Redigerer Naser ad-Din Shah Qajar

{{Infoboks monark|
navn =Nāṣira’d-Dīn Šāh Qājār<br /> ناصرالدین شاه قاجار  |
tittel = Shahanshah|
land = Persia |
bilde = Nasir ad-Din Nadar.jpg|
navn2 = |
regjerte = [[17. september]] [[1848]] &ndash; [[1. mai]] [[1896]]|
ektefelle =|
barn =[[Mozaffar ad-Din Shah Qajar|Mozaffar ad-Din Shah]]<br />Ti andre sønner<br />Ti døtre|
foreldre = [[Mohammad Shah Qajar]] (far) }}
'''Nāser ad-Dīn Shāh Qājār''' ([[farsi]]: ناصرالدین شاه قاجار; ''Nāṣira’d-Dīn Šāh Qājār''; [[IPA]]: [{{IPA|nɔːseroˈdːiːn ʃɔːh}}]; født [[16. juli]] [[1831]], død [[1. mai]] [[1896]]) var [[Liste over konger i Persia|sjah av Iran]] under [[Qajar-dynastiet]] fra 17. september 1848 til han ble myrdet 1. mai 1896. Han var sønnen til [[Muhammed Shah Qajar]], og var den tredje lengst regjerende herskeren i [[Irans historie|persisk historie]], etter [[Sjahpur II av Persia|Sjahpur II]] av [[Sasanide-dynastiet]] og [[Tahmasp I]] av [[Safavide-dynastiet]]. Nāser ad-Dīn styrte Iran i nesten femti år, og var også den første persiske hersker som skrev og publiserte sine dagbøker. 
==Bakgrunn==
Som en banebryter markerte Naser al-Din Shah en betydelig æra som den første moderne persiske monarken som formelt bega seg inn i Europa. Han dokumenterte sine opplevelser og reiser i memoarer, og ga dermed en unik innsikt i sine møter med den vestlige verden. Hans åpenhet for vestlig innflytelse viste en modernistisk tilnærming og la grunnlaget for reformer i det [[Qajar-dynastiet|qajarske Iran]].

Ikke minst innledet Naser al-Din Shah en tidsalder med modernisering ved å tillate etableringen av aviser i landet. Ved å omfavne moderne teknologi utnyttet han kraften til telegrafer og fotografi, noe som avslørte en fremsynt tankegang. I tillegg igangsatte han planer for konsesjoner knyttet til jernbane- og [[Vanning|irrigasjonsarbeider]], noe som vitnet om et engasjement for framgang og utvikling av infrastruktur.

Tross disse skrittene mot modernitet stod Naser al-Din Shah overfor utfordringer med å gjennomføre vellykkede reformer. Mens hans anstrengelser for modernisering av utdanning var bemerkelsesverdige, ble hans skattereformer misbrukt av dem i maktposisjoner. Dette førte til oppfatningen av korrupsjon innen regjeringen og bidro til en voksende følelse av misnøye blant vanlige mennesker. Regjeringens manglende evne til å beskytte befolkningen mot misbruk fra overklassen næret antigovernmentale holdninger.

Tragisk nok kom Naser al-Din Shahs liv til en brå slutt da han ble myrdet mens han besøkte en hellig grav. Hans drap markerte en dyster avslutning på regjeringstiden til en monark som, til tross for sine anstrengelser for modernisering, slet med utfordringene ved å balansere framgang med samfunnsmessige problemer.<ref>Abbas Amanat. [https://books.google.com/books?id=L-xt4WkT4WIC Pivotal of the universe: Nasir al-Din Shah Qajar and the Iranian Monarchy], s. 204–218.</ref>

===Utfordringer og Begrensninger i de Tidlige Årene av Naser al-Din Shah Qajars Styre===

Til tross for å være den anerkjente regjeringen i Iran, møtte Naser al-Din Shah Qajar betydelige utfordringer med å etablere effektiv autoritet i de tidlige årene av sitt styre. Mens staten under hans ledelse hadde offisiell anerkjennelse, ble dens innflytelse betydelig underminert av autonomi testet av lokale stammehøvdinger.

En av de viktigste hindringene for Naser al-Dins [[suverenitet]] lå i den betydelige autonomien som ble gitt til religiøse og stammehøvdinger, som utøvde betydelig kontroll over sine respektive samfunn. Disse lederne opprettholdt egne [[milits]]er, noe som førte til en desentralisert maktstruktur der lokale grupper ofte opererte uavhengig og ignorerte lover utstedt av monarkiet på grunn av manglende håndhevelsesmekanismer.

Naser al-Dins initiale kamp for kontroll ble tydelig i den begrensede effektiviteten av hans styre. Ved begynnelsen av hans regjeringstid besto monarkens hær av bare 3 000 menn, en markant kontrast til de mer betydelige styrkene kommandert av forskjellige stammehøvdinger. Konfrontert med denne militære ubalansen benyttet Naser al-Din seg ofte av å ansette lokale militser når staten trengte en mer formidabel militær tilstedeværelse.

Videre heller folkets lojalitet mot religiøse myndigheter, og de fulgte fatwaene utstedt av [[Ulama (islam)|ulama]] i stedet for å adlyde lover kunngjort av staten. Denne skiftende lojaliteten viste de eksisterende utfordringene med å etablere sentralisert styring og den innflytelsen religiøse figurer hadde over befolkningen.

