Redigerer Nariman Narimanov

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks biografi}}
'''Nariman Kerbalaij Nadzhaf-ogly Narimanov''' ([[aserbajdsjansk]]: Nəriman Kərbəlayi Nəcəf oğlu Nərimanov, [[russisk]]: Нариман Кербелаи Наджаф оглу Нариманов, født [[14. april]] [[1870]] i [[Tbilisi]], død [[19. mars]] [[1925]] i [[Moskva]]) var en [[aserbajdsjan]]sk revolusjonær kommunist, politiker og forfatter. Mellom 16. mai [[1920]] og 19. mai [[1921]] ledet han Sovjet-regjeringen i Aserbajdsjan, den såkalte «Provisoriske milltiære revolusjonskomité», erstattet [[Mirza Davud Huseynov]]. Fra [[mai]] [[1921]] til [[1922]] var han formann av Folkekommissærenes råd.

I 1922 ble han formann av Unionsrådet for [[Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk|Dem transkaukasiske SFSR]]. Han var også partiformann av [[Det øverste sovjet#Liste over presidenter i Sovjetunionen|Sovjetunionens utøvende sentralkomité]] fra [[30. desember]] [[1922]] frem til sin død i 1925.

Narimanov oversatte [[Nikolaj Gogol]]s skuespill ''[[Revisoren]]'' til tyrkisk og han skrev en rekke skuespill, fortellinger og noveller, deriblant «Bahadur og Sona» fra 1896 . Han var også forfatteren av den historiske trilogien «Nadir-shah» (1899).

Distriktet i den største delen av [[Baku]],{{Klargjør|Uklar "beskrivelse"}} Aserbajdsjans medisinske universitet og jernbanestasjonen i Baku er oppkalt etter ham. I regionen [[Lankaran]] er byen Narimanabad oppkalt etter ham og det er også byer oppkalt etter han i [[Russland]] og [[Belarus]].

== Politiske aktiviteter før oktoberrevolusjonen ==

Narimanov ble født [[2. april]] [[1870]] i [[Tbilisi]] i [[Georgia]], hos en fattig familie fra Aserbajdsjan. Etter sin avgangseksamen i det ''Transkaukasiske lærerseminar'' i det som nå er [[Georgia]], ble han lærer i en landsby i Gizel-Adjal i Tbilisi-provinsen. Der kom han i nær kontakt med den harde hverdagen hos de lokale bøndene.

Senere ble han lærer i et privat gymnas i Baku, hvor han grunnla Aserbajdsjans første gratis bibliotek og lesesal. Dette ble et kulturelt sentrum for hele [[Transkaukasus]].

32 år gammel begynte han i [[1902]] å arbeide ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i [[Novorossijsk]]. Under [[februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]] var han politisk aktivist og ledet studentbevegelsen i [[Odessa]]. Samme år ble han medlem av [[Sovjetunionens kommunistiske parti|Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti]].

Da han kom tilbake til Baku var Narimanov veileder for ''Kongressen av tyrkiske lærere i Transkaukasus'', og under hans innflytelse vedtok kongressen en resolusjon om selvstyre i Transkaukasia. Han ble også en av organisatorene bak det persiske sosialistpartiet Isheyun-Asheyun. Narimanov ble landsforvist til [[Astrakhan]] i fem år for sine politiske aktiviteter. Etter [[oktoberrevolusjonen]] ble han formann av den aserbajdsjanske sosialistiske organisasjonen Hummet («bestrebelsen»).

== Statsmannen ==
I 1920 ble Narimanov formann av Aserbajdsjans revolusjonskomité (Azrevkom) og like etter formann av Folkekommissærenes råd ([[Sovnarkom]]) i [[Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk|Den aserbajdsjanske SSR]]. I april og mai [[1922]] deltok han i Genova-konferansen som medlem av den sovjetiske delegasjon.

I 1922 ble han formann av Unionsrådet i [[Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk|Den transkaukasiske SFSR]]. Den [[30. desember]] [[1922]] ble han valgt til en av [[Det øverste sovjet#Liste over presidenter i Sovjetunionen|de fire første formenn av Sovjetunionens utøvende sentralkomité]].

I april [[1923]] ble Narimanov valgt som kandidat til sentralkomitéen av [[Sovjetunionens kommunistiske parti|Det russiske kommunistparti av bolsjeviker]]. Der kom han i konflikt med [[Josef Stalin]]s nære samarbeidspartner [[Sergo Ordzjonikidze]], som ledet kommunistpartiet i Transkaukasus. Under denne maktkampen sørget Ordzjonikidze for å flytte Narimanov til [[Moskva]] for å fjerne hans muligheter til å påvirke hendelsesforløpet i [[Kaukasus]].

Nariman Narimanov døde i Moskva den [[19. mars]] [[1925]] under mystiske omstendigheter. Den offisielle forklaringen var at han døde av hjerteattakk, men hans kropp ble kremert og hans aske ble lagt ned ved Kremlmuren.

Narimanov etterlot seg sin kone Gulsum og sønnen Najaf. Najaf Narimanov studerte i Moskva, ble med i [[Den røde armé]] i [[1938]] og avsluttet sin utdannelse ved Kievs militære institutt for kontroll og signaler i [[1940]]. Han ble medlem av kommunistpartiet i [[1942]]. Under [[andre verdenskrig]] var han kommandør for en stridsvogndivisjon og deltok i [[slaget om Stalingrad]] og i slaget om Dnjepr. Najaf døde i kamp nær [[Volnovakha]] i [[Ukraina]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=ingen|Hva=[[Det øverste sovjet#Liste over presidenter i Sovjetunionen|Sovjetunionens president]]|Startår=[[1922]]|Sluttår=[[1925]]|Etterfølger=[[Gazanfar Musabekov]]}}
{{Slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Narimanov, Nariman}}
[[Kategori:Sovjetledere]]
[[Kategori:Revolusjonære]]
[[Kategori:Aserbajdsjanske politikere]]
[[Kategori:Aserbajdsjanske parlamentsmedlemmer]]
[[Kategori:Aserbajdsjanske forfattere]]
[[Kategori:Aserbajdsjanske kommunister]]
[[Kategori:Personer fra Tbilisi]]
[[Kategori:Aktivister fra Mellom-Amerika og Karibia]]