Redigerer Narkissos

{{Infoboks gud
|navn= Narkissos
|bilde= Michelangelo Caravaggio 065.jpg
|bildetekst= ''Narciso'' («Narkissos», 1594-1596) av [[Caravaggio]]<br /><small>Galleria Nazionale d'Arte Antica i Roma</small>
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Νάρκισσος, Nárkissos
|foreldre= Kephissos<br/>Liriope
|søsken= 
|make= [[Ekho]]
|barn= 
|aspekt= [[Ekko]], selvopptatthet
|bosted= 
|symboler= 
|tekster= [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'' (3.342), [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] (271), [[Publius Papinius Statius|Statius]]’ ''Thebaiden'' (7.340)
|andremytologier= Narkissus i [[romersk mytologi]]
}}
'''Narkissos''' (gresk: Νάρκισσος, ''Nárkissos'') var ifølge [[gresk mytologi]] en jeger i [[Boiotia]] som var kjent for sin fysiske skjønnhet. Han var også stolt og foraktet de som elsket ham. En av de som [[Forelskelse|forelsket]] seg i ham, var [[Nymfe (mytologi)|nymfen]] [[Ekho]]. Gudinnen [[Nemesis]], den som straffet [[hybris]], merket seg Narkissos’ oppførsel. Da Narkissos så sitt eget speilbilde i et tjern, straffet Nemesis ham med å bli forelsket i sin egen refleksjon. Ute av stand til å forlate skjønnheten i sitt eget [[speilbilde]], mistet han vilje til å leve. Han ble fortapt stirrende på sin egen refleksjon inntil han døde. Den romerske dikteren [[Ovid]] har utvidet myten med flere detaljer. 

Narkissos er opphavet til begrepet [[narsissisme]], en psykisk tilstand for en som sykelig selvopptatthet, selvforelskelse, og fiksert på seg selv og sin fysiske tilstand.<ref name="narsissisme">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=narsissisme&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «narsissisme»], ''Bokmålsordboka''</ref>

== Varianter av myten ==
:''Se også [[Ekho]]''
Ifølge [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'', fullført [[8|8 e.Kr.]], var Narkissos en ung mann fra byen [[Thespiai]] i [[Boiotia]], sønn av elveguden [[Kephissos]] og fontenenymfen Liriope. Han ble hyllet for sin skjønnhet, beundret av både menn og kvinner, men foraktet for sin [[arroganse]]. Nymfen [[Ekho]],<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=echo&allowed_in_frame=0 «echo (n.)»], Online Etymology Dictionary</ref> en forhekset [[oreade]] (fjellnymfe) som bare kunne gjenta de siste ord av hva andre sa, så Narkissos ute i skogen en dag. Hun prøvde å snakke med ham men kunne bare gjenta hans siste ord. «Hvem der?» spurte han, «der?» svarte Ekho i samme toneleie. «Vis deg!» sa han irritert, «deg!» svarte Ekho trist, for uten å vise seg for ham. Narkissos ble til slutt lei av leken, og avviste henne. Hjerteknust og nedbrutt av lengsel, svant Ekhos legeme hen og etterlot seg kun stemmen som vi nå hører som [[ekko]] i fjell og skoger.<ref>[http://www.theoi.com/Heros/Narkissos.html «Narkissos»], ''Theoi Project''</ref>

Gudinnen [[Nemesis]] forbannet han, han skulle selv oppleve å elske noen han aldri kunne få, så neste gang han så sitt eget speilbilde i vannet, ville han bli forelsket i seg selv. Da han bøyde seg over vannet for å slukke tørsten, så han sitt eget speilbilde og ble øyeblikkelig forelsket i seg selv. Han satt lenge og betraktet seg selv, og da han lengselsfullt forsøkte å berøre og kysse sitt eget speilbilde, endte det med at han døde. Der han døde, vokste det opp ei lilje som ble oppkalt etter ham; enten som en [[pinselinje]], velluktende hageplante med hvite blomster i [[Amaryllidoideae|narsissfamilien]], ''Narcissus poëticus'', og/eller en [[påskelilje]], en prydplante med lysegule blomster, ''Narcissus pseudonarcissus''.<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=narcissus&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «narcissus»], ''Bokmålsordboka''</ref>

Andre versjoner av legenden vil at Narkissos fikk så dårlig samvittighet at han begikk selvmord, andre at han la seg ned ved vannet og svant hen, ulykkelig over den kjærligheten han aldri kunne få.

