den høyere evne, flid, og verdi, og dermed være en kostnad for den generelle velferden.»<ref>Buchheim , Christoph og Scherner ,Jonas (2006).«The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 408–409</ref>

Nasjonalsosialistene gikk etter maktovertakelsen i 1933 imot den generelle europeiske tendensen til økt grad av offentlig eierskap i økonomien. Nazistene privatiserte en rekke store selskaper innen skipsverft-, gruve-, stål-, rederi-, og banksektoren. Også den tyske jernbanen, den gangen verdens største offentlig eide selskap, ble privatisert.<ref name="Bel, Germà 2010"/>

Nasjonalsosialisme og fascisme er beslektet i en økonomisk kontekst, og i begge systemer eksisterte det en korporativ kraft og et markedsbasert system som grunnlag for prisdannelsen. I tillegg ble fagbevegelsen kontrollert av myndighetene, slik at denne sto frem som mer sentralt styrte [[Syndikalisme|syndikaler]] i stedet for tradisjonell fagbevegelse med basis i grasrota. Denne idéen ble videreført i de periodene de hadde makt, med statlig kontroll som et middel for å eliminere forventede konflikter mellom ledelse og fagforeninger.

===Økonomisk utvikling===
Den nasjonalsosialistiske økonomiske praksis ble omgående opptatt av innenlandske saker, atskilt fra de ideologiske forestillinger om internasjonal økonomi.

Innenlandsk økonomisk politikk ble nærmere konsentrert om tre hovedmål:
* avskaffelse av arbeidsløshet
* avskaffelse av hyperinflasjon
* forbedring av levestandarden for middel- og underklassen ved å øke produksjonen av konsumvarer ekspansivt

Målene var rettet mot [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikkens]] merkbare utilstrekkelighet og skulle også forsterke partiets innenlandske posisjon. På dette punktet fikk partiet suksess. Mellom 1933 og [[1936]] økte det tyske [[bruttonasjonalprodukt]] i gjennomsnitt med en årlig rate på 9,5 % og vekstraten for industrien isolert sett ble 17,2 %.

Denne ekspansjonen stimulerte tysk økonomi i den grad at den kom ut av den dype depresjonen og over til full sysselsetting på mindre enn fire år. Offentlig konsum økte i samme periode med 18,7 %, mens den private konsumøkingen var på 3,6 % årlig. Men produksjonen var snarere rettet mot konsum enn mot produktivitet (sysselsettingstiltak, ekspansjon av krigsmaskinen, initiering av verneplikten for å flytte arbeidende menn ut av arbeidsstyrken), inflasjonsdrivende trykk begynte å røre på seg igjen, men langt fra til de høydene man opplevde under Weimarrepublikken. Disse økonomiske kreftene, kombinert med krigsmaskinen, skapte en ekspansjon (og et ledsagende trykk for dets formål), som fikk noen til konkludere med at en europeisk krig ikke var til å unngå.

En del økonomer argumenterer for at ekspansjonen i den tyske økonomien mellom 1933 og 1936 ikke var et resultat av det nasjonalsosialistiske partiets arbeid, men mer en konsekvens av økonomisk politikk formet i løpet av den senere tid av Weimarrepublikken som nå fikk sin virkning. Dessuten hadde det blitt påpekt at mens det ofte er populært å tro på at nasjonalsosialistene gjorde slutt på hyperinflasjonen, var det slik at slutten på hyperinflasjonen kom flere år før disse kom til makten. Oppgangen kom hovedsakelig som følge av en internasjonal oppgangskonjunktur, men var i tillegg finansiert gjennom en utstrakt bruk av veksler det ikke var dekning for, regissert av [[Hjalmar Schacht]].

På den internasjonale arena mente NSDAP at den globale depresjonen i 1930-årene berodde på en internasjonal bankintrige. Intrigen var kontrollert av krefter knyttet til [[jøder|jødene]], og dette ga en ytterligere ideologisk motivasjon for utslettingen av jødene i [[holocaust]]. 

Det er verdt å merke seg at NSDAPs forståelse av internasjonal økonomi var svært begrenset. Dette gjorde internasjonal økonomisk teori til en støttende faktor i den politiske ideologi i stedet for partiprogrammets enkelte punkter slik som det praktiseres i de fleste moderne politiske partier.

== Virkninger av den nasjonalsosialistiske ideologien ==
[[Fil:Anti-Semitismus 1933.jpg|miniatyr|[[Antisemittisk]] [[propaganda]], 1. april 1933. En mann fra [[Sturmabteilung]] (SA), [[NSDAP|det tyske nasjonalsosialistiske partiets]] paramilitære gatetropper, holder vakt under en boikott av et jødisk varehus i Berlin. Plakatteksten lyder: «Tyskere! Pass dere! Ikke kjøp av jøder!»]]
Ideologiens teorier ble brukt til å forsvare den [[Totalitarisme|totalitære]], politiske agenda, her inngikk uforsonlig rasistisk hat og undertrykkelse med bruk av statens midler, og undertrykkelse av dissidenter.

