Redigerer NTNU Universitetsbiblioteket

[[Fil:Mural 2 Martin Enevold Thømt.JPG|thumb|300px|Portalen over inngangen til Teknologibiblioteket, det gamle NTHs hovedbibliotek, i [[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygningen]] på [[Gløshaugen#Campus NTNU Gløshaugen|Campus NTNU Gløshaugen]]{{byline|T.M. Hetland}}]]
[[Fil:Old book and DVD.jpg|miniatyr|300px|Informasjonsbærere fra ulike tider. Begge deler fra NTNU UBs samlinger{{byline|NTNU UB}}]]
[[Fil:Stifsgaarden ovn.jpg|miniatyr|300px|upright|Støpejernsovn fra [[Stiftsgården]]. Fra NTNU UB Dorabibliotekets samling av oppmålingstegninger]]
'''NTNU Universitetsbiblioteket''' (NTNU UB) er en del av [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU). 
Biblioteket ble etablert i 1996, da NTNU ble opprettet ved en omdanning av Universitetet i Trondheim. 

NTNU UB bestod frem til 1996 av de tidligere enhetene ''Norges tekniske universitetsbibliotek'' (NTUB); ''Universitetsbiblioteket i Trondheim'' (UBT) og ''Medisinsk bibliotek og informasjonssenter''. Den første tiden etter 1996 het biblioteket ''Universitetsbiblioteket i Trondheim'' (UBiT), men fra 2010 ble ''NTNU Universitetsbiblioteket'' det offisielle navnet. Ved fusjonen mellom NTNU, [[Høgskolen i Gjøvik]], [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] og [[Høgskolen i Ålesund]], ble bibliotekene ved de tre høyskolene innlemmet i NTNU UB.

Biblioteket har røtter tilbake til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]s bibliotek fra [[1768]], og er dermed Norges eldste vitenskapelige [[bibliotek]], som i dag finnes både som fysisk bibliotek og e-bibliotek.

NTNU UBs primærbrukere er studenter og ansatte ved NTNU, men det er et offentlig bibliotek og alle som ikke får dekket sine litteraturbehov ved folke-, skole- eller andre bibliotek, kan låne fra bibliotekets samlinger. 

Biblioteket har oppgaver som støtter forskning, undervisning, nyskaping og formidling ved NTNU. I tillegg til avdelinger som på ulikt vis tar hånd om manuskripter, trykt litteratur og digitale ressurser, har NTNU UB 15 spesialbibliotek. Deres tjenester og samlinger er rettet mot spesielle fagmiljøer, men benyttes av hele universitetet. 
 
Sigurd Eriksson er biblioteksjef fra høsten 2021. Han etterfulgte Rune Brandshaug som gikk av med alderspensjon tidligere samme år.

{{Sitat|Bibliotekets tjenester er en viktig del av NTNUs infrastruktur for forskning og utdanning|NTNUs tidligere rektor [[Torbjørn Digernes]]<ref>[http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2012/09/kunnskapssøk-og-formidling-i-100-ar/ Rektoratets blogg, 5. september 2012]</ref>}}

== Tjenester og oppgaver ==
Som en del av NTNU, har biblioteket til enhver tid moderinstitusjonens strategi- og mål-dokumenter som overordnete [[styringsdokument]]er for sin virksomhet.<ref>[http://www.ntnu.no/ntnu-2020 NTNUs mål og strategi «Kunnskap for en bedre verden»].</ref> Biblioteket bidrar, med litteratursamlinger, lokaler, undervisning, tilgang til elektroniske ressurser og andre tjenester til at NTNU kan oppfylle sine forpliktelser og nå sine mål. 

Biblioteket er organisatorisk plassert under prorektor for forskning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/organisasjonskart|tittel=Organisasjonskart for NTNU|besøksdato=8. september 2021|forfattere=N.N.|dato=2. juli 2021|forlag=NTNU}}</ref> 

NTNU har, ifølge universitets- og høgskoleloven, et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områder der institusjonen tildeler doktorgrad.<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.html#map003 universitetslovens § 1–4]</ref> Bibliotekets mål og strategier er basert på NTNUs.<ref>[http://www.ntnu.no/ub/om/strategi Bibliotekets strategiske satsningsområder 2015–2017]</ref>

I tråd med NTNUs publiseringspolitikk<ref>[http://www.ntnu.no/publiseringspolitikk NTNUs publiseringspolitikk]</ref> koordinerer biblioteket flere tjenester:

I 2011 ble forskningsdokumentasjonssystemet [[CRIStin]] offisielt lansert ved norske universitets- og høyskoler, i instituttsektoren og i de regionale helseforetakene. Ved NTNU er det biblioteket som har fått ansvaret for å følge opp registreringen og være kontaktenheten overfor CRIStin.

NTNU UB har ansvaret for NTNUs institusjonelle vitenarkiv, ''NTNU Open'', der masteroppgaver, avhandlinger, vitenskapelige artikler og andre [[Open access]]-publikasjoner lagres.<ref>[]</ref>

Bibliotekets publiseringsgruppe koordinerer også ''NTNUs publiseringsfond'', der det gis støtte til åpen publisering av vitenskapelige artikler, og har opprettet ''NTNU Open Access Journals'', en publiseringsplattform der forskere og fagmiljøer ved NTNU kan etablere fagfellevurderte tidsskrifter med åpen tilgang.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ntnu.no/ub/forskningsstotte/open-access |tittel=om bibliotekets støtte til åpen publisering ved NTNU |besøksdato=2017-09-08 |arkiv-dato=2017-09-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170908201818/http://www.ntnu.no/ub/forskningsstotte/open-access |url-status=yes }}</ref>

''NTNU Oppgaveskriving/VIKO'' gir hjelp til oppgaveskriving og litteratursøk for studenter, og er utarbeidet av NTNU Universitetsbiblioteket. Tjenesten ble lansert som ''VIKO – Veien til informasjonskompetanse'' i 2004 og relansert 16.mars 2017 med nytt design, nytt innhold og med endret teknisk løsning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/viko/om|tittel=Om VIKO|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

== Samlinger ==
Det gir ikke samme mening som tidligere å snakke om bibliotekets «samlinger» og samlingenes størrelse. Elektronisk ''tilgang'' til kvalitetssikret faglitteratur er blitt stadig viktigere. I 2017 hadde NTNU UB tilgang til rundt 604 000 e-bøker og 1,9 millioner trykte bøker. Biblioteket hadde samme år abonnement på, eller fortsatt tilgang til, 30 000 tidsskrifter (16 000 trykte og 32 000 elektroniske).<ref>{{Kilde bok|url=https://www.ntnu.no/documents/10599/1264965356/%C3%85rsmeling_2017_8.pdf/9f193ace-bf3d-4d16-bd04-cdcca2a4e3eb|tittel=Årsmelding 2017 : NTNU Universitetsbiblioteket|etternavn=N.N.|utgiver=NTNU Universitetsbiblioteket|år=2018|side=6}}</ref>

Spesialsamlingene, som i hovedsak oppbevares ved Gunnerusbiblioteket og Dorabiblioteket, inneholder flere unike dokumenter og arkiver.