== Etymologi (ordbakgrunn) ==
Navnet er av usikker etymologi. I henhold til forskeren [[Robert S.P. Beekes|R.S.P. Beekes]] peker «endelsen [-ισσος] klart mot et førgresk ord.»<ref>Beekes, Robert S.P. (2009): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 997.</ref> Ordet Narkissos har kommet til å bli benyttet i [[botanikk]]en for hva som norsk er [[påskelilje]] (se over), men det er ingen klarhet i om blomsten ble navngitt etter [[myte]]n, eller myten etter blomsten, eller om det er noen reell forbindelse mellom disse i det hele tatt. [[Plinius den eldre]] skrev at planten var navngitt for dens duft (ναρκάω, ''narkao'', «nummen»), ikke ungdommen. Det minner om greske narko-, av narke, «nummenhet», som på latin ble narcosis.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Narko «narco-»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Ordlikhet var en populær forklaringsmodell i [[antikken]], uten at det nødvendigvis innebar noen forbindelse.

== Narsissisme ==
:''Se egne artikler om [[Narsissistisk personlighetsforstyrrelse]] og [[Narsissisme]]''
[[Myte]]n om Narkissos har også gitt navn til [[narsissisme]], negativ eller positiv «selvkjærlighet» eller «ekstrem selvopptatthet», og sinnslidelsen [[narsissistisk personlighetsforstyrrelse]].<ref name="narsissisme"/>

Historisk sett var det [[Havelock Ellis]], en engelsk [[sexolog]], som benyttet begrepet «Narkissos-lignende» først, i forbindelse med overdreven [[masturbasjon]] og hvor en person blir sitt eget seksualobjekt.<ref name="Millon">Millon, Theodore (2004): [http://www.turkpsikiyatri.org/arsiv/personality.disorders.millon.pdf ''Personality Disorders in Modern Life''] (PDF)</ref> Ellis sendte en kopi av sin artikkel i [[1898]] til den tyske psykiateren [[Paul Näche]], som i [[1899]] var den første som benyttet begrepet «narsissisme» i studiet av seksuelle perversiteter og i betydningen ''Selbstverlibtheit'', «selvforelskelse».<ref name="Shorter">Shorter, Edward (2005): [https://books.google.no/books?id=M49pEDoEpl0C&pg=PA184&dq=%22narcissus-like%22+%2B+Havelock+Ellis&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiiwoK5mcnRAhUKjiwKHSQrBAsQ6AEIGjAA#v=onepage&q=%22narcissus-like%22%20%2B%20Havelock%20Ellis&f=false ''A Historical Dictionary of Psychiatry''], Oxford University Press, s. 184</ref>

[[Otto Rank]] publiserte i 1911 den første [[psykoanalyse|psykoanalytiske]] artikkelen som særskilt diskuterte narsissisme, og knyttet det til forfengelighet og beundring av seg selv.<ref name="Millon"/> [[Sigmund Freud]] leste Näches artikkel og benyttet begrepet narsissisme for første gang i [[1905]] i ''Tre essay om seksualitet (Drei Abhandlungen zur Sexualtheorie),'' hvor han kom opp med betegnelsen «narsissistisk libido». Han vendte tilbake til emnet i et [[essay]] i [[1911]] hvor han gjorde narsissisme til et avgjørende stadium i barndommens seksuelle utvikling. Han tok opp igjen begrepet i [[1914]], delvis som et svar for en diskusjon med [[Carl Jung]], kalt ''Zur Einführung des Narzißmus''.<ref name="Shorter"/><ref>Freud, Sigmund (1914): [http://www.english.hawaii.edu/criticalink/narc/guide1.html ''On Narcissism: An Introduction'']</ref>

==I kunsten ==
Narkissos har vært et emne for mange kunstmalere, blant annet: [[Caravaggio]], [[Nicolas Poussin|Poussin]], [[J.M.W. Turner|Turner]], [[Salvador Dalí|Dalí]], [[John William Waterhouse|Waterhouse]], [[Giulio Carpioni|Carpioni]], [[Louis-Jean-François Lagrenée|Lagrenée]], og [[Jan Roos (mlaer)|Roos]].