Andre verdenskrig kan på flere måter sees som et direkte resultat av nasjonalsosialismen. For det første måtte den ekstreme nasjonalismen med ideen om at alle tyskere måtte samles i ett rike nødvendigvis lede til konflikt med Polen, hvor det fantes en betydelig tysk minoritet i grenseområdene. For det andre førte den ekstreme antikommunistismen og Hitlers forestilling om et uunngåelig generaloppgjør med «jødebolsjevismen» til at Tyskland etter 1933 ble ensidig fokusert på militær opprustning. Opprustningen og de andre store offentlige byggeprosjektene, skapte store underskudd på handelsbalansen og på statsbudsjettet. Hitler var avhengig av støtte fra de tyske kapitalistene og det var aldri aktuelt å inndra deres eiendommer. Staten tok i stedet opp store lån gjennom å utstede statlige garantier for innkjøpte varer heller enn å betale med penger. Samtidig var Hitler veldig bevisst på erfaringene fra [[novemberrevolusjonen]] i 1918, da tyske arbeidere hadde gjort opprør mot staten, og at nasjonalsosialistene aldri hadde hatt støtte fra flertallet i den tyske arbeiderklassen. Ifølge den britiske historikeren Timothy Mason, skapte dette en frykt for revolusjon hos Hitler som førte til at han avviste kravene om innstramminger i lønn og velferdsgoder for arbeiderklassen som næringslivslederne og den mer konservative fløyen i NSDAP ønsket å gjennomføre for å balansere økonomien. Den eneste måten Hitler kunne komme seg ut av den økonomiske knipetangen, var ved å erobre nytt territorium i Øst-Europa som kunne plyndres brutalt for å opprettholde levestandarden i Tyskland.

Akkurat som andre fascistregimer, vektla også det nasjonalsosialistiske regimet antikommunisme og lederprinsippet (Führerprinzip), et nøkkelelement i ideologier der herskeren innlemmer den politiske bevegelsen i nasjonen. Men i motsetning til andre fascistiske ideologier var nasjonalsosialismen sterkt rasistisk. Noen manifestasjoner av den nasjonalsosialistiske rasismen var:
* antisemittisme som kulminerte i holocaust
* etnisk nasjonalisme, inklusive forestillingen om det germanske folks status som et «herrefolk» («herrerase») og Overmennesket
* en tro på nødvendigheten av å rendyrke «den germanske rase» gjennom «rasehygiene» – det kulminerte i tvungne barmhjertighetsdrap på funksjonshemmede, og [[obligatorisk sterilisering]] av mennesker med mentale defekter eller nedarvede sykdommer.

Antigeistlighet var også en del av nasjonalsosialistiske ideologi, selv om den aldri ble utøvd fordi nasjonalsosialistene ofte brukte kirken til å rettferdiggjøre sin holdning og inkluderte flere kristne symboler i det tredje rike.

Den primære, intellektuelle virkning av nasjonalsosialismen har kanskje vært at deres doktriner har brakt vanry til forsøk på å bruke biologi til å forklare eller influere sosiale forhold.
<!--== Ideologiens profiler ==
Det finnes noen få, spredte eksempler på mennesker, de fleste utenfor Tyskland, som konverterte til nasjonalsosialismen i løpet av og etter den andre verdenskrig og bidro til å videreutvikle ideologien, spesielt i spirituell og [[den esoteriske tradisjon|esoterisk]] retning: [[Savitri Devi]] fra India, [[Miguel Serrano]] fra [[Chile]] og [[George Lincoln Rockwell]] fra USA er noen eksempler.
.-->

== Terminologi og symbolikk inspirert av nasjonalsosialismen og det tredje rike ==
Mangfoldet i grusomheter og ytterlighetene i ideologien som nasjonalsosialistene bekjente seg til har gjort nasjonalsosialisme og nazisme beryktet i hverdagstale og i historiefaget. Termen ''nazist'' har blitt ett allment, generisk skjellsord. Det samme kan sies om ''Führer'' (fører), ''fascist'', ''[[Gestapo]]'' (kort form av Geheime Staatspolizei, det hemmelige statspoliti), ''über'' (fra Übermensch, overlegen, «arisk» person i motsetning til Untermensch) eller ''Hitler''. Slike termer blir brukt til å beskrive mennesker eller dets oppførsel som i overmål autoritær eller ekstrem.

