Redigerer Narnte teglverk

{{koord|59|13|17.63|N|10|58|41.51|Ø|type:landmark_region:NO-30|vis=tittel}}

'''Narnte teglverk''' er et nedlagt [[teglverk]] som ligger mellom [[Nabbetorp]] og [[Sellebakk]] i [[Fredrikstad kommune]]. Narnte teglverk var det siste teglverket som var i drift i [[Nedre Glomma]].

== Historie ==
Teglverket ble anlagt på Narnte løkke våren [[1898]] med Søren Thv. [[Capjon]] som disponent og var da et av de mest moderne. Det hadde en dansk mursteinsmaskin som produserte 25 000 stein per dag, og i tillegg norske mursteinsstempler. Tørkehusene på begge sider av ovnen rommet 250–300.000 stein.

Markedet for [[Tegl|teglstein]] kollapset i 1899–1900 og verket ble slått konkurs som følge av dette. I 1903 forteller kildene at deler av bygningsmassen var nedslitt bare fem år etter etableringen. Narnte teglverk var blant de mange teglverka som slet økonomisk på begynnelsen av 1900-tallet. Dette skyldtes ikke minst at leveranser av teglstein aldri ble betalt, og den dag i dag er det bygårder av teglstein i [[Oslo]] som aldri er blitt betalt, blant annet i Ullevålsveien.

Alle bygningene på universitetet på Blindern i Oslo er bygget med stein som er produsert på Narnte teglverk.{{tr}} Det er «sandbanka murstein».{{tr}} Det betyr at den ferske rå steinen som kommer ut av pressa ble tilført knust rød brent stein. Denne stienen ble så tørka og brent på nytt.

Dette ga stein med en spesiell mørk variert farge. På de store veggflatene på alle bygningene ga det en interessant struktur utenom den vanlige fargen på brent stein. Vanlig murstein fra Sorgenfri eller Narnte teglverk blir rød ved brenning på grunn av at leira inneholder jern.

Dansk leire inneholder kalk og derfor blir den gul ved brenning.

=== Modernisering ===
Narnte teglverk ble med i sammenslutningen [[Fredrikstad forenede Teglverker]] i [[1909]]. Verket ble modernisert i [[1934]] og i [[1946]]. Innledningsvis var det Gretnes teglverk som ble valgt ut til modernisering. Etter at alt var klart for oppstart av arbeidet, fant man ti gode grunner for ikke å modernisere Gretnes. Derfor ble Narnte likevel gjenstand for modernisering, en modernisering som ikke gjorde det i utgangspunktet feilkonstruerte verket bedre. Utbyggingen medførte store overskridelser og førte til at selskapet nesten gikk over ende og kontrollen over [[FfT]] gikk derfor over til nye eiere fra Oslo.

Når teglverket likevel har fått den status det i dag har, skyldes det ikke minst at det tross alt ble det verket som holdt det gående lengst, og at det i 1980 ble oppført et svært omfattende teaterstykke [[Teglverkspillet]] eller som det egentlig heter, «I blådress og blålere» med tekst av [[Klaus Hagerup]] og musikk av [[Alf Cranner]]. [[Karl Erik Solgård]] regisserte oppføringen sommeren 1980. Et stort antall mennesker var involvert i arbeidet med teaterstykket, og innsamling av historier fra tidligere arbeidere og så videre, men dette arbeidet døde etter at verket ble sanert i 1982 til stor skuffelse for de frivillige som hadde lagt ned et stort arbeid. Skuespillet ble siden tilpasset som et skolespill og har siden regelmessig blitt oppført av elevene på barneskolene i området, Nabbetorp og Kjølberg skoler.

Siste brenning i ringovnen ble foretatt [[3. juni]] [[1978]] og verket ble revet i [[1982]].

Fra høsten 2010 foregår det oppryddingsarbeide og tilrettelegging for etablering av et friluftsmuseum på tomta. Arbeidet ledes av Harald Hauglin, president i Levende Museum Narnte og Nabbetorp Historie- og Miljøvernlag.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20140824131825/http://ettertid.no/teglverk/narnte-teglverk Nabbetorp historie- og miljøvernlag – Narnte teglverk]
* [http://www.lokalsamfunn.net/nabbetorp/ Nabbetorp lokalsamfunnsutvalg]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Autoritetsdata}}
{{Trenger bilde|Østfold}}

[[Kategori:Næringsliv i Fredrikstad]]
[[Kategori:Norske teglverk]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1898]]
[[Kategori:Selskaper opphørt i 1982]]
[[Kategori:1898 i Norge]]