<gallery mode="packed">
Fil:John William Waterhouse Echo And Narcissus.jpg|''Echo And Narcissus'', John William Waterhouse 
Fil:Carpioni, Giulio - Liriope Bringing Narcissus before Tiresias - 1660s.jpg|''Liriope Bringing Narcissus before Tiresias'', Giulio Carpioni
Fil:Lagrenee - Echo and Narcissus.jpg|''Echo and Narcissus'', Louis-Jean-François Lagrenée
Fil:Jan Roos - Narcissus at the Spring.jpg|''Narcissus at the Spring'', Jan Roos
Fil:Follower of Giovanni Antonio Boltraffio - Narcissus.jpg|''Narcissus'', follower of [[Giovanni Antonio Boltraffio]]
</gallery>

Skulptører som [[Paul Dubois (skulptør)|Paul Dubois]], [[John Gibson (skulptør)|John Gibson]], [[Henri-Léon Gréber]] og Hubert Netzer har benyttet Narkissos som motiv.<ref>{{cite web|title=Paul Dubois, Narcisse, Orsay|url=http://www.musee-orsay.fr/fr/collections/catalogue-des-oeuvres/notice.html?no_cache=1&zoom=1&tx_damzoom_pi1%5Bzoom%5D=0&tx_damzoom_pi1%5BxmlId%5D=006465&tx_damzoom_pi1%5Bback%5D=%2Ffr%2Fcollections%2Fcatalogue-des-oeuvres%2Fnotice.html%3Fno_cache%3D1%26nnumid%3D006465%26cHash%3Dc83ae89bf7|access-date=2017-01-17|archive-date=2018-05-01|archive-url=https://web.archive.org/web/20180501005201/http://www.musee-orsay.fr/fr/collections/catalogue-des-oeuvres/notice.html?no_cache=1&zoom=1&tx_damzoom_pi1%5Bzoom%5D=0&tx_damzoom_pi1%5BxmlId%5D=006465&tx_damzoom_pi1%5Bback%5D=%2Ffr%2Fcollections%2Fcatalogue-des-oeuvres%2Fnotice.html%3Fno_cache%3D1%26nnumid%3D006465%26cHash%3Dc83ae89bf7|url-status=yes}}</ref>

<gallery mode="packed" heights="200px">
Fil:Paul Dubois-Narcisse.jpg|''Narcisse'', Paul Dubois
Fil:John Gibson-Narcissus-Royal Academy of Arts.jpg|''Narcissus'', John Gibson
Fil:Glaspalast München 1897 118.jpg|''Narziss'', Hubert Netzer
Fil:Valerio cioli, narciso, 1560 ca..JPG|''Narcissus'', possibly [[Valerio Cioli]]
Fil:Narcisse musée dep beauvais.JPG|''Narcisse'', Henri-Léon Gréber
</gallery>

== Se også ==
* [[Ekho]], en [[oreade]] (fjellnymfe) i gresk mytologi som elsket sin egen stemme
* [[Narsissisme]], selvkjærlighet eller ekstrem selvopptatthet
* [[Narsissistisk personlighetsforstyrrelse]]
* [[Narsiss]] (''narcissus''), [[lilje]] som spirte på Narkissos' dødssted
* [[Hybris]], overmot, hovmot som ifølge gresk mytologi rammes av gudenes hevn, ''nemesis''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra gresk mytologi]]
[[Kategori:Metamorfoser i gresk mytologi]]