Begrepene blir også brukt til å beskrive noen eller noe som oppfattes strengt eller doktrinært. Eksempler som er i bruk i USA er «grammar Nazi», «feminazi», «open source Nazi», og «übergeek». Slik bruk virker fornærmende på noen, som indikert av kontroverser funnet i [[underholdningspresse|sladrepressen]] om «[[Seinfeld]] 
suppenazist-episode».

Mer uskyldige termer som «motepoliti» kan vekke assosiasjoner til naziterminologi (Gestapo) så vel som til politistater generelt.

I [[engelsk|engelsk språk]] kan det i noen sammenhenger forekomme at engelske termer «germaniseres» for å gi inntrykk av overlegenhet på en eller annen måte, eller for å uttrykke makt og brutalitet. Eksempelvis kan det gjøres med å bytte ut bokstaven «C» med «K» som i «kool» og «kommando». Velkjente «germaniseringer» i navn er [[heavy metal]] band som «[[Mötley Crüe]]» og «[[Motörhead]]».

Andre lignende fenomener finner vi i [[typografi]]. Noen trekker sterke assosiasjoner mellom nasjonalsosialistisk propaganda og bruk av [[typografi|skriftsnitt]] for [[gotisk skrift]] som [[Fraktur (skrift)|fraktur]] eller [[schwabacher]]. En mindre sterk assosiasjon gjøres med skriftsnittet [[futura]], som noen ganger beskrives som «germansk» eller «kraftfullt». Frakturen ble innført som offisiell, nasjonal skrift i Tyskland i 1935, men forkastet i 1941 for å lette kommunikasjonen med okkuperte land der befolkningen var vant til vanlige, latinske [[antikva]]skrifter.

== «Hellige steder» ==
Ettersom mange av nasjonalsosialismens tilhengere, særlig etter andre verdenskrig, så på ideologien som en åndelig retning, beslektet med religion, oppsto det naturligvis noen mål for [[pilegrim]]sreiser til «hellige steder». Blant disse er:
* [[Berghof]] ved [[Berchtesgaden]]
* [[Braunau am Inn]], Adolf Hitlers fødested.
* [[Feldherrnhalle]], åsted for [[ølkjellerkuppet]]. 
* [[Leonding]], byen der Hitlers foreldre er begravd.
* [[Linz]], hvor Hitler fikk sin skolegang.
* [[Landsberg am Lech]], hvor Hitler ble fengslet.
* [[Nürnberg]], hvor NSDAP arrangerte sine enorme massemønstringer under [[Rikspartidagene]].
* [[Wewelsburg]], hovedkvarteret til [[Ahnenerbe]].
* [[Wunsiedel]], gravstedet til [[Rudolf Hess]].
* [[Externsteine]], fjellformasjoner og senter for religiøs eller kulturell aktivitet i førkristen tid.
* [[Hermannsdenkmal]], statue av Tysklands nasjonale helt, [[Arminius]], cheruskisk fyrste.

== Nasjonalsosialisme og/eller nazisme ==
Det finnes klare nyanseforskjeller mellom de to begrepene ''nasjonalsosialisme''<ref>[https://naob.no/ordbok/nasjonalsosialisme Oppslagsordet «nasjonalsosialisme» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> og ''nazisme''<ref>[https://naob.no/ordbok/nazisme Oppslagsordet «nazisme» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> som i eldre, leksikalske sammenhenger fortsatt behandles som [[synonym]]er.{{tr}}
* ''Nazisme'' har gått inn i [[norsk|norsk språk]] i en videre forstand enn som [[slang]]uttrykk{{tr}} og er i dag det mest brukte i alle folkelige sammenhenger og i norske media om den ideologi som knyttes til [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]. Nazisme er den mest kjente konkretisering av [[de nasjonalsosialistiske bevegelser]].
* Begrepet ''nasjonalsosialisme'' er en generisk, generell term for en bevegelse i flere land i ulike tidsperioder. Se egen artikkel [[de nasjonalsosialistiske bevegelser]]. I nåtidens [[Norge]] har begrepet blitt knyttet direkte opp mot de såkalte nynazistiske strømninger. En hovedgrunn for det kan være at tilhengerne av disse strømninger selv omfavner begrepet ''nasjonalsosialisme'' for å unngå å bli assosiert til nazismen slik den var praktisert i den nasjonalsosialistiske perioden i Tyskland. 
Dette kan ha medvirket til at begrepet ''nasjonalsosialisme'' er i ferd med å gå ut allment i norsk språk som synonym til ''nazisme''. Andre grunner til at begrepet er i ferd med å gå ut av bruk, kan være at ideologien verken er [[sosialistisk]] eller [[nasjonalistisk]]. Den bryter med de grunnleggende verdier i sosialismen og er derfor ikke sosialistisk. Den er heller ikke nasjonalistisk fordi den setter rasespørsmål foran nasjonale spørsmål.