NTNU UB har seks dokumenter som inngår i [[Norges dokumentarv]]; en samling dokumenter som representerer viktige hendelser i norsk historie:<ref>[http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/norges-dokumentarv NTNU UBs informasjon om bibliotekets bidrag til Norges dokumentarv] Besøkt 6. november 2012</ref>
*Originalmanuskriptet til «[[Ja, vi elsker dette landet]]» av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
*Arkivet etter [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
*[[Norges Grunnlov|Grunnlov]]sutkastene til [[Christian Magnus Falsen]], [[Johan Gunder Adler]] og [[Nicolai Wergeland]]
*Arkitekt og byplanlegger [[Sverre Pedersen]]s privatarkiv
*[http://ntnu.no/ub/spesialsamlinger/norges-dokumentarv/missale-nidrosiense Missale Nidrosiense]
*[http://ntnu.no/ub/spesialsamlinger/norges-dokumentarv/nufbis Norsk Utvalg for Betong i Sjøvann]

;Bilder 
NTNU Universitetsbiblioteket har tatt vare på bilder siden år 1899 og har i dag anslagsvis 1 million bilder datert fra 1840-tallet til i dag. Samlingen inneholder også [[daguerreotypi]]er, [[ambrotypi]]er og [[ferrotypi]]er.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/historiske-bilder|tittel=Historiske bilder|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

;Privatarkiv 
NTNU Universitetsbiblioteket oppbevarer over 500 privatarkiver ved Gunnerusbiblioteket og Dorabiblioteket. Samlingene består av arkiv fra en rekke områder: kunnskaps- og vitenskapshistorie, kulturhistorie, bedriftsarkiv, foreningsarkiv og ulike personarkiv.

De vitenskapshistoriske arkivene er i hovedsak arkiv etter ansatte ved NTNU og dets forløpere. Blant annet oppbevares arkiv etter nobelprisvinner i kjemi [[Lars Onsager]], arkitekt og byplanlegger [[Sverre Pedersen]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS), hvorav de to siste er innlemmet i Norges dokumentarv.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/historisk-arkiv|tittel=Historisk arkiv|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

== Bibliotekenheter ==

Fra 1. januar 2016 er høyskolebibliotekene ved [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] (HiST), HiG (nå: [[NTNU i Gjøvik]]) og HiÅ (nå: [[NTNU i Ålesund]]) innlemmet i NTNU UB, som dermed omfatter totalt 15 bibliotekenheter. 
 
=== Arkitektur- og byggbiblioteket ===
[[Fil:Midtre lavblokk NTNU.JPG|miniatyr|200px|left|Midtre lavblokk, der ARKBIB holder til {{byline|Kj. Lie}}]][[File:NTNU UB ARKBIB interior 1.jpg|miniatyr|200px|Leseplass «midt inne i bøkene» {{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]
Bibliotekets primærbrukere er [[Fakultet for arkitektur og design]], og byggmiljøet ved [[Fakultet for ingeniørvitenskap]]. En periode hadde biblioteket også ansvar for litteratur og bibliotektjenester overfor [[Institutt for matematiske fag]].<ref>Lie (2011)</ref>

Biblioteket har lokaler i [[Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen|Sentralbygg 1]], [[Gløshaugen]]. Det ble etablert i 1961, da bygget sto ferdig. Arkitektavdelingen og Bygningsingeniøravdelingen fikk nye lokaler der og fant det hensiktsmessig å opprette et felles bibliotek. Fra 1912 til 1961 hadde både arkitekt- og bygningsingeniøravdelingen holdt til i Hovedbygningen, og faglitteraturen fantes også der, i NTHs hovedbibliotek og på professorenes kontorer. Det nye biblioteket fikk navnet Fellesbiblioteket arkitekt og bygg.  Bibliotekar, senere forfatter, [[Fredrik Skagen]] var bibliotekets første leder. 
{{-}}
=== Biblioteket Dragvoll ===
''ikke oppdatert per juni 2021 ''
[[Fil:Dragvoll Library.jpg|miniatyr|200px|left|NTNU Dragvoll, biblioteket ligger i øverste etasje i bygningene på bildet{{byline|H.S. Bøhn}}]]
[[Fil:NTNU UB Dragvoll 2.jpg|miniatyr|200px|Interiør fra den nyeste delen av biblioteket {{byline|Å. Hojem/NTNU UB}}]]
Biblioteket betjener de aller fleste instituttene ved Humanistisk fakultet (HF) og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU). Fagområdene som dekkes av Biblioteket Dragvoll innen HF-fag: språk og kommunikasjon, historie, kultur, religion, filosofi, musikk, litteratur og kunst, og innen SU-fag: sosiologi, statsvitenskap, samfunnsøkonomi, psykologi, pedagogikk, geografi og sosialantropologi. Antall primærbrukere, ansatte og studenter ved Universitetssenteret på [[Dragvoll]], utgjør omkring 9&nbsp;000 (per 2017).

Biblioteket er lokalisert til Universitetssenteret på Dragvoll. Publikumsarealet utgjør ca. 3&nbsp;000 m² og inneholder bok- og tidsskriftsamlinger, ca. 390 arbeidsplasser for studenter fordelt på arealer beregnet for stille studier og gruppearbeid. Et videokonferanserom kan benyttes av ansatte ved NTNU. Boksamlinga omfatter ca. 350&nbsp;000 bind. Biblioteket har en større samling mikrofilmete aviser. Biblioteket er NTNU UBs nest best besøkte med i overkant av 210&nbsp;000 årlige besøk.

