Redigerer Nasir Khusraw

{{Infoboks biografi}}
'''Abu Mo’in Hamid ad-Din Nasir ibn Khusraw al-Qubadiani''' eller '''Nāsir Khusraw Qubādiyānī''' [også skrevet ''Nasir Khusrow'' og ''Naser Khosrow''] ([[persisk]]: ناصر خسرو قبادیانی, [[tadsjikisk]]: Носири Хусрав) var en persisk poet, filosof, [[Ismailitter|ismailittitsk]] lærd og en reisende. Han ble født i [[Qabodiyon (distrikt)|Qubadyan]], en landsby i middelalderens [[Baktria]] (i dagens [[Tadsjikistan]]), i 1004 e.Kr. og døde i [[Yamgan (distrikt)|Yamgan]], en landsby i [[Badakhshan]]-provinsen i dagens [[Afghanistan]], i 1088.

Han betraktes som en av de store poetene og forfatterne i [[persisk litteratur]], og ''[[Safarnama]]'' er hans mest kjente verk. Det er en beretning om hans reiser. 

== Liv ==
Nasir Khusraw ble født i 1004 e.Kr., i Qubadiyan (Kobadiyan i Balkh, en provins i Afghanistan), da [[Stor-Khorasan]]. Han var godt bevandret i alle grener av [[naturvitenskap]]; [[medisin]], [[matematikk]], [[astronomi]] og [[astrologi]], samt i [[gresk filosofi]] og skriftene til [[al-Kindi]], [[al-Farabi]] og [[Avicenna|Ibn Sina]]; og tolkningen av [[Koranen]]. Han hadde studert [[arabisk]], [[tyrkisk]], [[gresk]], morsmålene i [[India]] og [[Sind (Pakistan)|Sindh]], og kanskje også [[hebraisk]]; han hadde besøkt [[Multan]] og [[Lahore]], samt det glimrende [[ghaznavid]]-hoffet under [[Mahmud av Ghazni|Sultan Mahmud]], [[Firdausi]]s beskytter. Senere valgte han å bo i [[Merv]] og han var eier av et hus og hage der.

Frem til år 1046 jobbet hans som finanssekretær og pengeinnsamler for [[seldsjukkene]] under sultan [[Toghrül|Toghrul Beg]], eller snarere for hans bror Jaghir Beg, [[emir]]en av Khorasan, som hadde erobret Merv i 1037. Rundt denne tiden gikk han bort fra all luksus i livet og satte ut på en [[Hajj|pilegrimsferd]] til de hellige stedene [[Mekka]] og [[Medina]], i håp om å finne løsningen for hans åndelige krise der. Denne reisen var inspirert av en himmelsk stemme i en av hans drømmer. 

Den grafiske beskrivelsen av denne reisen er tatt med i ''Safarnama'', som innehar en spesiell verdi blant bøker for reise, siden den inneholder den mest autentiske beretningen om situasjonen til den muslimske verden i midten av det 11. århundre. De ett minutt lange utkastene med handling rundt [[Jerusalem]] og omegn er av stor praktisk verdi selv den dag i dag. 

I løpet av syv år (1046–1052) tilbakela Nasir en distanse på 19&nbsp;000 km, og han besøkte Mekka fire ganger der han utførte alle ritualer og skikker som en nidkjær pilegrim. Det var imidlertid [[Kairo]], hovedstaden i [[Egypt]] og residensen til [[fatimid]]enes kalif-imam [[Ma'ad al-Mustansir Billah]], imamen av ismailittitske [[sjiamuslim]]er, som tiltrakk han mest. Billah førte på akkurat det tidspunktet en dødelig krig mot [[Abbasidene|abbaside]]-kalifen av [[Bagdad]] og seldsjukken Toghrul Beg, den store forsvareren av [[sunniislam]]. Da Nasir besøkte Kairo lå makten til de egyptiske fatimidene i deres [[senit]]; [[Syria]], [[Hijaz]], [[Afrika]] og [[Sicilia]] adlød al-Mustanirs ordre, og den ytterste orden, sikkerhet og velstand regjerte i Egypt.
 
I Kairo ble han i hovedsak undervist av den fatimidiske ''[[Da'wa|dā'ī]]'' («misjonæren») [[Mu'ayyad fid-Din al-Shirazi]] og grundig gjennomsyret med de sjia-ismailittitske læresetningene til fatimidene, og deres ankomst i hans hjemland ble heretter den eneste gjenstand i hans liv. Han ble forfremmet til stillingen som ''dā'ī'' «misjonær» og utnevnt til ''Hujjat-i Khorasan'', men den fiendtligheten han møtte med utbredelsen av disse nye religiøse ideene etter hans tilbakekomst i Stor-Khorasan i 1052 og [[Fanatisme|sunnifanatismen]] tvang ham til slutt til å flykte. Etter mange vandringer fant han en tilflukt i Yamgan (ca. 1060) i fjellene i Badakhshan, der han tilbrakte de siste tiårene av sitt liv som en eremitt. Han klarte å samle et betydelig antall hengivne tilhengere rundt seg, som han overleverte sin lære til for etterfølgende generasjoner.
 
== Verk ==
Nedenfor er et utvalg av hans verk listet opp:
* ''Safarnama'' (persisk: سفرنامه, «Boken om reisene»; reiseberetning med informasjon om skoler, karavaner, moskeer, områder, befolkning, vitenskapsmenn, konger, vanlige folk og hans interessante minner)
* ''Diwan'' (persisk: دیوان, samling av oder og korte dikt)
* ''Gushayish wa Rahayish'' (persisk: گشایش و رهایش, «Kunnskap og frigjøring»; tar for seg spørsmål knyttet til sjel, epistemologi, skapelse og ismailittiske/islamske læresetninger)
* ''Sa’adat Nāmeh'' («Boka om glede») 
* ''Zaad al-Mosaferin'' (fra 1061 og tar for seg ismailittisk tro)
* ''Vajh-e Din'' («Religionens ansikt»)

== Se også ==
* [[Liste over persiske diktere og forfattere]]

== Litteratur ==
* {{Cite book| author = Alice C. Hunsberger | year = 2003 | title = Nasir Khusraw, the Ruby of Badakhshan: A Portrait of the Persian Poet, Traveller and Philosopher | publisher = I. B. Tauris | isbn = 1850439265}}
* {{Cite book| author = [[Annemarie Schimmel]] | year = 2001 | title = Make A Shield From Wisdom: Selected Verses from Nasir-i Khusraw's Divan | publisher = I. B. Tauris | isbn = 1860647251}}

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.amaana.org/ISWEB/khusraw.htm Sayyidna Nasir Khusraw]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.ismaili.net/Source/1663a.html Nasir Khusraw: The Ruby of Badakhshan]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.iep.utm.edu/khusraw/ Nasir Khusraw (1004-1060)]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Khusraw, Nasir}}
[[Kategori:Lyrikere]]
[[Kategori:Persiskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Persiske middelalderfilosofer]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Balkh]]