I [[Østblokken]] ble nasjonalsosialisme kun omtalt med den italienske betegnelsen ''[[fascisme]]''. Årsaken var at man ønsket å unngå at denne ideologien ble forbundet med sosialisme.

== Se også ==
* [[De nasjonalsosialistiske bevegelser]]
* [[Høyreekstremisme]]
* [[Hitlerhilsen]]
* [[Alt-right]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ian Kershaw: ''Hitler, 1889–1936: Hubris'' {{ISBN|0-393-32035-9}} (Engelskspråklig)
* Ian Kershaw: ''Hitler: 1936–1945 Nemesi''’ {{ISBN|0-393-32252-1}} (Engelskspråklig)
* Adolf Hitler: ''[[Mein Kampf]] '' {{ISBN|1-4101-0203-3}} (Oversatt til norsk)
* Wolfgang Benz: ''Geschichte des Dritten Reiches'', {{ISBN|3-423-30882-6}}
* Sebastian Haffner: Anmerkungen zu Hitler, Kindler Verlag, 1978, {{ISBN|3-596-23489-1}}
* Franz Neumann: ''Behemoth. Struktur und Praxis des Nationalsozialismus 1933–1944'' Fischer Taschenbuch Verlag, Frankfurt/M., 1984 "einer der brillantesten zeitgenössischen Analytiker des NS-Phänomens" (Ian Kershaw: Hitler Bd.1 S.24)
* ''Der Nationalsozialismus. Dokumente 1933–1945'', herausgegeben und kommentiert von [[Walther Hofer]], Fischer Taschenbuch Verlag, Reihe Bücher des Wissens, Erstausgabe 1957, {{ISBN|3-436-00183-X}}
* Michael Ruck, ''Bibliographie zum Nationalsozialismus'', 2 Bde. m. CD-ROM, Wissenschaftliche Buchgesellschaft 2000, {{ISBN|3-534-14989-0}}
* Nicholas Goodrick-Clarke: Die okkulten Wurzeln des Nationalsozialismus, Marixverlag, {{ISBN|3-937715-48-7}}
* Rüdiger Sünner: ''Schwarze Sonne'', Herder Spektrum Verlag, Freiburg im Breisgau 1999, {{ISBN|3-451-05205-9}},
* F.P. Heller/A. Maegerle: Thule. Vom völkischen Okkultismus bis zur neuen Rechten. Schmetterling-Verlag. Stuttgart, 1998.
* Reinhard Kühnl: Der deutsche Faschismus in Quellen und Dokumenten. Pahl-Rugenstein, Köln.
* Karin Neidhart: Nationalsozialistisches Gedankengut in der Schweiz. Eine vergleichende Studie schweizerischer und deutscher Schulbücher zwischen 1900 und 1945, Peter Lang Verlag : Bern u.a. 2004, {{ISBN|3-631-51892-7}}
* Cornelia Schmitz-Berning: ''Vokabular des Nationalsozialismus''. Berlin: de Gruyter 2000, {{ISBN|3-11-016888-X}}.
* Kurt Pätzold, Manfred Weißbecker: ''Geschichte der NSDAP'', Köln 2002 {{ISBN|3-89438-134-5}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.dhm.de/lemo/html/nazi/ Lebendiges Museum Online]
* [https://web.archive.org/web/20170522021931/http://nationalsozialismus.at/ «Nationalsozialismus in Österreich»]
* [http://www.documentarchiv.de/ns.html Tidslinje med viktige politiske hendelser 1933 – 1945 med de historiske tekstene] (tysk)
* [http://www.ns-archiv.de Nasjonalsosialistiske dokumenter], fra ns.archiv.de (tysk)
* [http://www.documentarchiv.de/wr/1920/nsdap-programm.html NSDAPs program ] (tysk)
* [https://web.archive.org/web/20050331094042/http://www.spiritone.com/~gdy52150/chpt1.htm «What Fascism Is & Isn't»] – med referanser både til fascisme og nazisme som argumenterer mot at de er venstreorienterte, av Glen Yeadon
* [http://www.huppi.com/kangaroo/L-hitler.htm «Myth: Hitler was a leftist»] – artikkel som argumenterer mot en portrettering av Hitler som en venstreekstremist, av Steve Kangas (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20050428075145/http://www.third-reich-books.com/x-582-germanys-hitler.htm «Hitler's Boyhood»] – utdrag fra den samtidige Hitler-biografi om hans ungdom (engelsk)

{{Anbefalt}}
{{Portal|Den andre verdenskrig}}
{{Andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalsosialisme| ]]
[[Kategori:Det tredje rike]]