Biblioteket Dragvoll ble opprettet da Universitetssenterets del 1, første byggetrinn, sto ferdig i 1978. Da ble samlinger og tjenester rettet mot humaniorafagene flyttet dit fra midlertidige lokaler på Lade. Da andre byggetrinn på Dragvoll sto ferdig i 1993, fikk biblioteket nye og mer hensiktsmessige lokaler. Samfunnsvitenskapelige fag flyttet gradvis fra Lade til Dragvoll etter 1993, med psykologi som siste fag i 2004. Da ble Biblioteket Lade nedlagt. Biblioteket fikk utvidet arealet i 2007 med ca. 1000 m² i et nytt bygg. Biblioteket ble ominnredet både i 2003 og 2007, og la da større vekt på gode og varierte arbeidsplasser for studentene, på bekostning av plass til bok- og tidsskriftsamlinger.{{-}}

=== Bibliotek for medisin og helse ===
[[Fil:St. Olav Kunnskapssenteret.jpg|miniatyr|200px|left|Kunnskapssenteret på St. Olav sto ferdig i 2013{{byline|K.J. Buset}}]]
[[Fil:NTNU UB BMH–interior.jpg|miniatyr|200px|Spreke møbler og lånere, BMH {{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]
Bibliotek for medisin og helse (BMH) gir studenter og ansatte ved [[Fakultet for medisin og helsevitenskap]] (MH), NTNU og [[St. Olavs hospital]] et bibliotekstilbud som omfatter hele medisin- og helsefeltet; fra studier til klinikk. Sentrale oppgaver er studie- og forskningsstøtte, i form av kurs, veiledning og samlingsutvikling. BMH er lokalisert i Kunnskapssenteret på St. Olavs hospital, midt i sykehusområdet.<ref>{{Kilde www |url=https://stolav.no/Kommavd/Kart/Grunnkart.pdf#page=7 |tittel=Kart som viser Kunnskapssenterets plassering |besøksdato=2016-02-09 |arkiv-dato=2016-03-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160308230212/https://stolav.no/Kommavd/Kart/Grunnkart.pdf#page=7 |url-status=yes }}</ref> 

Biblioteket har varierte studie- og leseplasser. Det holdes jevnlig arrangementer og utstillinger der, i nært samarbeid med fagmiljøene.

I 2009 ga Kunnskapsdepartementet [[Høgskolen i Sør-Trøndelag|HiST]] og [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]] i oppdrag å etablere et felles integrert bibliotek for forskning, læring og formidling lokalisert i det integrerte universitetssykehuset i Trondheim. Biblioteket ble opprettet ved at NTNU UB Medisinsk bibliotek og HiST-biblioteket på [[Øya (Trondheim)|Øya]] (Avdeling for sykepleierutdanning) ble slått sammen. Bibliotek for medisin og helse åpnet i desember 2013 i det nye Kunnskapssenteret.<ref>[http://sortrondelag.norskbibliotekforening.no/2014/01/nytt-og-spennende-bibliotek-for-medisin-og-helse/ Norsk Bibliotekforenings omtale av det nye biblioteket]</ref> {{-}}

=== Biblioteket Gjøvik ===
[[Fil:NTNU i Gjøvik G-bygget.jpg|miniatyr|200px|left|G-bygget, NTNU i Gjøvik{{byline|Marte H. Foss}}]]
[[Fil:NTNU UB Gjøvik interior.jpg|miniatyr|200px|Et glimt fra NTNU UB Gjøvik{{byline|Maria Lillemoen}}]]
Biblioteket Gjøvik betjener lokalt plasserte studenter og ansatte fra Institutt for helsevitenskap Gjøvik, Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, Institutt for vareproduksjon og byggteknikk, Institutt for design, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Institutt for elektroniske systemer og Institutt for matematiske fag ved NTNU. Samlingene dekker blant annet helse- og omsorgsfag, teknologi, realfag, medieteknologi, informasjonssikkerhet, design og økonomiske fag. Biblioteket er lokalisert i sentralbygget (Gneis) og tok i bruk nåværende lokaler i januar 2006. Biblioteket har individuelle arbeidsplasser og gruppearbeidsplasser både i biblioteket og i M-bygget, der det også er en stille lesesal. 

Biblioteket er «meråpent», så studenter og ansatte også kan benytte seg av bibliotekets lokaler når bibliotekpersonalet ikke er til stede. 
 
Biblioteket drives i nært samarbeid med fagmiljøene ved NTNU i Gjøvik og tilbyr tjenester som undervisning og veiledning, forskningsstøtte og samlingsutvikling. 
{{-}}
=== Biblioteket Kunstakademiet ===
[[Fil:NTNU UB Fine Art Library 1.jpg|miniatyr|200px|left|Industribygget. Biblioteket Kunstakademiet ligger i øverste etasje. {{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]
[[Fil:NTNU UB Fine art library 2.jpg|miniatyr|200px|Interiør, Biblioteket Kunstakademiet {{byline|B. Gjersvold}}]]
Biblioteket betjener først og fremst studenter og ansatte ved [[Kunstakademiet i Trondheim|Institutt for billedkunst – Kunstakademiet i Trondheim]]. Det benyttes også i stor grad av det kunsthistoriske fagmiljøet ved NTNU, og av distriktets kunstnere og kunsthistorikere. I tillegg blir bibliotekets ressurser brukt av kunstnere og forskere ved andre akademier og høyskoler i inn- og utland, via fjernlån. 

Biblioteket har ansvar for fagområdene innen [[samtidskunst]]en. I tillegg til bøker og tidsskrifter, har biblioteket kunstfaglig relevante DVD- og tegneseriesamlinger, [[fanzine]]r og [[Artist's book|Artists’ Books]].

Biblioteket Kunstakademiet har lokaler i Industribygget, [[Nedre Elvehavn]], i samme bygning som Kunstakademiet.

Det ble opprettet bibliotek med egen bibliotekar ved Kunstakademiet i 1988, og dette ble en del av NTNU Universitetsbiblioteket i 1997. 
{{-}}
=== Biblioteket Tungasletta ===
[[Fil:NTNU UB Tungasletta exterior.jpg|miniatyr|200px|left|Bygningen på Tungasletta, der biblioteket holder til{{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]
[[Fil:NTNU UB Tungasletta interior.png|miniatyr|200px|Det er fortsatt store fysiske samlinger i biblioteket{{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]
Biblioteket betjener Institutt for sosialt arbeid, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap og Fagenheten Vernepleie ved Institutt for psykisk helse. Bibliotekets samlinger dekker fagområder det undervises og forskes i ved instituttene. Hovedsamlingen er innen helse- og sosialvitenskapelige fag.

Biblioteket var tidligere en del av Høgskolen i Sør-Trøndelag, og ble ved fusjonen i 2016 en del av NTNU. Biblioteket har siden sommeren 2013 holdt til i Tungasletta 2 i Trondheim, i tilknytning til instituttene det betjener. Lokalene i Tungasletta 2 består av to separate bygg fra 1984 og 1997. Bygget brukes nå av NTNU, NAKU, Veterinærinstituttet og Mattilsynet.
{{-}}
=== Biblioteket Ålesund ===
[[Fil:A-3-rgb.png|miniatyr|200px|left|Bygningen ved NTNU i Ålesund, der biblioteket holder til{{byline|Tony Hall}}]]
[[Fil:Biblioteket sep 2017.jpg|miniatyr|200px|Interiør fra Biblioteket Ålesund{{byline|Erna A. Gudmundsdottir}}]]
Biblioteket betjener primært ansatte og studenter fra NTNU i Ålesund sine fem institutter:  Institutt for IKT og realfag, Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, Institutt for helsevitenskap Ålesund, Institutt for biologiske fag Ålesund og Institutt for internasjonal forretningsdrift.

