Redigerer NS Arbeidstjeneste

{{Infoboks parti
| bilde = NasjonalSamling-ArbeidsTjeneste-Insignia.png
| bildetekst = NS Arbeidstjenestes merke 
| moderparti = [[Nasjonal Samling]]
| native_name = <big>NS AT</big>
| grunnlagt = 1940
| nedlagt = 1945
}}
[[Fil:NS Arbeidstjeneste Presse Merke.png|miniatyr]]<!--[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2004-1001-500, Vidkun Quisling, Autogramm schreibend.jpg|thumb|NS-lederen [[Vidkun Quisling]] gir [[autograf]]en til en ung kvinne i den frivillige arbeidstjenesten for kvinner [[1943]]. {{byline|Deutsche Bundesarchiv}}]]-->
[[File:Vidkun Quisling besøker AT leiren i Eidanger juli 1940. (8631139908).jpg|thumb|Nasjonal Samlings fører [[Vidkun Quisling]] besøker en leir for Arbeidstjenesten (AT) i [[Eidanger]] i juli 1940.{{Byline|Riksarkivet}}]]

'''Nasjonal Samlings Arbeidstjeneste''', også kalt '''Norges Arbeidstjeneste''' og forkortet '''A.T.''' eller '''AT''', var en samfunnstjeneste under [[andre verdenskrig i Norge]] der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste. Idéen om en slik [[arbeidstjeneste]] var viktig i mange [[høyresiden|høyreorienterte]] bevegelser og partier i 1920- og 1930-åra,<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig-i-Norge/Naeringslivet/Arbeidstjenesten-AT Arkivverket – Arbeidstjenesten (AT): «I Norge ble det i 1930-åra arrangert frivillige arbeidsleire. Initiativtakerne var personer og organisasjoner på den politiske høyresida.»]</ref> og AT ble organisert av Quislings fascistparti [[Nasjonal Samling]] (NS) devis inspirert av den paramilitære riksarbeidstjenesten i Nazi-Tyskland (''[[Reichsarbeitsdienst]],'' RAD).


[[Administrasjonsrådet]] satte i gang en frivillig arbeidstjeneste (Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste) sommeren [[1940]] for å hjelpe til i skog- og jordbruk og anleggsvirksomhet. Etter den nazistiske «[[Nyordningen]]» av samfunnet fra [[25. september]] samme år ble tjenesten overtatt av NS og omdøpt til «Norges Arbeidstjeneste». Den ble lagt under [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]]. Tjenesten ble fra [[1941]] gjort obligatorisk for unge menn i [[verneplikt]]ig alder. Fra 1943 ble også arbeidstjeneste for kvinner obligatorisk.<ref name="Arbeidstenesta (AT)"/>

== Historie ==
[[File:Fra venstre- Carl Frølich Hanssen, Vidkun Quisling, Axel Stang og tysk offiser (8612409659).jpg|thumb|AT-general [[Carl Frølich Hanssen]], NS-leder Quisling, minister for arbeidstjeneste og idrett [[Axel Stang]] og [[Herbert Bormann]], sjef for den [[det nasjonalsosialistiske Tyskland|tyske]] arbeidstjenesten ''[[Reichsarbeitsdienst]]'' (RAD) i Norge under [[andre verdenskrig i Norge|krigen]].{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
[[File:Uniforms of Norwegian Labour Service (kvinnebefal-fylkesleder-menig NS Arbeidestjenesten AT); songbook, pennants, posters; flag pole top; shovel; German skis; Rinnan-banden; torture; etc. Lofoten Krigsminnemuseum 2019-05-08 DSC00118.jpg|thumb|Uniformer og utstyr for ledere og menige soldater i den NS-kontrollerte arbeidstjenesten under [[andre verdenskrig i Norge]]. {{byline|Fra [[Lofoten Krigsminnemuseum]]}}]]
Departementet var delt i tre avdelinger, hvorav den ene var Arbeidstjenestens sentralorganisasjon. Dette var ingen vanlig departementsavdeling, men en organisasjon etter militært mønster som besto av seks avdelinger, og hvor sjefen var general [[Carl Frølich Hanssen]]. Han ble i 1949 dømt til syv  års fengsel for sin virksomhet under andre verdenskrig. Departementet brukte Arbeidstjenesten som et redskap for å gjennomføre NS-regimets politikk. Fra april [[1941]] var sjefen et medlem av [[Nasjonal Samling|NS]], og ved årsskiftet [[1944]]&ndash;[[1945]] var 90&nbsp;% av stabsoffiserene partifolk.
Mange førkrigsoffiserer som tjenestegjorde i AT fikk fortsette i Forsvaret etter krigen.

