Redigerer Nasjonalepos

[[Fil:Libri books2.jpg|thumb|Et nasjonalepos forventes å uttrykke «nasjonens sjel».]]
'''Nasjonalepos''' er et [[Epikk|episk]] dikt eller et litterært verk som en episk størrelse som søker eller er antatt å fange og uttrykke essensen eller ånden til bestemt [[nasjon]]; ikke nødvendigvis en nasjonalstat, men i det minste en [[Etnisitet|etnisk]] eller [[språk]]lig gruppe. Nasjonale [[epos]] uttrykker ofte en nasjons opprinnelse, en del av nasjonens opprinnelse, eller et kritisk eller avgjørende øyeblikk eller hendelse i utviklingen av den nasjonale identitet, og fungerer da som nasjonale symboler. I en bredere mening er nasjonalepos kun et epos på nasjonalspråk som folket eller folkets ledere er særskilt stolte av.

== Historie ==
[[Fil:Homeros MFA Munich 51.jpg|thumb|Homers ''[[Iliaden]]'' er det verk som mer enn noe annet har inspirert tanken om et nasjonalepos.]]
I [[middelalderen]] ble [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' betraktet som et verk som var basert på faktiske, [[Historie|historiske]] hendelser, og [[trojakrigen]] ble betraktet som opprinnelsen til [[genealogi]]ene til de europeiske monarkier.<ref>Cohen, Paul: «In search of the Trojan Origins of French», i ''Fantasies of Troy, Classical Tales and the Social Imaginary in Medieval and Early Modern Europe'', Alan Shepard & Stephen David Powell (red.), utgitt av ''Centre for Reformation and Renaissance Studies'', 2004, side 65 sq., ISBN 0772720258. «Som mange av deres motparter over hele Europa hadde 700-tallets lærde i Frankrike oppfunnet en myte om at gallerne nedstammet fra Troja» (side 67)</ref> [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]'' ble betraktet som den [[romersk]]e parallell til ''Iliaden'', og den begynte med at [[Troja]] falt og førte fram til fødselen av den unge romerske nasjon. 

I henhold til den daværende oppfatningen av historien ble riker født og gikk under i en organisk rekkefølge og det eksisterte et samsvar mellom nåtiden og fortiden. Akkurat som konger lengtet etter å etterligne store ledere i fortiden som [[Aleksander den store]] eller [[Julius Cæsar]], var det en fristelse for [[poet]]er å bli den nye Homer eller Vergil. I [[1500-tallet]]s [[Portugal]] feiret [[Luis Vaz de Camões]] sin portugisiske nasjon som en veldig sjømakt i verket ''[[Os Lusíadas]]'', også med klassiske referanser, mens [[Pierre de Ronsard]] kommanderte seg selv til å skrive ''[[La Franciade]]'', et epos påtenkt å være den [[Gallia|galliske]] ekvivalent til Vergils dikt ved at den også søkte [[Frankrike]]s slekt tilbake til en trojansk prins.<ref>''[http://www.ditl.info/arttest/art352.php Epic]'' (fransk). Liliane Kesteloot, University of Dakar</ref>

== Romantikkens radikalisme ==
Framveksten av et nasjonalt epos gikk imidlertid før begrepet nasjonalepos ble skapt. Begrepet synes å ha sin opprinnelse i [[romantikken]]s [[nasjonalisme]]. Nasjonalismen var 1800-tallets mest potente bevegelse. Det gikk en nasjonalistisk strøm i kjølvannet av den franske revolusjon og industrialismen over Europa. Mindre språkgrupper og folk følte harmdirrende at de var undertrykt og ikke kom til sin fulle rett under en monark eller et storherredømme. Også i Norge spredte disse radikale tankene, og i Norge som i andre steder i Europa ble det viktig å finne og uttrykke det egenartede, det som bekreftet nasjonens egenart i forhold til den fremmede makt. Nasjonalismen hadde to hovedkilder: romantikkens opphøyelse av «følelse» og «identitet» og [[liberalisme]]ns krav om at staten skulle bygge på «folket», fremfor et kongelig dynasti, Gud eller imperialisme. Både romantikkens «identitetsnasjonalisme» og liberal «borgernasjonalisme» var generelt middelklassebevegelser<ref>Modern History Sourcebook, sitert etter [http://norge.pan-nationalism.org/ Pannasjonalisme.org] {{Wayback|url=http://norge.pan-nationalism.org/ |date=20090203064517 }}</ref> 