Biblioteket har lokaler i NTNU i Ålesund sitt bygg i Larsgårdsvegen 2 (Fogdegården).  Dette bygget er tegnet av Slyngstad Aamlid arkitekter og ble oppført i 1999. 

[[Sjukepleiehøgskolen i Ålesund|Sjukepleiarhøgskolen i Ålesund]], [[Møre og Romsdal ingeniørhøgskole]] og [[Møre og Romsdal fiskeritekniske høgskole]] ble i 1994 fusjonert til [[Høgskolen i Ålesund]] (HiÅ). Den 1. januar 2016 ble [[Høgskolen i Ålesund]], [[Høgskolen i Gjøvik]], [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] og [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] organisert som ett universitet under navnet [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU). [[NTNU i Ålesund]] er en direkte videreføring av HiÅ.
{{-}}
=== Dorabiblioteket ===
[[File:Dora1-FullFrontView.jpg|miniatyr|left|200px|Dora1-Arkivsenter Dora med Dorabiblioteket {{byline|Dswojo}}]][[File:NTNU UB Dora-biblioteket.jpg|miniatyr|200px|Montering av 28 km hyller i DORA, 2001{{byline|Karl E. Refsnæs/NTNU UB }}]] [https://www.ntnu.no/ub/bibliotek/dora Dorabiblioteket] holder til i ubåtbunkeren [[Dora (Trondheim)|Dora]] på Nyhavna og fungerer som et magasin for hele NTNU Universitetsbiblioteket. Her oppbevares den eldste faglitteraturen, trykte tidsskrifter og aviser, bilder og privatarkiv og ikke alt av den tekniske faglitteraturen er søkbar i bibliotekets databaser. Biblioteket betjener hele NTNU og andre som har behov for å bruke samlingene. Dorabiblioteket er en samarbeidspartner i [https://web.archive.org/web/20170708205611/http://www.arkivsenteret.no/ Arkivsenter Dora] som foruten biblioteket består av fire arkivinstitusjoner, og ett museum. Dorabiblioteket bidrar gjennom dette samarbeidet blant annet med flere åpne arrangementer og utstillinger gjennom året.  {{-}}
===Gunnerusbiblioteket=== 
{{utdypende|Gunnerusbiblioteket}}
[[File:NTNU UB Gunnerus Library 1.jpg|miniatyr|left|200px|Gunnerusbibliotekets nyeste del. {{byline|Jo Forthun/NTNU UB}}]]
[[Fil:NTNU UB Knudtzon-salen 1.jpg|miniatyr|200 px|Knudtzon-salen, Gunnerusbiblioteket{{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]
[[Gunnerusbiblioteket]] betjener spesielt ansatte og studenter på [[Vitenskapsmuseet]] og [[Institutt for historiske studier (NTNU)|Institutt for historiske studier]]. I tillegg bruker forskere fra inn- og utland og Trondheims befolkning bibliotekets samlinger. Biblioteket har lokaler i bydelen [[Kalvskinnet]]. Det ble opprinnelig etablert som [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|DKNVS]]s bibliotek i 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.<ref>Nissen (1993), s. 7</ref>
Spesialsamlingene ved biblioteket omfatter blant annet håndskrifter, privatarkiv, sjeldne bøker og fotografier.

Gunnerusbiblioteket befant seg fra 1760 i private hus hos medlemmer av [[DKNVS]]. Foreningen flyttet med sine boksamlinger til [[Trondheim katedralskole]] i 1788. Da biblioteket fikk sin egen bygning på Kalvskinnet i 1866 sto arkitekt [[Christian Christie]] bak tegningen. I 1939 fikk bygget et tillegg med boktårn i betong. Bibliotekets økende boksamlinger krevde mer plass. I 1974 sto arkitektene Anne og [[Einar Myklebust]]s nye bygg, med utvidet boktårn, ferdig med et trappehus utformet av kunstneren [[Ramon Isern]]. [[Knudtzonsalen]], som er innredet i et eget rom i biblioteket, baserer seg på en testamentarisk gave fra [[Broder Lysholm Knudtzon]] og viser et autentisk bibliotek med interiør og boksamling fra begynnelsen av [[1800-tallet]].
{{-}}
=== Lysholmbiblioteket ===
[[Fil:20180105-eik-lysholmbiblioteket Fotor Fotor.jpg|alt=Foto av Lysholmbiblioteket|venstre|miniatyr|200x200pk|Inngangsparti, Lysholmbiblioteket{{byline|Nils Kristian Eikeland/NTNU}}]]
[[Fil:Lysholmbiblioteket Library desk.jpg|miniatyr|200px|Skrankeområdet, Lysholmbiblioteket{{byline|Sissel M. Berge}}]]

Lysholmbiblioteket, som åpnet 15. januar 2018, dekker fagområder det forskes og undervises i ved Campus Kalvskinnet: grunnskolelærerutdanningene, bachelor i arkiv og samlingsforvaltning, Institutt for lærerutdanning. (ILU) og bachelor i teknologifag.<ref>[https://www.ntnu.no/ub/bibliotek/lysholm Lysholmbibliotekets nettsted]</ref> Biblioteket ligger i E.C. Dahl-kvartalet, i hovedsak i det nye Lysholmbygget, som har fått navn etter forretningsmannen, bryggerieier [[Jørgen B. Lysholm]], som holdt til her på 1800-tallet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Opheim, Aagot|tittel=«Lysholm» er navnet|publikasjon=Adresseavisen|dato=15. desember 2017}}</ref>
{{-}}

=== Marinbiblioteket ===
[[Fil:NTNU UB Marine Technology Library 1.jpg|miniatyr|left|200px|Marinteknisk Senter, oppført 1979. Arkitekt: ASPLAN AS{{byline|Jo Forthun}}]]
[[Fil:NTNU UB Marine Technology Library 2.jpg|miniatyr|200px|Interiørbilde fra Marinbiblioteket{{byline|Jo Forthun}}]]
Biblioteket betjener i hovedsak studenter og ansatte ved [https://www.ntnu.no/imt Institutt for marin teknikk] ved [[Fakultet for ingeniørvitenskap|Fakultet for Ingeniørvitenskap]] og [[NTNU AMOS]] - Centre for Autonomous Marine Operations and Systems.

Marinbiblioteket ligger på [[Marinteknisk Senter]] på [[Tyholt]] i tilknytning til [[Skipsmodelltank]]en.

