Redigerer Napolitansk-kalabresisk språk

[[File:Neapolitan language.jpg|thumb|Napolitansk og nært beslektede språk/dialekter]]
'''Napolitansk-kalabresisk''' er et [[romansk]] språk som blir talt i og rundt [[Napoli]], i [[Campania]] og i store deler av Sør-Italia av om lag 7,5 millioner mennesker.

==Utbredelse==
Det er anerkjent som et offisielt språk i Campania den 14 .oktober 2008. I selve Campania har cirka 5,7 millioner mennesker napolitansk som morsmål, grovt beregnet tales og forstås napolitansk av cirka 1/3 av befolkningen i Italia, dels på grunn av den massive migrasjon som har pågått i  årtier fra Campania til nordlige deler  av Italia og dels for at det i Sør-Italia finnes svært nært beslektede varianter av dette språk som [[apulisk]], [[kalabrisk]] (i nordre [[Calabria]]; i sørlige Calabria tales en variant av [[siciliansk]]) og [[lukansk]]. Mange utvandrere til USA, Sydamerika og Australia taler napolitansk.

==Historie==
Napolitansk stammer fra det [[oskisk]]e latinet til forskjell fra italiensk som er et meget yngre språk som har sine røtter i [[toskansk]], som i sin tur stammer fra det [[faliskisk]]e latinet. Det oskiske latinet ble talt i [[romerriket|romertiden]] i de sørlige deler av [[den italienske halvøy]] og var en variant av [[latin]] med sterke influenser fra det oskiske språk. 

De første skriftene av en arkaisk napolitansk er daterte til 960-963 e.Kr. og kalles [[Placiti Cassinesi]] og er vitnemål fra munker som levde rundt [[Capua]]. Embryoet til den moderne italiensk oppkom først 300 år senere, først med [[Dante Alighieri]] og siden med [[Francesco Petrarca]]. Av politiske grunner har napolitansk og dessuten andre italiske minoritetsspråk alltid blitt betraktet som dialekter av italiensk. Napolitansk er dessuten blitt med urette betraktet som en fattig avart av italiensk. Napolitansk har en stor litterær historie i form av sangtekster, poesi, romaner og teaterstykker som strekker seg fra middelalderen og fremover. Verdt å nevnes er [[Giambattista Basile]], [[Eduardo De Filippo]], [[Salvatore di Giacomo]] og [[Totò]] (Antonio De Curtis).

Den italienske komponosten og sangsamleren [[Teodoro Cottrau]] nedtegnet og oversatte den såkalte ''[[Luciasangen]]'' fra napolitansk.