Hvor ingen opplagt nasjonalepos eksisterte var «romantikkens ånd» motivert til å fylle tomrommet. Et tidlig eksempel på [[poesi]] som ble oppfunnet for å fylle et følsomt tomrom i en «nasjonal myte» var ''[[Ossian]]'', fortelleren og den antatte forfatteren av en syklus av dikt som egentlig var skrevet av [[Skottland|skotten]] [[James Macpherson]], og som denne hevdet å ha oversatt fra en oldtidskilde i [[skotsk-gælisk]]. Ossians sanger ble raskt oversatt til mange språk, og i [[Danmark]] kom det en fullstendig oversettelse i [[1790]]. [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]] var begeistret og i Norge var Henrik Wergland preget av dens diktning. Skuffelsen var derfor stor da verket ble avslørt som falskneri.

== Ulike nasjonale epos ==
[[Fil:Snorri Sturluson C. Krohg.jpg|thumb|Islendingen Snorres store verk om de norske kongene har særegen posisjon i den norske litteraturen. Illustrasjon av Chr. Krogh.]]
I [[Norge]] har [[Snorre Sturlason]]s kongesagaer en posisjon som nasjonalepos uten at denne fortellingen i seg selv er et epos, men den forteller om verdens opprinnelse og således også nasjonen Norges opprinnelse og antatte storhetstid, «Norge, kjempers fødeland».<ref>Tittelen uttrykker en tidsånd på 1800-tallet, og er også tittelen på en bok av Øystein Rian (2007) som gir portretter av tolv sentrale personer i norsk historie.</ref>

Hva som er Sveriges nasjonalepos er ikke ubestridt. ''[[Frithiofs saga]]'' har blitt fremmet som Sveriges nasjonalepos etter dens enorme popularitet på 1800-tallet. Det er et romantisk diktverk skrevet av [[Esaias Tegnér]], som første gangen ble utgitt i [[1825]], og bygget løselig på den norrøne ''[[Sagaen om Fridtjov den frøkne]]'' (den djerve), som ville gifte seg med Ingebjørg, datter til småkongen Bele. ''[[Erikskrøniken]]'' fra [[1320-tallet]] har stundom blitt feilaktig karakterisert som et nasjonalt epos, noe som har sin årsak at det er bedømt som propaganda, og ikke et verk med litterære kvaliteter. Romanserien til [[Vilhelm Moberg]] om ''Utvandrerne'' kan bli betraktet som et nasjonalepos, noe som til dels er et [[ideologi]]sk spørsmål om hvilke formelle kriterier som skal bli gitt til sjangeren epos. Begrepet bør dog ikke forveksles med en historisk roman eller [[krønike]] uansett et verks betydning eller befatning.

''[[Rolandskvadet]]'' (''La Chanson de Roland'') er et [[gammelfransk]] heltedikt som handler om [[Frankrike]]s dominerende konge [[Karl den store]], men først og fremst om hans tolv kjemper, blant annet Roland som tappert faller i kampen mot den hedenske fare [[Maurere|maurerne]]. I [[England]] fremmes det [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]e diktet ''[[Beowulf]]'', skjønt er noe utypisk da diktet ikke forteller om angelsaksernes opprinnelse, og diktverket i seg selv har en sannsynlig [[norrøn]] eller [[Germanere|nordgermansk]] opprinnelse.

== Et nasjonalepos er ikke ferdig definert ==
[[Fil:Old book - Basking Ridge Historical Society.jpg|thumb]]
Tidlig på [[1900-tallet]] ble frasen eller begrepet ikke lenger utelukkende gitt til et episk dikt, og ble benyttet for å beskrive et litterært verk som leserne og litteraturforskerne mente var et sinnbilde på nasjonen, uten at det nødvendigvis omfattet detaljer fra nasjonens historiske bakgrunn. I denne konteksten har begrepet åpenbart positive konnotasjoner, eksempelvis i [[James Joyce]]s ''[[Ulysses]]'' hvor det er foreslått at ''[[Don Quixote]]'' er [[Spania]]s nasjonale epos mens [[Irland]]s ennå er forblitt uskrevet:
{{sitat|De minner en om Don Quixote og Sancho Panza. Vårt nasjonalepos gjenstår ennå å bli skrevet. Dr Sigerson sier. Moore er mannen for det. En ridder av bedrøvelig begunstigelse her i Dublin<ref>Joyce, James: ''Ulysses'', Vintage Books, New York, 1961, 189 (side 192): «They remind one of Don Quixote and Sancho Panza. Our national epic has yet to be written, Dr Sigerson says. Moore is the man for it. A knight of the rueful countenance here in Dublin.»</ref>|}}