I forbindelse med opprettelsen av Marinteknisk Senter i 1979 ble det bestemt at det skulle lages et felles bibliotek for senteret. Dette ble et samarbeid mellom Norges Skipsforskningsinstitutt (NSFI), nå MARINTEK, og NTHB, nå NTNU Universitetsbiblioteket. De enkelte instituttsamlingene og litteraturen som befant seg ved NSFI ble overført hit. 
Marinteknisk Senter ble offisielt åpnet av [[Olav V]] i juni 1979.

I tillegg til bibliotekets samling av faglitteratur og ulike arbeidsplasser m/PC, finnes det en døgnåpen lesesal her.
{{-}}

=== Musikkbiblioteket ===
[[File:Kjøpmannsgata 42.jpg|miniatyr|left|200px|Kjøpmannsgt. 42. {{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]
[[File:Noter Musikkbiblioteket.jpg|miniatyr|200px|Ikke alle noter finnes online ennå{{byline|Frida Røsand}}]]
Musikkbiblioteket betjener primært studenter og ansatte ved [[Institutt for musikk (NTNU)]], utøvende utdanning (tidligere Trøndelag musikkonservatorium og [[Musikkonservatoriet i Trondheim]]). Biblioteket er lokalisert til [[Olavskvartalet]] (Kjømannsgt. 42) i Trondheim sentrum. 

Biblioteket ble formelt opprettet ved at det i 1984 ble tilsatt en fagutdannet bibliotekar ved Trøndelag musikkonservatorium, og biblioteket ble innlemmet i NTNU Universitetsbiblioteket 1. januar 1998 etter å ha vært tilknyttet [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|Det humanistiske fakultet]] ved NTNU siden 1. januar 1996 da Musikkonservatoriet ble en del av NTNU.

Grunnstammen i biblioteket var noter fra Trondhjems musikskole som ble opprettet i 1911, notegaver fra bl.a. [[Per Hjort Albertsen]], samt noter innkjøpt i tilknytning til undervisningen ved  Trøndelag musikkonservatorium. Bibliotekets samlinger utvikles i tråd med undervisningen og forskningen ved Institutt for musikk.
{{-}}
=== Realfagbiblioteket === 
[[fil:Realfagbygget.jpg|miniatyr|left|200px|Realfagbyggets hovedinngang {{byline|Tackbert}}]]
[[Fil:NTNU UB Real interior 2.jpg|miniatyr|200 px|Interiørbilde fra Realfagbiblioteket{{byline|Kj. Lie}}]]

Bibliotekets primærbrukere er studenter og ansatte ved [[Fakultet for naturvitenskap]].
Fagområdene biblioteket dekker er fysikk, kjemi, biologi, bioteknologi, kjemisk prosessteknologi og materialteknologi.

Biblioteket er lokalisert i [[Realfagbygget (NTNU)|Realfagbygget]] på [[Gløshaugen]].
Det ble opprettet i 2000 etter innflytting i Realfagbygget og sammenslåing av til sammen tre ulike bibliotek.
De tidligere bibliotekene var Fakultetsbiblioteket Kjemi, Fysikkbiblioteket og Fakultetsbiblioteket Rosenborg.

Biblioteket viser en rekke utstillinger i samarbeid med Fakultet for naturvitenskap og teknologi.<ref>[https://www.ntnu.no/ub/bibliotek/real/arrangement Realfagbibliotekets nettside med oversikt over utstillinger]</ref>
{{-}}
=== Teknologibiblioteket ===
[[Fil:NTNU Hovedbygningen.JPG|miniatyr|left|200px|Hovedbygningen sett fra nord. {{byline|Bricklayer}}]]
[[Fil:NTNU UB TEK interior.jpg|miniatyr|200px|Fra den nyeste delen av Teknologibiblioteket. Arkitekt: Finn Berner (1948){{byline|Aage Hojem/NTNU UB}}]]
Teknologibiblioteket betjener i hovedsak studenter og ansatte ved [[Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk|Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk]] og enkelte av instituttene ved [[Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi|Fakultet for ingeniørvitenskap]]. I tillegg har biblioteket ansvar for bibliotektjenester overfor Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, som hører inn under [[Fakultet for økonomi]]. Biblioteket blir også brukt av resten av NTNU og av byens befolkning som har bruk for teknologisk litteratur på et høyere nivå enn folkebiblioteket kan tilby. Det er det nest største av de 17 NTNU UB-bibliotekene.

Biblioteket holder til i første etasje i [[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygningen]] på Gløshaugen, der Høiskolens hovedbibliotek fikk sine nye lokaler i 1915, tre år etter at biblioteket ble opprettet. Den gang betjente biblioteket studenter og forskere ved alle NTHs avdelinger. Etter flere omorganiseringer er Teknologibiblioteket nå en bibliotekenhet på linje med de andre 17 bibliotekene under NTNU UB. 

<!--Teknologibiblioteket har en av Norges største samlinger innen teknologiske fag, men har også litteratur som dekker andre fagområder.-->
{{-}}
=== Økonomibiblioteket ===
[[Fil:Trondheim Business School exterior.JPG|miniatyr|200px|left|Handelshøyskolen sett fra sørvest. Arkitekt: Rambøll{{byline|Kj. Lie}}]]
[[Fil:NTNU UB HHiT interior.jpg|miniatyr|200px|Fra  biblioteket i Elgeseter gate. (2015){{byline|Nils Kristian Eikeland/NTNU UB}}]]
Dette biblioteket betjener primært studenter og ansatte ved [[Fakultet for økonomi]], som blant annet omfatter [[NTNU Handelshøyskolen]]. Biblioteket har samlinger innen økonomi og ledelse. I tillegg til samlingen av fysisk og digital litteratur og leseplasser for studentene, finnes det en «finanssone» i biblioteket, med tilgang til spesialdatabaser. 