De som var inne til Arbeidstjeneste var utstyrt med en egen arbeidstjenestebok, som ble brukt som en vanlig vernepliktsbok. Arbeidstjenesten var inndelt i ''sveiter'', hver med omkring 150 mann. Mannskapene bodde i brakker. Alle ble utstyrt med spader, som i tillegg til å bli brukt til det egentlige formålet, fylte samme funksjon som våpen hadde i militære avdelinger. De paraderte og gikk vakt med spaden, og ble det bråk, var de kommandert til å slå med den. Ellers var AT ubevæpnet.

På dagtid arbeidet de ute med veibygging og på nybrottsbruk for å hjelpe nybyggere med å opparbeide gårdene sine. Det kan også nevnes at en sveit tjenestegjorde med tømmerhugst i Inari/Enare i Finland, og at AT-enheter ble brukt i hjelpeapparatet under evakueringen av Finnmark.

Kvinnelig Arbeidstjeneste (K.A.T. eller KAT) hjalp til i jordbruket.<ref name="Arbeidstenesta (AT)">[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/naeringslivet/arbeidstenesta-at Arkivverket 2017: ''Arbeidstenesta (AT)'']</ref> Ellers var det kursvirksomhet i leirene, for eksempel i husstell.<ref name="Arbeidstenesta (AT)"/> Både for menn og kvinner ble det lagt stor vekt på kulturtilbud i tjenesten.<ref name="Arbeidstenesta (AT)"/> Fra 1943 ble også arbeidstjeneste for kvinner obligatorisk.<ref name="Arbeidstenesta (AT)"/>

I alt ble nærmere 50 000 menn tatt ut i arbeidstjeneste fra 1941 til 1945 ved 84 AT-leire rundt omkring i Norge.{{tr}} KAT rekrutterte rundt 3000 kvinner til onnearbeid og annen innsats.{{tr}}

Departementet ble lagt ned [[8. mai]] [[1945]], og «Avviklingsstyret for Arbeidstjenesten» ble nedsatt og underlagt [[Forsvarsdepartementet]]. Avviklingsstyret solgte inventaret i leirene, og bygningene ble mange steder demontert og sendt til Nord-Norge til innkvartering av husløse før gjenreisningen etter krigens ødeleggelser kom i gang.

<gallery widths="180" style="font-size:90%">
File:Æreskompanier, Vidkun Quisling, Josef Terboven, Jonas Lie m.fl. (8618020319).jpg|[[Æreskompani]] fra NS' arbeidstjeneste under «[[Statsakten]]» på [[Akershus festning]], seremonien da den tyske rikskommissæren [[Josef Terboven|Terboven]] innsatte Quisling som norsk [[ministerpresident]] 2. februar 1942.{{Byline|Riksarkivet}}
File:Ministerpresident Quislings ankomst fra Tyskland 1942-02-18. (8619189231).jpg|«[[Sveit]] fra Arbeidstjenesten [[honnør|presenterer spade]]» da Quisling ankommer [[Fornebu flyplass]] etter statsbesøket i Berlin i februar 1942.{{Byline|Riksarkivet}}
File:Arbeidstjenestens samling på Universitetsplassen ved Universitetets aula. (8612620751).jpg|Quisling hilser på Carl Frølich Hanssen på [[Universitetsplassen i Oslo]] i 1941. Ellers sees befal fra norsk og tysk arbeidstjeneste.Til høyre Axel Stang og [[Gulbrand Lunde]], minister for folkeopplysning.{{Byline|Riksarkivet}}
File:Vidkun Quisling inspiserer Arbeidstjenesten. (8613727332).jpg|Quisling med følge hilser på brigadefører [[Mikal Gaalaas]] i en AT-leir i Nordland sommeren 1943.{{Byline|Riksarkivet}}
</gallery>

== Se også ==
* [[Nasjonal Arbeidsinnsats]]
* [[Reichsarbeitsdienst]], riksarbeidstjenesten i Nazi-Tyskland

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20140724143333/http://arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdskrig/Naeringslivet/Arbeidstenesta-AT Riksarkivet – Arbeidstjenesten]
* [http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/6-ARBEIDST.PDF www.norgesdokumentasjon.no: ''Arbeidstjenestens organisasjon i Norge 1940–1945''] 
{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Nasjonal Samling}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1940]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]