Redigerer Nasjonal Arbeidsinnsats

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2004-1001-500, Vidkun Quisling, Autogramm schreibend.jpg|thumb|NS-lederen [[Vidkun Quisling]] gir [[autograf]]en til en ung kvinne i den frivillige arbeidstjenesten for kvinner [[1943]]. {{byline|Deutsche Bundesarchiv}}]]
'''Nasjonal Arbeidsinnsats''' var et tiltak under [[andre verdenskrig i Norge]] som ble opprettet ved «Loven om Den nasjonale arbeidsinnsats» av [[22. februar]] [[1943]]. Loven åpnet for innføring av full [[planøkonomi]] i landet, og ga adgang til tvangsutskrivning av «all arbeidskraft som ikke er fullt utnyttet eller som brukes til arbeid som ikke er nødvendig». Hensikten var å få full bedre utnyttelse innenfor [[primærnæring]]ene, men ettervert ble det tatt ut arbeidskraft til [[Wehrmacht|den tyske krigsmakt]] i Norge, spesielt innen bygg og anlegg.

Loven ble pålagt etter [[Reichskommissariat Norwegen|tysk]] initiativ, og [[Vidkun Quisling]], leder i [[Nasjonal Samling]] (NS) ogdaværende [[Vidkun Quislings andre regjering|regjeringssjef]], fikk garantier for at mannskapene ikke skulle brukes utenfor Norge. [[Hjemmefronten]]s ledelse fryktet at dette likevel kunne skje, bygget på et notat av justisminister [[Sverre Riisnæs]]. Der hadde han rablet ned sine private tanker om hvordan NS kunne skaffe [[frontkjemper|soldater]] til [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] ved å bevæpne de tre årskullene fra 1921, 1922 og 1923 som var tenkt mobilisert til Nasjonal Arbeidsinnsats.

I mars 1944 sendte [[Hjemmefronten]]s ledelse ut en parole om [[boikott]] av den Nasjonale Arbeidsinnsatsen, og satte i verk en rekke aksjoner. Det ble også sendt ut paroler mot [[NS Arbeidstjeneste]]. Denne «[[sabotasje]]n» mot sistnevnte var lite vellykket, ettersom ca. 70 % av de innkalte møtte, da motstanden var på sitt mest effektive sommeren 1944. Til sammenlikning møtte 85 % av de innkalte til sesjon i 2007. Sabotasjen mot den Nasjonale Arbeidsinnsatsen var derimot vellykket, og prosjektet falt i fisk. De mest kjente aksjonene var trolig da [[Oslogjengen]] sprengte en av hullkortmaskinene som skulle brukes ved utskrivning, og da de stjal 75&nbsp;000 [[rasjonering]]skort.

Henrettelsen av [[politimann]] og NS-medlem [[Gunnar Eilifsen]] fant sted fordi han ikke ville arrestere to jenter som var beordret til Nasjonal Arbeidsinnsats, og som nektet dette.

==Se også==
* [[Arbeidstjeneste]]

==Litteratur==
Gunnar D. Hatlehol: «Tvangsstyringen av arbeidslivet under hakekorset 1940–1945. Diktat og kollaborasjon» i ''Arbeiderhistorie. Årbok for arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 2018'', Universitetsforlaget (2018) ISSN 0801-7778

==Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110821151031/http://mediabase1.uib.no/krigslex/a/a3.html NorgesLexi – Nasjonal Arbeidsinnsats]
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Naeringslivet/Sysselsetting-og-arbeidsformidling Riksarkivet – Sysselsetting og arbeidsformidling]
* [https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2018/01/tvangsstyringen_av_arbeidslivet_under_hakekorset_19401945 Arbeiderhistorie - Tvangsstyringen av arbeidslivet under hakekorset 1940–1945 (artikkel)]

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]