Trondheim Økonomiske Faghøgskole (TØH) ble del av Høgskolen i Sør-Trøndelag i 1994. I 2012 fikk skolen godkjent doktorgradsprogram og fikk tittelen handelshøyskole, og i 2016 ble den offisielt ett av fakultetene ved NTNU, da HiST, [[Høgskolen i Gjøvik]] og [[Høgskolen i Ålesund]] og NTNU fusjonerte til ett universitet: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Ved årsskiftet 2013/2014 flyttet Fakultet for økonomi til et helt nytt bygg på Elgeseter. Biblioteket holder også til i denne bygningen.
{{-}}
== Personale ==
{{sitat|Vi er 129<ref>dette tallet er ikke helt nøyaktig</ref> ansatte ved NTNU Universitetsbiblioteket. Vi har ikke vaktmester og rengjøringspersonale; de er ansatt ved NTNU; men ellers har vi det meste. De fleste gjør andre ting enn å være hjelpsomt smilende i skranker. Når du møter en NTNU UB-ansatt, kan det være en bibliotekar, arkivar, arkitekt, kunstner, filosof, bokkonservator, araknolog, dataekspert, kjemiker, fysiker, biolog, pedagog, matematiker,  en merkantilt ansatt, en direktør eller annen leder, kolleger som klassifiserer, katalogiserer, bestiller, sørger for tilgang til databaser, e-tidsskrifter, e-bøker, forsendelse av post internt og eksternt, budsjett og regnskap, undervisning, utstillinger og oppfølging av studentvakter – som vi også har…|[https://www.ntnu.no/documents/10599/1264647287/arkiv-av-digjub-sidene-pr10mars2014.pdf/f494c476-afe0-4c4a-8ed0-a2c80e28e13a fra NTNU UBs jubileumsrapport], 2012}}Pr. 31. desember 2012 hadde NTNU UB 125 ansatte, hvorav 86 arbeidet heltid. Antall årsverk var 114,9.<ref>[http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/ansatte/etat/42:8:2:6:10 Forvaltningsdatabasens tall om NTNU UBs personale]{{Død lenke}}</ref> 

Av disse ansatte var 46 bibliotekarer; 45 merkantilt ansatte; 8 ingeniører og 26 universitetsbibliotekarer med fagspesialisering på masternivå eller høyere innen fag det forskes og undervises i ved NTNU.

I tillegg til de fast ansatte er flere studentvakter engasjert på timebasis ved de ulike bibliotekenhetene. Dette er NTNU-studenter, som etter å ha gjennomgått opplæring ved biblioteket, arbeider noen timer ukentlig med publikumsbetjening og diverse rutinearbeid ved sitt primærbibliotek .

=== Bibliotekdirektører/-sjefer ===
F.o.m. Brandshaug har bibliotekets leder hatt tittelen biblioteksjef. Endringen skjedde i forbindelse med NTNUs arbeid med enhetlig ledelse.
* 1996–1998: [[Vigdis Moe Skarstein]]
* 1998–2008: {{ikkerød|Ingar Lomheim}}
* 2008–31. oktober 2016: {{ikkerød|Lisbeth Tangen}}
* 1. juli 2017–høst 2021: {{ikkerød|Rune Brandshaug}} (konstituert fra 1. november 2016).
*–høst 2021: Sølvi Karlsen (fungerende biblioteksjef etter at Brandshaug gikk av med pensjon)<ref>{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/a/195142|tittel=NTNUs nye biblioteksjef får ei omorganisering i fanget|besøksdato=2021-06-23|dato=2021-06-01|fornavn=Solveig|etternavn=Mikkelsen|språk=no|verk=www.universitetsavisa.no}}</ref>
*høst 2021– : Sigurd Eriksson<ref>{{Kilde www|url=https://innsida.ntnu.no/start|tittel=Startside - innsida.ntnu.no|besøksdato=2021-06-23|språk=nb-NO|verk=innsida.ntnu.no}}</ref>

== Historie ==
[[File:NTNU UB reading room 1915 with colour.jpg|miniatyr|300px|Den nye lesesalen, høsten 1915 {{byline|Hilfling-Rasmussen/NTNU UB}}]]

===Rollen som ansvarsbibliotek===
Den ene av de tidligere enhetene, NTUB, var et av de sju [[Ansvarsbibliotek|ansvarsbibliotekene]] i Norge, med ansvar for arkitektur, teknikk og praktiske fag. Dette innebar et spesielt ansvar for disse fagområdene når det gjaldt oppbygging og vedlikehold av samlingene, og i fjernlånssamarbeidet mellom fag- og forskningsbibliotek.  

===Nedlagte bibliotekenheter===
NTNU UB hadde 14 bibliotekenheter da det ble etablert i 1996. Tre av disse ble nedlagt i 2000, som en følge av opprettelse av det nye Realfagbiblioteket og omstrukturering av biblioteket. Samlingene ble innlemmet i de større bibliotekene, og tjenestene overfor de berørte fagmiljøene ble overtatt av disse bibliotekene.
*Fakultetsbiblioteket elektro og tele ble opprettet som «Fellesbiblioteket for Elektroavdelingen».  Den geografiske nærheten gjorde det naturlig å innlemme samlingene i Teknologibiblioteket, i forbindelse med endringen av bibliotekstrukturen i 2000.
*Fakultetsbiblioteket maskin – varmeteknikk ble opprettet i 1965 som «Fellesbibliotek for de varmekrafttekniske laboratorier». Biblioteket skulle i hovedsak gi støtte til de fagene som i dag ligger under energi- og prosessteknikk. Fag innen varme-; kulde- og strømningsteknikk fikk stadig større plass ved NTH i årene etter 1970. Etterhvert ble biblioteket for lite til å ta hånd om litteratur innen disse fagene. Dette biblioteket ble også innlemmet i Teknologibiblioteket i 2000. 
*Fakultetsbiblioteket maskin – verkstedteknikk ble splittet opp i forbindelse med at Institutt for produksjons- og kvalitetsstyring flyttet til Valgrinda, sør for Gløshaugen. Der ble Biblioteket Valgrinda opprettet i 2000, i samarbeid med SINTEF. Deler av boksamlingen fra Verkstedteknikk ble overført til Teknologibiblioteket.

; Biblioteket Rosenborg 
Norges lærerhøgskoles flyttet fra lokalene på Lade gård i 1960 til nye bygninger på Rosenborg. På Lade utgjorde biblioteket en boksamling i lokaler uten tilsyn. I det nye bygget på Rosenborg var det innredet nye biblioteklokaler og bibliotekar ble tilsatt. Høgskolekomplekset på Rosenborg (fraflyttet i 2000 og senere revet) var tegnet av Gjøvik-arkitektene Helge Skoug og Harald Sveinhaug. Lærerhøgskolen vokste raskt og bibliotekkapasiteten ble snart for liten. Aulaen ble tatt i bruk til hjelpelesesal sist på 1960-tallet. I 1970 passerte antall bibliotekansatte 15 personer. En ekstra bibliotekpaviljong overtok for aulaen i 1971. I 1971 flyttet instituttene for historie og samfunnsfag fra Rosenborg til Nidarøhallen. Biblioteket for disse fagene ble plassert i en ny Hall C på ca 400 m², innredet med 100 leseplasser rom for 25.000 bind. Rommet hadde ingen lysåpninger. Denne biblioteksavdelingen var den første som ble drevet i fellesskap av bibliotekene ved Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskap (DKNVS) og Norges Lærerhøgskole i Trondheim (NLHT).<ref> Nidarøbiblioteket ble avviklet i 1974 med flytting til Lade</ref> 

Innholdet i Biblioteket Rosenborg endret seg i takt med hvilken plassering instituttene fikk. Stadig flere fag flyttet til leide lokaler på Lade fra 1972. Matematikklitteratur tilhørende instituttet ble i 1972 flyttet til lokaler i Nonnegata siden instituttet flyttet inn i leide lokaler der, og avstanden til Rosenborg ble bedømt som for stor. Denne matematikksamlingen ble i 1985 overført til NTH da man ble enige om å samordne bibliotekene ved de matematiske institutter ved NTH og Lærerhøgskolen. 