Selv om Naser al-Din kastet seg ut i reformer med sikte på å modernisere staten, møtte regjeringen fortsatt kritikk for sin evne til å håndheve disse endringene vellykket. Den begrensede makten den hadde over undersåttene, kombinert med motstanden fra lokale militser, utgjorde vedvarende hindringer for effektiv gjennomføring av reformer.

I essens var de tidlige årene av Naser al-Din Shah Qajars styre preget av en kamp for å konsolidere autoritet og navigere den intrikate balansen mellom sentralisert styring og autonomi for lokale ledere. Disse utfordringene la grunnlaget for kompleksitetene som kjennetegnet hans lange regjeringstid. <ref>William Cleveland, A History of the Modern Middle East, 5. utgave (Westview, 2012) s. 100</ref>

===Naser al-Din Shah Qajar: En Regjering av Reform, Konflikt og Modernisering===

Naser al-Din Shah Qajars regjering, som begynte i 1848 etter hans stigning til Solltronen med støtte fra [[Amir Kabir]], ble kjennetegnet av en kompleks samspill av reformistiske tendenser, autoritær styring og samhandling med eksterne makter.

I de tidlige årene viste Naser al-Din en tilbøyelighet til reform. Imidlertid utviklet hans styre seg til en diktatorisk tilnærming, spesielt som svar på utfordringer som opprøret til ''Hasan Khan Salar'' og opprør fra [[Báb|Babier]]. Etter et drapsforsøk fra en liten gruppe Babis, sankjonerte han drapet på tusenvis. Denne harde behandlingen vedvarte under hans statsminister, Amir Kabir, som gikk så langt som å beordre henrettelsen av Báb, en figur ansett som en manifestasjon av Gud av Bábís og Baháʼís, og historisk anerkjent som grunnleggeren av Bábí-religionen.<ref>Abbas Amanat. [https://books.google.com/books?id=L-xt4WkT4WIC Pivotal of the universe: Nasir al-Din Shah Qajar and the Iranian Monarchy], s. 204–218.</ref>

Konfrontert med manglende evne til å gjenvinne territorium tapt til Russland i [[Kaukasus]] tidlig på 1800-tallet, forsøkte Naser al-Din å få kompensasjon ved å forsøke å erobre [[Herat]] i 1856. Dette trekket utløste imidlertid konflikt med Storbritannia, som oppfattet det som en trussel mot [[British India]]. Den påfølgende krigen tvang Persia til å returnere Herat og anerkjenne kongedømmet [[Afghanistan]].

Naser al-Din Shah Qajar gikk inn i historien som den første moderne persiske monarken som besøkte Europa. Hans besøk i 1873, 1878 og 1889 eksponerte ham for teknologiske underverker, og etterlot ham angivelig forbløffet. Under sitt besøk til Storbritannia i 1873 tildelte [[Dronning Victoria]] ham den prestisjetunge tittelen Knight of the [[Order of the Garter]], en betydelig ære for en persisk monark. Reisedagboken hans fra turen i 1873 ble bredt publisert, og reflekterte den internasjonale interessen for hans opplevelser og observasjoner, tilgjengelig på persisk, tysk, fransk og nederlandsk.<ref>https://www.rct.uk/collection/2915331/naser-al-din-shah-qajar-the-shah-of-persia-1831-96</ref>

I 1890 forpliktet Naser al-Din seg til økonomiske konsesjoner med den britiske storvaktmajoren ''Gerald F. Talbot'', og ga ham eierskap til den persiske tobakkindustrien. Imidlertid førte en [[fatwa]] fra ''Ayatollah Mirza Hassan Shirazi'', som forbød tobaksrelaterte aktiviteter, til kansellering av kontrakten. Denne beslutningen, forankret i bekymringer for utenlandsk utnyttelse, påvirket til og med Shahs personlige liv, da hans koner forbød ham å røyke.

Uavbrutt av tilbakeslag fortsatte Naser al-Din sine anstrengelser for å gi konsesjoner til europeere. Han tildelte spesielt eierskapet til persiske tollinntekter til ''Paul Julius Reuter'', og understreket kompleksitetene i hans forsøk på modernisering og samarbeid med utenlandske makter. Naser al-Din Shah Qajars regjering forblir et mangfoldig kapittel i persisk historie, formet av en dynamisk blanding av reformer, konflikter og samhandling med den raskt skiftende verdenen.<ref>[https://www.britannica.com/EBchecked/topic/403828/Naser-al-Din-Shah Article from Encyclopædia Britannica]</ref>
{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Mohammad Shah Qajar]]|Hva=[[Fil:Lion and Sun Emblem of Persia.svg|50px]]<br />[[Liste over konger i Persia|Shahanshah av Persia]]<br />([[Qajar-dynastiet]])|Startår=[[17. september]] [[1848]]|Sluttår=<br /> [[1. mai]] [[1896]]|Etterfølger=[[Mozaffar ad-Din Shah Qajar]]}}
{{Sluttboks}}

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Qajar-dynastiet]]
[[Kategori:Aserbajdsjansk adel]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Øst-Aserbajdsjan]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*