{||border=1 cellpadding="0" cellspacing="1"
| style="background:#E8E8E8;" align="center" colspan="4" | '''Nasjonalepos fra en rekke land''' 
|-
! width="250" style="background:#E8E8E8;" | '''Land/Folk'''
! width="450" style="background:#E8E8E8;" | '''Epos'''
! width="450" style="background:#E8E8E8;" | '''Forfatter'''
! width="250" style="background:#E8E8E8;" | '''Opprinnelse'''
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Argentina]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[El gaucho Martín Fierro]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[José Hernández]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1872]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Etiopia]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Kebra Negest]] (Kongenes herlighet)
|style="background:#efefef;" align="center" |Ukjent 
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1200-tallet]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Tyskland]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Nibelungenlied]]
|style="background:#efefef;" align="center" |«Mester Kondrad» (ukjent)
|style="background:#efefef;" align="center" |Rundt [[1200]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[England]] 
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Beowulf]]
|style="background:#efefef;" align="center" |Ukjent
|style="background:#efefef;" align="center" |Mellom [[700]] og [[1000]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Estland]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Kalevipoeg]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Friedrich Reinhold Kreutzwald]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1853]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Finland]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Kalevala]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Elias Lönnrot]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1835]] / [[1849]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Frankrike]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Rolandskvadet]]
|style="background:#efefef;" align="center" |«Turoldos» (Ukjent)
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1100-tallet]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Georgia]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Ridderen i tigerskinnet|Vep'his tqaosani]] (Ridderen i tigerskinnet)
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Schota Rustaweli]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1200-tallet]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Antikkens Hellas]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Iliaden]] og [[Odysseen]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Homer]]
|style="background:#efefef;" align="center" |700-tallet f.Kr.
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[India]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Mahabharata]]
|style="background:#efefef;" align="center" |Ukjent
|style="background:#efefef;" align="center" |300-tallet f.Kr.?
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[India]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Ramayana]]
|style="background:#efefef;" align="center" |Ukjent (ifølge legenden [[Valmiki]])
|style="background:#efefef;" align="center" |Ukjent (skrevet før [[Mahabharata]])
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Iran]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Schahnama|Schahnameh]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Abū l-Qasem-e Ferdousī]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[900-tallet]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Island]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Edda]]
|style="background:#efefef;" align="center" |Ukjent
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1200-tallet]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Kirgisistan]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Manas_(Epos)|Manas]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Vasily Radlov]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1885]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Kurdere]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Mem û Zîn]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Ehmedê Xanî]]
|style="background:#efefef;" align="center" |Ukjent
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Latvia]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Lāčplēsis]] (Bjørnedreperen)
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Andrejs Pumpurs]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1888]] 
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Norge]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Heimskringla]] (Norges kongesagaer)
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Snorre Sturlason]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1200-tallet]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Polen]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Pan Tadeusz]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Adam Mickiewicz]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1834]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Portugal]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Os Lusíadas]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Luís de Camões]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1572]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Romerriket]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Æneiden]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Vergil]]
|style="background:#efefef;" align="center" |100-tallet f.Kr.
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Russland]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Igor-kvadet]]
|style="background:#efefef;" align="center" |Ukjent
|style="background:#efefef;" align="center" |Slutten av [[1100-tallet]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Sverige]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Frithiofs saga]]
|style="background:#efefef;" align="center" |Ukjent
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1825]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Spania]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[El Cid|El Cantar del Mío Cid]]
|style="background:#efefef;" align="center" |Ukjent
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1100-tallet]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Thailand]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Ramakian]]
|style="background:#efefef;" align="center" |Ulike versjoner
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1700-tallet]]
|-
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Tibet]]
|style="background:#efefef;" align="center" |[[Gesareposet]]
|style="background:#efefef;" align="center" |Ukjent
|style="background:#efefef;" align="center" |[[1000-tallet]]
|}

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Norges litterære kanon]]
* [[Nasjonaldikter]]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norsk litteratur]]
[[Kategori:Litteraturlister]]
[[Kategori:Litteratur]]

[[hy:Ազգային էպոսներ]]