I 1974 ble bibliotekspaviljongen avgitt til det nyoppretta institutt for teatervitenskap. Realfaglitteraturen flyttet tilbake til lokalene i hovedbygget, men de gjenværende instituttene trengte større undervisningsplass og biblioteket ble flyttet helt ut av de opprinnelige lokalene og inn i aulaen som ble ominnredet til bibliotek. Magasinplass ble etablert i garderobearealet utenfor. I 1984 ble instituttene for matematikk og fysikk flyttet fra Rosenborg til Lade. Etter dette omfattet biblioteket på Rosenborg bare de biologiske fag og kjemi. Biblioteket Rosenborg ble avviklet og samlingene flyttet til det nye Realfagbiblioteket på Gløshaugen da Realfagbygget sto ferdig i 2000.

; Biblioteket Lade
I påvente av et nytt universitetsanlegg ble nye interimsløsninger for Lærerhøgskolen tatt i bruk i leide lokaler i et industri- og kontorbyggkompleks i Ladalen sør for Lade gård fra høsten 1972. Biblioteket leide lokaler her for lesesal med boksamling og kontorer. Hit flyttet fagene pedagogikk, psykologi høsten 1972 og filosofi og religionsvitenskap våren 1973. Lade II ble tatt i bruk tidlig i 1974 til fagene språk, samfunnsvitenskap og musikkvitenskap. Seinere fulgte matematikk og fysikk (1984). 
Med bygging av nytt universitetskompleks på Dragvoll (byggetrinn 1 ble tatt i bruk i 1978) flyttet biblioteket med samlinger og personale gradvis fra Lade til Dragvoll (humaniora og samfunnsvitenskapelige fag) eller til Gløshaugen (matematikk, informatikk, fysikk). I første byggetrinn på Dragvoll var bibliotekarealene spredt mellom flere delbygg og på flere plan. 
Biblioteket Lade ble avviklet da psykologisk institutt som det siste flyttet fra Lade til nytt bygg på Dragvoll i 2004.<ref>Støren, Wilhelm K. (1993) 
«'Ein heimstad for ånd' – Bibliotekets lokaler». I: Nissen & Aase (1993), s. 86–88</ref>

;Biblioteket Valgrinda
''Dette biblioteket ble nedlagt i 2015. De nyere samlingene ble overført til Teknologibiblioteket, Arkitektur- og byggbiblioteket. Eldre litteratur til Dorabiblioteket.''
[[Fil:Valgrinda.jpg|miniatyr|left|200px|Deler av NTNU Kalvskinnet {{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]][[File:NTNU UB Valgrinda interior.jpg|thumb|200px|Interiør 2013 {{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]
Biblioteket var lokalisert i [[SINTEF]] Teknologi og Samfunn sine avdelinger på [[Valgrinda]]. Det hadde samarbeid med faglærere og studenter ved [[Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk]] som er i samme bygning, og med [[Institutt for vann- og miljøteknikk]] som befinner seg i nabobygningen. 

Våren 2000 ble det samlokalisert et forsknings- og undervisningsmiljø mellom [[NTNU]] og [[SINTEF]] i [[Valgrinda]]. Litteraturen fra de forskjellige miljøene ble slått sammen og biblioteket Valgrinda oppsto.
{{-}}

;Medisinsk bibliotek
Dette biblioteket ble i 2013 integrert i ''Bibliotek for medisin og helse'' (se ovenfor).
[[Fil:St. Olav hospital Forsyningssenteret.jpg|miniatyr|left|200px|Forsyningssenteret, St. Olavs hospital. Medisinsk bibliotek lå her.{{byline|K. J. Buset}}]]
[[Fil:St. Olav Kunnskapssenteret.jpg|miniatyr|200px|Kunnskapssenteret på St. Olav sto ferdig i 2013{{byline|K. J. Buset}}]]
Medisinsk bibliotek betjente i hovedsak studenter og ansatte ved [[Det medisinske fakultet (NTNU)|Det medisinske fakultet]] med tilhørende institutter, samt ansatte ved [[St. Olavs hospital]]. Biblioteket var lokalisert i Forsyningssenteret i [[St. Olavs hospital|sykehuset]]  på [[Øya]] i [[Trondheim]].

Biblioteket ble opprettet som et rent sykehusbibliotek i 1948, under navnet Legebiblioteket.  Tidlig i 1980-årene fikk biblioteket organisatorisk tilhørighet under [[Det medisinske fakultet (NTNU)|Det medisinske fakultet]], og tok navnet Medisinsk bibliotek. I 1997 ble Medisinsk bibliotek en del av Universitetsbiblioteket.

I 2013 åpnet Bibliotek for medisin og helse i Kunnskapssenteret, siste byggetrinn i det nye [[St. Olavs hospital|sykehuset]] i [[Trondheim]]. Dette ble en integrering av Medisinsk bibliotek og [[HiST]]s to avdelingsbibliotek for sykepleie, helse- og sosialfag.
{{-}}

;Biblioteket Rotvoll
Dette biblioteket ble i 2018 integrert i ''Lysholmbiblioteket'' (se ovenfor).
[[Fil:NTNU UB Rotvoll exterior.jpg|miniatyr|200px|left|Bygningen på Rotvoll, der biblioteket holdt til.{{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]][[Fil:NTNU UB Rotvoll interior 2.jpg|miniatyr|200px|Fra Biblioteket Rotvoll{{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]Biblioteket lå på Rotvoll i Trondheim. Det var et av bibliotekene ved tidligere [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]]. I 2016 ble det en del av NTNU Universitetsbiblioteket.

Bibliotekets primærbrukere var ansatte og studenter ved [[Institutt for lærerutdanning]]. Bibliotekets hovedsamlinger var innen pedagogikk og utdanningsfag, og dekket fagområder det ble forsket og undervist i ved grunnskolelærerutdanningene og bachelorutdanningen i arkiv og samlingsforvaltning.