==''Fader Vår'' på flere språk==

{| class="wikitable"
! Napolitansk (Campania)
! Kalabrisk (Nordre Calabria)
! Sicilianska (Sørlige Kalabria)
! Sicilianska (Sicilia)
! Italiensk
! Latin
|- 
| Pate nuoste ca staje 'ncielo,
| Patre nuorru chi sta ntru cielu,
| Patri nostru chi' sini nt'o celu,
| Nunnu nostru, ca inta lu celu siti
| Padre Nostro, che sei nei cieli,
| Pater noster, qui es in caelis
|- 
| santificammo 'o nomme tuojo
| chi sia santificatu u nume tuoio,
| m'esti santificatu u nomi toi,
| mu santificatu esti lu nomu vostru:
| sia santificato il tuo nome.
| sanctificetur nomen tuum:
|- 
| faje vení 'o regno tuojo,
| venisse u riegnu tuoio,
| Mù veni u rregnu toi,
| Mu veni lu regnu vostru.
| Venga il tuo regno,
| Adveniat regnum tuum.
|- 
| sempe c' 'a vuluntà toja,
| se facisse a vuluntà tuoia,
| ù si facissi a voluntà
| Mu si faci la vuluntati vostra
| sia fatta la tua volontà,
| Fiat voluntas tua
|- 
| accussí 'ncielo e 'nterra.
| sia nto cielu ca nterra.
| com'esti nt'o celu, u stessa sup'a terra.
| comu esti inta lu celu, accussì incapu la terra
| come in cielo, così in terra.
| sicut in caelo et in terra
|- 
| Fance avé 'o ppane tutt' 'e juorne
| Ranne oje u pane nuorro e tutti i juorni,
| Dùnandi ped oji u pani nostru e tutti i jorna
| Dunàtini ogghi lu nostru panuzzu.
| Dacci oggi il nostro pane quotidiano,
| Panem nostrum quotidianum da nobis hodie.
|- 
| lièvace 'e dièbbete
| perdunacce i rebita nuorri,
| e' perdùnandi i debiti,
| E pirdunàtini li nostri dèbbiti,
| e rimetti a noi i nostri debiti,
| Et dimitte nobis debita nostra,
|- 
| comme nuje 'e llevamme a ll'ate,
| cumu nue perdunammu i rebituri nuorri.
| comu nù nc'i perdunamu ad i debituri nostri.
| comu nuautri li pirdunamu a li nostri dibbitura.
| come noi li rimettiamo ai nostri debitori.
| sicut et nos dimittimus debitoribus nostris.
|- 
| nun 'nce fa spantecà,
| Un ce mannare ntra tentazione,
| Non nci dassari nt'a tentazioni,
| E nun lassàtini cascari inta la tintazziuni;
| E non ci indurre in tentazione,
| Et ne nos inducas in temptationem;
|- 
| e llievace 'o mmale 'a tuorno.
| ma liberacce e ru male.
| ma liberandi d'o mali
| ma scanzàtini di lu mali.
| ma liberaci dal male.
| sed libera nos a malo.
|- 
| Ammèn.
| Ammèn.
| Ammèn.
| Ammèn.
| Amen.
| Amen.
|}

==Sammenligning av en sang på napolitansk og lukansk==

Under vises to versjoner av samme sang, den ene på napolitansk og den andre på lukansk.

{|class="wikitable"
!Brigante se more (napolitansa)
!Canzone popolare lucana (lukansk)
|-
|Avimmo pusato chitarre e tammuro
pecchè sta musica s'addà cagnà simme brigante e facimme paura e c'a scuppetta vulimme cantà.

E mò cantamme sta nova canzona tutta la gente se l'adda 'mparà nun ce ne fotte do rre burbone 
'a terra è 'a nosta e nun s'adda tuccà.

Tutt' e paise da baselecata se sò scetate e vonno luttà pure 'a calabria s'è arrevotata e stu nemico facimme tremmà.

Femmene belle ca' date 'o core si 'o brigante vulite salvà nun 'o cercate scurdateve 'o nomme chi ce fa 'a guerra nun tene pietà.

Chi ha visto 'o lupo e s'è mmiso appaura nun sape buono qual è 'a verità
'o vero lupo ca magna 'e criature è 'o piemuntese c'avimma caccià.

Ommo se nasce brigante se more ma fino all'ultemo avimma sparà e si murimme menate nu sciore è na jastemma chesta libertà.
|
Ammo pusate chitarra e tammorre Pecché sta musica s'adda cagnà
Simmo briganti e facimmo paura E ca scuppetta vulimmo cantà.

E mo cantammo sta nova canzone Tutta la gente se l'adda 'mparà
Nuje cumbattimmo p''u rre Burbone A terra è nostra e non s'adda tuccà

Tutt'e paise da Basilicata Se so scetate e vonno luttà
Pur'a Calabria mò s'è arruvutata E stu nemico 'u facimm tremmà

Femmeni belle ca date lu core Cullu brigante vulite parlà
Nun 'u cercate scurdatevo 'u nomme Chi ve fa 'a guerra nun tene pietà

Chi ha visto 'u lupu e s'è miso paura Nun sape bune qual è 'a verità
Ma 'u veru lupu ca magna i ccriaturi È u piemuntise c'avimma caccià

Ommo se nasce brigante se more E fino all'utemo avimma sparà
E si murimm pe' na delusione È na bestemmia pe' sta libertà.
|}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=nap Lingvistisk klassifikasjon hos Ethnologue World]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romanske språk]]