Biblioteket hadde sin opprinnelse i Statens lærerskoleklasser i Trondheim, som ble opprettet i 1959. Senere ble navnet Trondheim offentlige lærerskole og [[Trondheim lærerhøgskole]].<ref>Fiskum, Olav, Halberg, Paul Tage, & Hansen, Kjell (red.) (1984). ''Trondheim lærerhøgskole : 25 års-jubileum : 1959-1984''. Trondheim: Trondheim lærerhøgskole.
([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013106186 e-bok fra bokhylla.no])</ref> 

Trondheim lærerhøgskole flyttet fra Byåsen til Rotvoll i 1991/-92. Bygningen det ble flyttet inn i, ble bygget som psykiatrisk sykehus i 1872: Rotvold Sindssygeasyl. Arkitekt var [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)|Ole Falck Ebbell]].<ref>Borgan, Valborg, & Søraa, Gerd (1972). ''Rotvoll 1872 - 1972: fra asyl for sindssyge til psykiatrisk sykehus.'' Trondheim: Adresseavisens boktr. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030208144 e-bok fra bokhylla.no])</ref> Det ble drevet psykiatrisk sykehus på Rotvoll fram til årsskiftet 1990–91. Det er gjort små forandringer eksteriørmessig. Innvending ble det gjort nødvendige ombygginger, ledet av Nils Henrik Eggens arkitektkontor.

I januar 2018 flyttet utdanningen til Campus Kalvskinnet. 
{{-}}

;Biblioteket Kalvskinnet
Dette biblioteket ble i 2018 integrert i ''Lysholmbiblioteket'' (se ovenfor).
[[Fil:NTNU UB Kalvskinnet exterior.jpg|miniatyr|200px|left|Bygningen på Kalvskinnet, der biblioteket holdt til{{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]
[[Fil:NTNU UB Kalvskinnet interior.jpg|miniatyr|200px|Interiør fra lokalene i «Retorten»{{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]
Biblioteket lå på NTNUs campus Kalvskinnet i Trondheim. Det var et av bibliotekene ved tidligere [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]]. I 2016 ble det en del av NTNU Universitetsbiblioteket.

Bibliotekets hovedsamling var innen teknologiske fag, og dekket fagområder det ble forsket og undervist i ved Campus Kalvskinnet.  

Biblioteket hadde sin opprinnelse i [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] (1870– ), og hadde utviklet sine tilbud og tjenester etterhvert som ingeniørutdannelsen utviklet seg, først til Trondhjems tekniske Mellemskole (1912– ), senere Trondheim tekniske skole (1936– ), [[Trondheim ingeniørhøgskole]] (1977– ) og fra 1994: [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]]. 

Biblioteket var plassert i forskjellige lokaler i Gunnerus gate 1. I 1998 flyttet det inn i «gulhuset» på campus Kalvskinnet. I 2002 flyttet biblioteket inn i sine nåværende lokaler i Retorten samme sted. Retortbygningen ble bygget som produksjonslokale for [[Trondhjem Gassverk]] i 1899.<ref>[https://www.yumpu.com/no/document/view/46903658/retorten-kalvskinnet-trondheim-statsbygg Faktaark fra Statsbygg om Retorten]</ref>

Biblioteket var en del av det nye bygget Akrinn, og hadde felles inngang i Sverres gate 12 som resten av bygget.
{{-}}

;Biblioteket ILU Moholt
Dette biblioteket ble nedlagt 31. desember 2017 og er siden 2018 integrert i ''Lysholmbiblioteket'' (se ovenfor)
[[Fil:NTNU UB PLU exterior.JPG|miniatyr|left|upright|200px|Bygningen der biblioteket holdt til{{byline|Solvor Solhaug}}]]
[[Fil:NTNU UB Moholt I.jpg|miniatyr|200px|upright|Interiør fra ILU-biblioteket (den gang PLU-biblioteket), 2015. {{byline|Solvor Solhaug}}]]
 
I 2014 var plassmangelen ved NTNUs campus på Dragvoll, der blant annet Program for lærerutdanning (PLU) holdt til, så prekær at rektor besluttet at PLU skulle flytte til Moholt, til lokaler der [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] tidligere holdt til. Bibliotektilbudet for PLU ble også flyttet til samme bygning, og fikk utvidet faglitteraturen med lærebøker for skolefagene i ungdomsskole og videregående skole, samt skjønnlitteratur for ungdom i de samme aldersgrupper. I tillegg fannes det fagdidaktisk litteratur der. 

I forbindelse med fusjonen mellom NTNU og de tre høyskolene, fra 1. januar 2016, ble lærerutdanningen omstrukturert. Institutt for lærerutdanning (ILU) ble lokalisert til to [[NTNUs campuser|campuser]] i Trondheim, Moholt og Rotvoll. På campus Moholt var det virksomhet knyttet til instituttets praktisk-pedagogiske utdanning, yrkesfaglærerutdanning, profesjonsfaget i lektorutdanningen, master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon, master i skoleledelse og ph.d.-utdanning.<ref name="lærer">[https://www.ntnu.no/ilu/kontakt Institutt for lærerutdanning]</ref> Bibliotektilbudet var tilpasset disse fagområdene.

Dette var det første selvbetjente NTNU UB-biblioteket. Det var åpent for ansatte og studenter 24 timer i døgnet sju dager i uka.<ref>[https://www.ntnu.no/ub/bibliotek/moholt fra PLU-bibliotekets nettsted]</ref><ref>[https://innsida.ntnu.no/user/kjerstil/ansatt/hvaskjer?p_p_id=readadvancedportlet_WAR_messageserviceportlets&messageId=urn:uuid:314aa11a-6988-3505-a67c-11c93b621a67 Nyheten på NTNUs intranett, 23. januar 2014]{{Død lenke|dato=oktober 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>{{-}}


== Referanser og fotnoter==
<references/>

== Litteratur ==
* Gjersvik, Randi...[et al.] (red.) (1987) ''NTUB–75 år : Norges tekniske universitetsbibliotek 1912–1987''. [[Tapir forlag]], ISBN 82-519-0817-5 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070600011 e-bok fra bokhylla.no])
*Lie, Kjersti (2011) «Fra plansjeverk til internett ... ». I: ''Arkitektur i hundre''. Tapir forlag, ISBN 978-82-519-2690-4. (Kun om arkitektur- og byggbibliotekets historie)
*Nissen, Harald og Monica Aase (red.) (1993) ''Til Opplysning : Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768–1993''. Tapir forlag, ISBN 82-519-1467-1 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050606048 e-bok fra bokhylla.no])
*[http://www.ntnu.no/ub/om/arsmeldinger NTNU UBs årsmeldinger 1997–]  


== Eksterne lenker ==

* [http://www.ntnu.no/ub NTNU UBs offisielle nettside]
* [https://www.ntnu.no/ub/bibliotek NTNU UBs 17 bibliotek]
* [https://web.archive.org/web/20170708205611/http://www.arkivsenteret.no/ Arkivsenteret]

{{NTNU}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:NTNU Universitetsbiblioteket]]
[[Kategori:Etableringer i 1768]]
[[Kategori:Arkiver i Norge]]